Gå til innhold

Menn føler seg som sexslaver


Carrot

Anbefalte innlegg

Men hvor frigjorte seksuellt er kvinnen når hun står i fare for å bli kalt for hore og er ikke lenger kjæresteemne når hun nyter det deilige fenomenet som er menn til fulle?

Ser dere ikke at hore/madonna dichotomien er her fremdeles i full monn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Men hvor frigjorte seksuellt er kvinnen når hun står i fare for å bli kalt for hore og er ikke lenger kjæresteemne når hun nyter det deilige fenomenet som er menn til fulle?

Ser dere ikke at hore/madonna dichotomien er her fremdeles i full monn?

Men hvis hun klarer seg med en mann, så er hun drømmedama for noen og enhver.

Jeg trenger å se min kjære i full nytelse, for å oppleve den største lykke. Og jeg liker det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis hun klarer seg med en mann, så er hun drømmedama for noen og enhver.

Jeg trenger å se min kjære i full nytelse, for å oppleve den største lykke. Og jeg liker det :)

Men hvorfor trenger hun en mann`?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvorfor prøver du ikke å forklare oss det fullstendige poenget bak artikkelen? Du må gjerne bruke teskje, jeg blir ikke fornærmet. ;)

Jeg kan jo forsøke.

Dette handler om strukturer og forventninger, ikke om vrange, egoistiske eller trangsynte individer. Jeg har forsøkt å sette meg litt inn i denne problematikken bl.a. fordi jeg oppfatter at det er en ubalanse i forhold til hvilken oppmerksomhet de ulike kjønns seksualitet får.

En mann som vokste opp for 30 år siden forklarte at han ble oppdratt til å ta ansvar for å tilfredsstille sine kvinner. Her måtte han ha fokus på at hun hadde vanskeligheter for å få orgasme og derfor måtte han være utholdende og opptre som rettleder og hjelper i disse sammenhengene. Mange menn ble veldig gode på dette og bygde deretter sin maskuline identitet nettopp på å være flink i senga.

Samtidig pågikk den seksuelle frigjøringen for kvinner og etthvert så man tildels radikale endringer, selv om det fortsatt ser en del av det gamle moralistiske tankegdset ikke er helt borte. I tillegg fikk vi en rekke forsterkende faktorer som f. eks. den kulørte presse og f. eks TV og film som formidlet den moderne kvinnes seksualitet med fokus på flere ulike måter å få orgasme på på samtidig som man formidlet veldig konkrete kriteria for hva man måtte takle for å være godtatt som moderne og frigjort kvinne.

Men man glemte helt at det var en annen part som også hadde en sentral plass i dette bildet. Mannen. Han hadde tilpasset seg og fikk gode tilbakemeldinger. Men alt var ikke greit. For alle hadde glemt å spørre hva han ønsket og hvordan han skulle få til dette med seksuell frigjøring. For den seksuelle frigjøringen for kvinner skapte mange utfordringer også for menn. For eksempel det at man måtte godta at enhver kvinne med respekt for seg selv supplerte med stuerene sexhjelpemidler.

Så plutselig en dag sto man der og kjente på at man hadde mistet all lyst på parsex. Fordi man oppfatter at man har blitt en tilfredsstiller som i stor grad har mistet evnen til å nyte sex spontant, fritt og uten krav og skam. Og så oppstår samlivsproblemene og man havner hos f. eks. Eva Mohn som har antydet at en del menn oppfatter seg selv som sexslaver.

Nå bør jo etter min mening debatten ikke dreie seg om menn er sexslaver eller ikke. Debatten bør dreie seg om HVORFOR en del menn oppfatter at de er det. Hva er det med dagens normer for parsex som gjør at noen menn føler seg fremmedgjort overfor parseksualiteten?

Jeg mener det er soleklart at også kvinner bør være interessert i dette spørsmålet og det blir egentlig litt komisk når kvinner oppfatter dette som kritikk mot dem. For dagens kvinner er støpt i akkurat samme form og er påvirket av akkurat de samme normene. Slik jeg kjenner dagens kvinner, er de fleste av dem virkelig opptatt av å ta sin del av ansvaret for god parsex, men de trenger å forstå at noen menn ikke finner seg tilrette innenfor de aksepterte rammene som eksisterer idag. Akkurat som at vi menn må forstå at det samme er tilfelle for en del kvinner. Og det viser seg interessant nok at de menn og kvinner som aksepterer at det finnes stengsler, unaturlige rammer og pålegg som er til skade for samlivet, har størst mulighet til å finne ut av problemene SAMMEN. For det holder ikke at en av partene finner en løsning for seg selv. Man må faktisk finne ut dette sammen, og da kan man ikke trekke på skuldrene og si at det ikke angår meg. Med mindre man har tenkt å leve livet alene uten sexpartner av motsatt kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er tildels enig med deg Jalp. Du beskriver noe gjelder i tiden. Jeg ser en slags kvasi-intellektuell sexforståelse, og dette må vi stå imot med våre dyriske drifter. Dyret i oss må overvinne den offentlige debatt og det skrevne ord.

La skrevet vinne over det skrevne!

Mannfolk i alle land reis dere! Men ikke overdriv, det er ikke nødvendig at mer enn en kroppsdel reiser seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo forsøke.

Dette handler om strukturer og forventninger, ikke om vrange, egoistiske eller trangsynte individer. Jeg har forsøkt å sette meg litt inn i denne problematikken bl.a. fordi jeg oppfatter at det er en ubalanse i forhold til hvilken oppmerksomhet de ulike kjønns seksualitet får.

En mann som vokste opp for 30 år siden forklarte at han ble oppdratt til å ta ansvar for å tilfredsstille sine kvinner. Her måtte han ha fokus på at hun hadde vanskeligheter for å få orgasme og derfor måtte han være utholdende og opptre som rettleder og hjelper i disse sammenhengene. Mange menn ble veldig gode på dette og bygde deretter sin maskuline identitet nettopp på å være flink i senga.

Samtidig pågikk den seksuelle frigjøringen for kvinner og etthvert så man tildels radikale endringer, selv om det fortsatt ser en del av det gamle moralistiske tankegdset ikke er helt borte. I tillegg fikk vi en rekke forsterkende faktorer som f. eks. den kulørte presse og f. eks TV og film som formidlet den moderne kvinnes seksualitet med fokus på flere ulike måter å få orgasme på på samtidig som man formidlet veldig konkrete kriteria for hva man måtte takle for å være godtatt som moderne og frigjort kvinne.

Men man glemte helt at det var en annen part som også hadde en sentral plass i dette bildet. Mannen. Han hadde tilpasset seg og fikk gode tilbakemeldinger. Men alt var ikke greit. For alle hadde glemt å spørre hva han ønsket og hvordan han skulle få til dette med seksuell frigjøring. For den seksuelle frigjøringen for kvinner skapte mange utfordringer også for menn. For eksempel det at man måtte godta at enhver kvinne med respekt for seg selv supplerte med stuerene sexhjelpemidler.

Så plutselig en dag sto man der og kjente på at man hadde mistet all lyst på parsex. Fordi man oppfatter at man har blitt en tilfredsstiller som i stor grad har mistet evnen til å nyte sex spontant, fritt og uten krav og skam. Og så oppstår samlivsproblemene og man havner hos f. eks. Eva Mohn som har antydet at en del menn oppfatter seg selv som sexslaver.

Nå bør jo etter min mening debatten ikke dreie seg om menn er sexslaver eller ikke. Debatten bør dreie seg om HVORFOR en del menn oppfatter at de er det. Hva er det med dagens normer for parsex som gjør at noen menn føler seg fremmedgjort overfor parseksualiteten?

Jeg mener det er soleklart at også kvinner bør være interessert i dette spørsmålet og det blir egentlig litt komisk når kvinner oppfatter dette som kritikk mot dem. For dagens kvinner er støpt i akkurat samme form og er påvirket av akkurat de samme normene. Slik jeg kjenner dagens kvinner, er de fleste av dem virkelig opptatt av å ta sin del av ansvaret for god parsex, men de trenger å forstå at noen menn ikke finner seg tilrette innenfor de aksepterte rammene som eksisterer idag. Akkurat som at vi menn må forstå at det samme er tilfelle for en del kvinner. Og det viser seg interessant nok at de menn og kvinner som aksepterer at det finnes stengsler, unaturlige rammer og pålegg som er til skade for samlivet, har størst mulighet til å finne ut av problemene SAMMEN. For det holder ikke at en av partene finner en løsning for seg selv. Man må faktisk finne ut dette sammen, og da kan man ikke trekke på skuldrene og si at det ikke angår meg. Med mindre man har tenkt å leve livet alene uten sexpartner av motsatt kjønn.

Det er godt innlegg og du har mange gode poenger - men er dette samme mening som danbanan? Hvis ikke så må jo han også forklare meg dette. :)

Men er du sikker på at mannen ikke bare lærte at dette skal han klare, han skal klare å gi henne orgasme? I din beskrivelse så står det ingenting om at han må kommunisere med damen, du beskriver en mann som ble opplært for 30 år siden så var det sånn - mannen skulle gi kvinnen orgasme, ferdig med det. Men hvordan i alle dager skulle han klare det hvis han ikke kommuniserte? Det er jo tydeligvis slik ennå men menn (nei ikke alle, men noen) som bare peiser på, og tror at hvis de gjør det hardt nok, fort nok osv. så vil hun komme. Og hva med alle mennene som ikke fikk damer til å komme?

Slik jeg ser kvinnenes frigjorte seksualitet så er det en reaksjon på nettopp den holdningen, at mannen skulle gi kvinnen orgasme. Altså kvinnen kunne ikke en gang være ansvarlig for sin egen nytelse. Selvfølgelig burde mannen ha blitt inkludert, men samtidig så ser jeg også hvorfor man tok saken i egne hender og kjørte på.

Og det å godta at kvinnen supplerte med hjelpemidler, vel at en kvinne som er singel har hjelpemidler burde da strengt tatt ikke være en debatt? Når man går inn i et forhold så tviler jeg på at det første damen gjør er å dra frem vibratoren og kreve den til stede hver gang? De fleste vil jo ta det med etter hvert som man blir kjent, dermed er det ikke et krav menn skal godta sånn uten videre. Det menn må kunne akseptere er at kvinner som er single og deretter går inn i et forhold, etter all sannsynlighet har eller har hatt slike hjelpemidler for seg selv.

.

Jeg vet at ikke alle er like, og jeg vet at noen menn faktisk ikke takler verken det ene eller det andre. Om hun ligger der og ikke bidrar, lar han gjøre arbeidet så er det ikke bra. Men sier hun ifra og er med på å ta kontrollen vekk fra ham, av og til - så er det heller ikke bra. Fordi da føler han seg ikke som mann. Slike måter å tenke på bidrar jo til at jenta blir forvirret, og tenker sitt. Og begynner å lure på hva i alle dager han vil.

I et samliv så må man snakke sammen ellers vil den ene føle seg overkjørt. Hadde min partner gitt uttrykk for at han ikke likte vibratorer så hadde jeg ikke brukt en foran han, fordi det gjelder å respektere hverandres grenser som du sier - men hadde han nektet meg å bruke den på egenhånd hadde vi hatt et problem. Fordi onanering er for meg min private stund, om han bruker porno, bilder, filmer what ever for å si det sånn, for å onanere på egenhånd er hans sak, fordi det nettopp er privat. Med mindre vi bruker det som forspill før samleie, så hadde jeg ikke droppet den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo tydeligvis slik ennå men menn (nei ikke alle, men noen) som bare peiser på, og tror at hvis de gjør det hardt nok, fort nok osv. så vil hun komme.

Menn er forskjellig satt opp, og det samme gjelder kvinner.

Noen menn (og kvinner) er sprintere, andre maratonløper, og noen driver på litt mer variert.

Jeg tror at man skal være ærlig med sin egen seksualitet, og kjøre det løpet som står seg. Da kan maratonkvinner bli med maratonmenn, og akseksuelle kan forene seg.

I det moderne samfunn er det vanlig at man tester ut både tre og sju partnere før man gifter seg, og da finner man forhåpentligvis en som har en sexrytme og hutighet som matcher seg selv. jeg tror rent generelt at det er godt å være med en person som har ca smme tempo som seg selv.

Selvfølgelig kan man utvikle seg, og vokse sammen med sin kjære, men jeg tror mer på glede og nytelse enn forandring og ambisjoner. Jeg tror det er bedre å glede seg fullstendig i senga enn å jobbe for å bli god. Sex er ingen olympisk idrett. Og det er heller ikke noe yrke(for folk flest).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anuket:

Jeg skjønner at du er forvirret og egentlig ikke forstår hav dette dreier seg om. Men det er da også poenget. Hadde dette vært lett, så hadde det ikke vært noe problem.

Men problemet er ikke seksuelle hjelpemidler eller ikke. Problemet er at vi ikke forstår hvorfor mange menn føler seg femmedgjorte overfor parsex. Og hvorfor er dette bl.a. erfarne og såkallte "dyktige" elskere, som virkelig er gode på kvinnesex og da mener jeg også et de er gode på å kommunisere med kvinner, for det er en forutsetning. Men likevel mister altså disse mennene lysten og føler seg som seksuelle skaffedyr der man har stivnet i en rolle de ikke makter å komme seg ut av.

Vi er jo enda der hvor vi debatterer om dette er et problem eller ikke. Men vi kommer jo ingen vei før man faktisk aksepterer at menge menn sliter med dette. Man må godta at de har et problem og at løsningen antakeligvis finnes et sted i dynamikken mellom kjønnene. Synes du ikke at det er bra at menn inviterer kvinner med på å finne løsninger i forhold til dette da? For det angår da virkelig begge kjønn, eller hva tror du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menn er forskjellig satt opp, og det samme gjelder kvinner.

Noen menn (og kvinner) er sprintere, andre maratonløper, og noen driver på litt mer variert.

Jeg tror at man skal være ærlig med sin egen seksualitet, og kjøre det løpet som står seg. Da kan maratonkvinner bli med maratonmenn, og akseksuelle kan forene seg.

I det moderne samfunn er det vanlig at man tester ut både tre og sju partnere før man gifter seg, og da finner man forhåpentligvis en som har en sexrytme og hutighet som matcher seg selv. jeg tror rent generelt at det er godt å være med en person som har ca smme tempo som seg selv.

Selvfølgelig kan man utvikle seg, og vokse sammen med sin kjære, men jeg tror mer på glede og nytelse enn forandring og ambisjoner. Jeg tror det er bedre å glede seg fullstendig i senga enn å jobbe for å bli god. Sex er ingen olympisk idrett. Og det er heller ikke noe yrke(for folk flest).

:fnise: Morsom formulering! Men veldig sant!

Ja må være ærlig med seg selv, men samtidig prøve å ta hensyn til den man har foran seg, om det er mann eller kvinne :) Jeg tenker at det er en del som prøver mange men fremdeles ikke klarer å ha god sex fordi det å snakke om hva man liker og ikke liker osv. fremdeles er et område som er litt ømt for enkelte? Å bli kritisert er ikke noe alle liker. Selv om det er konstruktiv kritikk.

Jeg vet at for min egen del så var det å bli kjent med meg selv, finne ut av hva jeg likte og hvordan jeg likte det, noe som bidro til at jeg rett og slett ble bedre til det å ha sex. Jeg har alltid kost meg når jeg har sex, men den har blitt bedre og bedre, jo bedre jeg blir kjent med min partner, og han med meg. Å ta det i et rolig tempo er i grunn løsningen, ikke drive maraton hvis du ikke er en maraton løper ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anuket:

Jeg skjønner at du er forvirret og egentlig ikke forstår hav dette dreier seg om. Men det er da også poenget. Hadde dette vært lett, så hadde det ikke vært noe problem.

Men problemet er ikke seksuelle hjelpemidler eller ikke. Problemet er at vi ikke forstår hvorfor mange menn føler seg femmedgjorte overfor parsex. Og hvorfor er dette bl.a. erfarne og såkallte "dyktige" elskere, som virkelig er gode på kvinnesex og da mener jeg også et de er gode på å kommunisere med kvinner, for det er en forutsetning. Men likevel mister altså disse mennene lysten og føler seg som seksuelle skaffedyr der man har stivnet i en rolle de ikke makter å komme seg ut av.

Vi er jo enda der hvor vi debatterer om dette er et problem eller ikke. Men vi kommer jo ingen vei før man faktisk aksepterer at menge menn sliter med dette. Man må godta at de har et problem og at løsningen antakeligvis finnes et sted i dynamikken mellom kjønnene. Synes du ikke at det er bra at menn inviterer kvinner med på å finne løsninger i forhold til dette da? For det angår da virkelig begge kjønn, eller hva tror du?

Det angår begge kjønn ja, it takes two to tango som de sier.

Men hvorfor vil de føle seg stivnet og føle seg som skaffedyr?

Er det på grunn av at vi kvinner har fått nye og flere måter å komme på, og at vi ikke nødvendigvis trenger dem? Er det fordi vi vil ha litt mer kontroll, og det er de som er har vært vant med å ha kontroll? Jeg kan godt akseptere at mange menn føler seg som sexslaver eller er stivnet, men jeg vil vite hvorfor. Jeg er gjerne med på en dialog, men jeg vil vite hvorfor det er et problem, og hva som nøyaktig er problemet. Hvis man er flink til å kommunisere og flink i sengen, hvorfor er det da et problem? :klo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det angår begge kjønn ja, it takes two to tango som de sier.

Men hvorfor vil de føle seg stivnet og føle seg som skaffedyr?

Er det på grunn av at vi kvinner har fått nye og flere måter å komme på, og at vi ikke nødvendigvis trenger dem? Er det fordi vi vil ha litt mer kontroll, og det er de som er har vært vant med å ha kontroll? Jeg kan godt akseptere at mange menn føler seg som sexslaver eller er stivnet, men jeg vil vite hvorfor. Jeg er gjerne med på en dialog, men jeg vil vite hvorfor det er et problem, og hva som nøyaktig er problemet. Hvis man er flink til å kommunisere og flink i sengen, hvorfor er det da et problem? :klo:

Bra. Men jeg har jo kun egen teorier og det er jo ikke empirisk forskning som ligger til grunn for dette.

Jeg tror dette med kjønnsrolle spiller inn og jeg tror at mange menn har glemt seg selv i iveren etter å bli flink og ettertraktet sexpartner for kvinner. Man har hatt sex på feil permisser. Ikke for å nyte selv, men for å bygge maskulint ego. Dermed kommer dette med å undertrykke egen orgasme inn. Og det hjelper jo ikke at menn som får orgasme fort, blir stigmatisert og stemplet som litt ynkelige som sexpartnere. Det er jo til og med blitt en diagnose. Da er signalet at mannlig orgasme ikke er viktig.

Og slik etableres de mentale sperrene som gjør at man ikke kommer ut av dette. Selv om man aldri så mye forstår hvorfor, hindrer mentale sperrer at man kommer ut av det. Derfor er jeg jo også ganske kritisk til at det er akseptert at man skal lære menn å ikke nyte for mye, å ikke få orgasme når man nyter sex. Det at menn skal undertrykke seksuell nytelse forå tilfredsstille kvinner er etter min mening betenkelig. Man bør heller lære kvinner å få orgasme fortere, men det er neppe politisk korrekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bra. Men jeg har jo kun egen teorier og det er jo ikke empirisk forskning som ligger til grunn for dette.

Jeg tror dette med kjønnsrolle spiller inn og jeg tror at mange menn har glemt seg selv i iveren etter å bli flink og ettertraktet sexpartner for kvinner. Man har hatt sex på feil permisser. Ikke for å nyte selv, men for å bygge maskulint ego. Dermed kommer dette med å undertrykke egen orgasme inn. Og det hjelper jo ikke at menn som får orgasme fort, blir stigmatisert og stemplet som litt ynkelige som sexpartnere. Det er jo til og med blitt en diagnose. Da er signalet at mannlig orgasme ikke er viktig.

Og slik etableres de mentale sperrene som gjør at man ikke kommer ut av dette. Selv om man aldri så mye forstår hvorfor, hindrer mentale sperrer at man kommer ut av det. Derfor er jeg jo også ganske kritisk til at det er akseptert at man skal lære menn å ikke nyte for mye, å ikke få orgasme når man nyter sex. Det at menn skal undertrykke seksuell nytelse forå tilfredsstille kvinner er etter min mening betenkelig. Man bør heller lære kvinner å få orgasme fortere, men det er neppe politisk korrekt.

Jeg skal ikke kreve linker til forskning :fnise:

Det er nok sant, at man har lært at mannen kommer fort og dermed er fokuset ikke på han, siden han kan komme når han vil omtrent. Men eksempelvis for kvinner, jeg aner ikke om det går ann å lære seg å komme fort, jeg vet i hvert fall at er det noe jeg bruker tid på, så er det nettopp å komme. Jeg må rett og slett få tid på meg, bli varmet opp osv. Gutter har jeg fått inntrykk av har det, generelt lettere for å komme, de trenger ikke så mye arbeid - nå baserer jeg meg bare på det jeg selv vet og hva jeg har hørt.

Men samtidig er det slik at mange kvinner krever at mannen skal vente?

Etter sex snakk med venninner så virker det som de fleste har en ordning med sin partner, enten så kommer han først og hjelper henne i mål, eller så venter han og prøver å få henne til å komme først. Men det er slik jeg har oppfattet det ikke et krav.

Jeg tror nok at det er kvinner som krever å bli tilfredsstilt først, men hvor mange som faktisk gjør det er litt vanskelig å si.

Jeg mener uansett at det ikke er sunt å undertrykke sin egen orgasme til fordel for sin partner hver eneste gang - men noen ganger er det kanskje det en selv vil.

Og ja synes at hvis det finnes en fortere måte å komme på, så burde vi vel absolutt få lært den! hvorfor holde noe slikt hemmelig pga. politisk korrekthet?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dermed kommer dette med å undertrykke egen orgasme inn. Og det hjelper jo ikke at menn som får orgasme fort, blir stigmatisert og stemplet som litt ynkelige som sexpartnere. Det er jo til og med blitt en diagnose. Da er signalet at mannlig orgasme ikke er viktig.

Jeg skrev i et tidligere innlegg om en av mine første alvorlige forhold hvor han mente at det var best for han når det gikk fort for han. Dette var også en mann som holdt på å frike ut den ene gangen jeg fikk orgasme med han så var han sikker på at jeg var blitt gravid?! Så han ville helst ikke at jeg skulle få orgasme, derfor var han ikke interessert i å få til et samspill hvor vi begge hadde det bra. Jeg var ganske uerfaren men visste riktignok at orgasme ikke automatisk fører til graviditet, han hadde vært gift, forlovet og hadde hatt en haug med damer og skulle være den erfarne på området. Han var en del år eldre enn meg, og det og mange andre ting gjorde at det ble slutt. I senere forhold har det aldri vært problem med kommunikasjon på det området, og samspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra. Men jeg har jo kun egen teorier og det er jo ikke empirisk forskning som ligger til grunn for dette.

Jeg tror dette med kjønnsrolle spiller inn og jeg tror at mange menn har glemt seg selv i iveren etter å bli flink og ettertraktet sexpartner for kvinner. Man har hatt sex på feil permisser. Ikke for å nyte selv, men for å bygge maskulint ego. Dermed kommer dette med å undertrykke egen orgasme inn. Og det hjelper jo ikke at menn som får orgasme fort, blir stigmatisert og stemplet som litt ynkelige som sexpartnere. Det er jo til og med blitt en diagnose. Da er signalet at mannlig orgasme ikke er viktig.

Og slik etableres de mentale sperrene som gjør at man ikke kommer ut av dette. Selv om man aldri så mye forstår hvorfor, hindrer mentale sperrer at man kommer ut av det. Derfor er jeg jo også ganske kritisk til at det er akseptert at man skal lære menn å ikke nyte for mye, å ikke få orgasme når man nyter sex. Det at menn skal undertrykke seksuell nytelse forå tilfredsstille kvinner er etter min mening betenkelig. Man bør heller lære kvinner å få orgasme fortere, men det er neppe politisk korrekt.

Jalp, du skriver som om vi skulle være rammet av tøffelsyndromet, som om Emperessen undertrykker oss og hersker med oss seksuelt.

Slipp deg løs, og kos deg med dama. Gi blaffen i hennes nytelse. Bare gled deg over hennes kropp og indre kvaliteter(i dobbel forstand). Jeg tror det er mer tilfredstillende for henne å kjenne din ubetingete og totale beundring og nytelse enn å kjenne at du mekanisk jobber og sliter for å få henne til å komme.

Drit i å tilfredstille de forventingene du forventer at hun har. Nyt henne, og fyll henne med kjærlighet!

Keiserinna trenger ingen tøffel i senga. Men hard, pulserende kjærlighet. Og full glede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Denne intellektualiseringa av sex.

Det blir feil.

Vi menn har to hoder, og bør egentlig bruke riktig verktøy til riktig oppgave. Altså det hodet som er bygget for sex kan vi bruke til sex, så kan vi heller overlate tenking og filosofering til det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av årsakene til at menn slutter å sette pris på fysisk samkvem med kvinner er at det er hans feil om hun ikke har glede av samkvemmet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av årsakene til at menn slutter å sette pris på fysisk samkvem med kvinner er at det er hans feil om hun ikke har glede av samkvemmet.

Hvis det er sånn så er jo det helt feil - det er begges ansvar tenker jeg. Merkelig å hele tiden skylde på andre, men det er vel lettest enn å se på seg selv?

Blir det ikke bra så er det enten at en ikke hadde så veldig lyst og hadde plikt sex, eller så er det rett og slett elendig kommunikasjon....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svaret til mesteparten av tråden er : mjæh. Jeg vet ikke.

Det eneste jeg personlig har inntrykk av at det er fokus på å snakke om at kvinnen skal komme. Det virker ikke som om mannen har det samme rampelyset i den sammenheng. Det blir jo litt feil. Men nå er ikke all info i norsk offentlighet den beste uansett da ;)

Et annet poeng er at det her er ikke noe som har med meg personlig å gjøre, det handler om hva offentligheten, og samfunnet har fokus på. Har det fint jeg :)

Endret av Bårdsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...