Dere som er sammen med FEITE folk..

[AnonymBruker]

Fordi han kan gi meg de mest fantastiske, gode bamseklemmer. Fordi jeg vet at når jeg har en dårlig dag er han der og trøster meg. Fordi han er en utrolig elsker, fullstendig uten tabuer og hemninger og så fullstendig trygg på seg selv. Fordi han har en kvikk replikk. Fordi han ser ukuelig lyst på livet og alltid har et smil på lur. Fordi han tør å kjøre bil når det er glatt og snø. Fordi vi kan diskutere film eller dataspill eller bøker. Fordi vi kan le sammen. Fordi han er kul. Fordi han er skikkelig god til å danse. Fordi når han ser på meg, føler jeg meg pen og trygg. Fordi han synger på dustete sanger på dustete måter. Fordi han er den jeg kjenner som kan mest av fullstendig unyttige ting, og som likevel klarer å smette denne kunnskapen inn i samtaler...

Fordi jeg elsker ham.

Jeg synes spørsmålet var ganske dumt, egentlig, men det er vel fordi at for meg var svaret åpenbart. Min mann er vel ca 60 kg overvektig, mens jeg har bmi på 22. Hvorfor er noen sammen med noen som helst?

Dere må gjerne mene at tjukke folk er ekle, men hold det for dere selv. Når dere står og glaner når vi går forbi, da blir jeg skikkelig lei meg. Når dere peker og snur dere og "hvisker", da blir jeg sinna. Hvem faen tror dere at dere er? Klart han har et problem, og klart han vet om det selv. Han har prøvd ørten slankekurer for å gå ned, men i mellomtiden er han fortsatt fin og ingen har rett til å få ham til å føle seg stygg.

Dere kan tenke at dere har lyst til å gå bort og be tjukkasen slanke seg, så kan jeg tenke at jeg har lyst til å be dere dra til helvete.

[Teriyaki]

Jeg har ikke lest hele tråden, men vil bare opplyse om at man trenger ikke å være feit selv om man veier over 100 kg.

Samboeren min er 196 cm og kraftig bygd. Han er IKKE feit, selv om han veier ca. 120 kg. Han har en liten pondus, men den er såpass liten at det er så vidt magen buler ut under t-skjorten. I tillegg er han utrolig kjekk. Blir faktisk regelmessig sjekket opp av jenter på byen, har jeg merket.

Så kan kanskje være en ide å ikke stadfeste 100 kg som feit, da det overhode ikke gjelder alle.

Selv var jeg veldig slank, veltrent og sexy. Nå er jeg høygravid og sprekkferdig, men skal nok få tilbake den flotte kroppen min etter hvert.

Forøvrig så kan jeg fortelle det at når det gjelder preferanser kun basert på utseende, og ikke personlighet (som er det som teller mest for min del), så foretrekker jeg helt klart en som er sånn som kjæresten min, enn en høy, spjælete og tynn gutt. Jeg liker å ha en stor og trygg kjæreste som jeg vet kan beskytte meg dersom noe skulle skje. En mann som ikke har svake oppblåste "treningssenter-muskler", men som har kjernesterke muskler, som etter min mening er det som er skikkelige muskler!

[AnonymBruker]

Jeg er 158 cm og veier 49,3 kg. (Målte meg hos legen for 2 mnd siden) Og jeg er rett og slett ikke tiltrukket av skrapa gutter. Jeg liker gutter med muskler eller litt pondus. Gutter som har en mannlig versjon av Kate Moss sin kropp får ikke oppmerksomheten min.

[Gjest Gjest]

Det er hvertfall ikke alle gutter som er heldige med utseende. Vi faller gjerne for kvinner i samme liga, og i den ligaen er jenter kanskje lirr "Feite".

[Gjest alven]

Okay. Jeg så denne tråden før jeg dro på kveldsvakt. Nå er jeg kommet hjem, så da kan jeg svare på denne.

Jeg er sammen med en mann som er 185 cm høy, og veier 100 kg. Han har pondus, og muskler på overkroppen. Han gir meg de beste klemmer.

Men han er ikke overvektig.

Jeg spurte han hvorfor han valgte meg, jeg er 177 cm høy og veier 117 kg. Men det som er intressant er at ikke har jeg høyt blodtrykk, ikke diabetes, ikke har jeg problemer med sex, ikke mannen min heller.

Jeg er egentlig frisk som en fisk, bortsett fra vekta.

Og jeg jobber i helsevesenet.

[Knirke]

Jeg beundrer TS sin streben etter å komme frem til et poeng... Men det finnes tydeligvis veldig få som er interessert i å svare på det du faktisk spør om :gjeiper:

Men det finnes nok av folk som vil svare på spørsmål som ikke er tema i det hele tatt (som å unnskylde hvorfor de selv er overvektige osv.)

Endret 13. november 2011 av Knirke

[Marihata]

Når jeg møtte kjæresten min var han 120 kg og 190 høy. Han var det man kan kalle litt småtjukk rundt magen. Jeg tente ikke på magen hans i det hele tatt (i seg selv er ikke det noe pent), men resten av mannen var perfekt! Brede sexy skuldre, pene armer, sexy ben og rumpe. Ansiktet hans er som på en GUD! Fantastisk kjekk, nydelige øyne, nese og munn. Rett og slett utrolig attraktiv. Høy og mørk. Jeg ble kjempeforelska i ham, og i dag synes jeg ølmagen hans er en deilig pute

Men, jeg har ikke lyst til at han skal gå mer opp i vekt, det er noe jeg er litt bekymret for i blandt. Han er glad i mat for og si det slik. Uansett, så elsker jeg ham, så ville nok fremdeles synes at han er helt nydelig.

[*Sinnataggen*]

Dette ble en merkelig tråd. Måtte lese hele tråden selv hvor kjedelig den ble.

Svaret er ganske enkelt.

De fleste som finner seg en kjæreste blir forelsket i personen og kroppen slik den er da. Flertallet lar kroppen bety noe før forelskelsen slår inn.

Flertallet tenner på normale kropper fram til lubben. En mindre gruppe tenner på de syltynne, og en enda mindre gruppe tenner på de sykelig overvektige, dem som man faktisk kan løfte på saker og ting for å finne frem. Slik er det bare.

Er man kjempestor og alt henger og slenger, og man har problemer med både flyseter og annet, jo så får man kjæreste da også, det er bare litt mer vanskelig, fori markedet er litt mindre. Det fordi flertallet synes man da er frastøtende og ikke attraktiv.

Så alle er forskjellig, og ingenting er umulig.

[AnonymBruker]

jeg er 170 høy og veier 105 kilo. Jeg vet jeg er overvektig, jeg vet jeg kan gjøre noe med det og nå har jeg begynt.

Jeg kutter ned på godsakene og beveger meg mer. Jeg kommer nok aldri til å veie 60 kilo igjen, men det spiller ingen rolle for min samboer. Han vil at jeg skal være frisk og lykkelig, noe jeg ikke er nå...

Han har også sagt at jeg var finere da vi møttes og jeg veide 80 kilo, og selvfølgelig vet jeg at det er sant. Samtidig elsker han meg for den jeg er. Alle mine fine kvaliteter, og ville aldri gått fra meg.

Jeg har gått opp i vekt pga depresjon, pcos og trøstespising.

Jeg tror at for mange er det er dårlig mønster man kommer inn i. Det er ikke sunt å veie for mye, det er en belastning for kroppen. Men mine 105 kilo har plassert seg fint på kroppen, ingen tror jeg veier så mye. Jeg får fremdeles oppmerksomhet og komplimenter. Men det betyr ikke at jeg ikke står i fare for sykdommer.

Når jeg ser andre tykke mennesker på gata får jeg lyst til å spørre om de vil være en "vektnedgangpartner", men det er klart jeg ikke gjør det. Det kan godt hende de er fornøyde slik de er, og flott er det.

Jeg ser mange "feite" mennesker som er utrolig tiltrekkende, jeg bare føler meg ikke fin selv. Jeg vil endre meg for helsas skyld og min selvfølelse.

Men som andre har sagt, de fleste slår ikke opp med noen de alt elsker fordi de blir tykke. Og andre ser forbi alt sammen på de gode kvalitetene. Hvor ville verden vært om sykelig tynne og overvektige ikke fikk kjærlighet bare pga hvordan de ser ut? Jeg er glad verden ikke er så overfladisk.

[AnonymBruker]

Jeg tørr ikke tenke på hvor mange beilere jeg ville fått etter meg om jeg slanket meg.. Derfor er det tryggest å være overvektig.. *sagt med litt humor*

[überninja]

Jeg har ikke lest hele tråden, men vil bare opplyse om at man trenger ikke å være feit selv om man veier over 100 kg.

Samboeren min er 196 cm og kraftig bygd. Han er IKKE feit, selv om han veier ca. 120 kg. Han har en liten pondus, men den er såpass liten at det er så vidt magen buler ut under t-skjorten. I tillegg er han utrolig kjekk. Blir faktisk regelmessig sjekket opp av jenter på byen, har jeg merket.

Så kan kanskje være en ide å ikke stadfeste 100 kg som feit, da det overhode ikke gjelder alle.

Selv var jeg veldig slank, veltrent og sexy. Nå er jeg høygravid og sprekkferdig, men skal nok få tilbake den flotte kroppen min etter hvert.

Forøvrig så kan jeg fortelle det at når det gjelder preferanser kun basert på utseende, og ikke personlighet (som er det som teller mest for min del), så foretrekker jeg helt klart en som er sånn som kjæresten min, enn en høy, spjælete og tynn gutt. Jeg liker å ha en stor og trygg kjæreste som jeg vet kan beskytte meg dersom noe skulle skje. En mann som ikke har svake oppblåste "treningssenter-muskler", men som har kjernesterke muskler, som etter min mening er det som er skikkelige muskler!

Nå tror jeg TS sikter til de som åpenbart har en gooood del overskudds-isolasjon da. Ikke store muskuløse karer med en viss pondus.

Har selv en kompis som er 185 cm/115 kg og han er sterk som en middels stor bjørn, og absolutt ikke det jeg vil kalle tykk.

Ang. dette med "oppblåste treningssenter-muskler" så er det jo ganske individuellt hvordan vi er bygd. Selv er jeg en av disse som du sikter til, med smal midje og deffinerte muskler, allikevel er jeg ganske drøyt mye sterkere enn andre som er mye større enn meg. Kan ha en sammenheng med at jeg trener for å bli sterk, og utseendet er en (ønskelig) bonus, jobber som håndverker og har trent div. kampsport store deler av livet. Så vi som ser ut som vi trener for å se bra ut på stranda kan ha mye skjult trøkk på lager

For å svare på topic:

Selv er jeg veldig visuell av meg, men må også klikke med personen, så for min del er totalen av utseende og persolighet den avgjørende faktoren (kravstor anyone?)

Jeg virker sikkert som en overfladisk guttunge, men jeg har ingen intensjon om å være i et forhold med en person som ikke kan tenne meg både fysisk OG psykisk, dermed blir kraftig overvekt (da masse fett, ikke høy bmi. Bmi er bullshit) en dealbreaker, på samme måte som en frastøtende personlighet vil være like avtennende.

De aller aller fleste som er direkte tykke kan også med enkle grep gjøre noe med det. De må bare komme i gang så de begynner å se resultater, og så pleier de fleste å få blod på tann og la resultatene være motivasjonen.

Matematikken er enkel, inntak VS forbruk. Spiser man mindre enn mann forbrenner så vil man gå løs på kroppens fettreserver, og de som sier at de bare spiser 3 gulrøtter og et knekkebrød (anbefaler ikke dette. Bare setter ting på spissen) om dagen og trener ræva av seg uten å miste overskuddsfett, enten juger, gjør noe feil eller er bland den bittelille andelen som faktisk har en eller annen sykdom som vanskeliggjør vektnedgang.

De aller fleste som påstår de er i sistnevnte gruppe er egentlig i en av de forestående, men nekter å inrømme det.

[Naos]

Jeg er ikke overvektig, og har aldri vært kjempestor, selv om jeg har vært litt opp og ned.

Jeg har søsken som er av den type som refereres til her, og som også har partnere som er tynnere. Jeg ser blikkene på gata når jeg går sammen med en av dem, jeg ser at folk snakker sammen og småpeker diskret når de går forbi, og jeg hører forakten i kommentarer om "feite folk" rundt meg, på forum, osv.

Det gjør meg så ubeskrivelig trist. Jeg får faktisk tårer i øynene på vegne av dem jeg er så ubeskrivelig glad i.

Jeg har fulgt mine søskens kamp mot vekta gjennom flere faser, og det er ikke alltid forsvaret angriperne hører (og forakter enda mer) er hele sannheten, men hvorfor dele alt det vanskelige og vonde med andre, som i utgangspunktet har en grad av forakt? Hvem ønsker å utlevere seg til noen som har forakt? Ikke jeg.

De som klarer å ha selvtillit og være stolte av den de er, som klarer å heve hodet på tross av alle kommentarene, er sterkere enn vi tror! Lav selvtillit hjelper ingen, det gjør bare prosessen enda vanskeligere - og lav selvtillit dyrket over mange år er ikke så lett å kaste ut med vekta.

Mine søsken er som sagt sammen med tynne partnere. Disse partnerne er mennesker jeg setter utrolig høyt fordi de "tørr" å være sammen med den de elsker på tross av at det gjør at de selv blir stigmatisert for valget.

Jeg er så utrolig heldig at jeg kan kaste meg rundt halsen på alle typer mennesker uten å bli kvalm. Det er så mange varme gode klemmer jeg ellers ville gått glipp av!

[Gjest gjest]

Herreguuuuuud!!!! Dette sier jo mer om trådstarter enn noe annet... Heldig er alle de som slipper å ha noe med DEG å gjøre! Gå å skam deg!!

[Teriyaki]

Nå tror jeg TS sikter til de som åpenbart har en gooood del overskudds-isolasjon da. Ikke store muskuløse karer med en viss pondus.

Har selv en kompis som er 185 cm/115 kg og han er sterk som en middels stor bjørn, og absolutt ikke det jeg vil kalle tykk.

Ang. dette med "oppblåste treningssenter-muskler" så er det jo ganske individuellt hvordan vi er bygd. Selv er jeg en av disse som du sikter til, med smal midje og deffinerte muskler, allikevel er jeg ganske drøyt mye sterkere enn andre som er mye større enn meg. Kan ha en sammenheng med at jeg trener for å bli sterk, og utseendet er en (ønskelig) bonus, jobber som håndverker og har trent div. kampsport store deler av livet. Så vi som ser ut som vi trener for å se bra ut på stranda kan ha mye skjult trøkk på lager

Ja jeg er klar over det, men det var også derfor jeg i det hele tatt svarte i tråden da ts omtalte de på 100 kg som feite. Det er jo langt fra sannheten. Så det var vel egentlig bare for å få fram et poeng, altså at man overhode ikke trenger å være overvektig/sykelig tjukk bare fordi vekten har et tresifret tall.

Hehe, ja det har dere sikkert. Det er ikke alltid like lett å se. Men noen vil jeg si man kan direkte skille ut, altså som de som kun har opparbeidet seg muskler på treningssenteret og som i realiteten ikke er så veldig sterk, som ville mistet styrken sin i løpet av noen måneder dersom de sluttet å trene på vektene. Men det er jo en helt annen diskusjon.

Edit: Trener forresten på treningssenter selv, men det går mye mer i trening av kjernemuskulatur og kondisjon enn slik trening som gir pompøse muskler. Kroppen får mye mer ut av slik trening enn å kun trene de store muskelgruppene ved å ta tunge og få repitesjoner.

Endret 13. november 2011 av Teriyaki

[PecanPie]

Jeg er selv overvektig (men ikke bælfeit) med en kjæreste som er godt overvektig. Jeg vet ikke hvor mye han veier, vet bare at han i følge leger (og mange her inne) sikkert kunne veid 20-30 kg mindre enn det han gjør.

Jeg elsker ham fordi han er en fantastisk person som matcher meg på så utrolig mange måter. Han er selvsikker uten å ta seg selv så veldig høytidelig. Han er fantastisk i senga. Han gir meg de beste klemmene i hele verden. Han har de mest sexy arbeidshendene jeg noen gang har sett, og deilig muskler som et resultat av hardt fysisk arbeid. Jeg elsker at han kan løfte meg opp som om jeg skulle veid 20 kg mindre.

Han er en person jeg beundrer og er stolt av, uansett hva tallet på vekta måtte vise.

Jeg lurer ofte på hva han ser i meg, som ser meg selv som den småtjukke, mindre pene jenta.

[überninja]

Ja jeg er klar over det, men det var også derfor jeg i det hele tatt svarte i tråden da ts omtalte de på 100 kg som feite. Det er jo langt fra sannheten. Så det var vel egentlig bare for å få fram et poeng, altså at man overhode ikke trenger å være overvektig/sykelig tjukk bare fordi vekten har et tresifret tall.

Hehe, ja det har dere sikkert. Det er ikke alltid like lett å se. Men noen vil jeg si man kan direkte skille ut, altså som de som kun har opparbeidet seg muskler på treningssenteret og som i realiteten ikke er så veldig sterk, som ville mistet styrken sin i løpet av noen måneder dersom de sluttet å trene på vektene. Men det er jo en helt annen diskusjon.

Edit: Trener forresten på treningssenter selv, men det går mye mer i trening av kjernemuskulatur og kondisjon enn slik trening som gir pompøse muskler. Kroppen får mye mer ut av slik trening enn å kun trene de store muskelgruppene ved å ta tunge og få repitesjoner.

Leser mye bra her, men igjen er det enkelte ting jeg ikke klarer å være heeelt enig med deg i (Ref. siste avsnitt)

Altså, hva man får mest ut av avhenger jo av hva målene er. De aller fleste trener jo for å "komme i form" noe jeg mener er en ganske vag målsetning, men om det funker for den enkelte så kjør på.

Selv trener jeg for å øke min maksimale eksplosive styrke og litt for å bli hakket større og tyngre da jeg føler at 78 kg ved 175 cm er litt for pusete og vil opp på rundt 90ish. (samtidig så er det jo litt morsomt når man loader godt med vekt før å dra markløft og de ansatte ser på en med et bekymret uttrykk som om man skal rive i stykker korsryggen, og man kjører en fin kontrolert serie for så å øke til neste set )

Altså, jeg setter meg konkrete mål for belastning innen en viss tid i de større baseøvelsene, og kroppen må jo ha fått en del ut av dette oppsettet når de vektene jeg så på som tunge før nå bare duger til oppvarming.

Forresten, så ble jeg litt nysgjerrig på hva som er å annse som tunge og få reps

(ikke konkrete øvelser etc. men sånn generellt)

[Gjest Atania]

Det er nok ganske uvanlig, men jeg tiltrekkes så og si KUN av 'overvektige' menn. Han må være stor og kraftig (men ikke nødvendigvis særlig høy, gjerne under 180) og han må faktisk ha litt (eller mye :gjeiper: ) pondus.. Synes det er sååå sexy..

Helst skal han veie ca dobbelt så mye som meg, og ha BÅDE mye muskler og underhudsfett.

Jeg er normalvektig selv btw

[AnonymBruker]

Hm.. Lite spørsmål som jeg lurer forferdelig mye på.

Dere som er sammen med FEITE folk, da mener jeg 100+ (på kvinner ihvertfall).. HVORFOR? Hva finner dere attraktivt med en sånn kropp?

Er fullt klar over at virkelig store damer og menn kan være hyggelige osv, men selv så kan jeg ikke skjønne hvordan en kan ha seg til å ha sex med en så overvektig person..? Er du veldig overvektig selv og kan ikke få bedre, eller hva er det?

Det er ikke ment fornærmende, jeg bare skjønner det ikke..

Det du ikke skjønner er at andre har et annet tenningsmønster enn deg selv. Det er i utgangspunktet ganske navlebeskuende.

Hva folk tenner på er veldig ulikt, og ikke alle følger en a4-oppskrift. Jeg er kvinne, og jeg tenner ikke på Brad Pitt eller Tom Cruise. Men jeg tenner på mannen min som objektivt sett ikke er verken så kjekk som førnevnte eller så veltrent/sexy (som tydeligvis en stor del av jordas kvinner mener de er) som dem. I mine øyne er han derimot mye lekrere enn de to gutta der på alle måter. Hvorfor? Det er ikke så lett å forklare, men jeg tipper det handler om en kombinasjon av hans utståling, min kjærlighet til han og vår kjemi sammen.

Jeg er for øvrig veldig overvektig og havner i den kategorien du ikke skjønner at noen kan tenne på. Greit nok det, for vi to skal ikke være sammen. Men jeg synes det er litt rart å starte en sånn tråd, uansett hvor lite slem du mener å være. Skulle min mann startet en tråd om hvorfor noen orker å være sammen med tynne jenter? Hvorfor skulle han i det hele tatt bry seg om hvem andre tenner på? Og takk og lov for at vi tenner ulikt, ellers hadde vel verden blitt et kjedelig sted.

PS: Min mann har ikke valgt meg fordi han ikke fikk noen andre. Han har hatt muligheten til å bli sammen med flere tynne damer før meg, og eksen hans var også tynn. Men han lette etter noe mer, noe som ga ham lykke, og hos meg fant han det. Han anser seg selv som verdens heldigste mann som får lov å være kjæresten min. Og jeg ser på ham på samme måte.

[Gjest Gjest]

Hm.. Lite spørsmål som jeg lurer forferdelig mye på.

Dere som er sammen med FEITE folk, da mener jeg 100+ (på kvinner ihvertfall).. HVORFOR? Hva finner dere attraktivt med en sånn kropp?

Er fullt klar over at virkelig store damer og menn kan være hyggelige osv, men selv så kan jeg ikke skjønne hvordan en kan ha seg til å ha sex med en så overvektig person..? Er du veldig overvektig selv og kan ikke få bedre, eller hva er det?

Det er ikke ment fornærmende, jeg bare skjønner det ikke..

Jeg skjønner ikke hvorfor du lager en slik tråd.

Hva andre finner attraktivt eller ikke har da ingenting med deg å gjøre.

Jeg er sikker på at dette innlegget ditt har fornærmet en del lesere.

Det er ikke alle som synes at tynne menn/kvinner er noe særlig attraktivt heller.

[AnonymBruker]

Dere som sier at overvekt ikke er noe problem/negativt... Tenker dere egentlig før dere skriver? Naturligvis, estetisk sett har det ikke mye å si i utgangspunktet, da hvert enkelt individ har ulike preferanser. MEN, er dere klar over at overvekt er usunt og øker risikoen for mange ulike sykdommer? Er det turn-orn? Greit?

Hvis alle skulle tenkt sånn så hadde det ikke vært mange par i verden.

For man må jo da unngå overvektige, røykere, personer med funksjonshemming, folk som kjører for fort, folk som driver med ekstremsport, folk med dårlige gener osv.

Det har vært et hysterisk fokus i media på at man omtrent ligger for døden om man er overvektig. Helt sånn er det nok ikke. Jeg kommer fra en familie der alle kvinnene av en eller annen grunn har vært overvektige i generasjoner. Selv min oldemor som levde som fattig hardtarbeidende bondekone og aldri hadde sett en hamburger eller en sjokolade hele sitt liv var overvektig. Felles for oss alle er at ingen av oss har hatt diabetes, hjerteproblemer eller annet knyttet til overvekt. Sjansen er stor for at den slanke naboen min har dårligere helse enn meg. Så er det helse du skal gå etter så kan du fort ende opp med å gamble feil hvis du baserer deg på vekt.