9500 kr pr mnd.

[AnonymBruker]

Mange uten økonomisk sans som prioiterer helt vilt her syns jeg. Jeg tror man klarer seg fint på de pengene om man prioiterer rett.

Feks telefonregning på 1000 kr, røyking, alkohol og hund som noen nevnte her er noe jeg kun hadde gjort om jeg var rik!

I mange tilfeller er prioiteringer stikkordet!

Jeg er selv student og har råd til det jeg trenger. Føler meg ikke fattig, men det er kanskej fordi jeg er flink med penger.

For all del, tror at noen sliter (feks de med høye utgifter ifm sykdommen), men jeg himler med øynene når folk sutrer over lite penger, så ser man budsjettet deres.

Har ei venninne som er sånn. Gjett hva!? Hun trengte ny fleece og valgte den dyreste i hele sportsbutikken (flere tusen, rådyrt merke). Istedenfor å kjøpe en til et par hundre. Sånne folk har jeg liten medlidenhet med uansett sykdom.

[AnonymBruker]

NAV mener jeg må leve på 3000 i mnd.

[AnonymBruker]

Uff, enda en student som tydeligvis ikke skjønner noenting Forskjell på det å velge å studere i noen år, og det å være syk.

Fælt så dømmende du skulle være da! Poenget var at en kan leve bra på lite penger, ikke at det å være syk og studere er det samme. Men såklart, alle studenter er jo så dumme at vi tror jo det er AKKURAT det samme.

[Gjest otrivin]

Nå måtte jeg faktisk gråte litt. Fikk forferdelig vondt av deg. Jeg håper av hele mitt hjerte at de finner ut hva som feiler deg, og at det finnes en kur for det.

Tusen takk, det var deilig å ihvertfall få en støttende kommentar som AB.

Når det kommer til økonomiske prioriteringer så er det sikkert ting man kan prioritere annerledes, men hunden min kjøpte jeg når jeg bodde hjemme og ikke visste at jeg ikke kunne jobbe, så det føler jeg ikke var min feil. Med de to inntektene vi har nå går det jo fint også. Jeg syns faktisk det er sårende at noen i det hele tatt kan mene at jeg skal gi han fra meg for da vet de tydeligvis ikke hvor glad man kan bli i et dyr. For å si det sånn, jeg hadde slengt meg foran om han holdt på å bli påkjørt. Vi snuser også, men det betaler vi ingenting for og så lenge det er sånn vil jeg fortsette med det for forrige gang jeg prøvde å slutte lå jeg 2 uker på sykehus. Ellers vil jeg si vi lever jævlig prioritert egentlig - ingen alkohol, kun first price, for det meste fiskepudding og poteter, europris til doruller og tørkepapir og vaskemidler, first price av alt såper og sjampo osv, bil kun til og fra jobb og ved sykdom/handling som ikke kan gjennomføres pr hånd, mobil bruker vi kun til å ringe lege og nav osv og vi kjøper aldri klær eller ting til leiligheten eller sånn. Har også sluttet på alle medisiner pga vi ikke har hatt råd minus minipiller.

Endret 3. november 2011 av otrivin

[Gjest otrivin]

Du vet vel egentlig lite om hvordan andre ville taklet din livssituasjon?

Selvmedlidenhet er en ytterst usjarmerende egenskap. Jeg har gått gjennom utrolig mange tøffe slag i livet, både økonomisk, helsemessig og sosialt/familiært. Men jeg sitter ikke og synes synd på meg selv av den grunn. Tvert imot. Jeg er rakrygget og stolt over hvordan jeg takler livets motbør. Og jeg er takknemlig og glad for alt jeg har istedet for å være deprimert og frustrert over alt jeg ikke har.

Og ja, noen ganger syns jeg synd på meg selv for at jeg er syk. For hvor faen er rettferdigheten med å leve med å vite at du ALDRI kan leve et normalt liv som alle andre... Hvor faen er rettferdigheten når du er 18 år og har fått beskjeden om at du skal dø 6 ganger... Hvor faen er rettferdigheten at enkelte mennesker tør å åpne kjeften om en tilværelse de ikke aner noe om. HVOR FAEN ER RETTFERDIGHETEN AT JEG SKAL VÆRE SÅ JÆVLA SYK OG ALLE ANDRE KUN SYNS JEG ER GRUSOM FOR NOE JEG IKKE HAR VALGT?

Svarte bare med utdrag fra det jeg skrev som AB.

Jeg går ikke rundt og sier høyt at jeg syns synd på meg selv. Jeg vet ikke om det er det du mener, men noen ganger så griner jeg når sambo har lagt seg i timesvis fordi jeg føler ikke jeg har noen valg i livet og alle fordommene tar som sagt knekken på meg. Men ja, når jeg sitter med hodet i doskålen på dag nr. 6000 (for ja, jeg har spydd hver dag siden jeg var 3 mnd gammel) med bankende migrene, nyresteinssmerter som ikke ligner grisen, astmaanfall, hoven tunge, brekte tenner pga spyingen, hvilepuls på 120, hjertebank som en pissredd chihuahua, smerter i hele kroppen som etterhvert blir like ille som nyresteinssmertene og spy i håret fordi jeg ikke har følelse i armene til å holde det vekk med - så ja, da hender det noen ganger jeg syns synd på meg selv. Og annet enn å være på kg er det stort sett sånn som jeg skrev nettopp nettene mine ser ut, så at jeg gjerne syter her inne, er ihvertfall derfor så får det være min sak og ikke din.

[rigelgutten]

Jeg har faktisk vurdert å knulle på meg en unge, også leve som alenemor..Da får man iallefall litt mer støtte.. Bla barnebidrag fra far, barnetrygd etc

[Gjest uAnonymBruker]

Generelt syns jeg at jeg har det veldig fint, man må liksom tilpasse seg litt og kutte i økonomien på ting man egentlig ikke har særlig lyst til å kutte i, men sånn er det jo bare. Jeg sluttet å røyke for å kunne beholde hunden, fordi hunden hjelper på helsen, det gjør ihvertfall ikke røyken eller snusen. Husleia var litt for høy, da flyttet jeg til nabobygda der leieprisene er lavere. Inviterer meg selv på middag hos venner og bekjente innimellom. Cafeen her jeg bor kaster maten de lager men ikke får solgt, den får jeg gratis. Jeg arver sko av venninnen min for vi har samme størrelse på føttene.

Det eneste av ordentlig luksus jeg unner meg er dopapir som ikke er fra first price. Jeg skal ikke være ufør og sår i ræva i tillegg

Trenger jeg noe dyrt som briller etc så spør jeg NAV først om de kanskje kan dekke noe av det, kan de ikke det så havner det på ønskelisten til bursdagen.

Men det er jo klart, men har jo øyeblikk hvor man hater at ikke penger vokser på trær, eller at man kan jobbe. Fikk i oppgave fra bestemoren min i går om å skrive ønskeliste til jul, og den ønskelisten er kjedelige greier. Er for det meste hjelp til å betale regninger, tannlegetime, legetime, hundemat og medisiner som står på ønskelisten. Men sånn er det bare, nytter lite å gå rundt å surve over noe man ikke kan forandre :gjeiper:

[Snop]

Prøver du å jobbe ved siden av AAP så blir du trukket time for time. Dersom du har reiseutgifter så kan vinninga gå opp i spinninga. Er du ufør så har du litt større muligheter til å tjene litt ekstra uten at det går utover uføretrygden.

Jeg hadde en drittlønn på 120kr i timen når jeg jobbet ved siden av AAP, likevel gikk det godt i pluss. I tillegg betaler NAV transport til og fra arbeidsplassen.

Bare vær klar over at alle på AAP ikke har rett til bostøtte. Jeg har det ikke. Derfor sliter jeg ekstra i vinterhalvåret hvor strømregninger for kan gå opp mot 3000 for en måned.

Hvorfor har du ikke rett til bostøtte?

Det tror jeg neppe. Jeg har nettopp kjøpt meg briller selv, og inkludert synsundersøkelse kom det på rett under 5000 kr. Hva som er galt med synet kan påvirke prisen på glassene kraftig, ansikts- og neseform kan fort gjøre at du får et veldig smalt utvalg av innfatninger som sitter riktig, og det er også forskjellige priser rundt om i distriktene.

Rart. Jeg betalte 5-6000 for mine (fikk i gave) og det var råflotte Prada-briller til fullpris, og glassene var av den kompliserte og ekstra dyre typen. Synes det høres rart ut at man ikke skal få til billigere enn det, og ikke minst at man MÅ bruke 8000, som skrevet tidligere?

Endret 3. november 2011 av Snop

[Gjest uAnonymBruker]

Rart. Jeg betalte 5-6000 for mine (fikk i gave) og det var råflotte Prada-briller til fullpris, og glassene var av den kompliserte og ekstra dyre typen. Synes det høres rart ut at man ikke skal få til billigere enn det, og ikke minst at man MÅ bruke 8000, som skrevet tidligere?

Og hvis man bare er nærsynt eller langsynt så kan man få briller nede i 200kr.

[AnonymBruker]

8000 kr for briller???? Er de insatt med gull og diamanter eller?

Nope. Vi snakker først og fremst prisen på glassene og ikke innfatningen. Jeg har så dårlig syn at billigbrillene til 200 kr ikke er brukelig for meg.

[Gjest uAnonymBruker]

Nope. Vi snakker først og fremst prisen på glassene og ikke innfatningen. Jeg har så dårlig syn at billigbrillene til 200 kr ikke er brukelig for meg.

Man får jo de i alle styrker, jeg er blind som en muldvarp, har forskjellig syn på begge øynene og skjeve hornhinner, brillene mine kostet rundt 200 lappen

[AnonymBruker]

Man får jo de i alle styrker, jeg er blind som en muldvarp, har forskjellig syn på begge øynene og skjeve hornhinner, brillene mine kostet rundt 200 lappen

Jeg er også blind som en muldvarp, strabisme og skjeve hornhinner = spesialglass til den nette sum av 2000 pr glass selv hos specsavers.

Før specsavers kom betalte jeg 4500 kr pr glass hos brilleland og det er noen år siden også. Trenger jeg å si at jeg skiftet briller kun ved aller høyeste nødvendighet?

Ikke kan jeg bruke linser og ikke får jeg operasjon heller.

Jeg er ikke den som har skrevet noen tidligere innlegg.

[Gjest Katee]

Jeg er også blind som en muldvarp, strabisme og skjeve hornhinner = spesialglass til den nette sum av 2000 pr glass selv hos specsavers.

Før specsavers kom betalte jeg 4500 kr pr glass hos brilleland og det er noen år siden også. Trenger jeg å si at jeg skiftet briller kun ved aller høyeste nødvendighet?

Ikke kan jeg bruke linser og ikke får jeg operasjon heller.

Jeg er ikke den som har skrevet noen tidligere innlegg.

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men ble nysgjerrig på hvilke glass du kjøpte (enstyrket eller progressive, med eller uten behandling, prismer, sylinder over 4?)

4500 per glass?

Beklager OT

[AnonymBruker]

Slike diskusjoner dreier ofte over til en slags konkurranse om hvem som har det verst. Jeg skal ikke delta i den konkurransen, men kan fortelle at jeg kjenner personer som har enorme utfordringer med helsa og lever på et minimum av penger, men som likevel klarer å ha både et verdig liv og godt humør.

Så lenge man ikke lider av en alvorlig psykisk sykdom så handler det i stor grad om hva man gjør det til selv. Er man løsningsorientert og har pågangsmot og er istand til å glede seg over de små ting i livet så blir ikke livet så verst faktisk. Man kan selvsagt velge å fokusere på hvor dyrt alt er, hvor vanskelig det er å være syk og hvor frustrerende det er å ikke ha det som er en selvfølge for naboen.

Alt i alt kommer det jo an på hvem man sammenligner seg med. Hvis jeg ser på en slektning av meg som tjener flere millioner i året og lever i luksus så er jeg fillete og fattig i sammenligning. Men jeg ser ikke på han som et mål. Jeg sammenligner meg heller med de som ikke har ei varm og tørr seng å sove i om natten, de som ikke vet når de får et måltid neste gang. Sammenlignet med dem er jeg rik og lever i sus og dus med mine drøye 9000 kr pr mnd.

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg har utbetalt ca. 20.000 kr pr mnd til sammen. Av dette forsvinner 4000 kr til Lånekassa og 8000 i husleie. Da har vi 8000 igjen til strøm, forsikring, transport, mat, hygiene, lege/tannlege osv. Mannens datter på 12 bor hos oss like under 50% av tida, og mannens sønn på 19 er ofte innom på middag.

Lever vi fett? Nei.

Er vi fattige? Nei.

På finn.no og på diverse kjøpe/selge/gi bort/bytte-sider på Facebook kan man få tak i både møbler og klær til en svært billig penge, enkelte gir bort helt fine ting. Vi har f.eks. solgt den gamle skrivepulten for 500 kr og fått en gratis skrivepult fra noen andre (fremmede) på slike sider. Vi kunne jo selvsagt foretrukket å handle nytt på butikk, men det er ikke et reelt valg i vårt liv. Til bursdager og jul ønsker vi voksne oss gavekort på utvalgte steder slik at vi får kjøpt nødvendige ting. I fjor ønsket vi oss gavekort på Elkjøp fordi vi trengte ny vaskemaskin. I år ønsker vi oss gavekort på Jysk fordi vi trenger ny seng.

Men vi går virkelig ikke rundt og klager over dårlig råd av den grunn. Klart det er stramt. Klart vi skulle ønske oss et enklere liv. Men vi gjør det beste ut av situasjonen slik den er.

[Mubba]

Bare vær klar over at alle på AAP ikke har rett til bostøtte. Jeg har det ikke. Derfor sliter jeg ekstra i vinterhalvåret hvor strømregninger for kan gå opp mot 3000 for en måned.

Hvis den samla inntekten i hjemmet er under (husker ikke beløpet, men det er lavere når man bor alene) så skal man ha krav på bostøtte. Kan jeg spør hvorfor ikke du har krav på det, har du samboer med god inntekt?

Endret 3. november 2011 av Mubba

[Daniel84]

Mannen min og jeg har utbetalt ca. 20.000 kr pr mnd til sammen. Av dette forsvinner 4000 kr til Lånekassa og 8000 i husleie. Da har vi 8000 igjen til strøm, forsikring, transport, mat, hygiene, lege/tannlege osv. Mannens datter på 12 bor hos oss like under 50% av tida, og mannens sønn på 19 er ofte innom på middag.

Lever vi fett? Nei.

Er vi fattige? Nei.

På finn.no og på diverse kjøpe/selge/gi bort/bytte-sider på Facebook kan man få tak i både møbler og klær til en svært billig penge, enkelte gir bort helt fine ting. Vi har f.eks. solgt den gamle skrivepulten for 500 kr og fått en gratis skrivepult fra noen andre (fremmede) på slike sider. Vi kunne jo selvsagt foretrukket å handle nytt på butikk, men det er ikke et reelt valg i vårt liv. Til bursdager og jul ønsker vi voksne oss gavekort på utvalgte steder slik at vi får kjøpt nødvendige ting. I fjor ønsket vi oss gavekort på Elkjøp fordi vi trengte ny vaskemaskin. I år ønsker vi oss gavekort på Jysk fordi vi trenger ny seng.

Men vi går virkelig ikke rundt og klager over dårlig råd av den grunn. Klart det er stramt. Klart vi skulle ønske oss et enklere liv. Men vi gjør det beste ut av situasjonen slik den er.

Det er forskjell på å ha igjen 8000 ETTER at husleia er betalt enn å ha 9500kr FØR den er betalt..... Hadde levt utrolig bra på 8000kr i mnd etter husleia var betalt jeg altså!

[AnonymBruker]

En ting det kan høres ut som flere her burde undersøke er muligheten til å få grunnstønad. Sjekk det ut på Navs hjemmesider.

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å ha igjen 8000 ETTER at husleia er betalt enn å ha 9500kr FØR den er betalt..... Hadde levt utrolig bra på 8000kr i mnd etter husleia var betalt jeg altså!

Også hvis dere var to voksne, en 12-åring på halvtid og en sulten 19-åring på middag 1-2 dager i uka?

Jeg tror ikke du fikk med deg alt i det innlegget.

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å ha igjen 8000 ETTER at husleia er betalt enn å ha 9500kr FØR den er betalt..... Hadde levt utrolig bra på 8000kr i mnd etter husleia var betalt jeg altså!

Ganske utrolig hvor selektivt folk leser. Juhuuu, 8000 kroner etter husleia er betalt, DET hadde JEG levd godt på. Men så er det jo ikke snakk om 8000 kr på EN person, men på en liten familie. Nesten litt komisk at flere personer har plusset et så meningsløst innlegg som dette.