9500 kr pr mnd.

[AnonymBruker]

Men du som er så oppvagt, så kanskje at hun skrev at hun tjente i underkant av 10000 kr i måneden? Vel, barnehageassistent eller ikke, jeg skjønner ikke at man da kan finne seg en bedre betalt jobb. Siden man er arbeidsfør mener jeg...

Hva vet du om hvorvidt vedkommede er arbeidsfør? Eller om vedkommede er delvis arbeidsfør? Du antar en hel del her.

[Gjest Thessie!]

Men du som er så oppvagt, så kanskje at hun skrev at hun tjente i underkant av 10000 kr i måneden? Vel, barnehageassistent eller ikke, jeg skjønner ikke at man da kan finne seg en bedre betalt jobb. Siden man er arbeidsfør mener jeg...

Poenget i innlegget var vel ikke at h*n synes at hun tjente for lite, men at det var fullt mulig å leve på den summen.

[Kontormus]

Hva vet du om hvorvidt vedkommede er arbeidsfør? Eller om vedkommede er delvis arbeidsfør? Du antar en hel del her.

Fordi vedkommede "tjente" i underkant av 10000 kr i "lønn". Hva det det jeg antar????

Endret 6. november 2011 av Kontormus

[Kontormus]

Poenget i innlegget var vel ikke at h*n synes at hun tjente for lite, men at det var fullt mulig å leve på den summen.

Hun reagerte på at jeg skrev at folk som jobber lever i overflod i forhold til hva trygdemottakere gjør.

[AnonymBruker]

Fordi vedkommede "tjente" i underkant av 10000 kr i "lønn". Hva det det jeg antar????

Jeg leste at en har i underkanten utbetalt 10000 kroner i måneden, men ser ingenting om lønn?

[Kontormus]

Jeg leste at en har i underkanten utbetalt 10000 kroner i måneden, men ser ingenting om lønn?

Ok, så skrev hun utbetalt. Men det tydeligvis ingen utbetaling som har med sykdom å gjøre. Heller ikke trygd virker det som.

[AnonymBruker]

Ok, så skrev hun utbetalt. Men det tydeligvis ingen utbetaling som har med sykdom å gjøre. Heller ikke trygd virker det som.

Her er vel svaret på hva du antar..

[AnonymBruker]

Ok, så skrev hun utbetalt. Men det tydeligvis ingen utbetaling som har med sykdom å gjøre. Heller ikke trygd virker det som.

Igjen, du antar ting du ikke vet noe om.

[Kontormus]

Lever i overflod? Vet du hva f.eks. en barnehageassistent i 100% stilling har utbetalt hver måned, dersom vedkommede er ufaglært? Noen tusenlapper mer enn 9500, ja, men veldig langt fra den overfloden du skisserer.

Det er mange som sliter med å få endene til å møtes, ikke bare syke. Litt av problemet er den levestandarden vi har vent oss til her i Norge. Det er ikke umulig å venne seg av med denne levestandarden om man går inn for det. En positiv "jepp, dette fikser jeg"-holdning er imidlertid viktig. "Buhu, alt er så kjipt og vanskelig"-holdning gjør ting unødvendig vanskelig.

Jeg har selv rett under 10.000 utbetalt hver måned, så jeg vil vel ikke påstå at jeg lever i overflod. Likevel er jeg en av dem som ikke "unner" syke mer trygd enn de har rett på i dag. Jeg synes vi har en flott ordning her i landet der syke får hjelp til å klare seg selv om de ikke kan jobbe. Men å forvente at man skal leve i sus og dus på trygd synes jeg høres bortskjemt ut. Samfunnet kan faktisk ikke fungere på den måten.

Her er altså innlegget som noen legger mye energi i å kløyve ordene i.

Ja ja, hver sin lyst. Men for all del, bare fortsett med de overbevisende kommentarene.

[AnonymBruker]

Her er altså innlegget som noen legger mye energi i å kløyve ordene i.

Ja ja, hver sin lyst. Men for all del, bare fortsett med de overbevisende kommentarene.

Så du tror ikke en som er syk selv kan mene at det er riktig at man ikke får utbetalt noe tilnærmet full lønn i trygd? Eller er det noe annet du mener?

[Snop]

Jeg syns også det er dritkjipt å ha lite penger, måtte spare lenge til småting som legetimer, flytte fra venner og bekjente til et lite høl uti ingenmannsland med flere kilometer til butikken uten hverken førerkort eller bil og forbaska 43- på vinteren. Men det ender bare med at man graver seg selv lenger ned i møkka om man skal bruke all energien sin på å klage over alt man ikke har. Det blir mye lettere om man bare senker skuldrene, aksepterer at livet suger balle noen ganger og så finne en måte å gjøre gull utav gråstein på.

Dette er situasjonen din, og du kan sutre over den til du blir blå, men det forandrer ingenting.

Det er ikke kjekt, nei. Og for de som er så syke at de ikke kan jobbe, vil en bosituasjon som den du beskriver være nærmest umulig å klare seg i, og jeg synes det er GRUSOMT urettferdig om friske folk ikke unner de som allerede har fått livet tatt fra seg en lettere hverdag enn det der.

Jeg skjønner at du setter ting på spissen her med "flere kilometer til butikken" osv, men kort avstand til butikk og dermed være i stand til å handle mat til seg selv og å ha venner/familie någenlunde tilgjengelig er GULL verdt i prosessen for å bli friskere.

Syke skal ikke måtte leve i luksus, nei. Men det er for mange/de fleste (jeg sitter ikke på noen tall over diagnoser) på ingen måte bra for helsen å bo slik du beskriver.

Man sier ikke til ei 80 år gammel dame med beinskjørhet at "dritkjipt at du må gå 500 meter i oppoverbakke på isen for å komme deg til butikken, men det nytter ikke å gå rundt og sutre, det er ikke meningen at du skal leve i luksus så lenge du ikke jobber for pengene dine!"

Jeg unner ALLE som lever med smerter og hemmende sykdom å ha et godt hjem med hva enn den enkelte personen trenger for å ha et best og enklest mulig liv til tross for helsen.

[AnonymBruker]

Jeg unner ALLE som lever med smerter og hemmende sykdom å ha et godt hjem med hva enn den enkelte personen trenger for å ha et best og enklest mulig liv til tross for helsen.

Jeg unner også alle det. Men jeg mener ikke det er statens ansvar å sørge for at det blir sånn. Det betales allerede ut altfor mye i trygd her i landet. Det er naturlig at dette økes litt hvert år pga konsumprisindeksen, men et kraftig hopp for at syke skal få bo der de vil og med hvilken standard de vil, det går rett og slett ikke an. Og jeg synes det er sutrete når man gjør ting til et problem uten at det er det.

Jeg kjenner gamle damer som er beinskjøre og ikke klarer å gå opp den bratte isete bakken for å handle mat. De får enten mat kjørt hjem eller de får drosjelapper så de får handlet. Det finnes løsninger der det er behov for det, men man kan faktisk ikke forvente at alt skal ligge tilrettelagt for en komfortabel tilværelse bare fordi man har vært uheldig å bli syk. Det er en veldig urealistisk tenkemåte synes jeg, og i tillegg ganske krevende. Det finnes allerede utrolig mange støtteordninger, og Norge er et av de beste landene i verden på å ta vare på syke. Når skal vi bli fornøyde? Vi krever bare mer og mer. For hver nye ting vi får så øker vi kravene og vil ha enda mer. Det tar faktisk aldri slutt.

[Gjest uAnonymBruker]

Det er ikke kjekt, nei. Og for de som er så syke at de ikke kan jobbe, vil en bosituasjon som den du beskriver være nærmest umulig å klare seg i, og jeg synes det er GRUSOMT urettferdig om friske folk ikke unner de som allerede har fått livet tatt fra seg en lettere hverdag enn det der.

Jeg skjønner at du setter ting på spissen her med "flere kilometer til butikken" osv, men kort avstand til butikk og dermed være i stand til å handle mat til seg selv og å ha venner/familie någenlunde tilgjengelig er GULL verdt i prosessen for å bli friskere.

Syke skal ikke måtte leve i luksus, nei. Men det er for mange/de fleste (jeg sitter ikke på noen tall over diagnoser) på ingen måte bra for helsen å bo slik du beskriver.

Man sier ikke til ei 80 år gammel dame med beinskjørhet at "dritkjipt at du må gå 500 meter i oppoverbakke på isen for å komme deg til butikken, men det nytter ikke å gå rundt og sutre, det er ikke meningen at du skal leve i luksus så lenge du ikke jobber for pengene dine!"

Jeg unner ALLE som lever med smerter og hemmende sykdom å ha et godt hjem med hva enn den enkelte personen trenger for å ha et best og enklest mulig liv til tross for helsen.

Nope, ikke satt på spissen, det er fire kilometer til butikken fra her jeg bor og vi har 43 minusgrader på vinteren...og jeg har ikke førerkort

[Snop]

Nope, ikke satt på spissen, det er fire kilometer til butikken fra her jeg bor og vi har 43 minusgrader på vinteren...og jeg har ikke førerkort

Hehe okei! Vel, for meg og utallige kronisk syke (jeg drister meg til å si de fleste) ville dette være en umulig bosituasjon, og ikke bare en dritkjip en.

[Gjest uAnonymBruker]

Hehe okei! Vel, for meg og utallige kronisk syke (jeg drister meg til å si de fleste) ville dette være en umulig bosituasjon, og ikke bare en dritkjip en.

Ja fy flate, hadde det vært noe fysisk iveien med meg og ikke bare psykisk så hadde det ikke gått i det hele tatt! Det er så kaldt at man nesten ikke får puste liksom, og når man ikke har råd til ordentlig vinterjakke heller så er det som å be om å bli forkjøla. Varer heldigvis bare noen måneder da

[Snop]

Jeg unner også alle det. Men jeg mener ikke det er statens ansvar å sørge for at det blir sånn. Det betales allerede ut altfor mye i trygd her i landet. Det er naturlig at dette økes litt hvert år pga konsumprisindeksen, men et kraftig hopp for at syke skal få bo der de vil og med hvilken standard de vil, det går rett og slett ikke an. Og jeg synes det er sutrete når man gjør ting til et problem uten at det er det.

Jeg kjenner gamle damer som er beinskjøre og ikke klarer å gå opp den bratte isete bakken for å handle mat. De får enten mat kjørt hjem eller de får drosjelapper så de får handlet. Det finnes løsninger der det er behov for det, men man kan faktisk ikke forvente at alt skal ligge tilrettelagt for en komfortabel tilværelse bare fordi man har vært uheldig å bli syk. Det er en veldig urealistisk tenkemåte synes jeg, og i tillegg ganske krevende. Det finnes allerede utrolig mange støtteordninger, og Norge er et av de beste landene i verden på å ta vare på syke. Når skal vi bli fornøyde? Vi krever bare mer og mer. For hver nye ting vi får så øker vi kravene og vil ha enda mer. Det tar faktisk aldri slutt.

Ja, de får maten kjørt hjem eller drosjelapper. Det er supert! Det synes jeg alle med legeerklæring på at dette er nødvendig burde fått. Jeg fikk det ikke, til tross for at jeg lå i månedsvis med muskelsmerter og måtte få venner til å ta tog i en halvtime for å skaffe meg mat. Heldigvis har jeg en venninne som kunne bo hos meg i en måneds tid og passe på meg. Ikke alle er så heldige.

Enten det, eller de kan bruke de pengene på å være litt rundere i kantene for de som sier at de ikke har rett på noe fra Husbanken, selv om jeg fortsatt har til gode å høre om noen som mottar minstesatsen og bor alene, og ikke har rett på dette?

Jeg gjentar også for tredje gang at denne ekstra støtten gjør at de aller fleste kan bo så verdig som jeg skrev i mitt forrige innlegg.

Så jo, dette er statens ansvar, og det er noe de i aller høyeste grad prøver å få til. Jeg synes dette er en kjempegod ordning og den har økt livskaliteten min betraktelig. Så jeg klager egentlig ikke på at vi som er syke har det så ille med tanke på bosituasjonen, det jeg reagerer på er holdningen til flere her inne om at det omtrent er en selvfølge at vi skal ha det så ille, og bare "suck it up".

[Gjest otrivin]

Forfatter er ikke en umulighet. Høres kanskje usannsynlig ut, og det kan ligge lengre frem i tid, men det er ikke umulig. Hvis det virkelig er en drøm, ikke gi slipp på det.

Håper det finnes hjelp for det du sliter med. Må være grusomt å aldri få svar! Har en temmelig stygg og livsvarig sykdom selv, men jeg vet i det minste hva det er.

Føler med deg

Tusen takk for det. Ja, er klar over det med forfatter, har kommet ganske langt på en bok, men problemet er at jeg har senebetennelse i begge armene og de fleste dager i uken så er det sånn at jeg ikke kan bruke de så mye, men det går jo an å ta seg tid eller spille inn på lydbånd og sånn. :-)

Saklig å nevne at du har iphone til 200 kr i mnd for så å nevne at du bor i UK. Jeg har også et med 3000 gratis sms og ringeminutter, men må betale oppstartsavgift og fastpris (799). Men som nevnt en del ganger, så har ikke jeg økonomiske problemer NÅ fordi jeg har samboer og foreldre som hjelper mye på og det budsjettet jeg skrev var også som nevnt flere ganger bare et utkast for jeg aner jo ikke hva utgiften blir når jeg er singel for jeg vet jo ikke når det blir og om det blir og hvordan det blir eller hvor i livet jeg er når det evt. skjer. Det jeg vet er at 8000 gir ihvertfall ingen muligheter til sparing i min situasjon uansett så det vil ikke bli nytt kjøleskap eller ny vaskemaskin om det ryker. Og her snakker jeg av erfaring for vi levde i 3 mnd med en kjølebag med fryseelementer til kjøleskap. Men nok en gang: Om jeg blir singel så må jo alt endres, og da vil jo forhåpentligvis bindingen på abonnementet være over og jeg kan kjøpe meg en billigere telefon. Om jeg nå får råd til å ha telefon i det hele tatt. Time will show.

[Gjest otrivin]

PS: En ting jeg syns er VEEEELDIG rart, er at ingen her har reagert på ting jeg reagerer på...

1. Jeg vil ikke bruke mine skattepenger på å betale folk som ikke GIDDER, VIL eller prøver å skaffe seg jobb.

2. Jeg vil ikke bruke mine skattepenger på å betale folk som har lett sosial angst og fint fungerer i hverdagen i jobb.

3. Jeg vil ikke bruke mine skattepenger på å holde folk på sykehus (mye dyrere enn hjemme), så hvorfor kan vi ikke gi folk nok til å ihvertfall ha medisiner?

Og jeg vet ikke hvor pengene tas fra: Men jeg stusser veldig over at vi gir så veldig mye uhjelp - kan vi ikke hjelpe egne før?

Som de sier på fly "ta på din egen maske før du hjelper andre!"

[AnonymBruker]

det budsjettet jeg skrev var også som nevnt flere ganger bare et utkast for jeg aner jo ikke hva utgiften blir når jeg er singel for jeg vet jo ikke når det blir og om det blir og hvordan det blir eller hvor i livet jeg er når det evt. skjer.

Når du ikke aner noe om utgifter så er det kanskje litt rart å henge deg på hylekoret om at 9500 kr pr mnd er umulig å leve på?

[Gjest badeand1]

Når du ikke aner noe om utgifter så er det kanskje litt rart å henge deg på hylekoret om at 9500 kr pr mnd er umulig å leve på?

Word.