Detaljer og helhet

[Gjest MorAase]

Lystige toner!

Når det gjelder morgener så praktiserte en her i heimen mental forberedelse. Det vil si at morgenen til påfølgende dag ble gjennomgått ved en anledning der ungene var motakelig for informasjon. Et viktig poeng der er å formidle budskapet én gang, men først se til at en har oppmerksomhet. Da kommer ting som "I morgen må vi opp klokken sånn, klær ligger fremme (legges frem kvelden før slik at eventuelle diskusjoner er avklart på forhånd), følgende vil bli servert til frokost, en har ca så mye tid til å gjøre a, b og c og så MÅ en ut dørene".

Igjen, det er lettere å si enn å gjennomføre. Dog, om en gjennomfører til en 80% over tid så vil rutiner sakte men sikkert innarbeides. Utfordringen er jo at det setter krav til at forelderen kommer seg opp tidsnok... Der har en jo aldri syndet selv

Kos deg med atter et oppdragertips fra deltidsforelder med voksne barn som klarer seg selv :gjeiper:

[Cumulus]

Utfordringen er jo at det setter krav til at forelderen kommer seg opp tidsnok... Der har en jo aldri syndet selv

Nettopp, det er dette jeg sliter med også. Om onsdagen begynner jeg og ungene en time seinere, så da får vi to nabojenter på døren klokken 0800 og de spiser frokost her. Hver tirsdag kveld tenker jeg at jeg skal stå opp klokken syv og lage eggerøre og kakao og i det hele tatt. Men som regel står jeg og tørker meg på badet når det ringer på døren. Og det blir like forbanna stress hver onsdag. Jeg har som mål å komme på jobb klokken 0900 for å rekke kaffepausen, men må ofte løpe rett til klasserommet 0915.. At jeg aldri lærer!!!

[Tornerosa]

Men rutinene er klokkeklare, de kan dem i søvne, baklengs og på vrangen. Står ikke på dét. De trenger ikke opplyses om hvordan ting skal foregå, vi har kjørt samme greie i mange år nå.

klokka ringer 6.40, jeg står opp 6.50

kler på meg

vekker 10-åringen, banker på, klapper på, kiler på, kysser på

vekker 8-åringen, banker på, klapper på, kiler på, kysser på

går opp på kjøkkenet og setter på radio, dekker frokostbord

vekker 10-åringen, prøver å trekke av dyna - går ikke

vekker 8-åringen, prøver å trekke av dyna - går ikke

går opp på kjøkkenet og begynner å lage matpakker

vekker 8-åringen: "Her er do-ekspressen, vil du værra med, så heeeeng påååå" hvorpå jeg får lov til å ta av dyna, hun henger seg rundt halsen på meg og bæres de tre metrene til do - "endeholdeplaaaass!"

går inn på badet, legger fram klær til begge

vekker 10-åringen igjen

går opp på kjøkkenet og gjør ferdig matpakker, hiver ei skive i brødristeren, setter fram melk til 10-åringens frokostblanding

roper på 10-åringen og sier at nå kommer jeg ikke til å si et pip mer

10-åringen står opp, tisser, går på badet

hyl og skrik fra badet, det krangles (gir ikke plass foran vasken, sitter midt på golvet, kløp i rumpa etc, etc)

jeg overhører og smører honning på 8-åringens brødskive

dør rives opp på badet, minst én av dem roper: Mammaaa! Hun sier at... Hun klyper, hun dytter meg, hun gir meg ikke sokken...

jeg overhører og legger honningbrødskive på 8-åringens tallerken

det brøles fortsatt fra badet

jeg banker i veggen og sier at NÅ MÅ DERE SLUTTE!

det har gått 30 minutter siden jeg selv stod opp

de kommer ramlende opp trappa, spiser

venninnen ringer på (kommer alltid litt (for) tidlig)

mine to går ned på badet for å pusse tenner, vaske ansikt, børste hår

konflikt, 1 av 3 ganger

jeg rydder av etter frokost og småprater med venninne som venter

roper ned mot badet at skynda på!

ser at de burde gått for tre minutter siden og legger fram ytterklær og lukker sekker

roper igjen mot badet

sure unger fordi jeg maser

8-åringen kommer opp, kler på seg mens hun gjør 1000 andre ting

jeg maser på 10-åringen som fortsatt står foran speilet

10-åring sur og frekk når hun kommer opp

8-åring klar til å gå, jeg sier at de andre to får bare gå, så får 10-åring gå alene etterp

hyl og skrik, aldri i livet!!!

hun skal bare, bare og bare

jeg maser

enda surere

omsider går de, dårlig stemning

klokka er 7.53, burde vært 7.45

jeg går opp i stua og vinker og blinker med lyset

hvis de er for sure, bare snur de seg og glor på meg, men som aller oftest har de allerede glemt

jeg dumper ned i sofaen og lurer på om det snart er kveld igjen

Jeg nekter å stå opp tidligere enn én time før de må gå, alvorlig talt.

Men kom gjerne med innspill til hvor det svakte ledd er...

[Kosemose]

Er det "badet" som er akillesen her? Og at de bruker for lang tid på å stå opp?

Må de kle på seg på badet? Kan de ikke kle på seg på rommene sine? Og alt det 10-åringen driver med på badet etter frokost, hva annet enn tannpuss? Hår, sminke, posere? Kan hun ikke gjøre det foran speilet i gangen, eller få et jålebord på rommet sitt? Slik at du minimerer dette "på badet-styret"? Går det an at en av de pusser tenner et annet sted enn badet? I kjøkkenvasken med en ekstra tannkost og tannkrem på kjøkkenet?

Min ene bruker også laaang tid på å stå opp, jeg må vekke, også må jeg mase en to-tre ganger. Jeg truer med tidligere leggetid. Ikke noe "doekspress" her i gården, ungen får beskjed om at hvis h*n ikke innfinner seg på kjøkkenet til halv, blir det tidligere leggetid den kvelden. Også bruker jeg masse masse masse sterkt lys når jeg vekker. Det er tungt å våkne i dunkle rom. Setter på lysene på rommene deres som det første jeg gjør når jeg er ute av min egen seng, så får kroppene deres tid til å våkne litt selv av lyset, innbiller jeg meg. Ikke at jeg tror jeg har noe fasit altså, mer at jeg kaster ball.

[Cumulus]

Jeg vekker ungene en time før de må gå - dvs før JEG må gå. Da sitter minste på med meg ned til naboen og venter der, men eldste får seg 20 minutter på pc-en. Selv står jeg opp et kvarter før jentene, for å dusje. Jeg er også alene om morgenen, faren går hjemmefra grytidlig. Mine krangler også litt på badet, vi har heldigvis to vasker så det går som regel greit. (Husker at jeg ikke helt skjønte hva vi skulle med to vasker da vi flyttet inn i huset )

Men hvis du står opp ti minutter før, og kjører sammen rutine, da vil det jo bli mindre stress og de kommer seg tidsnok av gårde? Ja jeg vet at det er det kjipeste forslaget av alle, men det er jo litt logisk? Mine trenger utrooolig lang tid på å spise frokost, når vi har frokostbesøk om onsdagen så hiver de to gjestene i seg to skiver hver mens mine knapt nok spiser en. Det er ingen vits i å mase på de at de må spise kjappere, det skjer bare ikke....

Nei ikke vet jeg. Jeg haaaater å stå opp om morran jeg og. Hver dag, HVER DAG ligger jeg under dynen og tenker neeeEEEIII må jeg stå opp i dag og? Hvorfor er de forbaska ungene mine aldri SYKE!? Jeg vil være hjemme med sykt barn!!!!!

[Gjest MorAase]

Men rutinene er klokkeklare, de kan dem i søvne, baklengs og på vrangen. Står ikke på dét. De trenger ikke opplyses om hvordan ting skal foregå, vi har kjørt samme greie i mange år nå.

klokka ringer 6.40, jeg står opp 6.50

kler på meg

vekker 10-åringen, banker på, klapper på, kiler på, kysser på

vekker 8-åringen, banker på, klapper på, kiler på, kysser på

går opp på kjøkkenet og setter på radio, dekker frokostbord

vekker 10-åringen, prøver å trekke av dyna - går ikke

vekker 8-åringen, prøver å trekke av dyna - går ikke

går opp på kjøkkenet og begynner å lage matpakker

vekker 8-åringen: "Her er do-ekspressen, vil du værra med, så heeeeng påååå" hvorpå jeg får lov til å ta av dyna, hun henger seg rundt halsen på meg og bæres de tre metrene til do - "endeholdeplaaaass!"

går inn på badet, legger fram klær til begge

vekker 10-åringen igjen

går opp på kjøkkenet og gjør ferdig matpakker, hiver ei skive i brødristeren, setter fram melk til 10-åringens frokostblanding

roper på 10-åringen og sier at nå kommer jeg ikke til å si et pip mer

10-åringen står opp, tisser, går på badet

hyl og skrik fra badet, det krangles (gir ikke plass foran vasken, sitter midt på golvet, kløp i rumpa etc, etc)

jeg overhører og smører honning på 8-åringens brødskive

dør rives opp på badet, minst én av dem roper: Mammaaa! Hun sier at... Hun klyper, hun dytter meg, hun gir meg ikke sokken...

jeg overhører og legger honningbrødskive på 8-åringens tallerken

det brøles fortsatt fra badet

jeg banker i veggen og sier at NÅ MÅ DERE SLUTTE!

det har gått 30 minutter siden jeg selv stod opp

de kommer ramlende opp trappa, spiserdet har gått 30 minutter siden jeg selv stod opp

venninnen ringer på (kommer alltid litt (for) tidlig)

mine to går ned på badet for å pusse tenner, vaske ansikt, børste hår

konflikt, 1 av 3 ganger

jeg rydder av etter frokost og småprater med venninne som venter

roper ned mot badet at skynda på!

ser at de burde gått for tre minutter siden og legger fram ytterklær og lukker sekker

roper igjen mot badet

sure unger fordi jeg maser

8-åringen kommer opp, kler på seg mens hun gjør 1000 andre ting

jeg maser på 10-åringen som fortsatt står foran speilet

10-åring sur og frekk når hun kommer opp

8-åring klar til å gå, jeg sier at de andre to får bare gå, så får 10-åring gå alene etterp

hyl og skrik, aldri i livet!!!

hun skal bare, bare og bare

jeg maser

enda surere

omsider går de, dårlig stemning

klokka er 7.53, burde vært 7.45

jeg går opp i stua og vinker og blinker med lyset

hvis de er for sure, bare snur de seg og glor på meg, men som aller oftest har de allerede glemt

jeg dumper ned i sofaen og lurer på om det snart er kveld igjen

Jeg nekter å stå opp tidligere enn én time før de må gå, alvorlig talt.

Men kom gjerne med innspill til hvor det svakte ledd er...

Nå har jeg uthevet det som jeg ser på som de direkte årsakene.

I det store og hele er det utviklet et uheldig mønster som stjeler tid og som er konfliktfyllt. Mine forslag til løsning kommer her:

Usikker på hvilken rekkefølge ting bør tas tak i dog...

Vekking skal skje én gang. Dette er en treningssak som det må snakkes om i forkant. De må være klar over at det kommer en endring før endringen kommer. Da kan en innføre et vekkeregime der én vekking er nok. Jeg vil anta at lys, ikke nødvendigvis sterkt lys, men godt lys er en viktig faktor her. Samt å la ungene selv ta konsekvensen av å ikke stå opp tidlig nok.

Morgenstell må foregå adskilt. Kun én unge på badet om gangen. Mens den ene venter på den andre så skal den benytte alternativer for å komme igang med sitt eget stell. Det finnes flere speil i huset f.eks.

Klær kan legges frem kvelden før. Gjerne i samråd med ungene slik at en ungår diskusjoner om klær på morgenen.

Frokost og skolemat kan lages klar og settes i kjøleskapet kvelden før.

Dette er IKKE noe som er gjort over natten, og det krever en god dose pedagogikk. Jeg vil tro at med målbevisst jobbing så er rutinene på plass næremre påske. Uansett så er mye av dette ting en må involvere ungene i i forkant. Brå omveltninger over natten vil fort føre til flere konflikter en løsninger.

Du får lese mine og andres råd og sortere ut og planlegge hvordan dette vil fungere best mulig i din familie. Jeg vet at Kosemose sitt forslag med sterkt lys ville falt i dårlig jord både hos mine barn og undertegnede :gjeiper: Noen takler å bråvekkes, andre liker myk vekking. Myk vekking er den praksis jeg har fulgt, og det har fungert

[Tornerosa]

Er det "badet" som er akillesen her? Og at de bruker for lang tid på å stå opp?

Må de kle på seg på badet? Kan de ikke kle på seg på rommene sine? Og alt det 10-åringen driver med på badet etter frokost, hva annet enn tannpuss? Hår, sminke, posere? Kan hun ikke gjøre det foran speilet i gangen, eller få et jålebord på rommet sitt? Slik at du minimerer dette "på badet-styret"? Går det an at en av de pusser tenner et annet sted enn badet? I kjøkkenvasken med en ekstra tannkost og tannkrem på kjøkkenet?

Min ene bruker også laaang tid på å stå opp, jeg må vekke, også må jeg mase en to-tre ganger. Jeg truer med tidligere leggetid. Ikke noe "doekspress" her i gården, ungen får beskjed om at hvis h*n ikke innfinner seg på kjøkkenet til halv, blir det tidligere leggetid den kvelden. Også bruker jeg masse masse masse sterkt lys når jeg vekker. Det er tungt å våkne i dunkle rom. Setter på lysene på rommene deres som det første jeg gjør når jeg er ute av min egen seng, så får kroppene deres tid til å våkne litt selv av lyset, innbiller jeg meg. Ikke at jeg tror jeg har noe fasit altså, mer at jeg kaster ball.

Badet er nok litt av greia, ja. Kle på seg på rommene - ganske uaktuelt, der er det temmelig kaldt. De sover best i kjølige rom, og fryser når de står opp. Varmt på badet. (Ikke foreslå at jeg skal stå opp klokka 4.30 for å slå på varmen på rommet deres... )

Det 10-åringen driver på med på badet - tja. Egentlig "ingenting". Hun er bare fullstendig sirup, slow motion. Jo, det er nok litt mer børsting på gang enn hva 8-åringen bedriver, men tror ikke det er denslags som stjeler det meste av tiden.

Pusse tenner et annet sted - kanskje. Men det må i såfall involvere en krakk, tror ikke de rekker opp på kjøkkenet uten å spytte ned hele benken.

Jeg avstod fra "do-ekspressen" ganske konsekvent i fjor, over lang tid. Det var et helvete. Do-ekspressen funker.

Lys ved vekking - det første jeg også gjør, før jeg kler på meg, er å åpne døren til gangen på vidt gap, da blir det ganske lyst på rommet. Ellers har jeg ikke pleid å sette på lys, annet enn de gangene de virkelig er daue. Jeg kan jo prøve å sette på et mindre lys, trenger jo ikke være flombelysning fra taket. Minner meg forresten om at jeg burde få i gang min egen dagslysvekkeklokke. Men først må jeg ha strøm på rommet mitt. Da trenger jeg en elektriker. Og da trenger jeg penger.

Jeg vekker ungene en time før de må gå - dvs før JEG må gå. Da sitter minste på med meg ned til naboen og venter der, men eldste får seg 20 minutter på pc-en. Selv står jeg opp et kvarter før jentene, for å dusje. Jeg er også alene om morgenen, faren går hjemmefra grytidlig. Mine krangler også litt på badet, vi har heldigvis to vasker så det går som regel greit. (Husker at jeg ikke helt skjønte hva vi skulle med to vasker da vi flyttet inn i huset )

Men hvis du står opp ti minutter før, og kjører sammen rutine, da vil det jo bli mindre stress og de kommer seg tidsnok av gårde? Ja jeg vet at det er det kjipeste forslaget av alle, men det er jo litt logisk? Mine trenger utrooolig lang tid på å spise frokost, når vi har frokostbesøk om onsdagen så hiver de to gjestene i seg to skiver hver mens mine knapt nok spiser en. Det er ingen vits i å mase på de at de må spise kjappere, det skjer bare ikke....

Nei ikke vet jeg. Jeg haaaater å stå opp om morran jeg og. Hver dag, HVER DAG ligger jeg under dynen og tenker neeeEEEIII må jeg stå opp i dag og? Hvorfor er de forbaska ungene mine aldri SYKE!? Jeg vil være hjemme med sykt barn!!!!!

Det hender seg at jeg står opp halv sju, det hender seg at jeg står opp kvart over sju. Jeg finner gjerne ingen sammenheng mellom tiden de står opp og hvor travelt det blir de siste fem minuttene. Eller - mengden av mas som skal til for at de skal være underveis til rette tid. Jeg ser at det høres ulogisk ut. Men faktisk, dersom jeg halvveisforsover meg og ikke kommer meg opp før godt over sju, så betyr det ikke at de blir for sene. Faktisk. Og de gangene 10-åringen har insistert på å stå opp halv sju (helt greit for meg, for all del), har det blitt enda mer mas, for da har hun liksom så goood tid...

Nå har jeg uthevet det som jeg ser på som de direkte årsakene.

I det store og hele er det utviklet et uheldig mønster som stjeler tid og som er konfliktfyllt. Mine forslag til løsning kommer her:

Usikker på hvilken rekkefølge ting bør tas tak i dog...

Vekking skal skje én gang. Dette er en treningssak som det må snakkes om i forkant. De må være klar over at det kommer en endring før endringen kommer. Da kan en innføre et vekkeregime der én vekking er nok. Jeg vil anta at lys, ikke nødvendigvis sterkt lys, men godt lys er en viktig faktor her. Samt å la ungene selv ta konsekvensen av å ikke stå opp tidlig nok.

Morgenstell må foregå adskilt. Kun én unge på badet om gangen. Mens den ene venter på den andre så skal den benytte alternativer for å komme igang med sitt eget stell. Det finnes flere speil i huset f.eks.

Klær kan legges frem kvelden før. Gjerne i samråd med ungene slik at en ungår diskusjoner om klær på morgenen.

Frokost og skolemat kan lages klar og settes i kjøleskapet kvelden før.

Dette er IKKE noe som er gjort over natten, og det krever en god dose pedagogikk. Jeg vil tro at med målbevisst jobbing så er rutinene på plass næremre påske. Uansett så er mye av dette ting en må involvere ungene i i forkant. Brå omveltninger over natten vil fort føre til flere konflikter en løsninger.

Du får lese mine og andres råd og sortere ut og planlegge hvordan dette vil fungere best mulig i din familie. Jeg vet at Kosemose sitt forslag med sterkt lys ville falt i dårlig jord både hos mine barn og undertegnede :gjeiper: Noen takler å bråvekkes, andre liker myk vekking. Myk vekking er den praksis jeg har fulgt, og det har fungert

Vekke én gang har jeg prøvd i perioder. De står likevel ikke opp. Og det blir mye verre. Det blir enda mer mas og stress, gråt og tenners gnissel fordi de er så pliktoppfyllende (faktisk) at å komme for sent er fryktelig problematisk. Jeg har latt den ene gå før den andre noen ganger, det blir helt fryktelig. Gråt og skrik og virkelig engstelse.

Én unge av gangen på badet er prøvd, både morgen og kveld. Det er mulig man kan få til en greie på det, men det innbærer tidligere oppstandelse for meg. Grøss. Og minsta har det med å insistere - i hvertfall når jeg på kveldstid prøver å få til separat kveldsstell på badet - på at jeg skal være der sammen med henne.

Jeg skal ikke gjøre det vanskeligere enn det er, må være. Men jeg føler virkelig at jeg har prøvd på mange forskjellige måter. Og - jeg tror ikke at mine unger er verre enn de fleste andre. Det er bare det at det er meg, meg, meg, sju morgener i uka. Det er sikkert jeg som er problemet, jeg som blir frynsete av all denne kranglingen, masingen og påfølgende furtingen.

Og selvfølgelig - det er morgener hvor alt går helt smertefritt, det er det. Men det er ikke så ofte at jeg føler vi har greit med tid, det blir nesten alltid travelt de siste 5-10 minuttene.

I morges stod minsta utenfor i tre minutter etter at jeg hadde sagt hadet, ropte at hun ikke ville på skolen i dag, orket ikke. Det var så kaldt ute. De andre to stod og ventet, ropte på henne. Storesøster gikk rundt huset og begynte å rope opp til meg verandaveien, klaget over søsteren. Jeg lot som om jeg ikke hørte noen av dem. Hørte et krigshyl fra minsta idet hun ga seg, og gikk.

Ja, jeg blir frynsete.

[Ellevill]

Huff!

Unger som krangler er sjikkli bæsj!

Husker ikke helt hvordan mine var på den alderen, men nå er det i alle fall aldri (?) konflikter her på morgenen. Prøver å unngå kø på badet (nå har vi to om det skulle behøves, men det ene brukes lite).

Synes doeksepressen og sånne ting er litt koselig jeg da. De kommer sikkert til å huske at du gjorde dette senere. Og jeg aner dessuten ikke hva du kan gjøre annerledes annet enn å splitte dem litt. Det er alltid så annerledes når man er i situasjonen selv. Det blir sikkert bedre etterhvert.

[Tornerosa]

Ja, det blir sikkert bedre etter hvert. Og noen ganger har de jo skikkelige kosestunder på det varme badet, enten morgen eller kveld. De liker jo tross alt hverandre, stort sett. Gir hverandre tegninger og sånn. "Til verdens beste storesøster".

De er da skjønne. De er virkelig det. Tilbakemdeldinger fra skolen handler om "solstråle", "alltid positiv", "inkluderende". Ett sted må de vel ta ting ut.

Huff, jeg er kvalm. Kostholdet mitt for tiden er til å skjemmes over. Jeg spiser nesten ikke mat, bare... Ja. Brune ting. Sper på med litt kornblanding innimellom. Har ikke spist middag på lenge. Ungene får hver dag, så godt som.

I dag laget jeg fiskeboller, pottit og brokkoli. Én boks skulle holde til oss tre. Men så var det plutselig en ekstra unge her, en venninne som ikke ofte er her. Som er veldig sympatisk. Og da ble min middag hennes. Men minsta spiste bare 1/3 fiskebolle og en minikvast med brokkoli, hun visstnok hater fiskeboller. Og 10-åringen prøvde seg også på protester, bedyret at hun ikke likte, men hun spiste da lell, da det kom til stykket. Det ble litt mat igjen, så jeg spiste noen kalde fiskeboller etter at ungene hadde spist. Sist jeg spiste middag må ha vært i forrige uke en gang. Jeg har ingen matlyst. Kanskje ikke så rart.

[Kosemose]

Badet er nok litt av greia, ja. Kle på seg på rommene - ganske uaktuelt, der er det temmelig kaldt. De sover best i kjølige rom, og fryser når de står opp. Varmt på badet. (Ikke foreslå at jeg skal stå opp klokka 4.30 for å slå på varmen på rommet deres... )

Det 10-åringen driver på med på badet - tja. Egentlig "ingenting". Hun er bare fullstendig sirup, slow motion. Jo, det er nok litt mer børsting på gang enn hva 8-åringen bedriver, men tror ikke det er denslags som stjeler det meste av tiden.

Pusse tenner et annet sted - kanskje. Men det må i såfall involvere en krakk, tror ikke de rekker opp på kjøkkenet uten å spytte ned hele benken.

Jeg avstod fra "do-ekspressen" ganske konsekvent i fjor, over lang tid. Det var et helvete. Do-ekspressen funker.

Hvis do-ekspressen funker da beholder du selvfølgelig do-ekspressen

Lys ved vekking - det første jeg også gjør, før jeg kler på meg, er å åpne døren til gangen på vidt gap, da blir det ganske lyst på rommet. Ellers har jeg ikke pleid å sette på lys, annet enn de gangene de virkelig er daue. Jeg kan jo prøve å sette på et mindre lys, trenger jo ikke være flombelysning fra taket. Minner meg forresten om at jeg burde få i gang min egen dagslysvekkeklokke. Men først må jeg ha strøm på rommet mitt. Da trenger jeg en elektriker. Og da trenger jeg penger.

Jeg tror virkelig at ALLE mennesker våkner mer hvis det er skikkelig lyst i rommet. Det er vel noe med kroppens funksjon i fht dagslys/soloppgang å gjøre. Greit at det kanskje ikke er alle som liker å våkne til lyst rom, men jeg tror det er utrolig sjeldent at noen våkner enklere i et mørkt rom enn i et lyst. Jeg har klokketro på lys og at lyset gjør noe med oss, og jeg tror virkelig det er en overvekt av mennesker som syns det er vanskeligere å stå opp/våkne om vinteren enn om sommeren

Det hender seg at jeg står opp halv sju, det hender seg at jeg står opp kvart over sju. Jeg finner gjerne ingen sammenheng mellom tiden de står opp og hvor travelt det blir de siste fem minuttene. Eller - mengden av mas som skal til for at de skal være underveis til rette tid. Jeg ser at det høres ulogisk ut. Men faktisk, dersom jeg halvveisforsover meg og ikke kommer meg opp før godt over sju, så betyr det ikke at de blir for sene. Faktisk. Og de gangene 10-åringen har insistert på å stå opp halv sju (helt greit for meg, for all del), har det blitt enda mer mas, for da har hun liksom så goood tid...

Men da er det kanskje sånn at de tilpasser seg tiden de har til rådighet da? Står de sent opp så krangler og tuller de mindre enn om de har goood tid? Sånt kan man da kjenne seg igjen i selv om man er voksen

Vekke én gang har jeg prøvd i perioder. De står likevel ikke opp. Og det blir mye verre. Det blir enda mer mas og stress, gråt og tenners gnissel fordi de er så pliktoppfyllende (faktisk) at å komme for sent er fryktelig problematisk. Jeg har latt den ene gå før den andre noen ganger, det blir helt fryktelig. Gråt og skrik og virkelig engstelse.

Ikke for å være ekkel, men hva er så farlig om det blir litt gråt, skrik og tenners gnissel? Engstelse er selvsagt ikke bra, men ærlig talt, hvis engstelsen er så stor, så burde den vel gjøre noe med motivasjonen i fht å stå opp? Hvis du sier et eller annet om at "hvis du ikke er ved frokostbordet til da og da, så kommer du for sent på skolen, nå må du stå opp"? Og hvis du klarerer på forhånd at de kommer forsent hvis ikke slik og sånn, og at de nå er så store at de må ta litt mer ansvar selv for å klare morgenene? De høres jo utrolig flinke og oppegående ut sånn ellers, så - beklager at jeg sier det - men i mine ører høres det ut som de har det litt for bedagelig slik at de kan tulle og krangle og ikke stå opp, fordi du redder stumpene likevel. Når tenker du at de må ta ansvar for å stå opp selv? Dette behagelige morgenstellet kan jo vedvare til de flytter hjemmefra det. Og joda, det er sikkert gode minner i at mor ordner alt, leker dem gjennom morgenstellet og koster banen, men ut fra det du skriver her, Tornerosa, så har det en drøy pris for deg. Det høres ut som om du ofrer deg mer enn du makter, og i mine øyne - mer enn de egentlig har godt av.

Én unge av gangen på badet er prøvd, både morgen og kveld. Det er mulig man kan få til en greie på det, men det innbærer tidligere oppstandelse for meg. Grøss. Og minsta har det med å insistere - i hvertfall når jeg på kveldstid prøver å få til separat kveldsstell på badet - på at jeg skal være der sammen med henne.

Jeg skal ikke gjøre det vanskeligere enn det er, må være. Men jeg føler virkelig at jeg har prøvd på mange forskjellige måter. Og - jeg tror ikke at mine unger er verre enn de fleste andre. Det er bare det at det er meg, meg, meg, sju morgener i uka. Det er sikkert jeg som er problemet, jeg som blir frynsete av all denne kranglingen, masingen og påfølgende furtingen.

Og selvfølgelig - det er morgener hvor alt går helt smertefritt, det er det. Men det er ikke så ofte at jeg føler vi har greit med tid, det blir nesten alltid travelt de siste 5-10 minuttene.

I morges stod minsta utenfor i tre minutter etter at jeg hadde sagt hadet, ropte at hun ikke ville på skolen i dag, orket ikke. Det var så kaldt ute. De andre to stod og ventet, ropte på henne. Storesøster gikk rundt huset og begynte å rope opp til meg verandaveien, klaget over søsteren. Jeg lot som om jeg ikke hørte noen av dem. Hørte et krigshyl fra minsta idet hun ga seg, og gikk.

Skjønner godt at du blir frynsete, men syns uansett du var flink jeg, som klarte å late som ingenting.

Ja, jeg blir frynsete.

[Tornerosa]

...og i dag?

Null problem, ikke ett sekund. Vekkingen gikk greit (ingen hadde lagt seg tidligere enn vanlig), absolutt ingen krangling på badet, jeg måtte ikke mase én eneste gang. Og de gikk hjemmefra når de bør. Den eneste gangen jeg kneblet meg selv, var da 10-åringen satt i trappa mens venninnen ventet, hun skulle ta på seg sokker, og brukte ca. 10 ganger så lang tid som nødvendig. Men hun kom i mål.

Ser ut til at det er tilfeldighetene så rår, langt på vei. For ingenting ble gjort utenfor planen og rutinen.

Og da jeg stod og fikset matpakker (som jeg ikke har lyst til å fikse kvelden i forveien, de blir så tørre... ), stod - nei, hoppet - minsta rundt meg og var skikkelig happy. Jøss, så glad du var da, sa jeg. Ja, jeg har ingen grunn til å være sur! repliserer minsta. Har du grunn til å være glad, da? spør jeg. Hun tenker litt, og svarer... Ja, for jeg er jo ikke sur!

Hehe.

Nei, det er ingen krise med gråt og tenners gnissel. Forsåvidt. Men har to erfaringer med det: 1) det forandrer ingenting på sikt, de lærer liksom ikke og 2) det blir større belastning på meg. Heller mas og furting enn tenners gnissel, faktisk.

Nuvel. Det gikk veldig bra i dag.

Og det gjør det sikkert oftere enn jeg tenker over. Men de morgenene det er pes, føles det som om det alltid er det.

I dag, torsdag. To avtaler i dag, halv elleve og ett. Så kommer unger hjem tidlig, det skal pakkes og det skal kjøres. Så kjører jeg videre til mams. Jeg bare må. Må stemple inn og se om henne. Hun har vært alene hjemme i en uke nå. Ikke at hun ikke klarer det, men... Selvfølgelig klarer hun det. Men likevel. Hun er også bekymret for hva som skjer der nede.

Så kjører jeg hjem igjen utpå dagen i morgen, og så begynner friheten.

Vet ikke om jeg burde dykke mer. Jeg dykker særdeles lite for tiden. Føles greiere sånn, og ganske utrolig at jeg faktisk greier det.

[Cumulus]

Så bra at morgenen gikk greit. Her har vi hatt en lang, men vidunderlig morgen. Eldste begynner nemlig en time senere enn minste, og jeg har tilfeldigvis undervisningsfri idag. Så da fikk jeg en liten time alene med minste før jeg krøp nedi sengen til eldste og vekket henne, og fikk en liten time alene med henne og. DA er det herloge morgener, når man kan ta de en og en! Men det tar jo tid...

Nå er det hjemmekontor og retting av 85 besvarelser om mineraler og bergarter. Jippi..

Ha en fin dag, drit i å dykke.

[Kosemose]

...og i dag?

Null problem, ikke ett sekund.

Du skal se at de smugleser KG

Og da jeg stod og fikset matpakker (som jeg ikke har lyst til å fikse kvelden i forveien, de blir så tørre... ),

Vet du, gårsdagens matpakke hadde jeg aldri klart å få i meg selv, så jeg har heller aldri tenkt tanken på å sende med ungene det. For noen funker det greit, men for oss med sarte ganer - :grøsse:

stod - nei, hoppet - minsta rundt meg og var skikkelig happy. Jøss, så glad du var da, sa jeg. Ja, jeg har ingen grunn til å være sur! repliserer minsta. Har du grunn til å være glad, da? spør jeg. Hun tenker litt, og svarer... Ja, for jeg er jo ikke sur!

Hehe, høres ut som han Ivo Capriono-haren i Revenka-filmen Håper dagen fortsetter like blidt

[Gjest Miss O'Hara]

Heier totalt på MorAase og Kosemose her, merker jeg. Og synes, ved første øyekast og uten å være i din situasjon, at det er voldsomt med dulling og tilrettelegging... det er mulig det kommer annerledes ut i boken enn det er i praksis, men jeg synes generelt det er det, tilpassing og tilrettelegging for to prinsesser

Men nå er jeg ganske streng av meg, skjønner jeg, hvis jeg skal tro dagspressen og andre foreldres holdninger. Jeg synes man kan forvente ganske mye av så store unger, og om de kommer for sent på skolen hver dag i flere uker og må ta den kjipe konsekvensen av det, så får de gjøre det. Det er livets skole. Brødskiver blir ikke tørre over natten heller hvis de er pakket skikkelig og oppbevart kjølig. De bor ikke på hotell, heller?

Jeg vekker poden før jeg går, etter å ha dusjet selv. Vi småprater litt mens jeg finner veska mi og gjør meg klar, og han kler på seg, prater litt om dagen og planene. Så går jeg, han spiser frokost, lager seg matpakke og ser litt på tv før han pakker evt gymtøy/svømmetøy og går til skolen halvtime før så han rekker å sparke litt fotball med de andre før skolen. Jeg står opp sju, vekker ham kvart over, er ute selv før halv. Skulle jeg gjerne hatt laaaang frokost med telys, egg og bacon, smilende mennesker i nystrøkne klær og amerikahvite tenner? Jadda, men sånn er det jo ikke her i verden.

Nå er selvfølgelig unger forskjellige, og det er helt sikkert annerledes med to, det genererer en del utenomgreier, men nettopp derfor tror jeg det er lurt med splitt og hersk litt oftere. Når jeg har alle tre ungene hjemme deler jeg det opp slik det er mest praktisk for meg selv - ungene tilpasser seg det jeg sier likevel. Det er meg hverdagen må funke for, ellers funker den ikke for noen av oss, ungene blir bare sutrete og vanskelige av uklar ledelse, er min erfaring.

De gangene jeg skal være "snill" og lage masse hygge og kos og være sånn pedagogisk dydsmønster, så går alt på tverke Det er min jobb å være upopulær og tydelig, det er ungens jobb å opponere. Drittjobb, rett og slett, men det kan liksom ikke bli annerledes... Forventningen til "kos" blir liksom en annen når man må være alene om det. De øyeblikkene man har med dem som alt er bra, pluss tilbakemeldingene fra skole og andre om at de er ressurssterke unger som er godt likt, blir desto mer dyrebare

Dette var noen vidtrekkende generaliseringer sett utenfra med et helt annet par sko på. Åpenbart. Jeg er sikker på ungene opplever ting helt annerledes enn deg, og jeg tror de tyner deg mest mulig fordi de vet de kan. Er det mye av at de må gjøre ting likt og samtidig? Altså, at de begynner på skolen samtidig, har samme opplegg osv? Vet ikke om mer separate opplegg kunne funket, at du hadde en av dem om gangen litt mer. Enklere for deg, og kanskje de i mindre grad henger seg på hverandre de gangene de må samspille. I don't know

[Pemille]

Glad for å høre om en fin morgen! Det fortjente du.

Hva med å sette seg ned og snakke med dem i kveld. Si:

"Jeg synes vi hadde en så fin morgen i dag. Synes dere det var deilig også? Hvordan skal vi få til at vi får flere sånne morgener uten krangling på badet og dårlig tid? Morgener "uten grunn til å være sur, men bare glade"?"

Husker selv hvor slitsomt jeg syntes det var å krangle med min to år yngre søster, selv om det ikke var så ofte det skjedde.

Også fikk du meg til å tenke på at jeg var den ungen som kom (litt for) tidlig til det som var et fantastisk koselig rotehuehjem. (Ikke misforstå og tro at jeg kaller deg det. Haha). Det må ha vært småslitsomt å ha meg stående i gangen i 15 min hver morgen...

[Tornerosa]

Kanskje jeg duller for mye, men egentlig føler jeg heller at jeg er streng...

Dullingen består i såfall i å mase, lage matpakker og å riste brød (brødrister står oppå kjøleskapet, hun rekker ikke opp og får dessuten ikke brødet ut av den). Har mange ganger tenkt at de skal få lage matpakker selv, men ser for meg enda travlere morgener og at det må enda mer mas til... Så er det dét, at jeg vet jo at de kan. Det står ikke på det. Jeg har reist bort klokka 06 om morgenen, før de har stått opp, ringt for å vekke dem og de har ordnet seg selv og gått til skolen. Klart de kan. De er vel bare blitt for vant med at jeg passer på at de rekker det, og derfor ikke bryr seg om å passe tiden. Jeg har jo noen ganger prøvd å la være, si at jeg ikke kommer til å mase én gang på dem. Det har endt med scener med stor S.

Nei, jeg synes ikke at jeg duller. Tilrettelegger - tja. Så klart, holdt jeg på å si. Tilrettelegger for at ting skal skli best mulig. Men kanskje må det være flere skjær i sjøen deres for at de skal ta mer ansvar selv. Jeg kan jo ha neste uke som prosjektuke...

(Men brødskiver kvelden før - der går grensen. 10-åringen pleier å spise en halv halv brødskive, hun nærmest sluttet å spise brød for et par år siden. Og jeg har ikke kommet opp med noe alternativ.)

(Men du, "når jeg har alle tre" - har du flere? Og Mr. Butler har vel ingen? )

Det med én av gangen eller to av gangen - det handler vel om to ting. For det første at de er tette i alder og for det andre at det alltid har vært mer lettvint for meg; å gjøre det samme én gang med to unger har vært enklere enn å gjøre det samme to ganger med én unge av gangen. Og mer tidsbesparende, ikke minst.

Tenker omtrent daglig på at jeg burde hatt mer tid med én unge av gangen. Men det er ikke barebare. Jeg har måttet samle fritidaktiviteter enten ved at de er med på det samme samtidig, eller at de er på forskjellige ting på samme dag. Hvis ikke hadde jeg vel vært opptatt hver eneste ettermiddag hele uka. Det fører til at når vi er hjemme, er de hjemme begge to. Og ettermiddager uten at noe skjer, benyttes gjerne til venninnebesøk. Så har jeg tenkt at jeg kunne sendt én unge til foreldrene mine og hatt bare én hjemme, og det har jeg da også gjort. Men, igjen, det betyr at jeg "bruker opp" barnevakt uten å få noe tid for meg selv.

Ska'kke værra lett. Føler jeg har prøvd veldig mye, på veldig mange forskjellige måter. Både når det gjelder legging og oppstandelse og andre rutiner. Og endt opp med noe som funker sånn rimelig greit. Det spørs om jeg ikke bare må akseptere og godta at det er sånn det er, at det ikke er til å unngå med mas og krangler og scener. At det er innenfor normalen. At det er sånn det er med to unger og én voksen, absolutt hele tiden.

Pemille, de får skryt for det, ja. Men gjerne skjønner de ikke helt hva jeg mener, tilsynelatende. Det er som om de ikke merker forskjell selv.

Og da jeg sa det til dem i sted, idet jeg kom inn døra, tok det bare sju minutter før minsta hadde brølekonsert. Hun skulle rive et ark ut av ei tegneblokk, lage kort/tegning til faren som har bursdag. Men rev tydeligvis litt skjevt/uvørent, for søsteren sier at "Du kan ikke rive sånn!" Hvorpå minsta skriker tilbake at "Unnskyld, da, for at jeg prøver å ta ut et ark!!!" "Men du ødelegger jo hele blokka!" sier søsteren. Og minsta brøler, kjempesint. Jeg sier til henne at sånn er ikke greit, at hun kan ikke svare folk sånn, kan ikke skrike og brøle for absolutt alt og ingenting. Hun blir enda sintere og freser til meg. Ned på rommet med seg, dro henne med meg i armen. Rasende som en ilder.

Ingen gjorde noe feil eller galt, det er bare minsta som har glødende tennplugger...

Og jeg tenker, tenker at det er situasjonen. Meg og dem, dem og meg. Alltid, hele tiden. Hullene, manglene. Og nå skal de straks reise til faren, til den komplette familien med ham og henne og to barn, i tillegg til dem selv.

Er det rart en stakkar føler seg utilstrekkelig? Med sånne tanker innabords? Som at minsta av og til tenner helt uforvarende, og at årsakene (sannsynligvis, forhåpentligvis?) ligger utenfor min rekkevidde? Fordi jeg gjør jo så godt jeg kan, og vel så det?

[Gjest Miss O'Hara]

Jeg har to mindre som lånes, 7 og 3 knall koselig.

Det med én av gangen eller to av gangen - det handler vel om to ting. For det første at de er tette i alder og for det andre at det alltid har vært mer lettvint for meg; å gjøre det samme én gang med to unger har vært enklere enn å gjøre det samme to ganger med én unge av gangen. Og mer tidsbesparende, ikke minst.

Dette blir ren observasjon fra min side, siden jeg ikke har flere på full tid, men ut fra erfaringene til venninner er det en illusjon dette med å behandle ungene som gruppe, at det skal være enklere. Barna opplever det ofte urettferdig, i tillegg til at bare ett og to år er ganske stor forskjell utviklingsmessig. Men at det er krevende å være én forelder, selvfølgelig.

Den ene oppe en halvtime ekstra om kvelden, den andre oppe en halvtime før om morgenen, etc. Tror det er mange måter å gjøre det på, uten at jeg har fasiten for deg og dine to av den grunn, selvfølgelig.

Men dette med tilstrekkelighet... det er ingen som er "tilstrekkelige" i seg selv, og det er OK, for dere bor ikke på en egen planet med dere tre, det er folk rundt dere både i familie og skolesammenheng. Barn trenger veldig mye mindre enn vi tror, for å vokse normalt og bli normale personer. Man skal egentlig tulle det til ganske grundig med direkte omsorgssvikt og andre helsefarlige greier for å klare å "ødelegge" barna sine. Du knekker mer nakken på forventningene til deg selv enn hva ungene reelt trenger av deg, tror jeg.

[Cumulus]

Det er ikke sånn at jeg velger å ha kvalitetstid med en unge om gangen på morgenkvisten altså, men når det først ble sånn idag så var det himla koselig og helt uten konflikter og stress. Som regel må eldste vente en time alene hjemme om torsdagen...

[Gjest MorAase]

Hvordan embalerer dere matpakker siden de blir tørre etter én natt i kjøleskap

Nuvel... Alternativ mat.

Middelhavsbrød med pesto, tomat, salat, ost, skinke.

Pastasalat (Pasta, kylling/skinke, løk, mais, fetaost etc.)

Fruktsalat (Appelsin, druer, mango, ananas o.l.)

Frukt for seg selv. Bananer i Bendit bananmatboks f.eks.

Andre typer salater som en måtte klare å komponere. Gjerne med ris, rosiner og nøtter i.

Poenget er vel at brød i seg selv kan være dørgende kjedelig... Spesielt med kjedelig pålegg på. Var selv i mine tenår så lei brød at jeg ikke hadde skolemat på hele VGS. Fikk det ikke ned uansett hvor sulten jeg var. Alt over kan lages i større porsjoner og være klare kvelden før.

[Gjest MorAase]

Det er ikke sånn at jeg velger å ha kvalitetstid med en unge om gangen på morgenkvisten altså, men når det først ble sånn idag så var det himla koselig og helt uten konflikter og stress. Som regel må eldste vente en time alene hjemme om torsdagen...

Om det byr seg kvalitetstid ut av det blå, så tar en den! Uansett antall unger som måtte være tilstede