Detaljer og helhet

[Tornerosa]

Ja, trappe ned. Problemet er at det alltid er litt mye før jul, diverse typer årsoppgjør står i kø.

Ikke sove vekk, men i dag var det ikke noe alternativ. Jeg var svimmel av mangel på søvn og utmattelse. Men har ikke råd til å sove alle tilgjengelige timer, selv om det er fristende...

I går glemte jeg forresten 10-åringens time hos øyelegen.

[Tornerosa]

Effektiv morgen, relativt. Toppen på isfjellet har smeltet, men det er fortsatt langt ned til havflata. Og det som er under havet... Det får bare være.

Prøver å forberede meg på å skuffe minsta i ettermiddag, prøver å være tøff i trynet og si at går det ikke i hop, så går det ikke i hop, sorry, det er du som må lide denne gangen. Vi må droppe dansetreningen din.

Søndag ettermiddag, da blir det roligere, da blir jeg roligere.

Rydde, ordne, jobbe, ordne, rydde. Frokost nå.

[Tornerosa]

Ordna seg. Eller det ordna seg ikke, jeg ordna det. Fikk med meg alt, med litt hokus pokus og kompromisser. Det ble ikke optimalt, men sålenge jeg ikke var tre personer, kunne det ikke bli det, heller. Så det ble så bra det kunne. Og minsta fikk danset.

Har laget meg en liste på 7 relativt omfattende punkt for i morgen. Noen prøvde å prakke på meg nok et punkt, men det fikk jeg avverget. Tror jeg skal rekke alt til klokka 14.00, da får jeg med meg trening. For første gang på...mange uker. Hver eneste mandag, hver eneste fredag, det har ikke vært mulig, det har vært noe ekstraordinært absolutt alle dagene.

Så skal jeg sende avgårde 10-åringen, mens 8-åringen + venninne er lovet kakao og vafler på ettermiddagen.

Jeg skal, jeg skal og jeg skal, og så skal jeg.

Er det alt jeg har rom for?

Fy tusan så dyktig jeg var i helga. Jeg er god på det der, fikk masse skryt. Det er bra å gjøre ting man er god på. Det skjedde ikke under optimale forhold, men det var i grunnen bare enda et bevis på at jeg kan det der. Jeg burde gjøre mer av det jeg er god på.

Og så burde jeg

[Sommersol]

Heisann Tornerosa...

Jeg må og jeg burde er vel gjengangere, spesielt hos slike som oss så må ta oss av alt alene. Til tider blir jeg gørrlei. Samtidig er noen av må-ene og burde-ne selvvalgte, og de kommer som følge av et engasjement for noe. Et ønske om å gjøre noe for andre, slik at de kan få oppleve noe vi selv brenner for. Jeg på et helt annet område enn deg, men det brennende engasjementet er det samme. Men så var det alle de andre må og burde da, som kommer i tillegg og ingen hjelper oss med.

Du er drittøff..

Håper du får en fin helg Tornerosa

[Tornerosa]

Har laget meg en liste på 7 relativt omfattende punkt for i morgen.

Haha, liksom. Jeg skulle bare ta en liten en på sofaen, fra 8.15 til 9.30, og så skulle jeg ta fatt. Jeg var bevisstløs fram til 14, våknet mange ganger innimellom og prøvde å karre meg opp, men nix. Lå med kun et ullpledd, det var småkaldt, tenkte det var lurt, så sovnet jeg ikke så tungt. Hjalp lite, lå og småfrøs hele tiden, men like fullt...

Likevel fikk jeg gjort fire av de sju punktene, i all hast. De resterende tre må jeg prøve å få gjort i morgen.

Minsta har hatt besøk i hele ettermiddag, jeg har bevertet vafler og kakao. 10-åringen er nå straks framme i venninnens feriebolig.

Så sånn er dét.

Fortsatt trøtt, bare gjespigjesp.

Fredagskveld, greit nok, nok en kveld, en kveld av typen tretten på dusinet. Ingen forskjell på hverdag og helg, jeg sitter nå her... Unger, unger, unger. Tv. Pc. Husarbeid. Jeg er for lite involvert, for lite involvert i meg selv.

Heisann Tornerosa...

Jeg må og jeg burde er vel gjengangere, spesielt hos slike som oss så må ta oss av alt alene. Til tider blir jeg gørrlei. Samtidig er noen av må-ene og burde-ne selvvalgte, og de kommer som følge av et engasjement for noe. Et ønske om å gjøre noe for andre, slik at de kan få oppleve noe vi selv brenner for. Jeg på et helt annet område enn deg, men det brennende engasjementet er det samme. Men så var det alle de andre må og burde da, som kommer i tillegg og ingen hjelper oss med.

Du er drittøff..

Håper du får en fin helg Tornerosa

Takk, Sommersol...

Denne gangen mente jeg med burde noe jeg burde gjøre for meg selv. En venninne av meg har gradvis innsett at hun må bytte jobb. Jobben er altfor A4, selv er hun ikke A4 i det hele tatt. Hun skriver, skriver for seg selv, og ser at hun skriver om alle mulighetene, om utfordringene, om potensialet hva angår å klatre, utvikle seg, forflytte og forfremme, men så kjenner hun at hun ikke tror på det. Hun prøver å overbevise seg selv, men greier det ikke. Kjenner at det er feil, kjenner at hun må gjøre noe annet.

Det er litt annerledes for meg. Jeg føler at jeg på veldig mange måter er på rette sted, jeg finner det meningsfylt og jeg vet at jeg kan. Jeg får brukt ganske mye av meg selv. Men ikke alt. Det er derfor jeg sier at jeg burde. Jeg burde gjøre mer av det jeg er god på, mer av det som virkelig gir meg noe, mer av det som gjør at jeg utfyller meg selv på langs og på tvers.

Kanskje man burde oppsøke en coach.

[Tornerosa]

I går gikk fort. Først greide jeg å pådra meg et styreverv i en helt ny fylkesdekkende organisasjon, spennende. Men jeg har selvfølgelig egentlig ikke kapasitet. Ble en vanskelig avgjørelse, for på den ene siden høres det så fryktelig spennende ut og kan komme så godt med ift. både privat og jobb. Men så var det denne tiden, og barnevaktutfordringene hver gang jeg skal foreta meg noe som ikke handler om å være mamma...

Minsta var hos venninne hele formiddagen og til langt utpå ettermiddagen, deretter til annen venninne for overnatting så jeg fikk gått i bursdag. Hun protesterte, ville være sammen med meg.

Veldig hyggelig bursdag, men kjente bare bursdagsbarnet i utgangspunktet. Masse bra prat med både hanner og hunner, nye kontakter og bekjente. Bra, liker.

Og i dag, markering av Frivillighetens år. Unger, unger, unger, organisering, kjøring. Men nå er jeg gjennom det, også. Og det gikk da greit, selv om oppmøtet kunne vært bedre. 18 av 85 er ikke akkurat imponerende...

Så bursdag på minsta, så kom 10-åringen hjem, så dusjing, øve-tvang (i ti minutter, jeg har lyst til å droppe hele greia, det blir bare ufred og hun vil ikke øve) og legging. Og så har jeg jobbet siden. Burde legge meg nå, fikk en time på øret mens minsta var i bursdag, men fortsatt dau. Men behovet for vegetering i våken tilstand er like stort.

Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, så flyr ungene til faren og jeg har helgefri.

[Tornerosa]

Hvis noen har oppskrift på konfliktfrie morgener uten mas og sure miner, er jeg mer enn mottagelig.

Som jeg ønsker meg en hel dag uten poster på programmet! Uten noe program overhodet, annet enn noe som er utelukkende lystbetont! Og der inkluderer jeg faktisk husarbeid, i hvertfall så lenge det ikke har vokst meg over hodet. Jeg skulle med glede gått løs på de 6-7 maskinene med rent tøy som ligger i gyngestolen/på golvet, hadde det ikke vært for at jeg må putte det innimellom alle tidspunktene. Jeg er i ferd med å utvikle en fobi mot tidspunkter. Nå må jeg ut og kjøre, ut til en ungdomsskole. Så har jeg telefonmøte klokka 10. Deretter må jeg ut på en heavy postrunde, så få oversikt over en hel haug med giroer som skal ut. Kanskje bytte om der, gitt, postrunden etterpå. Så kanskje jeg får med noen av giroene. Hvis jeg er heldig, har jeg da en liten lomme før ungene kommer og musikkskolen krever sitt. Vi må på biblioteket, også. Og handle.

Ikke for å klage. Det meste er jobb, man må jo jobbe. Og jeg jobber bare 40% +. Et stort pluss, riktignok. Jeg skjønner ikke hvordan det noen gang var mulig å være i full jobb (det viste det jo seg at det ikke var, i lengden) og jeg skjønner ikke hvordan jeg noen gang skal kunne jobbe i 100% igjen, i overskuelig fremtid.

Katta vanker ute. Begynner å bli tryggere nå, men går aldri mer enn ti meter fra huset. Uansett på tide å sterilisere, chippe, vaksinere. Tenkte å vente til etter jul.

[Tornerosa]

[Gjest Miss O'Hara]

Et år eller to nå så er ungene store nok til å adm'e seg selv i ganske stor grad, det gjør hele jobbkabalen uhorvelig mye enklere.

Jeg tror kanskje vi må ha mindre klær enn folk flest, for selv når jeg ikke har vasket tøy på en stund er det max fem-seks maskiner der, inkl sengetøy og håndklær som jeg skifter ukentlig pluss treningstøyet til poden. Skal sies jeg hater å shoppe og ikke har noe særlig med klær jeg bruker sånn i hverdagen klesvask er tidenes mest utakknemlig oppgave, evighetsgreie. Ja, og støvsuging da. Vel, husarbeid generelt...

Ren galskap med alle disse utenomtingene du stadig tar på deg, i mine ører selv om det sikkert er givende på sitt vis bidrar det vel nettopp til den logistikken og tidsklemma som fra før er utfordrende?

Håper det går bedre med søster.

[Gjest Miss O'Hara]

Hun dama der er for øvrig en av dem jeg synes bør beskyttes mot seg selv. Får helt noia

[Kosemose]

Som jeg ønsker meg en hel dag uten poster på programmet!

Var det ikke så at ungene skulle til faren neste torsdag? Da har du faktisk hele fredag og hele lørdag totalt for deg selv. Hvis du vil

har ikke sett klippet, har en total-aversjon mot S.F. Har en del historier fra noen som har jobbet for henne, og det bedrer ikke bildet, for å si det sånn...

Gratulerer med styreverv, det er da også en gylden mulighet til å "treffe noen". Samtidig tror jeg det er viktig å tenke over sånne ekstra ting man påtar seg når det føles som om jobben går over hodet på en. Det er mange ting man ikke må, men som er givende, interessant og spennende. Så kan det være tider da man må skjære ned til benet. Jeg tror vi alle er der, Tornerosa. Jeg har uendelig mange ting jeg gleder meg til å drive med når mine unger blir store, i allefall.

Ha en fin uke, og pust med magen!

[Tornerosa]

Et år eller to nå så er ungene store nok til å adm'e seg selv i ganske stor grad, det gjør hele jobbkabalen uhorvelig mye enklere.

Jeg tror kanskje vi må ha mindre klær enn folk flest, for selv når jeg ikke har vasket tøy på en stund er det max fem-seks maskiner der, inkl sengetøy og håndklær som jeg skifter ukentlig pluss treningstøyet til poden. Skal sies jeg hater å shoppe og ikke har noe særlig med klær jeg bruker sånn i hverdagen klesvask er tidenes mest utakknemlig oppgave, evighetsgreie. Ja, og støvsuging da. Vel, husarbeid generelt...

Ren galskap med alle disse utenomtingene du stadig tar på deg, i mine ører selv om det sikkert er givende på sitt vis bidrar det vel nettopp til den logistikken og tidsklemma som fra før er utfordrende?

Håper det går bedre med søster.

Om et par år, ja. Jeg synes det var nøyaktig det jeg sa for to år siden, også. Men du har vel rett, akkurat de tingene blir vel enklere med tiden. Så får utfordringen med grensesetting og oppførsel heller tilta...

De sju maskinene er nettopp dét - et resultat av at jeg ikke har vasket klær på en stund. På en veldig lang stund, egentlig. Og der er sengetøy etter en god del gjesteovernattinger den senere tiden. Pluss et resultat av at jeg en gang innimellom ikke lenger gidder sortere i nesten helt rent, ganske rent og rent nok, for disse ungene har det med å gå i klesskapet og plukke nye klær hver dag. Så en gang innimellom tar jeg en razzia og hiver alt i vaskemaskinen. Ikke veldig miljøvennlig, men... Vaske ganske rene klær.

Tingen er ikke helt utenom, da. Jeg kommer til å rapportere det som jobb, tror jeg. Det er innenfor. Og ga avkastning allerede på lørdag, kom i kontakt med en fyr jeg etter all sannsynlighet skal bruke til noe. Dessuten er det et interimstyre som i utgangspunktet går av i mars/april. Men det er jo en viss fare for at man blir oppfordret til å fortsette. Vanskelig å si hvor mye jobb det blir.

Søster er hjemme hos seg selv, paps er der. Har ikke inntrykk av at det går noe særlig. Blir helt matt av å tenke på det. Har kommet dit at jeg begynner å bli litt irritert... De beste leger og de beste maskiner har konkludert med at hun ikke feiler det hun frykter - og tror. Men hun greier ikke å tro på det. Så lenge hun har de fysiske symptomene, greier hun ikke. Er ikke i stand til å se disse om bare plager/symptomer, hun tar dem fortsatt for å være symptomer på alvorlig sykdom. Som ingen greier å finne. Veldig, veldig merkelig situasjon. Hun som knapt har vært hos en lege før.

[Tornerosa]

Var det ikke så at ungene skulle til faren neste torsdag? Da har du faktisk hele fredag og hele lørdag totalt for deg selv. Hvis du vil

har ikke sett klippet, har en total-aversjon mot S.F. Har en del historier fra noen som har jobbet for henne, og det bedrer ikke bildet, for å si det sånn...

Gratulerer med styreverv, det er da også en gylden mulighet til å "treffe noen". Samtidig tror jeg det er viktig å tenke over sånne ekstra ting man påtar seg når det føles som om jobben går over hodet på en. Det er mange ting man ikke må, men som er givende, interessant og spennende. Så kan det være tider da man må skjære ned til benet. Jeg tror vi alle er der, Tornerosa. Jeg har uendelig mange ting jeg gleder meg til å drive med når mine unger blir store, i allefall.

Ha en fin uke, og pust med magen!

Jo, neste helg blir frihelg. Kjenner en liten en i magen som sier at jeg burde dra og se til min mor... Men prøver å la være.

"Treffe noen" - hva tror du halve motivasjonen for å gå på det møtet var? Men skralt i så måte, foreløpig. Jeg er jo uansett vaksinert og ute av stand til å peile. Radaren er ølakt.

[Gjest MorAase]

Hvis noen har oppskrift på konfliktfrie morgener uten mas og sure miner, er jeg mer enn mottagelig.

Ja, det har en. Nå er ikke suksessraten 100%, det ville på mange måter være litt trist.

Men det viktigste kriteriet er at alle sammen har sovet godt og er uthvilte. Da kommer en seg ofte tidlig opp og har god tid. Det neste er å få de forskjellige sine oppgaver på morgenen til å bli noe positivt, gjerne i form av å være noe ansvarsfullt en har blitt tildelt.

Lettere sagt enn gjort? Hva tror du

Dog, ikke umulig...

Når det kommer til disse 40% så virker det som om de er 110%!

[Tornerosa]

En suksessrate på 100% ville ikke vært meg imot, i hvertfall ikke på akkurat dét feltet...

Sove godt, uthvilte. Ok, plan utgår, mao. Hva er plan B?

Ikke så mange netter siden jeg var på Cuba, altså, dvs. jeg kom meg vel egentlig aldri dit. I natt var jeg i Chile, historier gjentar seg, men nå med mennesker som er femten år eldre enn sist jeg møtte dem. Denne gangen var kompis sin plagsomme lillebror på ti med i bildet, en voksen mann. Jøss. Jeg må vel gjøre alvor av utopien, å igjen reise til de breddegrader. Har lagt igjen en veldig stor del av meg der, tydeligvis.

Søster-eventyret på ingen måte avsluttet. Det skjer stadig nytt. Fortsatt krise, vil jeg si. Men (heldigvis) ikke under mine vinger nå. Stakkar paps, må være uutholdelig tøft for ham.

Sov i dag, også, husker ikke fra når til når, vet bare at jeg har sovet. Kan det ha vært fra ett til tre? Noe sånt. Var ikke planen, jeg var bare plutselig borte. Heldigvis hadde jeg da fått unna de absolutte nødvendigheter for dagen, ikke så mye som måtte utsettes til i morgen. I morgen har jeg faktisk blank dag, sett bort fra tre timer på ettermiddagen. Onsdag to avtaler, egen helse samt jobb. Torsdag to avtaler, egen helse. Torsdag dessuten kjøre unger.

Eldste erklærte i går kveld at hun hadde savnet meg stort i helga. Yngste sa i kveld med stor innlevelse at jeg er verdens beste mamma.

Og katta digger meg.

[Gjest MorAase]

Eldste erklærte i går kveld at hun hadde savnet meg stort i helga. Yngste sa i kveld med stor innlevelse at jeg er verdens beste mamma.

Og katta digger meg.

Ta fram dette neste gang du tror du ikke duger eller tror du ikke gjør mer en nok for ungene dine.

[Tornerosa]

Men katta biter meg, også. Null problem da den var en liten, mager kattunge, men nå er kreket fem måneder gammel og har tenner og klør som en liten gremlin...

Strålende blå høsthimmel. Helt på sin plass, etter alt regnet i det siste.

Jobbet fram til nå, ting begynner å ramle på plass. Gjenstår bare småtteri, men her er jeg avhengig av andre.

Altså, "gjenstår", da snakker man om akkurat den arbeidsoppgaven. Nok annet, for å si det sånn.

Frodige Maria er på frokost-tv og sier at hun er ferdig med alle julegavene. Jeg skal også dit, snart. 1. desember skal jeg være ferdig, så godt som. Dvs. jeg har en del strikkeprosjekter jeg må fortsette med utover desember, men ellers. Og nå skal jeg brette klær, mens Vår og Jan Øyvind småprater skit.

Endret 22. november 2011 av Tornerosa

[attegløyma]

Eg og er ferdig med julegåvene (og e visst frodig og for tia...)

[Tornerosa]

Ser ut til å være en sammenheng mellom å være ferdig med julegavene og å være frodig!

Jeg har lyst til å si det så sterkt at jeg hater disse morgenene. Vi er tydeligvis tre morrasgretne damer her i huset, og når kun den ene av oss prøver å være munter og oppmuntrende... De bruker en liten evighet på å komme seg opp av senga, nærmest uansett når de vekkes blir det trangt med tid de siste åtte minuttene. Og så kommer de på tusen ting som må gjøres i siste liten. Så må jeg mase, så blir de sure. Det er ikke barebare å la det stå til. En annen unge pleier å stå i gangen her og vente på dem, jeg orker ikke drama. For det blir det, om jeg sier at venninnen bare skal gå, fordi her er man ikke ferdige. Da er det nesten bedre å bite tennene sammen og komme seg gjennom ritualet, slokke ulmebranner og til slutt skysse dem smilende ut døra. Mens jeg hører de krangler under verandaen, idet jeg går til stuevinduet for å vinke og blinke med utelyset.

Et par poster på programmet i dag, nok til at dagen forsvinner i gjøremål og kjøring. Ingen rolig formiddag, mao. Og ettermiddagen, det blir vel meg og minst tre unger, sannsynligvis fire. Venninneinvasjon igjen. Unger og meg, meg og unger. Meg og katta.

[Tornerosa]

Endret 23. november 2011 av Tornerosa