Detaljer og helhet

[Tornerosa]

Den er jo ikke direkte diger, men sikkert tre ganger så stor som da den kom hit. Da fikk den plass i én hånd.

Vente og se hva som skjer? Med hva da, mener du? Jeg venter ikke på mmannen, om det var dét du mente... Ikke noe behov for å flytte inn i hans hode. I hvertfall ikke... Nei. Det er ikke noe tema nå. Jeg ville jo ikke ha kontakt med ham, ikke igjen, ikke mer. Ikke som i aldri. Men nå ble det liksom påkrevet. Det lå i luften at jeg måtte. Og han er nok grei å ha, det finnes knapt bedre ekspertise her i byen, tror jeg. Han er liksom av de beste. Og når jeg kjenner ham... Og han helt sikkert føler at han bør gjøre noe for meg, om jeg spør... Men han har ikke svart på min siste mail, som jeg sendte sent i formiddag.

Blir mye ordning i morgen. Skal prøve å holde det enkelt, på et gjennomførbart plan. Bestiller pizza, det får bare koste. Og så det cupcakes-opplegget, er fristet av Toro, for så å lage litt stæsj til pynt og fyll og sånt oppå. Sette på en film. Hadde håpet å stikke bort til venninne, men hun er ikke hjemme i morgen kveld. Og den nest nærmeste er heller ikke hjemme. Jeg får rømme inn på krypinn-soverommet mitt. Med Mac'en.

Og kaniner må flyttes opp i stua, det må støvsuges, ryddes og luftes for å få plass til seks unger på ett rom. Og vi må ned til byen en tur, ungen må dusje, jeg må vaske klær, det må ryddes. Og så skulle visst hun og venninnen dømme en fotballkamp for 5-åringer på formiddagen. Hehe.

Katta sitter oppå bordet og følger intenst med på reprisen av Dag.

[Gjest MorAase]

Den er jo ikke direkte diger, men sikkert tre ganger så stor som da den kom hit. Da fikk den plass i én hånd.

Kanskje du har fått mindre hender :gjeiper:

Vente og se hva som skjer? Med hva da, mener du? Jeg venter ikke på mmannen, om det var dét du mente...

Nei, det med venting var mer en liten digresjon om ens eget reaksjonsmønster.

Ikke noe behov for å flytte inn i hans hode.

Det anbefales ikke! Forøvrig er det mer undertegnede som prøver å flytte inn i dagbokeierens hode.

I hvertfall ikke... Nei. Det er ikke noe tema nå. Jeg ville jo ikke ha kontakt med ham, ikke igjen, ikke mer. Ikke som i aldri. Men nå ble det liksom påkrevet. Det lå i luften at jeg måtte. Og han er nok grei å ha, det finnes knapt bedre ekspertise her i byen, tror jeg. Han er liksom av de beste. Og når jeg kjenner ham... Og han helt sikkert føler at han bør gjøre noe for meg, om jeg spør... Men han har ikke svart på min siste mail, som jeg sendte sent i formiddag.

Ikke for å unskylde fyren, for en skulle gjerne ha klappet til bakohdet til vedkommende (etterfulgt av DUST!), men jeg kan se for meg at det ikke er så lett for ham heller.

Blir mye ordning i morgen. Skal prøve å holde det enkelt, på et gjennomførbart plan. Bestiller pizza, det får bare koste. Og så det cupcakes-opplegget, er fristet av Toro, for så å lage litt stæsj til pynt og fyll og sånt oppå. Sette på en film. Hadde håpet å stikke bort til venninne, men hun er ikke hjemme i morgen kveld. Og den nest nærmeste er heller ikke hjemme. Jeg får rømme inn på krypinn-soverommet mitt. Med Mac'en.

En skal ikke kimse av Toro! Har utstragt erfaring med Toro og må si det er blitt et imponerende nivå på en del av deres produkter.

Og kaniner må flyttes opp i stua, det må støvsuges, ryddes og luftes for å få plass til seks unger på ett rom. Og vi må ned til byen en tur, ungen må dusje, jeg må vaske klær, det må ryddes. Og så skulle visst hun og venninnen dømme en fotballkamp for 5-åringer på formiddagen. Hehe.

Katta sitter oppå bordet og følger intenst med på reprisen av Dag.

Hvordan går katten og kaninene sammen?

[Tornerosa]

Huh hvor det går...

At seks 10-åringer av det feminine slaget kan lage så høy og så mye lyd, er meg en gåte. Men de er jo litt søte, da. Der de sitter i ring på gulvet i pysjamasene sine, og spiller kort. Jeg har vært og kjøpt pizza til dem på Bugatti, jeg har laget cupcakes (ble ikke Toro, faktisk), de har selv pyntet dem med fancy krem som jeg laget, de har spist pikekys og potetgull og godterier. I seng 22.30, tenkte jeg. Senest. De sover jo ikke før tidligst 01 uansett. Men jeg vil nok trenge litt ørens lyd etter hvert...

De har bestilt pannekaker, cupcakes (rester) og varm sjokolade til frokost...

Jeg greier ikke å sovne, og jeg greier ikke å våkne. Når jeg først sover, sover jeg. Og når jeg først sover, kan jeg riktignok våkne, men bare for å sovne igjen. Gang på gang på gang på gang. Alarm hvert 10. minutt ingen hindring. Tror jeg må mangle seratonin, ikke vet jeg.

I morgen regner jeg med at de søte små skal få greie seg selv, den første som våkner vekker sikkert de andre, det kan godt bli ganske tidlig. Så jeg gjør klart i kveld, til frokost. Så får de greie seg selv. Leke alene hjemme.

Sånn ja, da skal de leke mørkehjemsel i kjelleren. Seks unger på ti kvadrat. Dem om det. Det ble i hvertfall litt roligere her. Katta, stakkar, vettskremt.

[Tornerosa]

Hvordan går katten og kaninene sammen?

Katta nysgjerrig, kaninene skremt. Men de begynner å bli litt mer vant nå. Katta kan ligge lenge og bare glo på dem. Noen ganger putter hun en labb inn gjennom sprinklene, da fyker kaninene til den andre enden av buret. Men har ikke tatt sjansen på å slippe dem løs sammen.

[Tornerosa]

Det går i høydose Sobril der nede nå. Merker på mailer at man gir opp snart, gir opp alt håp om at dette er ufarlig. Er selv 100% sikker på diagnose. Ubrukelige leger. Jeg sms'er for harde livet med alle jeg kjenner som muligens kan si noe fornuftig.

Jentene i kjelleren. Ikke akkurat nær drømmeland, for å si det pent. Min egen holdt på å surne fullstendig i sted, tror jeg fikk reparert. Her er bomba. Får bruke en time eller to på å stable stue og kjøkken på bena igjen, orker ikke at dette møter meg i morgen. Og det er vel minimalt med håp om at ungene selv fikser.

[Tornerosa]

De sovnet 00.30.

Jeg er forspist på snop, har knapt spist annet i dag.

Mandag, mandag, mandag. Det kommer alltid en mandag.

Torsdag er D-dagen. Jeg lurer på hvordan situasjonen er torsdag ettermiddag. Det kan gå begge veier, full krise eller total lettelse.

[Tornerosa]

Ingen oppløftende meldinger på formiddagen, snarere tvert imot. Heldigvis er ting flyttet fram fra torsdag til i morgen, så forhåpentligvis skjer det noe da. Så fortvilende å sitte her og ikke kunne gjøre noe fra eller til.

Skal sitte i møte i hele morgen, absloutt hele dagen. Tenker konsentrasjonen kommer til å være ganske laber.

Ungene er ute av huset, alle, inklusive min egen. Det ble stille for tjue minutter siden, deilig. Har også fått ryddet etter dem, nå begynner det å bli ganske normalt igjen her. Nå onepiece(!) i sofaen, et program på tv som nesten greier å få meg til å flire. Noe flørte- date-greier på kanal 3. Heter det kanal 3? Står i hvertfall et tretall i hørnan. Svensk, kanskje? Nei, de snakker jo norsk. Er så lite bevandret i kanaler utenfor NRK 1 og 2, TV2 og litt TVNorge.

Fantastisk tanketomt, i hvertfall. Og en programleder som får meg til å grøsse.

[Tornerosa]

Vettskremt, morgendagen blir fryktelig. Å vente på morgendagen. Og det er meg. Greier ikke forestille meg hvordan det må være for den andre.

Hjerteskjærende mail.

[Gjest MorAase]

Meget bra singatur!

[Gjest MorAase]

Vettskremt, morgendagen blir fryktelig. Å vente på morgendagen. Og det er meg. Greier ikke forestille meg hvordan det må være for den andre.

Hjerteskjærende mail.

Oi, denne var ikke her da jeg lastet sist.

Hvor mye kan du fortelle?

[Kosemose]

Håper så veldig at morgendagens nyheter ikke er så ille som du frykter, Tornerosa. Jeg tror jeg skjønner litt av hva som foregår, i allefall de store linjene, og jeg håper på det beste for de som betyr noe for deg.

[Cumulus]

Huff, krysser fingrene, selv om jeg ikke helt vet hva det går i..

[Gjest Miss O'Hara]

Holdt på å si Er det noe nytt? men det er vel for tidlig enda

Det er så vanskelig å tenke seg hvordan det må være.

Skulle ønske man var flinkere til å nyte friskhet... det er så forgjengelig, alt sammen, og hvor banalt blir ikke alt annet?

[Kosemose]

Holdt på å si Er det noe nytt? men det er vel for tidlig enda

Det er så vanskelig å tenke seg hvordan det må være.

Skulle ønske man var flinkere til å nyte friskhet... det er så forgjengelig, alt sammen, og hvor banalt blir ikke alt annet?

Åja... En klok mann jeg kjenner sier at den største lykken er fravær av smerte. Men det er lett å glemmenår alt er vel...

[Tornerosa]

Vet ikke noe enda. Vet ikke om det er et godt eller et dårlig tegn... I hvertfall ikke et godt.

Regner med at man ikke vet noe enda. Ellers er det et dårlig tegn.

[Tornerosa]

Ingenting, man fant ingenting. Man fant ikke det som var mest fryktet. Ikke av legene, de har jo hele tiden nærmest ment at det sitter i hodet. Som om man begynte å hoste opp blod av noe som sitter i hodet. Selv om angsten ikke lenger er en 10'er, er den kanskje en 6'er. Den er der fortsatt. For at det er noe, det er det ingen tvil om. Man har lett, man har til tross alt lett, men tydeligvis ikke på riktig sted. Og nå har legene igjen sagt at nei, vi finner ikke noe. Det er ikke noe. Ingen plan for videre oppfølging. Men nå er det påkrevet med hvile i noen dager, få den verste dødsangsten ut av kroppen. Og så får vi se. Andre må ta over, ta styringen, bestemme. For det er ingen energi igjen. Og jeg akter å sette i gang både det ene og det andre apparatet her oppe. For her kjenner jeg den ene og den andre og den tredje, og jeg vet at der er spisse albuer og strenge kjefter ute og går.

Men jeg er lettet, du verden... Jeg hadde også begynt å tro på diagnosen, jeg hadde det. Må innrømme. Men nå ser det altså ut til at det ikke var tilfellet. Det ser absolutt slik ut. Men kroppen er fiffig, og ting kan oversees, det skjer jo... Og jeg vet at pasienten selv ikke er overbevist, til tross.

Jeg er så fullstendig på kjøret igjen. Sjokkiskjøret. Skulle kutte karbo igjen i dag, men med jobbmøter ble jo det umulig. Og i kveld måtte jeg (heldigvis) en tur på butikken etter melk, og da ble det også sjokkis...

Uendelig trøtt, men fornuften seirer ikke. Nå må jeg vegetere en stund, være meg bevisst stillstanden. Sofa. Se siste episode av Schmokk. Kose katta. Strikke ferdig den første halsen, og vurdere om den ble vellykket nok til at jeg skal strikke flere.

Og så jobb, alltid litt jobb.

[Gjest MorAase]

*puste* Da håper en at det i bunn og grunn mest i hodet det sitter. Og det som eventuelt er fysisk bare er en irriterende bagatell i det hele

Når det kommer til sjokolade... Just say no! Det gjør undertegnede hele tiden, æres ord! Det ER tanken som teller, ikke sant?

[Tornerosa]

Det sitter garantert ikke i hodet. Det er jeg 100% sikker på. Men ja, håper at det er en bagatell. Skjønt, man kan begynne å lure, med slike symptomer i fem uker.

Det er ikke tanken som teller. Det er handling. Viser seg på de fleste områdene i livet. Tenke på sjokolade?? Tror du er helt koko, jeg.

[Kosemose]

Hm, jeg skjønner godt at dere ikke slår dere helt til ro når ting åpenbart ikke er på stell, selv om det konkluderes med at det ikke var det man trodde det var. Jeg heier på spisse albuer og på å kjempe litt. Det angrer man vel aldri på når det gjelder slike ting

Jeg har tenkt på potetgull jeg. Og jammen måtte jeg ikke sette tanken ut i live! *handlekraftig dame*

[Tornerosa]

Ja, det konkluderes forsåvidt, men etter alt fram og tilbake og det faktum at man anser seg som "ferdig" og ikke kommer opp med noen videre utredningsplan, er for meg grunn nok til å ikke stole på noe som helst... Vil jo tro på det, men man går jo rundt med en utrygghet på hvorvidt om man kan stole på det som blir sagt og gjort, når det hele virker så tilfeldig. Men har senket skuldrene litt nå, har det. I hvertfall jeg. Men noe sier meg at dette langt fra er ferdig enda.

Travel dag, altfor travel dag. Heldigvis kunne jeg ta første økt hjemmefra. Men nå er det like før jeg må trøkke til. Hjemme igjen 20.15 i kveld. Fra det ene til det andre hele dagen.