Ditt verste jobbintervju

[Gjest Sunshine23]

Mitt verste var vel det 3 eller 4 intervjuet jeg var på. Husker ikke helt.

Anyways jeg kom alt for seint (for en god start. NOT) og for å gjøre ting enda bedre så var han mannen dønn alvorlig og trakk aldri på smilebåndet. Når jeg er veldig nervøs kan jeg fort bli fjollete og slå av noen dumme vitser. Noe jeg gjorde. Jeg klarte å lire av meg en liten vits for å lette på stemningen. Vel, han så bare surt på meg og trakk ikke på smilebåndet.

*pinlig taushet*

Etter dette her ble jeg så anspent og nervøs at jeg svettet meg igjenom resten. Han var så skummel og streng at jeg holdt seriøst på å drite på meg. Svarte klumsete på alle svarene jeg ga han og fikk blackout når han spurte om min jobberfarning osv. Kunne ikke en gang huske hvor jeg hadde jobbet før. Husket så vidt mitt eget navn. Er det mulig?

Nervene tok overhånd og jeg gikk ut derfra med halen mellom beina. Fikk ikke jobben.

[heidifrøkna]

Mitt verste var definitvt et på Ica, jeg var vel 18 år, som ferskvaremedarbeider...

jeg kom inn, og hilste på butikksjefen som fortalte på veeeeeldig hardt svensk at jeg skulle ha intervjue med han og en annen, greit nok det.

Jeg satt da inne på det lille bøttekottet de kalte kontor med supersvensken og en skikkelig tjukk kineser som var PRIKK lik mr.Lee (han fra nuddelkoppene)

Jeg forsto ikke hva noen av de sa, og sa vel mer "hæ" en noe annet. Supersvensken spurte mens Mr. Lee noterte, og jeg følte meg utrolig malplassert. Var så nervæs og jævlig at akkurat da supersvensken spurte meg om renslighet slapp jeg en rap... Det var helt ukontrollert og utrolig flaut!!!

Åååh, trenger ikke si at jeg ikke fikk den jobben... Huff!

[Harlekin]

Hadde et intervju over Skype, på engelsk.

Intervjuet gikk bra det, men når vi skulle legge på klarte jeg å si "Bye, love you!"

Hadde utenlandsk kjæreste på den tiden, og var så vant med å Skype med han.

Fikk ikke jobben da, men det var ikke derfor.

Fantastisk!

[Gjest Gjest_surfot]

Haha, har lest gjennom hele tråden, MER MER! :D

Ser at jeg har vært veldig heldig med intervjuene mine!

[Dolce]

Husker ikke om jeg har svart her tidligere, men:

1. Da jeg nektet og nektet for at jeg ikke ville finne veien/adressen, og presterte å komme for sent - fordi jeg rotet meg bort

2. Da jeg åpnet en flaske Farris som var vel ristet, og innholdet sprutet utover meg og den sjefen jeg ikke fikk.

[Sugar&Spice]

Husker ikke om jeg har svart her tidligere, men:

1. Da jeg nektet og nektet for at jeg ikke ville finne veien/adressen, og presterte å komme for sent - fordi jeg rotet meg bort

2. Da jeg åpnet en flaske Farris som var vel ristet, og innholdet sprutet utover meg og den sjefen jeg ikke fikk.

Dette er for meg en honest mistake, altså. Om jeg var en intervjuer og det skjedde med en som var på intervju hos meg hadde jeg heller ledd litt av det og gått videre. Du kan jo ikke akkurat forutsi om farrisflasken er ristet.

[Gjest]

Da jeg forsynte meg med appelsin fra fruktfatet og presterte å sette den helt i vrangstrupen! Hosta og harka og hørtes ut som jeg skulle dette om,ble sprutrød i ansiktet,tårene stod og jeg endte opp med å kaste opp litt i fanget på meg selv Fikk ikke den jobben

En annen gang oppdaget jeg etter intervjuet at jeg hadde en snue inni nesen som var godt synlig Sjekker alltid nesen og tennene rett før interju etter det

[AnonymBruker]

Anonym poster: 0226e0b106b2117795742fade88d5506

[AnonymBruker]

Skulle på et intervju for noen uker siden. Var så nervøs som det bare går an å bli. Når jeg gikk av bussen fikk jeg kraftige magesmerter, les diaré. Kunne ikke gå ett skritt videre, spredde jeg beinene litt kunne bæsjen renne når som helst. Jeg måtte stå på beina i kors i ca 5 min midt i gata. Det gikk litt over og jeg gikk videre for å lete etter stedet jeg skulle ha intervju i, det var et stort firma. Jeg spurte en dame og det viste seg som hun var 100% sikker på hvor stedet var. Jeg kom da endelig framme og satte meg på en benk og venta til klokken skulle bli 13, da klokka ble 13 gikk jeg inn og det viste seg at var feil sted!!!!!! Det stod i mailen at man skulle møte opp 15 min før, så jeg tenkte jeg driter i jobben, rekker ikke å lete etter stedet uansett for de vil ikke ha folk som kommer sent. Ringte for å gi beskjed men ingen tok opp. Tok bussen tilbake hjem og brukte hele 30 min på dassen <3 herlig jobben hadde jeg ikke så veldig lyst på egentlig. Bæsje-dama..

Anonym poster: 91b6854852714224507e6265d84b00a8

[skyflakes]

Da jeg var på intervju for deltidsjobb for et parfymeri, og det første sjefen sa var: "du får ikke fri til jul og nyttår dersom du jobber hos oss" . Ingen form for myk start kan man si, og jeg ble så satt ut av at hun var så muggen at jeg greide ikke selge meg selv. Liksågreit tenker jeg i ettertid

[Sugar&Spice]

Da jeg var på intervju for deltidsjobb for et parfymeri, og det første sjefen sa var: "du får ikke fri til jul og nyttår dersom du jobber hos oss" . Ingen form for myk start kan man si, og jeg ble så satt ut av at hun var så muggen at jeg greide ikke selge meg selv. Liksågreit tenker jeg i ettertid

Skjønner at man ikke blir helt like interessert i å jobbe der da, virkelig. Men det er en typisk "julegavebutikk", så er ikke så rart at de trenger alle på jobb den tiden. Men som du sier: liksågreit!

[Harlequin]

Var på intervju for en deltidsjobb i en bokbutikk. Jeg ble kalt inn på intervju, men det viste seg at hun som skulle ha det hadde blitt syk, og de i stedet hadde satt inn sjefen for hele fuckings kjeden til intervjuet. Jeg ble så stressa at da han spurte om jeg leste bøker, presterte jeg å svare "nei". Ble så flau at jeg hadde lyst til å synke i jorda. Jeg leser jo mye, men svarte av en eller annen idiotisk grunn nei! Unødvendig å si jeg ikke fikk jobben...

(i morgen skal jeg faktisk på intervju igjen. Kan bli spennende )

[AnonymBruker]

Det verste intervjuet jeg har vært på var når jeg søkte på fast 100% stilling i det offentlige, og når jeg kom på intervju begynte intervjueren og spør om hvor lett det var å få tak i meg på morningene og når jeg var tilgjengelig.

Jeg forsto veldig lite av spørsmålene, og etter flere litt rare spørsmål om når jeg sto opp om morningene og om jeg sov med telefonen på soverommet og tilgjengelig på kort varsel (dette hadde jo ingenting med jobben å gjøre egentlig) så spurte jeg rett ut hva i alle dager jeg egentlig ble intervjuet til.

Det viste seg at jeg ble intervjuet til en stilling som tilkallingsvikar, og den faste stillingen hadde de ansatt noen i for lenge siden (selv om søknadsfristen nettopp hadde gått ut når jeg var på intervjuet). Etter dette ble ble avklart ble hele intervjuet kjempekleint og hele intervjuet var over på under 5 minutter.

Anonym poster: 269baa721234254e8799e2b8000be36d

[AnonymBruker]

synes det er så merkelig med de som fortsatt kaller inn til intervju selvom de har bestemt seg eller VET på forhånd at de ikke vil ansette deg, hvorfor sløse bort tiden på den stakkars personen slik?

Det der har jeg vært med opptil flere ganger, og det er like pinlig hver gang.

Er som oftest i det offentlige hvor de må produsere papirer så det ser ut som de har gjort alt riktig, selv om de bryter loven.

Anonym poster: 269baa721234254e8799e2b8000be36d

[AnonymBruker]

Jeg presterte å glemme at jeg skulle på gruppeintervju for markedsundersøkelser over telefon, kort sagt fikk jeg ikke et nytt intervju. Like greit, for jeg søkte fordi "alle" blir ansatt og jeg måtte ha jobb fort, ikke fordi den virket interessant.

En annen gang dro jeg på intervju og tenkte jeg var tidlig ute (2 timer, skulle på caféen ved siden av og forberede meg med ei venninne). Jeg skulle også skrive ut papirene mine på biblioteket fordi printeren var tom for blekk.

Biblioteket var stengt pga. rehabilitering, og jeg prøvde å gå innom 4 caféer i nærheten for å høre om de kunne være snille og hjelpe meg. Nei fra alle sammen, så jeg måtte ta bussen ut av byen til et firma som drev med printing, og de prioriterte jo storkunder. Ventet i tre kvarter, og så viste det seg at 2 av filene ikke var kompatible med driveren, så jeg fikk ikke med meg attestene mine. Jeg kom frem til bedriften 2 minutter før intervjuet, og så viste det seg at jeg hadde gått inn i feil bygg fordi logoene var utrolig like. Måtte løpe ned 6 trapper og opp 7 nye. Ikke fikk jeg spist frokost på caféen heller, så det rumlet i magen. Nervøs som jeg var ramlet dette utav meg når jeg kom inn døra, så intervjuet startet med at de trøkte i meg en banan og jeg svarte med grøtete stemme.

Intervjuet gikk strålende ellers, de var imponerte over meg og mente at jeg var perfekt til stillingen, som var en drømmejobb for min del. På slutten av intervjuet måtte de dessverre meddele at de måtte trekke stillingen av diverse grunner, men de ville fortsatt ansette meg, de måtte bare vente på en annen ledig stilling i en annen avdeling. Jeg venter fortsatt, 1 år etterpå

Anonym poster: 25a42b0da6d9a4d88a5bb02a4f304d6f

[AnonymBruker]

En gang jeg skulle gå til jobbintervju kjørte en bil tett forbi meg i en dam slik at vannet sprutet over hele meg. Da jeg kom til intervjuet var jeg søkkvåt og meganervøs, og presterte av en eller annen grunn å innlede med, og jeg siterer: "Hei, dette er [firma], ikke sant? Gud, hvor hyggelig, ja, vet du, jeg ble påkjørt på veien jeg, det er derfor jeg er så våt, blir alltid våt når sånt skjer, typisk min flaks, hehe, er skikkelig lett-våt!" ...Jah. Jeg fikk ikke jobben.

Og en annen gang var jeg så nervøs at jeg ikke klarte å si noe som helst. Til slutt spurte de forsiktig om det var noe jeg ville tilføye, og da ble jeg så stressa at jeg bare ropte ut: "Jeg vil ha jobben!"

Anonym poster: e093ceb7a7ce425f85bbc15606b3bdb0

[oslotur]

Og en annen gang var jeg så nervøs at jeg ikke klarte å si noe som helst. Til slutt spurte de forsiktig om det var noe jeg ville tilføye, og da ble jeg så stressa at jeg bare ropte ut: "Jeg vil ha jobben!"

Anonym poster: e093ceb7a7ce425f85bbc15606b3bdb0

fikk du den da?

[Askmeagain89]

Et av de verste var da jeg var 16-17 og skulle på intervju for en butikkjobb. Var mitt første intervju og de satt 3 voksne menn der og så var det meg, inne på et lite rom med dårlig luft. Var dritnervøs. Så gikk vel intervjuet forsåvidt greit helt til de begynte å stille personlige spørsmål, veldig personlige spørsmål. Jeg hadde ikke lyst til å svare, men visste ikke hva jeg skulle gjøre og om jeg kunne nekte så svarte jo.. Så var de plutselig ferdig og jeg fikk et ark med ALLE spørsmålene de hadde stilt i løpet av den siste timen der jeg måtte skrive ned alle svarene mine. Ble etterlatt alene på rommet. Verste verste...

Fikk jobben..... Skjedde mye rart på den jobben det året jeg jobbet der... Aldri mer

[SoftKitty]

Et annet interjvu jeg var på rett etterpå, gikk veldig bra frem til slutten. Han som intervjuet meg var tydelig veldig glad i sin jobb, og arbeidsplassen.Da spør han meg: vet du hvor stor butikken er, inkludert parkeringsplassen? neeeei? Jeg hadde jo ikke akkurat gått å målt. Nei, den var så og så stor, og det mente han tydeligvis at jeg burde visst. Sorry for at jeg ikke gikk med målebånd da. (og nei, det sto ikke i annonsen eller hjemmesidene deres, jeg var på sidene før intervjuet, og sjekket med en gang jeg kom hjem).

Var dette tilfeldigvis et stort hagesenter på Østlandet?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mange historier, har ikke vært på så mange intervjuer.. Men det siste jeg var på var så flaut, var for en fast stilling i et ganske stort firma. Kommer dit også er det to som skal intervjue meg:

Intervjuer1: "Ja du kjenner jo kanskje <intervjuer2> fra <der jeg studerte>?"

Jeg, til intervjuer2: (kunne virkelig ikke plassere personen selv om han så noe kjent ut) "Neeeei, jeg tror ikke jeg husker deg dessverre"

Han sa ikkenoe på det, smilte og nikket bare og nevnte noe om at jeg jo var venn med XX på studiet noe jeg sa ja til. Dagen etter fant jeg ut at jeg var venn med denne intervjueren på Facebook.. Flaaaaut:P Kan aldri huske å ha pratet med ham før da, aner ikke hvorfor han er min FB-venn...

(Fikk ikke jobben, var dritnervøs så hele intervjuet gikk ganske dårlig)

En annen gang skulle jeg på intervju for å være julehjelp i en stor matbutikk/supermarked-type butikk. Jeg hadde erfaring som kasserer fra før så tenkte ikke det skulle være noe problem. Brukte bare min vanlige CV som hadde et eldre bilde på...på bildet hadde jeg tilfeldigvis ikke på meg briller som jeg ofte går med til vanlig + at jeg et par måneder før intervjuet farget håret. Første intervjumannen sa til meg omtrent var "jammen på bildet er du jo blond og nå er du brunette og har briller!" Jeg ble litt satt ut...betydde det noe liksom? Fikk jobben da.

Anonym poster: 7b253e35409abbad5442b6c690326280