Ditt verste jobbintervju

[Alice123]

Hahaha, er det mulig? De skalv nok i buksene av frykt for å ansette noen som var organisert i et fagforbund! Det blir vel ikke stort mer gjennomskuelig. Herlig situasjonsbeskrivelse, men gud så sint jeg blir av å høre om sånne folk...

Anonym poster: 61e1a628e96630eeb080606a613464a7

Det var helt sykt, for jeg var ikke ansatt direkte, men via via via. Jeg kunne like godt vasket på Rema1000, liksom.

[AnonymBruker]

Jeg søkte på en deltidsjobb hos en skobutikk når jeg gikk på videregående, sendte inn søknad og ble kalt inn til intervju.

Alt gikk helt greit, hadde tenkt litt på hva de kom til å spørre om og var så godt forberedt som jeg kunne. Så kom spørsmålet som satte alt på hodet:

"Si fem ting om hvorfor du vil jobbe med sko".........

Jeg bare klarte ikke der og da å finne på noen gode grunner... For hva ER egentlig interessant med å hjelpe folks lekre føtter og få plass i noe så kjedelig som en sko?

Fikk ikke jobben.

Anonym poster: 3688ffb0acf7d261dc5647b936bf6a43

[Catnip]

Haha, dette var morsom lesing.

Jeg er fortsatt student og har derfor bare hatt deltidsjobber ved siden av skolen og lignende, men jeg har aldri vært på intervju til en jobb og ikke fått tilbud etterpå.

Min verste intervjuopplevelse er derfor i forbindelse med en frivillig studentfestival der jeg hadde søkt en ganske omfattende stilling med mye ansvar.

Av en eller annen grunn blei jeg helt satt ut når det var tre medstudenter som skulle intervjue meg, så jeg begynte plutselig å legge altfor mye ut om hva jeg var dårlig på og ikke taklet, fordi jeg var redd for å "overselge" meg selv og få vervet på feil premisser. Hadde heller ikke forberedt meg fordi jeg fikk inntrykk av at man ikke trengte det, så er vel unødvendig å nevne at jeg ikke fikk det vervet. Noe jeg er litt glad for i dag, for å være ærlig.

Endret 17. april 2013 av Catnip

[AnonymBruker]

Min verste intervjuopplevelse var nok da en av de som skulle intervjue meg var en jeg hadde hatt et kortvarig, hett forhold til (også kjent som ONS) en måned tidligere. Jeg ble ganske rød i toppen da jeg kom inn i rommet og han sa: "Hei, er det du som kommer?" og kollegaen spurte: "Kjenner dere hverandre fra før?" og jeg svarte: "HEHEHE!" med alt for brå og høy stemme.

Han var snill nok til å erklære seg selv inhabil og forlot lokalet. Jeg var glovarm i ansiktet og svettet meg gjennom intervjuet, som jeg ikke synes gikk så bra. Men jeg fikk jobben.

Anonym poster: 49d6d6f11ac29246f1b6d91e43d98430

[Gjest Yellow Taxi]

klipp.

Endret 28. april 2013 av Yellow Taxi

[AnonymBruker]

"and as a pathologists all my patients are quiet and compliant, which is just the way I like it".

Gullkorn nesten...

Anonym poster: f2760c4e2642acd20650e6048e16bde1

[AnonymBruker]

Anonym poster: 0226e0b106b2117795742fade88d5506

[Meridian]

Min første jobb fikk jeg fordi jeg ikke turte å si nei da jeg ble spurt. Jobbet et sted på OD-dagen da jeg gikk på ungdomsskolen, og de var så fornøyd med meg at de spurte om jeg ville jobbe ekstra utenom skolen.

Jeg var så sjenert og stille og turte ikke å si nei, så da fikk jeg plutselig en jobb - annenhver lørdag :D

Dessverre var det dårlig arbeidsmiljø på jobben, og jeg fikk sparken. Var så glad å letta når jeg fikk sparken, fordi jeg turte ikke si opp selv. Men på attesten står det at jeg sluttet.

Husker spesielt godt et intervju jeg var på da jeg i begynnelsen av 20-årene. Jeg var så utrolig nervøs!!!

Under intervjuet holdt intervjueren CV-en min i hånden sin og spurte meg om jeg kunne fortelle litt om hva jeg hadde drevet med frem til nå. Jeg fikk helt jernteppe og husket ingenting, og spurte om jeg kunne få se på CV-en som hun holdt i hånden sin!

Da så hun litt rart på meg, men ga meg den, og jeg leste ordrett det jeg hadde skrevet fordi jeg klarte ikke noe annet.

Etter intervjuet sa hun at hun skulle ringe å prate med min siste arbeidsgiver, og jeg tenkte at jeg ikke fikk jobben.

Men plutselig fikk jeg telefon om at jeg fikk jobben, og at min siste arbeidsgiver hadde mye godt å si om meg! :D

[AnonymBruker]

da jeg kom til bedriften var hele lokalet ryddet og alt av kontorutstyr var stablet opp i et hjørne. De hadde hatt nedbemanning sa de...

når de begynte intervjuet sa de det ble 60 % stilling men jeg måtte regne med å jobbe fulltid uten tilleggsbetaling. Han som intervjua meg stamma så jævli at jeg hadde problem med å få tak i spørsmålet som ble stilt. Etter 10 min takket jeg for meg...

Minner skremmende om en bedrift jeg var på intervju hos i Trondheim Huffameg!

Anonym poster: 1860ee735c62c98e9695dde209ae2349

[FrøkenBaker]

Mitt første jobbintervju på et sånt telefonopplysnings-selskap. Var nervøs nok som det var gjennom hele intervjuet, som jeg ikke husker så mye av, men det var delen etterpå som sitter klart i minne.

De satte meg ved en av arbeidsplassene der og lot meg sitte der alene for å se hvordan det gikk. Husker bare følelsen av skrekk. Kunne knapt pc, og husker at noe var sterkt basert på geografi, så jeg fikk et kart med alle fylkene linjert og skulle da altså fylle inn navnene på dem. Her er tingen; jeg kan ingenting om geografi. Har aldri fulgt med på akkurat det på skolen og kunne bare fylle inn ett eller to på Norgeskartet. Fikk jernteppe og bare satt der og konsentrerte meg om å ikke bryte sammen samtidig som jeg håpet at jeg ikke måtte svare på telefonen.

Gruer meg fortsatt til eventuelle jobbintervjuer siden jeg ikke er utadvendt person og lett får jernteppe.

Type "Hvor gammel er du?"

"..." Åh-herregud-jeg-har-glemt-det-situasjon.

[Adele]

Gruer meg fortsatt til eventuelle jobbintervjuer siden jeg ikke er utadvendt person og lett får jernteppe.

Type "Hvor gammel er du?"

"..." Åh-herregud-jeg-har-glemt-det-situasjon.

Haha, sånn er jeg i det daglige liv. Jeg er seriøst usikker på noen ganger om jeg er 22 eller 23 år nå

[atlantica]

Min verste intervjuopplevelse var da jeg for et par år siden var på intervju for en stilling i en klesbutikk. Jeg møtte opp godt forberedt, og hilste blidt på butikksjefen og distriktssjefen. Sistnevnte var blid som en sol, mens butikksjefen mest av alt så ut som om hun hadde lyst til å kaldkvele meg. Gjennom hele intervjuet satt hun med armene i kryss, stirret surt på meg, og himlet med øynene til distriktssjefen hver gang jeg sa noe. Ble så satt ut av situasjonen at jeg glemte alt jeg hadde forberedt, og endte opp med å stotre meg gjennom intervjuet.

Fikk ikke jobben, og vet til dags dato fremdeles ikke hvorfor butikksjefen mislikte meg.

[oslotur]

Min verste intervjuopplevelse var da jeg for et par år siden var på intervju for en stilling i en klesbutikk. Jeg møtte opp godt forberedt, og hilste blidt på butikksjefen og distriktssjefen. Sistnevnte var blid som en sol, mens butikksjefen mest av alt så ut som om hun hadde lyst til å kaldkvele meg. Gjennom hele intervjuet satt hun med armene i kryss, stirret surt på meg, og himlet med øynene til distriktssjefen hver gang jeg sa noe. Ble så satt ut av situasjonen at jeg glemte alt jeg hadde forberedt, og endte opp med å stotre meg gjennom intervjuet.

Fikk ikke jobben, og vet til dags dato fremdeles ikke hvorfor butikksjefen mislikte meg.

er du pen? for da har du svaret!

[AnonymBruker]

Jeg klarte å komme en halvtime forseint til et intervju en gang.

Trenger jeg å si at jeg ikke fikk jobben?

Anonym poster: 5112f85e8aebc61d9bf0f560469b1d45

[AnonymBruker]

Jeg gikk på intervju i en periode der jeg var nærmest døv etter en kraftig ørebetennelse. Jeg hørte hva folk sa kun hvis jeg så direkte på dem og konsentrerte meg veldig, og var avhengig av at en person snakket tydelig og høyt om gangen. På intervjuet fikk jeg nok ikke med meg halvparten av de som ble sagt og jattet bare med, og sa "hæ" om og om igjen. Må ha fremstått som ganske fjern og skrullete med andre ord og trodde ikke jeg kom til å ha sjans. Men jeg fikk jobben da!

Anonym poster: 83c442074f4e22e632b3db0699b1525a

[AnonymBruker]

Var i tiden som student. Søkte på en deltidsstilling som selger i en butikk. Kom, utrolig nok på intervju (mange 100 søkere). Pratet med han som skulle intervjue meg på telefonen hvor han kort gikk gjennom søknad og cv. På intervjuet var det tre personer tilstede, inkludert han som jeg snakket med på telefonen. Fra første stund ble det klart at mine tidligere erfaring i butikk, utdanning og framtidsplaner ikke var forenelige med stillingen.

Intervjueren stilte de samme spørsmålene flere ganger og ga uttrykk for at han ikke forstod hvorfor jeg hadde søkt. Etter en stund fikk jeg nok og stilte spørsmålet om hvorfor de kastet bort min dyrbare tid på dette, om de allerede hadde bestemt seg for at jeg ikke passet. Fikk noe mumling som svar tilbake.

Greit nok at søknad og cv ikke passet 100 % til jobben, men det burde de strengt tatt fått med seg på et tidligere tidspunkt. Amatører.

Anonym poster: 7ed2a21e246443db6dde0c38cefe08e0

[AnonymBruker]

Det merkeligste jobbintervjuet jeg har vært på, var det hvor jeg måtte sitte i 20 minutter og høre på hvor utrolig flink hun som skulle slutte var. Hun var virkelig helt perfekt!

I tillegg snakket han ene så mye, jeg fikk ikke inn et ord omtrent.

"Du er en stille person du" fikk jeg høre, det er jeg virkelig ikke, men han holdt jo ikke kjeft i mer enn ett sekund om gangen.

Det var ingen stillingsbeskrivelse heller, det de ønsket seg var en slags "mor" for bedriften, som passet på alt og alle.

Jeg fikk ikke jobben, og hørte senere at hun som fikk den sluttet etter to dager. Da ville de ha meg, men takk Gud, da hadde jeg fått noe annet.

Anonym poster: 9ad0484766bff6c679168219fc6877a4

[Gjest celine]

Mitt verste intervju var et gruppeintervju. Der satt vi - 10-15 stykker - og fikk en tominutters gjennomgang av hva firmaet drev med, samt en halv times powerpointpresentasjon om den årlige danmarksturen, som selvfølgelig var betalt av firmaet. Etterpå skulle vi alle inn til samtaler en og en, og da snek Celine seg forsiktig ut...

Lurer på hva de tenkte med egentlig - at folk ikke har noe sosialt liv, og tar en jobb for å få seg en årlig fyllekule på danskebåten??

[Gjest Is_te]

Haha, gøyal lesing dette her!

Mine opplevelser ble fort ikke så ille alikevel

1) Dette er for mange år siden, og var akkurat ferdig svangerskapspermisjon, men jeg hadde sagt opp jobben i skobutikken da den lå for langt unna. Jeg så i lokalavisen at de søkte medarbeidere på søskenbuttiken som lå i nabokommunen, og kom meg til intervju. En av mine dårlige sider er at jeg blir fort komfertabel og lirer av meg det jeg mener.... Jeg likte ikke min gamle sjef og sa klart ifra hva jeg mente om hun og hennes lederstil.... Ups! De var venninder..... Ingen jobb på meg der.

2) Dette var ikke så lenge etter episoden 1. Jeg var på intervju hos Cubus, stilte opp i klær fra BikBok og HM... Presterte å si at det verste jeg visste om var skrikerunger i butikken... Dette til tross for at jeg selv hadde en som hadde passert 1 år... Ingen jobb på meg der heller...

Heldigvis, så er det slik at man lærer av sine feil og til slutt blir litt mer reflektert. Jeg har vært på noen intervjuer, noen har gått bra og andre har vært ræva. Og jeg har lært å holde kjeft!

[Gjest Is_te]

Jeg klarte å komme en halvtime forseint til et intervju en gang.

Trenger jeg å si at jeg ikke fikk jobben?

Anonym poster: 5112f85e8aebc61d9bf0f560469b1d45

Jeg har faktisk klart å komme 1 time for sent, kjørte bil inni Oslo gryta og fant faen ikke veien..... Men jeg ringte å sa jeg ble forsinket. Jobben fikk jeg, men var ikke der lenger enn 4-5mnd.