Er det slitsomt å ha barn?

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er slitsomt. Jeg synes livet handler mest om husarbeid og praktiske oppgaver, og at jeg har null frihet. Jeg er blitt en sur, kjedelig, sliten megge uten interesser eller fantasi. Når barnet har lagt seg sitter jeg bitter og ser på TV og er helt tom i hodet.

Jeg tror det å få barn passer bedre for enkelte enn for andre, men det er umulig å vite på forhånd dessverre. Nå vet jeg også om flere som elsker å ha barn, og som får energi av det.

[chr1989]

Det er jo slitsomt, men veldig verdt det

Hvorfor spør du? Tenker du på barn selv, og lurer på om det er slitsomt? :gjeiper:

Om du er redd for at det er slitsomt, så er det nok ikke tiden enda i alle fall... Man vet aldri hva slags barn man får, og uansett om den er rolig eller ikke må man gi mye av seg selv

[Gjest Gjest]

Jeg synes også det er slitsomt. Jeg synes livet handler mest om husarbeid og praktiske oppgaver, og at jeg har null frihet. Jeg er blitt en sur, kjedelig, sliten megge uten interesser eller fantasi. Når barnet har lagt seg sitter jeg bitter og ser på TV og er helt tom i hodet.

Jeg tror det å få barn passer bedre for enkelte enn for andre, men det er umulig å vite på forhånd dessverre. Nå vet jeg også om flere som elsker å ha barn, og som får energi av det.

Oi...

Kjenner jeg får litt angst her nå, og selv skal jeg sitte her med barn om en drøy måned. Håper jeg opplever det på annet vis

[Ciara]

I det daglige synes jeg ikke det er spesielt slitsomt selv om sønnen min er veldig aktiv. Selv om han holder et høyt tempo er det helt greit å forholde seg til fordi han er frisk, spiser godt og sover godt på natten. Det er lite bekymringer med ham foreløpig, og da er det greit. Det har vært faser tidligere som var veldig slitsomme, og de hadde med bekymringer å gjøre, som da vi hadde ammeproblemer og lurte på hvorfor han skrek hele tiden. Nå er han 14 måneder og enkel i sammenligning.

Men det er uansett smart å gjøre sitt for å holde energien oppe. Jeg trener ofte og sørger for å få åtte timers søvn hver natt. Det er fristende å være oppe lenge, men rett og slett ikke verdt det.

[AnonymBruker]

Å føde er verre enn det jævligste jeg noengang kunne forestille meg.

BLABLABLABLABLAAAAAAAAAAAA.... Det var ikke dette som det ble spurt om. Utrolig uinteressant å høre deg utbrodere om den jævlige fødselen din - det er DIN opplevelse, andre har hatt bedre og dårligere opplevelser.

Vedkommende som skrev innlegget du fløy i taket over mente bare at ingen kan vite på forhånd hvordan ens egen fødsel kommer til å bli, så hvorfor GIDDE å opparbeide seg fødselsangst på forhånd?

Gjør det fødselen BEDRE? NEI!

Synd at du hadde en JÆVLIG opplevelse, men det hjelper ingen andre å høre om den.

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker veldig slitsomt, men tror at det kommer an på hvordan man selv er som person, og hvordan man er i stand til å tilpasse seg. Snakket nylig med et foreldrepar hvor mannan innrømte at han syntes det var mye mer slitsomt enn forventet å være hjemme i permisjon, f eks, fordi ungen trengte oppmerksomhet hvert minutt. Dette er et oppegående, omsorgsfullt par, men som kanskje er mer introverte, vant til teoretisk arbeid og å kunne konsentrere seg om det de vil i lengre tid. Ungen tar fra deg dette i noen år...

Ser også at broren min som er alene med dattera, alltid er sliten, selv om han får en del avlastning fra besteforeldre o.a. Han måtte omtrent droppet alt sosialt voksenliv om han skulle rukket å være uhvilt, på den annen side hadde han antagelig blitt deprimert av å ikke ha tid til å treffe voksne utenom jobb og med unger.

Selv har jeg valgt å ikke få barn, og tror det passer for meg. Men har inntrykk av at alle de jeg kjenner som har unger er fornøyd med dét valget, heldigvis - selv om de er slitne.

[kisskissbangbang]

Nå har jeg ikke vært mamma særlig lenge, gutten min er snart fire måneder, men jeg kan faktisk ikke huske å ha vært sliten et øyeblikk.

Jeg har en enkel unge, og en mann som har vært helt utrolig denne tiden, så jeg har verken hatt lite eller dårlig søvn eller følt meg sliten av andre grunner.

[nickless]

Jeg er enig i det er slitsomt med barn , de tar store deler av fritiden , de skal følges opp , de blir syke,trette sinte o s v... Vi er to på to (4 og 7 år) , og har familie i nærheten , så vi er heldige og kan ta oss kvelder ute hver for oss , eller barne vakt å gå ut sammen. Barna er nå også i en alder der de er mer selvstendige.

Mine fødsler var også rolige og fine , hadde ingen behov for smertelindring , og var i god form etterpå. Det var en fin start! Dette er ting som er veldig individuelt , og som en ikke kan planlegge , så jeg har vært heldig! Det som er mest utfordrende , er 7 åringen som har adhd , heldigvis ser vi att ho er ei glad jente det meste av tiden som trives på skolen og fungerer stadig bedre . Livet som mamma og pappa er sammensatt og vanskelig å forutsi på forhånd , en vet jo ikke hvem som kommer

[sjøhest]

Ja, jeg syns det er slitsomt. Har et barn på 8 mnd. Vi hadde planlagt 4 barn, men nå når vi ser hvor mye jobb det er så skal vi bare ha to Vi har heller ikke familie i nærheten, så vi går aldri ut sammen på noe uten ungen. Da må vi gå hver for oss. Det er alltid et eller annet som burde gjøres, og det blir veldig lite alenetid.

[Gjest Gjest]

Dette med at dere får lite alenetid må dere da ha tenkt på før dere fikk barn? Har dere levd på rosa skyer?

[sjøhest]

Dette med at dere får lite alenetid må dere da ha tenkt på før dere fikk barn? Har dere levd på rosa skyer?

Det er veldig vanskelig å se for seg hvordan det blir å være foreldre når du aldri har prøvd og ikke har venner som har prøvd heller. Men joda, vi så jo for oss at ungen skulle ta mye tid, men man vet aldri hvordan ungen blir heller. Her har babyen laget seg en døgnrytme som gjør at vi nesten ikke får noe tid alene på kvelden, mens andre barn legger seg jo kl 6, så de har det litt annerledes. Men jeg klager ikke, det går fint, og jeg angrer ikke på at vi fikk barn.

[Brunhilde]

Dette med at dere får lite alenetid må dere da ha tenkt på før dere fikk barn? Har dere levd på rosa skyer?

Vet du, jeg tror det er noe de fleste tenker på før de får barn, men før de får barn er det umulig å se konsekvensen av lite alenetid. Det er mange ting vi kan prøve å forestille oss, men som allikevel må oppleves før vi fullt ut forstår hvordan det er.

Ja, det er slitsomt å ha barn, men det er bare en liten del av det. Det er spennende, utfordrende, koselig, givende, tidkrevende, utmattende, slitsomt og det å ha ha barn er mest av alt en fantastisk opplevelse.

[Mamma1]

Eg har tre barn, og er aleine. Eg stemte av og til. Syns det er mest slitsomt med stresset som følger med, henting, brenning og dårlig tid til alt. Det som er desidert mest slitsom er å ha dårleg råd.. Eg har ikkje avlastning til to av barna, dei to yngste på 12 og 2, men syns det går bra. Har i tillegg 90% jobb og eit deltidsstudium.

[AnonymBruker]

Syns det er mest slitsomt med stresset som følger med, henting, brenning og dårlig tid til alt.

Uffda...

[_Malene]

Det første halve året var det ikke annet enn blodslit. Først kolikk, så søvnproblemer. Jeg hadde null tid for meg selv, jeg sov aldri, alt jeg gjorde var å fungere som en slaks maskin. Husker igrunn lite fra den tiden. Det var et helvete.

Etter det har det vært svært lite slit. Men jeg tror det handler litt om mine forventinger. Siden det var så mye strev den første tiden, har det etterpå bare gått som en lek. Og datteren min er mildt sagt ikke en rolig unge. Hun begynte å krabbe og gå veldig tidlig, så hun har vært høyt og lavt lenge før mange av de andre barna på hennes alder. Mens de fortsatt lå på gulvet med babyleker, begynte hun og reise seg opp langs bord og sofaer.. Hun gikk da andre begynte å krabbe. Det har vært mye knall og fall. Men hun har bare blitt enklere og enklere å ha med og gjøre. Enda mer nå når hun har språk. Så må jeg jo legge til at etter hun begynte å sove, så har hun virkelig tatt i, og sover nok endel mer enn gjennomsnittet.. Det hjelper jo

Og så er hun jo bare en. Tenker det er litt mer slit med flere småbarn ja!

[Saleried]

BLABLABLABLABLAAAAAAAAAAAA.... Det var ikke dette som det ble spurt om. Utrolig uinteressant å høre deg utbrodere om den jævlige fødselen din - det er DIN opplevelse, andre har hatt bedre og dårligere opplevelser.

Vedkommende som skrev innlegget du fløy i taket over mente bare at ingen kan vite på forhånd hvordan ens egen fødsel kommer til å bli, så hvorfor GIDDE å opparbeide seg fødselsangst på forhånd?

Gjør det fødselen BEDRE? NEI!

Synd at du hadde en JÆVLIG opplevelse, men det hjelper ingen andre å høre om den.

Jo. Å fortelle om de utrivelige sidene ved å ha barn kan være til god hjelp for mange som er usikre på om de vil ha barn eller ei. Det er bedre at noen velger bort barn enn at de bærer dem frem på grunn av andres hvitmaling av foreldretilværelsen, og så blir sittende i saksa uten å trives i rollen.

Vedkommende som skrev innlegget jeg svarte på prøvde å undergrave min opplevelse av å hvordan det er å ha barn med å avfeie meg, og alle andre som har noe utrivelig å ting å si om tilværelsen som forelder, som anerkjennelsessankende skrytepaver. Det var også hun som tok opp temaet fødsel. Fødselsangst er selvfølgelig dumt for de som er høygravide og MÅ føde, men den kan sikkert være til god hjelp for andre ønsker å komme seg vel gjennom en abort.

Fødsel er også en ganske selvfølgelig del av det å ha barn, så når noen spør om hva som er slitsomt med å ha barn er det ikke unaturlig å nevne det i sammenhengen. Fødsel er utmattende, og man blir sliten av blodtapet også. De jævlige underlivssmertene i de første ukene etter fødselen var det faktisk ingen som hadde fortalt meg om. Det tar som regel også mange lange måneder før kroppen er tilbake i form etter fødselen. Mange kommer seg aldri tilbake til den kroppen de hadde før, men blir permanent preget med strekkmerker, valker, fettansamlinger og hengepupper. Jeg var heldig og slapp unna uten et eneste synlig tegn på barnefødsel, men kan se for meg at det er slitsomt å måtte innfinne seg med en "ødelagt" kropp resten av livet, dersom kroppen så veldig bra ut i utgangspunktet.

Det er altså mye som er slitsomt med barn, og det er ikke alltid "de små gledene" er mange nok til å veie opp for alle ulempene.

[Mamma1]

Hehe, skulle stå bringing.

Syns ikke noe om å drive skremselspropaganda når det gjelder fødsel, det er individuellt og kommer an på hvilken smerteterskel man har.

De fleste har faktisk ikke store smerter i underlivet i mange uker etterpå. Da må det være noe galt med deg, eller så har du så lav smerteterskel at du kaller det vondt når andre kaller det ømt.

Å være sliten etter en fødsel er vel noe alle vet, hos de aller fleste er dette noe som går over etter en stund.

De fleste har vel klart å lese seg til at det er sannsynlig med strekkmerker og at man KAN bli litt slappere i kroppen. Det er ikke noen grunn til å legge frem din fødsel som normal for alle. De aller fleste har en grei, om ikke fin, fødsel, og de aller fleste glemmer det som var vondt raskt etter fødsel.

Mener du virkelig at folk skal ta abort fordi du hadde en fødsel som DU opplevde som vond? Herregud.

[Mamma1]

Beklager, leste feil. Men syns fortsatt det er drøyt å si at de skal føle seg bedre etter en abort fordi å føde er så jævlig..

[Rainbow]

Åh, så glad jeg blir for valget mitt om å ikke få barn av å lese denne tråden! :-) Syns det er mer enn nok ansvar med hest, og hun klarer seg jo fint alene store deler av døgnet!

[Gjest Mandalas]

JA, omtrent hele tiden!! Det ene barnet har asperger syndrom og det er til tider umennskelig slitsomt kombinert med jobb, en lillesøster og alt annet man har å gjøre og stille opp på med barn.