fødsel

[Teriyaki]

Eventuelt så kan du få epidural som bare funker på én side av kroppen, slik jeg fikk. Da fikk jeg kjenne både hvordan en fødsel kjennes ut fra begynnelse til slutt, og hvor himmelsk epidural kan være.

Hehe, ja ikke sant Man vet jo aldri hvordan kroppen reagerer, så.

Eg meiner for all del at ein skal ha ei positiv innstilling. Men ein må samtidig vera klar over at det kjem til å bli vondt, og at duftlys og akupunktur kanskje ikkje er nok som smertelindring Å forberede seg på at det blir vondt treng jo ikkje vera det same som å grue seg. Eg gleda meg til begge mine fødslar, men andre gongen var eg samtidig veldig klar over at det kom til å bli vondt.

Å ha en positiv innstilling med innøvde pusteteknikker og planer om å jobbe sammen med kroppen og holde fokus på at det er "positive smerter", vil ikke si at man ikke er klar over at det kommer til å gjøre vondt, og at det kan hende det blir såpass vondt at man trenger smertelindring, og kanskje får så vondt at man der og da ønsker å dø. At man har ei god innstilling utelukker ikke at man er fullt klar over hvilken utfordring en fødsel kan være.

Duftlys? Er det noen som har snakket om duftlys? Er ikke noe som ville hatt effekt på meg i alle fall, hehe.

Det høres logisk og fornuftig ut, men nei - jeg synes ikke det sier seg selv. "Innstilling" er så mangt. Mennesker har mange måter å møte livets utfordringer på. Noen er optimister, noen er pessimister, noen tar sorgene på forskudd, noen foretrekker å glede seg og heller ta eventuelle nedturer som de kommer, noen foretrekker å forvente det verste, og heller bli positivt overrasket.

Jeg er stort sett av typen som forbereder meg på det jævlige (for eksempel når jeg skal noe jeg vet blir ekkelt eller ubehagelig), slik at jeg skal tåle det ubehagelige, og så blir jeg heller superpositivt overrasket hvis det viser seg at det ikke ble så ille, eller at det til og med gikk veldig bra. Vet at mange synes det er en merksnodig innstilling å ha, men for meg fungerer det bra. Jeg grudde meg til første fødsel og var vel sånn sett "negativt innstilt", men strittet ikke imot likevel når riene startet, fordi jeg opplevde god kontroll til tross for det jeg hadde fryktet.

Jeg nådde likevel et punkt i både første og tredje fødsel at jeg ble så overveldet av smerter og fødselskrefter (til tross for epidural) at jeg mistet kontrollen og nærmest ble hysterisk. Da kan man kanskje si at jeg "strittet imot" eller ikke fulgte kroppen. Samtidig tør jeg virkelig påstå at når man er der i fødselen (slik også Ciara beskriver), så er man WAY BEYOND det hjernen kan delta aktivt i, og innstilling er virkelig ikke noe som betyr noe... Så sånn sett tror jeg bare innstilling er nyttig og viktig til en viss grad.

Ja det er klart folk er forskjellige. Både folk, og fødsler er forskjellige. Og det du sier om at innstilling er nyttig kun til en viss grad, det er jeg enig i, og det har jeg vel strengt tatt sagt flere ganger.

For noen så er fødselen så smertefull og/eller lang at den positive innstillingen etter hvert mister sin effekt. Men at det for mange har vært helt avgjørende i forhold til å klare å opprettholde kontrollen og fokuset, at dem har hatt en positiv innstilling med fokus på at det er smerter med mening hvor dem samarbeider med kroppen, det er det virkelig ingen tvil om. Så kan både den ene og den andre komme og si at det ikke funket for en selv eller at man kjenner ei eller flere det heller ikke funket for. Det vil likevell ikke si at ikke er noe veldig vesentlig i akkurat dette med innstilling.

En positiv innstilling er noe som er nyttig i stort sett alle situasjoner i livet. Og jeg er fullt klar over at det ikke alltid er like lett. Jeg er virkelig ikke en evig opptimist selv som ser det positive i alt her i livet. Jeg er vel egentlig snarere pesimist av natur, men prøver stadig å jobbe meg mot en mer positiv innstilling, fordi at i situasjoner hvor jeg har klart å holde meg positiv, så har ting gått mye greiere, enn når jeg har latt det negative/panikken ta meg.

Sånn som jeg ser det så er det ikke en eneste grunn til å la være å gå mot en fødsel med en positiv innstilling. Selv om man er positiv innstilt, så kan man være realistisk, og velge å ta ting som det kommer. For er det en ting som virkelig ikke vil hjelpe på i forhold til fødsel, så er det å gå mot det med en negativ innstilling fra første start, av den grunn at det alltid er en mulighet for at man får såpass sterke smerter at den positive innstillingen mister effekten sin.

Edit: Jeg skjønner argumentene deres, og jeg er enig i mye. Likevell er jeg ikke enig i at man skal droppe det å i utgangspunktet ha en positiv innstilling fordi at mye kan gå galt uansett. Det blir i alle fall for meg feil måte å møte "livets utfordringer" på.

Men føler egenltig bare at jeg gjentar meg nå, har fått fram min mening, så tror jeg sier meg ferdig med diskusjonen. Så får man se hvilken erfaring jeg selv gjør meg opp om noen uker.

Endret 11. september 2011 av Teriyaki

[lille katt]

Og det du sier om at innstilling er nyttig kun til en viss grad, det er jeg enig i, og det har jeg vel strengt tatt sagt flere ganger.

En positiv innstilling er noe som er nyttig i stort sett alle situasjoner i livet. Og jeg er fullt klar over at det ikke alltid er like lett. Jeg er virkelig ikke en evig opptimist selv som ser det positive i alt her i livet. Jeg er vel egentlig snarere pesimist av natur, men prøver stadig å jobbe meg mot en mer positiv innstilling, fordi at i situasjoner hvor jeg har klart å holde meg positiv, så har ting gått mye greiere, enn når jeg har latt det negative/panikken ta meg.

Sånn som jeg ser det så er det ikke en eneste grunn til å la være å gå mot en fødsel med en positiv innstilling. Selv om man er positiv innstilt, så kan man være realistisk, og velge å ta ting som det kommer. For er det en ting som virkelig ikke vil hjelpe på i forhold til fødsel, så er det å gå mot det med en negativ innstilling fra første start, av den grunn at det alltid er en mulighet for at man får såpass sterke smerter at den positive innstillingen mister effekten sin.

Til det første avsnittet: ja, det har du jo, jeg har sett det når jeg har zappet nøyere i tråden.

TIl de andre to avsnittene: der forblir vi nok uenige, det skjønner du kanskje når du ser det siste innlegget mitt om innstilling. Jeg kjenner faktisk at jeg blir negativt innstilt av å lese ordene "positiv innstilling" så mange ganger . Hvis du skal bli jordmor, håper jeg ikke du bruker de ordene så ofte til fødekvinner.

[Gjest imli]

Var ein anna tråd her inne for nokre veker sida som handla om ei som ville ha med seg duftlys på føden som smertelindring

[lille katt]

Var ein anna tråd her inne for nokre veker sida som handla om ei som ville ha med seg duftlys på føden som smertelindring

Da hadde jeg foretrukket sjokolade. Eller med mindre duftlyset var lagd av kloroform .

[Teriyaki]

Til det første avsnittet: ja, det har du jo, jeg har sett det når jeg har zappet nøyere i tråden.

TIl de andre to avsnittene: der forblir vi nok uenige, det skjønner du kanskje når du ser det siste innlegget mitt om innstilling. Jeg kjenner faktisk at jeg blir negativt innstilt av å lese ordene "positiv innstilling" så mange ganger . Hvis du skal bli jordmor, håper jeg ikke du bruker de ordene så ofte til fødekvinner.

Haha, ja jeg følte det ble litt vel mye konstant snakk om positiv innstilling Men nei..Jeg kommer ikke til å hele tiden snakke om positiv innstilling så går det så fint, så. Ønsker å bli en sånn jordmor som de gravide og fødende føler at tar en på alvor uansett, også vil jeg så klart prøve å se an situasjonen. Noen vil nok ha god hjelp av å få hjelp til å prøve å snu tankegangen sin litt, eventuelt bare det å få hjelp til å tenke at det er smerter med mening slik at de får motivasjon til å fortsette. Andre igjen vil vel helt sikkert bli gørrirritert om jordmoren så mye som nevner positiv innstilling, hehe. Man må som sagt se an situasjonen, og personen. Tror jeg. Men er bare på sykepleierstudiet nå, så har nok mange år med læring før jeg er utdannet jordmor. Håper jeg blir en god jordmor når tiden kommer, i alle fall.

imli: Hehe, åja..Ja når du sier det så husker jeg det Men som sagt..Hadde ikke funket for min del

[siebaeo]

Eventuelt så kan du få epidural som bare funker på én side av kroppen, slik jeg fikk. Da fikk jeg kjenne både hvordan en fødsel kjennes ut fra begynnelse til slutt, og hvor himmelsk epidural kan være.

Samme her! Himmel på ene siden og helvete på andre.. Og så tror jeg det er mange som kommer meget raskt over sprøyteskrekken sin i løpet av fødselen

Det brydde meg praktisk talt midt i ryggen hvor lang spissen var der og da, bare den kunne komme fort som f! Og jeg var på duftelys, positiv innstilling, puste babyen ut moduset hele svangerskapet. Tror jeg kommer til å ha en litt moderert variant av det neste gang (tulla ang duftelysene)

Synes forøvrig dette har blitt en veldig fin tråd med mange reflekterte innspill.

[_Malene]

Det er en fullverdig fødsel selv om man bruker epidural.

For min egen del, gikk jeg med sterke rier i nesten 2 døgn før jeg i det hele tatt begynte å få åpning. Jeg var totalt utslitt allerede før fødselen begynte. Etterhvert ble jeg, og jordmor, enige om at jeg burde få epidural for i det hele tatt å klare å ha krefter til å fullføre fødselen.

Kan ikke si at jeg hadde en smertefri fødsel fordi om jeg fikk epidural nei!

[AnonymBruker]

Var ein anna tråd her inne for nokre veker sida som handla om ei som ville ha med seg duftlys på føden som smertelindring

no gjer du faktisk narr av ein annan bruker imli. Det syns eg faktisk er rimelig lavmål.

den du referer til sa ikkje at ho skulle ha med seg duftlys som smertelindring og då vart alt heaven og ho trudde at det duftlyset skulle gjer fødselen enkel og fantastisk.

Ho spurte andre brukere her inne om dei har hatt eller vil ha med seg noko til fødselen for å skape ei viss stemning.

Eg hugser godt det hånlige svaret ditt. I samme stil som no.

[lille katt]

no gjer du faktisk narr av ein annan bruker imli. Det syns eg faktisk er rimelig lavmål.

Eg hugser godt det hånlige svaret ditt. I samme stil som no.

Er vel ikke noe bedre å kritisere eller irettesette andre brukere? Attpåtil som anonym?

[Arkana]

4) Selv opplevde jeg faktisk min fødsel som et nederlag. Jeg hadde ingen følelse av at dette var noe jeg hadde mestret selv om jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg følte meg ganske mislykket som ikke klarte å gjøre "det som er helt naturlig", "det kroppen min er skapt til å gjøre" og "det kvinner har gjort i tusenvis av år". Det er mange som får fødsel til å høres så lett ut, men faktum er at det for mange er vanskelig, brutalt og surrealistisk.

Jeg hadde mange av de samme tankene etter fødsel nr 1 helt til jeg fødte nr 2. Da plutselig føltes den første fødselen mer som en seier og som en langt større bragd enn den andre. For det er jo ingen sak å ha en god fødselsopplevelse og gjøre "det kroppen er skapt til" når alt går som det skal.

[siebaeo]

Jeg hadde mange av de samme tankene etter fødsel nr 1 helt til jeg fødte nr 2. Da plutselig føltes den første fødselen mer som en seier og som en langt større bragd enn den andre. For det er jo ingen sak å ha en god fødselsopplevelse og gjøre "det kroppen er skapt til" når alt går som det skal.

Takk for at du fortalte dette. Jeg har samme følelsen som Ciara (selv om der irriterer meg max at jeg har det!) og det du sier setter det hele i litt perspektiv. Håper jeg får samme oppdagelse som deg!

[Gjest imli]

no gjer du faktisk narr av ein annan bruker imli. Det syns eg faktisk er rimelig lavmål.

den du referer til sa ikkje at ho skulle ha med seg duftlys som smertelindring og då vart alt heaven og ho trudde at det duftlyset skulle gjer fødselen enkel og fantastisk.

Ho spurte andre brukere her inne om dei har hatt eller vil ha med seg noko til fødselen for å skape ei viss stemning.

Eg hugser godt det hånlige svaret ditt. I samme stil som no.

Det var berre ein spøk.

Og det er svara i den andre tråden, var vel berre at duftlys ganske så sikkert har null effekt på fødselssmerter.