fødsel

[Gjest pysepusen]

her er min vil-ikke-ha liste:

1. keisersnitt

2. epidural

3 annet dop

4. føde liggende på rygg

Vil-ha-liste

1. naturlig fødsel

2. badekar

3. støtte fra partner

4. stå på huk eller kne

Sånn var min også sånn ca Men så kunne jeg ikke ha badekar fordi de måtte overvåke ham ekstra, også gikk det så fort at det ble liggende på rygg også. Jeg måtte ligge for at hun skulle sjekke åpningen og plutselig var hodet der og jeg orket ikke snu på meg Men alltid greit med en liste - også får man revidere den etterhvert!

[AnonymBruker]

Man kan tenke og synse masse på forhånd, men fødselen blir vel sjelden helt slik man har sett for seg. Jeg ønsket i utgangspunktet en fødsel uten smertestillende, ønsket badekar og akupunktur. Vel, det ble en igangsatt fødsel med epidural(pga skyhøyt blodtrykk), liggende i seng(elektrode på babyens hode) og vakuum. Men ser jo på min fødsel som like fullverdig selv om jeg ikke kunne gjort det uten hjelp.

Håper virkelig neste fødsel blir mer "naturlig" slik at jeg slipper alt dette her.

[^^Belle^^]

Man kan tenke og synse masse på forhånd, men fødselen blir vel sjelden helt slik man har sett for seg. Jeg ønsket i utgangspunktet en fødsel uten smertestillende, ønsket badekar og akupunktur. Vel, det ble en igangsatt fødsel med epidural(pga skyhøyt blodtrykk), liggende i seng(elektrode på babyens hode) og vakuum. Men ser jo på min fødsel som like fullverdig selv om jeg ikke kunne gjort det uten hjelp.

Håper virkelig neste fødsel blir mer "naturlig" slik at jeg slipper alt dette her.

Akkurat sånn var det for meg også, bare at hun ble tatt med tang. Allikevel har jeg bare gode minner fra fødselen min.

[Harlekin]

Jeg har født to barn uten smertestillende, og det gikk helt fint! Lurer på om jeg skal be om epidural neste gang, bare for å ha prøvd det også. Jeg mener at jenter i dag er alt for kjappe å be om smertestillende. Vi er rett og slett blitt mer pysete. Epidural kan være med på å forsinke riene og fødselen, slik at man faktisk går lenger enn nødvendig. Men klart, man bestemmer jo selv, og en fødsel er en fødsel.

Jeg vil bare si at epidural slett ikke trenger å ta de bivirkningene du nevner. Jeg hadde ingen av bivirkningene som nevnes i "pakningsvedlegget". Epiduralen gjorde heller ikke fødselen smertefri, det fryktelige presset jeg kjente da toppen av riene ble tatt av epiduralen var nesten like ille.

Jeg sitter litt igjen med følelsen at flere her synes jeg var pysete som ba om epidural, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg tok en avgjørelse basert på det jeg følte selv og det jeg hadde lest om smertestillende tidligere.

[lille katt]

hva er deres synspunkter på at dersom kvinnen velger epidural, er det slik at en ikke opplever de samme smertene, altså at en ikke får opplevelsen av å ha en "fullverdig" fødsel?

og de som ikke velger epidural - er de tøffere siden de gikk gjennom all smerten?

dersom en bruker epidural - er det ikke naturlig fødsel da?

eller dersom det blir brukt vakum - da er det vel heller ikke naturlig fødsel?

Ah... denne diskusjonen dukker opp fra tid til annen. Jeg har født tre barn med epidural, og har absolutt følelsen av å ha hatt fullverdige fødsler. De føltes ganske så naturlige ut også, det kom tross alt et lite, naturlig menneskebarn ut hver gang.

Min erfaring med epidural er at dosering og timing er viktig - hvis man er optimalt dosert til riktig tid (noe som fort kan bli litt tilfeldig, i og med at det er umulig å forutsi når fødselens faser endrer seg), kan man få en helt smertefri fødsel. Slik hadde jeg det med nr. 2, og det var helt fantastisk. Hadde ingen smerter fra epiduralen ble satt og til hodet stod i åpningen, da sved det i vel 15-30 sekunder . Siste gangen var doseringen akkurat litt lav da pressriene startet, så da hadde jeg fryktelig vondt frem til jordmor skrudde opp.

Jeg kan godt forstå at man ikke velger epidural hvis man har større skrekk for sprøyter eller medikamenter enn man har for smerter. Men å føde med sinnsyke smerter helt frivillig, bare fordi man vil unngå smertelindring, det skjønner jeg ikke helt. Hver sin smak .

Vakum er også naturlig fødsel, etter min oppfatning, bare med litt assistanse. Når det er sagt syntes jeg fødsel nr. 2 var bedre enn de andre (jeg har hatt to vakumforløsninger) fordi jeg klarte å presse ut babyen selv. Det ga en god følelse av å "få det til". Siste gangen var jeg bare glad for å få hjelp til å få det hele overstått. Likevel har jeg ingen opplevelse av at vakumfødslene ikke var fullverdige eller naturlige. Man har da assistert fødekvinner til alle tider, bare på ulike måter (og dessverre ikke alltid med godt resultat, da).

[siebaeo]

Jeg har født to barn uten smertestillende, og det gikk helt fint! Lurer på om jeg skal be om epidural neste gang, bare for å ha prøvd det også. Jeg mener at jenter i dag er alt for kjappe å be om smertestillende. Vi er rett og slett blitt mer pysete. Epidural kan være med på å forsinke riene og fødselen, slik at man faktisk går lenger enn nødvendig. Men klart, man bestemmer jo selv, og en fødsel er en fødsel.

Jeg blir litt provosert når jeg leser sånt som dette.. Og det som ble sagt om at hvis man jobber med kroppen og smertene vil man sannsynligvis ha mindre vondt. Det er sånt man sier når man ikke har hatt en fødsel der det ble helt nødvendig med smertestillende tror jeg.

Jeg planla naturlig fødsel på ABC og var kjempeklar for å jobbe meg igjennom det. Kunne ikke se at jeg ikke skulle klare det. Og uten smertestillende.. Men så ble det igangsetting og timesvis med ueffektive rier uten pause. Til slutt ble jeg anbefalt å ta epidural for å greie å gjennomføre. Og drypp og vakum osv osv.. Jeg har ikke noe problem med å tro at noens fødsler kan være mye tøffere enn for andre. Uansett om de er naturlig eller ikke. Og man skal være veldig forsikig med å mene at noen tar smertestillende fordi de er feige eller ikke har bruk for det. Noen føder "enkelt og greit" og klarer seg uten smertestillende mens andre trenger hjelp for å klare det. Man bør heller bruke tiden sin på å tenke at man har vært veldig heldig hvis man har hatt en ok fødselsopplevelse. Hadde dere trengt hjelp hadde dere skjønt det. En fødsel er rn bragd og noe alle bør føle seg kjempestolt over å ha gjennomført, uansett hvordan det måtte arte seg. Og uansett hvor naturlig det er å føde..

[lille katt]

Jeg provoseres av mye, man akkurat de der "kvinner er blitt så pysete når de vil ha smertestillende"- utsagnene preller rett av. Eller - jeg bryr meg midt på ryggen, sånn omtrent der hvor man stikker inn epiduralen .

Føding er muligens naturlig, men det er naturlig å dø også . Svangerskap og fødsler har til alle tider vært ekstremsport og risikosport med hyppig dødelig utfall. Det er bare vi her i den rike delen av verden som har minimal risiko for mor og barn gjennom svangerskap og fødsel, og det tror jeg vi glemmer når vi snakker om hvordan vi kvinner er skapt for å føde og jadajadajada.

Og det er egentlig ikke helt riktig å si at vi er skapt for å føde heller. Evolusjonen har gitt menneskene en avsindig stor hjerne, mens kvinnens fødekropp ikke har forandret seg tilsvarende. Og sannelig har vi ikke blitt mer velærnerte også, slik at babyene er gode og runde når de skal ut. Det er egentlig ikke så lett å føde for oss mennesker, slik det er for andre pattedyr. Digresjon.

[Teriyaki]

Jeg har ikke født enda, men velger å ta det hele med et åpent sinn. Skal prøve uten først, men hvis det blir for vondt/tar for lang tid, så vil jeg nok takke ja til epidural. Synes overhode ikke at de som har født uten smertestillende har grunn til å skryte noe mer enn de som har født med.

Men jeg må kommentere en ting; Hvorfor er det provoserende at noen sier at det er viktig å jobbe med riene, i stedet for mot dem, og at innstillingen til hele fødslen har mye å si?

Det er vel en kjent sak at kropp og sinn henger sammen. Klarer man å holde fokus på at det er positive smerter, at de har en hensikt og man klarer å fokusere på pusten og på å samarbeide med kroppen sin, så vil det ganske så naturlig ha en mye bedre effekt, enn om det skulle være motsatt hvor man stritter i mot, hyperventilerer og mister totalt kontroll.

- Og så klart er det dessverre de som har en såpass tøff fødsel at det ikke hjelper å bare tenke at det er positive smerter, også går alt bra. Det er jo ikke det man sier heller. Alle fødsler er ulike, noen er tyngre enn andre. Men at det ligger noe reelt i dette med innstillingen man har til det hele, det er det strengt tatt ingen tvil om.

Kropp og sinn henger sammen, så enkelt er det. Det ser man for eksempel hos de som har psykosomatiske sykdommer.

Ellers så er det jo en tankevekker at mennesker er de eneste dyrene som er totalt avhengig av fødselshjelp. Dyr har vondt når de føder de også, men ikke på langt nær så mye som oss mennesker, så framt at alt går greit.

[Umuriel]

For meg spiller det ingen rolle hva andre velger, men syns også det er ok at man møter fødselen med et åpent sinn og ikke nødvendigvis bestemmer seg for epidural på forhånd. Kan være greit å kjenne litt på det underveis - kanskje klarer man seg uten noe som helst.

Selv har jeg valgt å føde begge barna uten epidural. Brukte lystgass første fødsel, men ble fryktelig kvalm av det, så jeg valgte det bort andre gangen (prøvde under et par rier, men kastet bare opp, og det gjorde riene mye verre). Men hadde god nytte av badekar i første del av fødselen.

[Gjest imli]

Eg reknar alt der ungen kjem ut same veg som den kom inn, som "naturleg fødsel". Uansett om ein brukar smertelindring eller ikkje. Dessutan er det ikkje berre epidural som er smertelindring. Varmt vatn/badekar er jo også ein form for smertelindring. For ikkje å snakke om lystgass osv.

Eg har født ein gong med epidural og ein gong utan. Var like vondt begge gongene. Grunnen til at eg ikkje ville ha epidural andre gongen var rett og slett at eg ikkje følte det hadde særleg stor effekt. Det er absolutt ikkje pysete å be om smertelindring. Heller idiotisk å skulle føde utan for ein kvar pris, berre for å kunne skryte av det etterpå. Kvifor ha meir vondt enn ein må?

Endret 10. september 2011 av imli

[Gjest imli]

Jeg har ikke født enda, men velger å ta det hele med et åpent sinn. Skal prøve uten først, men hvis det blir for vondt/tar for lang tid, så vil jeg nok takke ja til epidural. Synes overhode ikke at de som har født uten smertestillende har grunn til å skryte noe mer enn de som har født med.

Men jeg må kommentere en ting; Hvorfor er det provoserende at noen sier at det er viktig å jobbe med riene, i stedet for mot dem, og at innstillingen til hele fødslen har mye å si?

Det er vel en kjent sak at kropp og sinn henger sammen. Klarer man å holde fokus på at det er positive smerter, at de har en hensikt og man klarer å fokusere på pusten og på å samarbeide med kroppen sin, så vil det ganske så naturlig ha en mye bedre effekt, enn om det skulle være motsatt hvor man stritter i mot, hyperventilerer og mister totalt kontroll.

- Og så klart er det dessverre de som har en såpass tøff fødsel at det ikke hjelper å bare tenke at det er positive smerter, også går alt bra. Det er jo ikke det man sier heller. Alle fødsler er ulike, noen er tyngre enn andre. Men at det ligger noe reelt i dette med innstillingen man har til det hele, det er det strengt tatt ingen tvil om.

Kropp og sinn henger sammen, så enkelt er det. Det ser man for eksempel hos de som har psykosomatiske sykdommer.

Ellers så er det jo en tankevekker at mennesker er de eneste dyrene som er totalt avhengig av fødselshjelp. Dyr har vondt når de føder de også, men ikke på langt nær så mye som oss mennesker, så framt at alt går greit.

Det er ikkje fordi mennesker er meir "pysete" enn dyr, men fordi me har mykje større hjerne, og dermed store hovud.

For øvrig er det mange dyr som treng fødelshjelp, om ikkje i like stor grad som mennesker. Store dyr som hestar og kuer blir i alle fall overvåka når dei skal føde, og har slett ikkje så enkle fødslar alltid.

[siebaeo]

Men jeg må kommentere en ting; Hvorfor er det provoserende at noen sier at det er viktig å jobbe med riene, i stedet for mot dem, og at innstillingen til hele fødslen har mye å si?

Jeg burde skrevet noe mer om dette (regnet egentlig med at noen ville spørre men orket ikke redigere på telefonen )

Jeg er helt enig i alt du skriver. Og det var det jeg mente med at jeg var klar for å jobbe, for under andre forhold tror jeg fortsatt jeg skulle fått det til. Min innstilling var på alle måter slik du beskriver. Men så gikk det ikke sånn.. Og om man ikke har opplevd en fødsel der kontrollen blir tatt helt fra deg, eller man blir overmannet av smerter/angst/utmattelse/hva det måtte være, så er det kanskje lettere å tenke at det er enkel utvei å ta epidural. Men vi opplever alt forskjellig og smerte/angst er vanskelig å måle. Man kan prøve å jobbe med men ikke få det til om du skjønner.

Endret 10. september 2011 av siebaeo

[Sunshine]

Jeg hadde bestemt meg for å ta i mot det jeg kunne fordi jeg ikke hadde noe ønske om å være jernkvinne og tåle smertene hvis jeg ikke måtte. Jeg endte likevel opp med bare lystgass fordi jeg spurte om epidural for sent. Det gikk helt greit med bare lystgass, og gjør det gjerne igjen uten annen form for smertelindring. Andre synes ikke det er helt greit uten og da burde de få ta den smertelindringene de ønsker uten at noen skal se ned på dem. Fødsler er ingen konkurranse som å være sterkest.

[Arkana]

Jeg har født to barn. Den ene fødselen med epidural og den andre uten noe som helst. Den første fødselen var likevel definitivt den verste og jeg følte meg på ingen måte bedre etter andre fødsel fordi jeg hadde klart det uten epidural. Tvert i mot føltes første fødsel som en mye større bragd. Den varte lengre og var tøff og mye mer krevende.

Jeg blir også litt provosert når enkelte sier at det bare er å puste riktig, være positiv og jobbe med riene. Det er faktisk ikke slik at de som velger smertestillende ikke har gjort noe av dette, men alle har ulike fødsler og ulik grad av smerte. Man kan ikke si at det som virket for en person automatisk fungerer for alle andre.

Jeg var forøvrig betydelig mer positiv til første fødsel enn til andre. Jeg gledet meg til å føde og tenkte at dette skulle jeg jobbe meg fint gjennom. Til fødsel nr 2 grudde jeg meg, også mye fordi jeg husket hvor vondt det gjorde og hvor fælt det var å ha stormrier uten pause, likevel var det ingen forskjell i opplevelse av smerte mellom de to fødslene.

[Gjest imli]

Eg trur innstilling og positivitet og alt det andre flotte som gjerne kvinner som ikkje har fødd, gnålar om, har svært lite og seie. Nokon fødslar er vanskelegare/tøffare enn andre, sånn er det berre. Ei veninne av meg fødte for nokre veker sida. Ho endte opp på intensiven med stort blodtap. Tippar det var fordi ho hadde så dårleg innstilling

[Kara W]

Jeg blir også litt provosert når enkelte sier at det bare er å puste riktig, være positiv og jobbe med riene. Det er faktisk ikke slik at de som velger smertestillende ikke har gjort noe av dette, men alle har ulike fødsler og ulik grad av smerte. Man kan ikke si at det som virket for en person automatisk fungerer for alle andre.

Det er ingen som sier at det bare er å være positiv og så går alt bra, men en hver fødsel blir bedre dersom man jobber sammen med kroppen. Noen fødsler blir for tøffe uansett hvor godt man jobber, og det er ikke noe galt i å be om smertelindring hvis man trenger det. Det mange her reagerer på er de som før fødselen sier de ikke vil prøve en gang.

Eg trur innstilling og positivitet og alt det andre flotte som gjerne kvinner som ikkje har fødd, gnålar om, har svært lite og seie. Nokon fødslar er vanskelegare/tøffare enn andre, sånn er det berre. Ei veninne av meg fødte for nokre veker sida. Ho endte opp på intensiven med stort blodtap. Tippar det var fordi ho hadde så dårleg innstilling

Nå synes jeg du er usaklig. Ja noen fødsler er tøffere enn andre, det er det ingen som sier imot heller. Noen fødsler hadde vi aldri klart uten medisinsk hjelp på et eller annet nivå. Men jeg står allikevel fast på at en positiv innstilling kan ha mye å si.

[AnonymBruker]

Det er ingen som sier at det bare er å være positiv og så går alt bra, men en hver fødsel blir bedre dersom man jobber sammen med kroppen. Noen fødsler blir for tøffe uansett hvor godt man jobber, og det er ikke noe galt i å be om smertelindring hvis man trenger det. Det mange her reagerer på er de som før fødselen sier de ikke vil prøve en gang.

Nå synes jeg du er usaklig. Ja noen fødsler er tøffere enn andre, det er det ingen som sier imot heller. Noen fødsler hadde vi aldri klart uten medisinsk hjelp på et eller annet nivå. Men jeg står allikevel fast på at en positiv innstilling kan ha mye å si.

hear hear!

Det er ikke meg som en anonym uvitene bruker som sier at om man klarer å få kontroll over kroppen, ikke få angst, men være på lag i stedet for MOT det som skjer, så er det overraskende mange tilfeller der de opplever fødselen som ok, og man føler ikke behovet for redningen epiduralen har blitt. Dette er det jordmødre og helsepersonell som sier. Min fastlege, min tante som er jordmor, min egen jordmor. Jeg har en drøss av venninner som har født. Og det er så deilig når de kommer ned fra hesten og forsvarspossisjonen og sier ting akkurat som det er.

Hun som var sist ut nå i sommer sa det slik som det var "smertene skremte livskiten ut av meg, trodde så inderlig jeg skulle klare det, men jeg fikk helt panikk og klarte ikke å fokusere". Okei, kjempegreier! du fikk hjelp, du kom deg gjennom det, du ble ferdig, kjempestolt av deg!

Ingen som sier at de som trenger å føde med litt hjelp er på noe som helst vis dårligere enn noen andre! Det er de som har født med hjelp som ofte reagerer raskt og føler seg for en aller annen grunn kritisert bare temaet blit nevnt. Og så kommer alle de her skrekkhistoriene om "venninnen min hadde det slik og slik og intensiven og haste ks og ungen hadde dødd og hadde et ikke vært for epidural... osv osv osv".

Vi snakker om vanlige fødsler. Ikke unntakstilfellene der folk havner på intensiven.

Alle fødene er flinke og flotte fødene uansett metode og man skal respektere alle like mye, til og med hollywoodfruene som booker seg inn for KS som om det skulle vært en frisørtime.

MEN, det må være rom for å diskutere et tema UTEN at man tar alt personlig og mister tråden med usaklige utsagn eller for stor fokusering på seg selv og sitt.

[Gjest imli]

Men skjønner ikkje folk at det kan vera provoserande, eller t.o.m sårande, for kvinner med vanskelege fødslar å få høyre slikt tull om at ein nærmast kan tenkje seg til ein enkel fødsel?

[Ciara]

Jeg blir provosert av snakket om innstilling. Det er ikke fordi det er feil, men fordi jeg synes det blir så lettvint. Jeg hadde "riktig" innstilling uten at det hjalp det spor, det var så ekstremt smertefullt at fokuset mitt ikke var på å gjøre noe som helst, men bare å klare meg gjennom timene og puste meg gjennom det. All verdens gode innstilling tror jeg har lite å si når man nesten ikke klarer å tenke undeveis. Bevisstheten endret seg totalt, jeg var fullstendig borte vekk og kunne noen ganger synes at tiden gikk ulidelig sakte for så å oppdage at det hadde gått en time uten at jeg var mentalt tilstede. Når kroppen og hodet reagerer slik mener jeg det er åpenbart at man er på et nivå forbi positive tanker, for å formulere det klønete.

[Teriyaki]

Det er ikkje fordi mennesker er meir "pysete" enn dyr, men fordi me har mykje større hjerne, og dermed store hovud.

For øvrig er det mange dyr som treng fødelshjelp, om ikkje i like stor grad som mennesker. Store dyr som hestar og kuer blir i alle fall overvåka når dei skal føde, og har slett ikkje så enkle fødslar alltid.

Hvordan tolket du egentlig det jeg skrev til at jeg mente det er fordi mennesker er mer pysete? Var absolutt ikke det jeg mente, eller skrev.

Jeg blir provosert av snakket om innstilling. Det er ikke fordi det er feil, men fordi jeg synes det blir så lettvint. Jeg hadde "riktig" innstilling uten at det hjalp det spor, det var så ekstremt smertefullt at fokuset mitt ikke var på å gjøre noe som helst, men bare å klare meg gjennom timene og puste meg gjennom det. All verdens gode innstilling tror jeg har lite å si når man nesten ikke klarer å tenke undeveis. Bevisstheten endret seg totalt, jeg var fullstendig borte vekk og kunne noen ganger synes at tiden gikk ulidelig sakte for så å oppdage at det hadde gått en time uten at jeg var mentalt tilstede. Når kroppen og hodet reagerer slik mener jeg det er åpenbart at man er på et nivå forbi positive tanker, for å formulere det klønete.

Men nå er ikke ting svart hvit heller, da.

Jeg skjønner godt man blir provosert hvis man har hatt en fødsel slik som din, også kommer folk og sier at "neste gang får du prøve å ha en bedre innstilling", eller diverse. For som jeg sa, så har nok dette med innstillingen kun effekt til et vist punkt. Noen har tyngre og mer smertefulle fødsler enn andre, og disse som har såpass smertefulle fødsler som du beskriver, de tror jeg ikke akkurat hadde klart seg noe bedre gjennom fødselen om de hadde hatt en enda bedre innstilling.

Avhengig av hvor smertefull og lang fødselen er, så er det kun til et vist punkt at innstillingen har god effekt. Men at alle bør gå mot fødselen med positiv innstilling hvor dem prøver så godt dem kan for å fokusere på å jobbe sammen med kroppen sin framfor å stritte i mot, det er vel ingen uenig om? I mange tilfeller så er det nettopp dette som gjør at en fødsel går rolig for seg, eller om det blir kaos og en kvinne som får panikk.

Hvis en kvinne har en veldig negativ inntilling, tenker at dette blir jævelig og at hun ikke vil dette, hyperventilerer når hun får rier, ligger og gruer seg til neste, knyter seg i kroppen, fra første stund, så er det ikke tvil i mitt sinn om at det fører til et lengre og hardere fødselsforløp.

Så jo, dette med god og positiv innstilling til fødselen er viktig å ha fokus på når man skal forberede kvinner til fødsel. Man vet aldri hvordan fødslen blir, og det kan godt være at fødselen blir så tung og krevende at all verdens positiv innstilling ikke vil fungere, men så lenge det er en normal fødsel så vil sinnsstemningen ha noe å si for hvordan fødselsforløpet går.

Vet ikke om jeg helt får fram det jeg mener, ble mye virrvarr nå..

Endret 11. september 2011 av Teriyaki