Å kvitte seg med katt og hund pga allergi

[Gjest badeand1]

Jeg tror jeg hadde reddet en vilt fremmed frem for et av dyra mine.

Da er du ikke glad nok i dem.

[Dragonfly84]

For meg blir det sykt å sette dyr høyere enn mennesker.

For å ta eksempelet med onkelen min som jeg ser et par ganger i året. Han betyr ikke veldig mye for meg personlig, men jeg vet at mamma ville sørget dypt over å miste broren sin, tante ville vært knust i årevis over å miste sin mann, kusinene mine ville blitt farløse osv. Min egen smerte over å miste et kjæledyr jeg er glad i kan virkelig ikke måle seg med smerten alle disse menneskene ville følt om onkel døde.

Men i så fall burde man heller redde en førtiåring foran en baby, fordi førtiåringen har kanskje mann, barn, barnebarn, søsken og venner som har kjent henne i nesten førti år, hun har sin egen familie og et større nettverk som kommer til å sørge. Du kan likevel ikke forvente at noen ofrer en baby framfor en førtiåring. Og for noen som har en hest eller hund som det nærmeste man kommer et barn å ta vare på blir det vanskelig å skulle ofre noen man er så glad i fordi andre skulle slippe å sørge. Og ikke noe man tenker på i et sånt redde-noen-fra-døden-øyeblikk, da tenker man bare på den man selv er glad i. Derfor vil nok noen svare at man heller ville redda et dyr man er glad i enn en fremmed, for eksempel.

Endret 10. september 2011 av Dragonfly84

[AnonymBruker]

Da er du ikke glad nok i dem.

Jeg kjenner ikke hun som skrev det du kommenterer, men jeg tror du tar feil. Det er forskjell på å være glad i dyrene sine og være besatt av dem. Man kan elske sine kjæledyr uten å sette dem høyere enn et menneske.

Jeg ville også reddet en fremmed person heller enn kjæledyret mitt. Jeg fatter ikke at det går an å stå å se på et hus som brenner og så løpe inn for å redde dyrene, men la mennneskene (fremmede naboer hvis man bor i leilighetskompleks eller lignende) brenne inne. Det høres helt umenneskelig ut å gjøre noe sånt.

[AnonymBruker]

Men i så fall burde man heller redde en førtiåring foran en baby, fordi førtiåringen har kanskje mann, barn, barnebarn, søsken og venner som har kjent henne i nesten førti år, hun har sin egen familie og et større nettverk som kommer til å sørge. Du kan likevel ikke forvente at noen ofrer en baby framfor en førtiåring. Og for noen som har en hest eller hund som det nærmeste man kommer et barn å ta vare på blir det vanskelig å skulle ofre noen man er så glad i fordi andre skulle slippe å sørge. Og ikke noe man tenker på i et sånt redde-noen-fra-døden-øyeblikk, da tenker man bare på den man selv er glad i. Derfor vil nok noen svare at man heller ville redda et dyr man er glad i enn en fremmed, for eksempel.

Jeg skjønner ikke logikken i dette innlegget. Har ikke en baby mange som vil sørge over den? Hva med foreldre, søsken, besteforeldre, tanter, onkler, gudforeldre osv?

[Gjest Raindrops]

Jeg ville nok reddet dyrene mine først fra et brennende hus, med mindre det var mennesker jeg var glade i der inne. Rett og slett fordi jeg vet at i en slik situasjon ville jeg aller først tenkt på de som var mitt hjerte nærmest, og hvis det stod om tilfeldige mennesker og kattene mine, så hadde kattene vunnet.

Det er mulig (egentlig veldig sannsynlig) at jeg ville slitt enormt med dårlig samvittighet i ettertid, men jeg tror ikke jeg ville tenkt på det der og da.

[Dragonfly84]

Jeg skjønner ikke logikken i dette innlegget. Har ikke en baby mange som vil sørge over den? Hva med foreldre, søsken, besteforeldre, tanter, onkler, gudforeldre osv?

Et større nettverk fordi en baby ikke har en vennekrets og en egen familie med mann og barn. Så klart har en baby mange som vil sørge over den. Poenget mitt var nettopp det, at ingen ville ofra en baby, og for mange er dyra det nærmeste de kommer sin egen baby.

Endret 10. september 2011 av Dragonfly84

[AnonymBruker]

Det er skremmende å lese at opptil flere personer her setter dyr før mennesker. Det forteller meg om en kald verden der man har blitt så opphengt i hvem man selv er glad i enn å bry seg om sine medmennesker. Jeg er mer glad i undulaten min enn jeg er i naboen som jeg ikke helt vet hva heter engang. Men jeg ville ikke nølt med å redde naboen istedet for undulaten om en slik situasjon oppstod.

[Gjest Raindrops]

Hva kan jeg si. Jeg er ikke spesielt glad i mennesker, oppveksten min er stort sett preget av bedritne folk som har behandlet meg dårlig. Kanskje det er det som er grunnen.

[loffen]

Jaja, vi er alle forskjellige.

Og godt er det!