Å kvitte seg med katt og hund pga allergi

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har for ikke lenge siden begynt å merke allergisymptomer på kroppen. Jeg har tatt test på hva jeg reagerer på og jeg venter på svar. Jeg har 2 katter, jeg har hatt katt i mange mange år men har aldri reagert på noe som helst. Hvilket bringer meg til spørsmålet.

Jeg leser f.eks i artikler at "nei til pus" eller "kvitt deg med dyret". Ja hva i all verden skal man gjøre med "dyret" da? Avlive? Kaste dem ut? Gi bort til ....alle de menneskene som vil ha en 8 år gammel katt ? Det finnes jo mange måter man kan forsøke å holde allergien i sjakk, og jeg kommer ikke til å kvitte meg med de firbeinte hvis det er en slik allergi jeg har. Jeg har fått noen piller på resept, og da jeg tar 1 om dagen så tar den som regel støyten. Det eneste jeg kan merke da er at jeg har litt bløte hovne øyelokk men det er det.

Hva mener folk egentlig skal gjøres? Det finnes allered en overflod av katter som trenger hus og hjem, men vi oppfordres til å bli kvitt dem for å fjerne symptomene våre i hverdagen.

Hva tenker dere om dette? har du gitt bort dine dyr pga allergi eller lever du med/uten medisiner sammen med dine dyr?

Med mindre jeg ligger for døden og blir kvalt av mitt eget allergislim så forsvinner iallefall ikke mine dyr ut døra.

[MissMas]

Hei!

Jeg synes det må være helt opp til hver enkelt familie egentlig. Har man en unge som er allergisk (og ingen piller funker osv), er det kanskje ikke så lett å forklare hvorfor h*n må gå rundt og føle seg uvel og allergisk fordi man av etiske grunner ikke vil omplassere dyrene som h*n er allergisk mot.

Selv har jeg vært allergisk siden jeg var 6 år gammel, og jeg vet hvor forferdelig det er å være skikkelig allergisk. Hvis pillene funker, er det jo en ting, men jeg opplever stadig vekk at allergimedisinen ikke fungerer i det hele tatt.

Heldigvis er jeg ikke allergisk mot mine nåværende dyr, men jeg tror faktisk at hvis jeg hadde f.eks skaffet meg en hund og blitt allergisk, hadde jeg trosset allergien

Gleden ved å ha hund hadde vært større enn plagene jeg hadde fått ved å være allergisk.

Det ble litt rotete innlegg, men.

[AnonymBruker]

Er enig der MissMas.. Og at hvis man har barn, og en pille ikke hjelper for barnet så er det jo mer kritisk. Men man kaster vel ikke ut et dyr bare fordi man finner ut at f.eks din 7 år gamle datter er allergisk. Da prøver man vel med medisin først?

[Namine]

her i huset ble ingen dyr gitt vekk etter at mannen min fikk påvist allergi. allergi for pollen, hund, katt og hest. den gangen hadde vi katt og hest. har skaffet oss hund i ettertid faktisk.

han går på medisiner ved behov for å holde det i sjakk, men jo mer han omgår dyra, jo mindre reagerer han, så i perioder trenger han ikke medisiner. her i huset var det aldri noe spørmål om å gi de vekk, men det syntes jeg får være for alle å en hver å avgjøre selv. men er dyret gammelt nok, er det nok ikke så lett å gi de vekk, og ikke sikkert at dyret ville syntes det var noe særlig i høy alder heller. men som sagt, det er opp til en hver å bestemme!

[Capricorn]

Jeg hadde prøvd alt før jeg ga fra meg skjønne pusegutten min. Vet nesten ikke hvordan jeg skulle taklet å gi han fra meg.

Min mann sa han kunne klø litt med en gang vi fikk han, men det ga seg helt av seg selv. Jeg har aldri reagert.

[Fluffe]

Jeg misstenker at jeg er allergisk mot hunden min. Men jeg kommer ALDRI til å kvitte meg med henne.

Mamma er allergisk, enda hadde vi to hunder.(ikke samme som over)

Endret 6. september 2011 av mirandaa

[AnonymBruker]

Jeg hadde prøvd alt før jeg ga fra meg skjønne pusegutten min. Vet nesten ikke hvordan jeg skulle taklet å gi han fra meg.

Jeg gav bort en katt for 5 år siden. Jeg sliter enda hvis jeg tenker på det, begynner jeg å gråte. Så ja, jeg kommer ikke til å klare å gi bort dyr igjen, det er det værste jeg har gjort.

[Daria]

Jeg ville nok kvittet meg med dyret heller enn å putte i barnet (eller meg selv) medisiner som uten dyr i huset ville vært unødvendige. Jeg sier ikke at det ville vært en lett avgjørelse, men for meg er ikke dyr så viktige at jeg vil risikere egen eller andres helse for å kunne ha dem i huset.

[AnonymBruker]

Jeg ville nok kvittet meg med dyret heller enn å putte i barnet (eller meg selv) medisiner som uten dyr i huset ville vært unødvendige. Jeg sier ikke at det ville vært en lett avgjørelse, men for meg er ikke dyr så viktige at jeg vil risikere egen eller andres helse for å kunne ha dem i huset.

Hva er for deg da å risikere helse? Er det greit hvis man nyser 10-12 ganger om dagen men ellers ingen andre plager? Hadde du kvittet deg med katten/hunden hvis sønnen din på 10 elsket hunden, koste med den, men hadde bittelitt tett nese og et par nys?

[Moscato]

Mamma er allergisk mot sånn ca alt mulig,og sliter med astma. Hun velger å gå fast på allergitabletter (ettet mye prøving og feiling for å finne riktig merke) sånn at familien skal kunne ha katt. Greit nok at hun må bruke medisiner,men selv om vi ikke hadde hatt katt hadde hun følt seg mye bedre med medisinene enn uten, og nå slipper vi alskens planlegging og ekstra styr i forbindelse med besøk hos andre som har dyr.

[KaDust]

Pappa er allergisk mot alle pelsdyr, men han har likevel hatt både hund og katt opp igjennom hele livet og bare levd på medisiner enn så lenge. Var en periode vi hadde 2 hunder og 8 katter i hus også, for han hadde vært hos veterinæren og reddet en del gamle katter fra avlivning. Allergien har aldri vært et hinder for han.

Samme med meg, om jeg får allergi går jeg heller å doper meg på medisiner om det er det som trengs for at jeg skal beholde dyra mine.

[AnonymBruker]

Jeg ville nok kvittet meg med dyret heller enn å putte i barnet (eller meg selv) medisiner som uten dyr i huset ville vært unødvendige. Jeg sier ikke at det ville vært en lett avgjørelse, men for meg er ikke dyr så viktige at jeg vil risikere egen eller andres helse for å kunne ha dem i huset.

Du kan umulig ha dyr.

[Daria]

Du kan umulig ha dyr.

For hvis jeg hadde det, ville jeg umiddelbart endret mening og vært villig til å ofre alt for det? Beklager å måtte knuse illusjonene dine, men jeg har dyr, er oppvokst med dyr og synes fortsatt mennesker er viktigere enn dyr. Dyret jeg har nå kom forøvrig til meg fra noen som fikk allergi i familien og valgte å omplassere det.

[Nio]

Først og fremst synes jeg man skal finne ut om man er allergisk FØR man skaffer seg dyr. Dersom man blir allergisk senere synes jeg man brude prøve alt, dersom man har prøvd alt og fortsatt har store plager mener jeg det er greit å omplassere. Dersom det er mindre plager (f.eks reagerer etter å ha hatt nesa i pelsen til katten eller etter å ha børstet den) synes jeg det er unødvendig.

Veldig mange problemer finnes det en løsning på, men det varierer jo hvor langt man er villig til å gå for dyrene sine. :gjeiper:

[AnonymBruker]

For hvis jeg hadde det, ville jeg umiddelbart endret mening og vært villig til å ofre alt for det? Beklager å måtte knuse illusjonene dine, men jeg har dyr, er oppvokst med dyr og synes fortsatt mennesker er viktigere enn dyr. Dyret jeg har nå kom forøvrig til meg fra noen som fikk allergi i familien og valgte å omplassere det.

Sorry må skuffe deg. Men dyr er mere verdt en deg.

[AnonymBruker]

Jeg har katter og en datter på 6 mnd. Hun har atopisk eksem som kan skyldes kattene, etterom jeg selv er allergisk. Jeg bruker allergitabletter fordi jeg ikke har klart å gi bort kattene. Men dersom det viser seg at datteren min er allergisk går kattene før jeg putter medisiner i henne.

Jeg er vel fæl og grusom. Men slik jeg hadde det som liten med masse allergier, DET påfører jeg ikke jenta mi med vilje! Om man finner ut at barna har matallergier så unngår man den maten. Man gir dem ikke mat og trøster med at "du får bare litt vondt i magen, men det går over". JA, det er levende vesener, men de er ikke mer viktige enn datteren min.

[AnonymBruker]

Jeg har katter og en datter på 6 mnd. Hun har atopisk eksem som kan skyldes kattene, etterom jeg selv er allergisk. Jeg bruker allergitabletter fordi jeg ikke har klart å gi bort kattene. Men dersom det viser seg at datteren min er allergisk går kattene før jeg putter medisiner i henne.

Jeg er vel fæl og grusom. Men slik jeg hadde det som liten med masse allergier, DET påfører jeg ikke jenta mi med vilje! Om man finner ut at barna har matallergier så unngår man den maten. Man gir dem ikke mat og trøster med at "du får bare litt vondt i magen, men det går over". JA, det er levende vesener, men de er ikke mer viktige enn datteren min.

Mange barn vokser av seg atopisk i ung alder. Mitt forsvant da jeg var rundt 3 år, men har blusset opp igjen sterkt i voksen alder. Likevel kan man ikke sammenligne mat med noen nys, og litt kløe i øynene. Fysisk vondt i magen - da snakker vi vondter, da snakker vi sitte på dassen eller ha problemer med avføring ++. Det er ikke det samme som allergi mot pelsdyr.

[AnonymBruker]

Mange barn vokser av seg atopisk i ung alder. Mitt forsvant da jeg var rundt 3 år, men har blusset opp igjen sterkt i voksen alder. Likevel kan man ikke sammenligne mat med noen nys, og litt kløe i øynene. Fysisk vondt i magen - da snakker vi vondter, da snakker vi sitte på dassen eller ha problemer med avføring ++. Det er ikke det samme som allergi mot pelsdyr.

1: Jeg skrev "dersom det viser seg..", jeg vet at atopisk eksem kan komme av noe annet.

2: Allergi er ikke bare "litt kløe og litt nys" i alle tilfeller. Det tok 2 minutter på en buss med en hund i før jeg var tett i halsen og øynene og snørra rant når jeg var liten. Har heldigvis vokst fra meg det meste, og nå på tabletter så er jeg kun litt snørrete. Men det er slitsomt nok å gå og være snørrete dag ut og dag inn som voksen og har valgt det selv. Jeg kommer ikke til å tvinge datteren min til å gå gjennom det DERSOM det viser seg at hun er allergisk.

Ikke vil jeg at hun kal proppes full med medisiner om hun ikke må heller.

3: Jeg har også matintoleranser, og som voksen kan jeg velge å spise noe jeg reagerer på og være klar over at jeg får magetrøbbel etterpå (type sitte på do med krampediare, sorry for TMI). Jeg ville ikke gjort det mot barna mine heller.

[Daria]

Sorry må skuffe deg. Men dyr er mere verdt en deg.

Fordi jeg har andre meninger om dyrs verdi enn deg? Fantastiske debatt- og argumentasjonsevner.

[camze]

Jeg hadde ALDRI kvitta meg med hunden om jeg hadde fått allergi! Aldri!

I fjor var jeg skikkelig syk, vond i hals osv, legen sa jeg kunne være allergi og jeg måtte forberede meg på å kvitte meg med hunden! Nei sa jeg, det kommer ikke til å skje, dro hjem, skifta lege, fikk fjerna mandlene og er nå helt bra!