Å kvitte seg med katt og hund pga allergi

[Rosalie]

"Med mindre jeg ligger for døden og blir kvalt av mitt eget allergislim så forsvinner iallefall ikke mine dyr ut døra. "

AMEN

dessverre så har det seg slik at min kjære utvalgte har en mildere form for astma, og reagerer hver gang han kommer i kontakt med puselusene mine

heldigvis bor vi ikke sammen enda, men når den gang skjer. må det da være et dyrefritt hjem?

huff..

Ja, du må nok velgje mellom "puseluser" (geez Louise, for eit uttrykk!) eller sambuar. Hugs òg at allergi er til ein viss grad arveleg, og at eventuelle ungar de får saman er arveleg belasta med dyreallergi.

[AnonymBruker]

Sorry må skuffe deg. Men dyr er mere verdt en deg.

Det er ganske utrolig at folk plusser sånne innlegg som dette. Å være glad i dyr er flott, men å si at dyr er mer verdt enn mennesker er bare latterlig. Hvor gamle er dere som synes plusser sånne utsagn egentlig? For å sette det på spissen: Hvis du må velge mellom å redde livet til foreldrene dine/barna dine eller hunden/katta, hvem hadde du valgt da?

Jeg elsker dyr, og jeg har kjæledyr som jeg gjør "alt" for. Dyrene mine skal ha det godt, og kun det beste er godt nok for dem. Jeg kjenner det vrir seg i hjertet mitt bare ved tanken på at de en dag kommer til å dø. Men om jeg selv eller barnet mitt hadde blitt alvorlig allergisk mot dyrene uten at medisiner hjelper, så hadde jeg valgt å finne et annet godt hjem til dyrene. Alternativet hadde blitt utenkelig. For med alvorlig allergi som ikke kan medisineres så lider man. Jeg måtte nok ha regnet med å få barnevernet på døra om jeg lot barnet mitt lide seg gjennom oppveksten fordi jeg ikke ville omplassere dyrene. Og jeg måtte regnet med å selv ha blitt uføretrygdet og levd på staten. Er det en god løsning?

Og om du fortsatt mener at man skulle beholdt dyrene, så er du virkelig ikke særlig opptatt av dyrenes ve og vel. For en ekstremt allergisk dyreeier vil ikke være istand til å ta seg av dyrene på en god måte pga allergiens plager. Da vil dyrene ha det mye bedre i et nytt hjem uten allergi.

Det er lov å tenke lenger enn til sin egen nesetipp før man slenger ut stygge karakteristikker av folk man debatterer mot.

[Rainbow]

Hvis jeg måtte velge mellom å redde livet til foreldrene mine eller hesten min, hadde jeg valgt hesten min. Uten å tvile.

Unger har jeg ikke, så det kan jeg ikke si noe om. Blir også urettferdig for meg å skulle si hva jeg ville gjort dersom ungene mine ble syke/allergiske, siden jeg ikke har noen og ikke vet hvordan det er.

[la Flaca]

Er enig der MissMas.. Og at hvis man har barn, og en pille ikke hjelper for barnet så er det jo mer kritisk. Men man kaster vel ikke ut et dyr bare fordi man finner ut at f.eks din 7 år gamle datter er allergisk. Da prøver man vel med medisin først?

Selvfølgelig medisinerer man ikke barn fremfor å fjerne årsaken til symptomene!

[AnonymBruker]

Hvis jeg måtte velge mellom å redde livet til foreldrene mine eller hesten min, hadde jeg valgt hesten min. Uten å tvile.

Unger har jeg ikke, så det kan jeg ikke si noe om. Blir også urettferdig for meg å skulle si hva jeg ville gjort dersom ungene mine ble syke/allergiske, siden jeg ikke har noen og ikke vet hvordan det er.

Har foreldrene dine mishandlet deg eller noe slikt? I såfall forstår jeg valget ditt.

Men om du har vanlige gjennomsnittsforeldre som har gjort noen gode ting og noen dårlig ting så må jeg bare si at du har et skremmende menneskesyn. Å velge et dyr framfor et menneske - og til og med sine foreldre - er vel egentlig over grensen i forhold til mental helse. Beklager, jeg pleier ikke å si sånne ting, men dette er et ekstremt tilfelle, og jeg sier det fordi jeg mener det og ikke for å være ekkel.

[Dragonfly84]

Jeg er allergisk mot høy og støv, en fantastisk kombinasjon i stall! Men jeg hadde hest likevel. Flere i familien min er allergiske mot hund og katt, men vi hadde begge deler likevel. Allergimedisiner kan heldigvis holde mye i sjakk, og jo mer man utsettes for det, jo mindre reagerer man (i hvert fall var det sånn for oss).

[Brunhilde]

Eg hadde aldri gitt vekk hundene, om eg eller gubben blei allergisk mot hund. De er ein del av familien. Hadde forøvrig ikkje gitt hundene vekk om eg fikk barn med allergi heller.

Da håper jeg faktisk at du holder deg til hunder og velger bort det å få barn. Hvis du ikke er villig til å ofre alt for barnet ditt, så bør du kanskje ikke være forelder i det hele tatt.

Selvfølgelig medisinerer man ikke barn fremfor å fjerne årsaken til symptomene!

Helt enig med deg! Jeg hadde blitt veldig lei meg hvis barnet mitt hadde vist seg å være allergisk da h*n var liten, men allergien dukket "heldigvis" opp i voksen alder. Nå må h*n nesten ta ansvar selv, noe et lite barn ikke verken kan eller skal gjøre.

[Rainbow]

Har foreldrene dine mishandlet deg eller noe slikt? I såfall forstår jeg valget ditt.

Men om du har vanlige gjennomsnittsforeldre som har gjort noen gode ting og noen dårlig ting så må jeg bare si at du har et skremmende menneskesyn. Å velge et dyr framfor et menneske - og til og med sine foreldre - er vel egentlig over grensen i forhold til mental helse. Beklager, jeg pleier ikke å si sånne ting, men dette er et ekstremt tilfelle, og jeg sier det fordi jeg mener det og ikke for å være ekkel.

Niks, ingen mishandling, helt normale folk. Men er nå en gang mye mer glad i hesten min enn i dem. Vet jo det er mange som setter dyra sine på samme nivå som mennesker, og det gjør jeg også. Og i en ekstrem situasjon hadde valget blitt sånn.

Jeg sier ikke at det hadde vært lett, eller at jeg ikke hadde lidd og hatt dårlig samvittighet etterpå. Men vet jeg hadde valgt det.

Så får alle heller tenke at jeg er mentalt ustabil! Men jeg står i det minste for det, da. Med ekte nick.

[AnonymBruker]

Niks, ingen mishandling, helt normale folk. Men er nå en gang mye mer glad i hesten min enn i dem. Vet jo det er mange som setter dyra sine på samme nivå som mennesker, og det gjør jeg også. Og i en ekstrem situasjon hadde valget blitt sånn.

Jeg sier ikke at det hadde vært lett, eller at jeg ikke hadde lidd og hatt dårlig samvittighet etterpå. Men vet jeg hadde valgt det.

Så får alle heller tenke at jeg er mentalt ustabil! Men jeg står i det minste for det, da. Med ekte nick.

Nick eller ei, du er like anonym du også. Og det blir bare dumt å gjemme deg bak den diskusjonen. Saken er at du har et hårreisende syn på mennesker versus dyr, uansett hvor mange andre som måtte dele det med deg. Hvis stallen brenner, hesten og foreldrene dine er inni og du kan kun redde hesten eler foreldrene dine (eventuelt helt andre mennesker), og du velger å redde hesten og la menneskene dø, da får du nok en interessant samtale med politiet etterpå tipper jeg.

Det verste er at du ikke ser hvor skrudd det er å sette et dyr høyere enn selv foreldrene sine. Hjelpes...

[Rainbow]

Jaja, vi er alle forskjellige.

Endret 8. september 2011 av Rainbow81

[AnonymBruker]

Jaja, vi er alle forskjellige.

Hvis du en dag får barn så håper jeg du tenker over holdningen du har til verdien av dine foreldre. For når du selv er mor vil du (forhåpentligvis) føle en så altoverskyggende kjærlighet for ditt barn at alt annet du noen gang har følt før blekner i forhold. Du vil (forhåpentligvis) gjøre alt som står i din makt for at barnet du elsker over alt på jord skal ha det så godt som mulig, selv om det betyr at du må ofre mye. Tenk da på at dette barnet ditt en dag kanskje vil velge å redde livet til marsvinet sitt istedet for deg. Kjenn etter på den følelsen, og vit at det er det du har gjort mot dine foreldre.

[Rainbow]

Vel, jeg skal aldri ha barn, så det får jeg aldri oppleve. (Og det syns vel kanskje du er like greit). Så for meg, er det nærmeste jeg kommer store og sterke følelser for et annet individ som må ivaretas (ikke sånne man har for partneren, som er likestilte følelser), følelsene for hesten min. Jeg kan aldri forstå eller ane hvordan kjærligheten til et barn er, men for meg individuelt, er følelsene for hesten min de sterkeste jeg får oppleve i en sånn omsorgssituasjon. Så selv om det ikke kan sammenlignes, er det det jeg har å relatere til.

Og det er litt vel forskjell på et marsvin og en hest (eller hund og katt for den saks skyld). Marsvin lever veldig mye kortere, er mest i buret sitt osv. Og selv om jeg skjønner at folk helt klart blir glad i dem, ser jeg ikke helt at det kan sammenlignes. Samspillet mellom hest og eier og hund/katt og eier tror jeg ikke noen forstår uten å oppleve det.

[AnonymBruker]

Og det er litt vel forskjell på et marsvin og en hest (eller hund og katt for den saks skyld). Marsvin lever veldig mye kortere, er mest i buret sitt osv. Og selv om jeg skjønner at folk helt klart blir glad i dem, ser jeg ikke helt at det kan sammenlignes. Samspillet mellom hest og eier og hund/katt og eier tror jeg ikke noen forstår uten å oppleve det.

Så du rangerer dyrs verdi også? Hvordan ser lista di ut da?

1: Hest

2: Hund/katt

3: Foreldrene dine

4: Marsvin

Sorry, men jeg skjønner virkelig ikke en tankegang som gjør at man stiller et dyr høyere enn mennesker. Og jeg har heller ikke barn, så jeg vet ikke hvordan det føles. Men jeg har mennesker jeg er glad i, som foreldre, søsken, samboer, tanter, onkler osv, og hver og en av dem er mer verdt enn hvilket som helst dyr, uansett hvor glad jeg måtte være i dyret. Og ja, jeg har opplevd å være så glad i et dyr som var "barnet" mitt at det var en voldsom sorgreaksjon da dyret døde. Men likevel ville jeg ofret dette dyret om det kunne redde onkelen min som jeg likevel bare traff et par ganger i året. Noe annet er utenkelig, og jeg synes du bør tenke over holdningene dine i mange runder ekstra istedet for bare å tenke at "jaja, vi er forskjellige".

[Gjest badeand1]

Sorry, men jeg skjønner virkelig ikke en tankegang som gjør at man stiller et dyr høyere enn mennesker

jeg gjør det.. utenom mamma og bestemor.

[Dragonfly84]

Da jeg hadde hest kunne jeg ikke ofra dem for en slektning jeg bare så et par ganger i året... De betydde alt for meg i tenårene! Jeg hadde ofra dem for foreldrene mine, selv om jeg hadde sørga veldig. Men ikke for en fjern slektning. De var jo bestekameratene mine (noe bare de som er glade i dyr kan forstå. Jeg hadde gode mennesklige venner også). De var tvers igjennom gode og uskyldige, som bare dyr kan være.

[Rainbow]

Så du rangerer dyrs verdi også? Hvordan ser lista di ut da?

1: Hest

2: Hund/katt

3: Foreldrene dine

4: Marsvin

Sorry, men jeg skjønner virkelig ikke en tankegang som gjør at man stiller et dyr høyere enn mennesker. Og jeg har heller ikke barn, så jeg vet ikke hvordan det føles. Men jeg har mennesker jeg er glad i, som foreldre, søsken, samboer, tanter, onkler osv, og hver og en av dem er mer verdt enn hvilket som helst dyr, uansett hvor glad jeg måtte være i dyret. Og ja, jeg har opplevd å være så glad i et dyr som var "barnet" mitt at det var en voldsom sorgreaksjon da dyret døde. Men likevel ville jeg ofret dette dyret om det kunne redde onkelen min som jeg likevel bare traff et par ganger i året. Noe annet er utenkelig, og jeg synes du bør tenke over holdningene dine i mange runder ekstra istedet for bare å tenke at "jaja, vi er forskjellige".

Niks, jeg rangerer ikke dyr. Alle som betyr utrolig mye for noen er like. Om det er mennesker eller dyr. Bare ser ikke for meg at noen kan føle like mye for et marsvin som for en hund, katt eller hest. Men for all del, hvis noen elsker marsvinet sitt, be my guest.

Jeg rangerer etter mitt personlige kjærlighetforhold, ikke etter en generell psykoregel.

Jeg skrev egentlig mye mer enn "alle er forskjellige", men det ble for personlig, så jeg tok det vekk.

For min del er det umulig å fatte at noen ikke vil ofre en nesten fremmed onkel foran dyret de elsker.

Endret 10. september 2011 av Rainbow81

[AnonymBruker]

For meg blir det sykt å sette dyr høyere enn mennesker.

For å ta eksempelet med onkelen min som jeg ser et par ganger i året. Han betyr ikke veldig mye for meg personlig, men jeg vet at mamma ville sørget dypt over å miste broren sin, tante ville vært knust i årevis over å miste sin mann, kusinene mine ville blitt farløse osv. Min egen smerte over å miste et kjæledyr jeg er glad i kan virkelig ikke måle seg med smerten alle disse menneskene ville følt om onkel døde.

[Rainbow]

OK, da er du i så fall et bedre menneske enn meg, for i en krisesitusjon hadde jeg ikke klart å tenke såpass rasjonelt.

[Gjest badeand1]

For meg blir det sykt å sette dyr høyere enn mennesker.

For å ta eksempelet med onkelen min som jeg ser et par ganger i året. Han betyr ikke veldig mye for meg personlig, men jeg vet at mamma ville sørget dypt over å miste broren sin, tante ville vært knust i årevis over å miste sin mann, kusinene mine ville blitt farløse osv. Min egen smerte over å miste et kjæledyr jeg er glad i kan virkelig ikke måle seg med smerten alle disse menneskene ville følt om onkel døde.

Det var et godt svar.

Hadde nok ikke valgt familien da, av hensyn til bestemor.

men hadde livet stått om en fremmed person og et dyr så hadde jeg valgt å redde dyret.

[liv]

Jeg tror jeg hadde reddet en vilt fremmed frem for et av dyra mine.