Hvis du måtte velge...

[AnonymBruker]

Jeg er en tenker. Og det kan være ganske slitsomt. Spesielt når man går sykmeldt og ikke har stort å finne på (heller ikke kan gjøre stort pga sykdom). Så blir jeg sittende og gruble da. Og plutselig kan det dukke opp en tenkt situasjon i hodet mitt. Som denne:

Du havner i en situasjon der både livsledsageren din og barnet ditt er i livsfare. Skjebnen vil det slik at du kun kan redde en av dem. Avgjørelsen ligger på deg, og du må velge å redde enten livsledsageren din eller barnet ditt. Hvem velger du, og hvorfor?

Dette er jo et scenario man faktisk kan havne i, og det er jo en helt grusom situasjon. Hvordan skal man klare å velge? Antakelig er det umulig å vite hva man ville valgt i en virkelig situasjon, men jeg tror jeg ville valgt barnet mitt; selv om jeg også elsker pappaen til barnet uendelig høyt. Jeg klarer ikke å se for meg at jeg kan leve videre uten verken han eller barnet vårt; men graver jeg virkelig dypt inn i meg selv, tror jeg det ville være aller verst å miste barnet. På den annen side må da barnet mitt vokse opp uten sin far. Og jeg må fortelle at det var jeg som bestemte at han måtte dø for at barnet skulle få vokse opp. Men skulle jeg velge motsatt, og redde ham, så tror jeg ikke forholdet vårt ville overleve det. Jeg ville bli spist opp innvendig av skyldfølelse, og jeg er redd han også ville bebreide meg for å ha "tatt livet av" barnet vårt.

Alt dette er selvsagt helt hypotetisk, og havnet man i en slik situasjon ville man kanskje tenke helt annerledes. Da ville jo også eventuelle skader og varige men spille inn for hvem som kan få best livskvalitet videre osv, men... allikevel. Hvis man ser bort fra alt det. Hvem ville du valgt å redde?

[AnonymBruker]

Jeg håper virkelig at ALLE velger ungen.

[Husfrua]

Helt klart ungen min. Det er jeg rimelig sikker på at min mann hadde ønsket at jeg valgte også. Jeg har en ubetinget kjærlighet overfor min sønn som ikke kan sammenlignes med det jeg føler for min mann, som jeg alltid vil kreve noe tilbake av...

[Jens]

Barnet mitt.

[Personlig12]

Uten tvil, barnet!

[Mirabella76]

Eg ville uten tvil ha valgt å redda barnet mitt! Er ikkje eit sekund i tvil om det. Jenta mi er den personen som betyr aller mest for meg i verden. Ingen andre, verken partnar eller annan nær familie kjem framfor henne. Eg ville sjølvsagt også ha ofra meg sjølv, for å redda barnet mitt.

Endret 5. september 2011 av Mirabella76

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er helt umulig å svar på før man faktisk er i en slik situasjon......

De aller fleste sier barnet, men det er fordi jeg ikke tror de tør å være 100% ærlig overfor seg selv.

[AnonymBruker]

Mannen min.

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg ser jo at flertallet svarer det samme som jeg instinktivt føler, at jeg ville reddet barnet mitt. Som en av dere sier, den kjærligheten jeg føler for barnet mitt er en helt annen enn den jeg føler for noen andre, inkl partneren min. Samtidig tenker jeg at AB 11:02 har et poeng. Kanskje vil man se annerledes på det hvis man faktisk havner i den situasjonen?

Når det gjelder et evt valg mellom mitt eget liv og mitt barns liv (som Mirabella76 nevner), så er også det instinktive svaret at jeg selvsagt ville reddet barnet mitt. Men legen min sa noe en gang som gjør at kanskje valget allikevel ikke er så opplagt: "Men et barn trenger sin mor, og det i langt større grad enn noe annet menneske i livet sitt, uansett hva man sier. Far, søsken, familie, venner - de er alle også svært viktige. Men en mor er det desidert viktigste mennesket i livet til et barn." Da snakket han om små barn, for å presisere det. Utfra den sammenhengen blir kanskje ikke valget så opplagt allikevel? Med det sagt, ville jeg allikevel uten å nøle ofret meg selv for barnet mitt. Noe annet føles helt utenkelig.

[Redbull]

Jeg ville valgt barnet mitt fordi det er mest "hjelpesløst", men jeg er like glad i mannen min og barnet mitt!

[Gjest Solmåne]

Dette er slike ting jeg ikke en gang orker å tenke på nå.. jeg blir ærlig talt bare dårlig på tanken.

Om en slik situasjon noen gang oppstår så får valget bli tatt da, selv om jeg tviler på at jeg noen gang kommer over noe sånt forferdelig.

[Gjest Yellow Taxi]

Partneren min. Unger kan man lage flere av

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt mannen min. Det er ikke faren til barnet mitt - som nå er 21.

Jeg har hatt den fantastiske gleden av å elske barnet mitt i 21 år. Jeg har aldri følt kjærlighet fra og til en mann, før jeg traff han jeg nå er gift med (vi har vært sammen i snart 4 år). Jeg er 42 nå.

Jeg orker ikke tanken på å leve uten mannen min.Om jeg hadde klart å leve med samvittigheten over å ha valgt bort sønnen min, vet jeg ikke.

[AnonymBruker]

Jeg har to stebarn, ingen barn selv. Er sinnsykt glad i stebarna mine og de er bare 2 og 4 år. Hvis jeg hadde reddet dem ville jeg på en måte både mistet mannen min og dem (tviler på at moren demmes ville kommet på besøk med barna sine til meg så ofte...), men hadde jeg vagt å redde mannen min ville det vært fryktelig for han da jeg er sikker på at han ville at jeg skulle ha reddet dem.

Elsker mannen min så utrolig høyt og klarer ikke å tenke meg et liv uten han uten å begynne å gråte. Men å redde barna hans ville kanskje vært den største kjærlighetserklæringen jeg kunne gitt han...

Uff, ble lei meg av å tenke på dette...

[Ciara]

Ville valgt barnet. Mannen min ville også ønsket at jeg valgte barnet. Jeg ville også håpet han valgte barnet framfor meg.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig barnet mitt. Mannen min hadde ikke tillatt at det ble han heller. Så hadde jeg tatt det valget hadde jeg likevel mistet begge.

[Mamma1]

Selvfølgelig barnet, tanken på noe annet er helt ufattelig.

[Caipiroska]

Selvfølgelig barnet mitt!!! Kan ikke forstå at noen faktisk kan si noe så dumt som å velge mannen..

"Unger kan man lage fler av" ? Seriøst?

Men det finnes vel flere fisker i havet også vel?

[Gjest pysepusen]

Barnet mitt - uten tvil.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig barnet mitt!!! Kan ikke forstå at noen faktisk kan si noe så dumt som å velge mannen..

Jeg synes du burde være forsiktig med å si at de som ville valgt annerledes enn deg har tatt et dummere valg. Det er selvfølgelig en situasjon de fleste av oss håper vi aldri ender opp i, men det finnes faktisk mange fungerende foreldre som elsker barna sine mer enn de klarer å uttrykke, men som allikevel ville ha valgt å redde partneren sin. Jeg synes det er helt grusomt av deg å dømme andre for hva de ville ha gjort.