Skravletråd mai/juni 2012

[evileve]

Evileve: Har dere startet minkoppdrett? hehe

Blei visst helt på trynet mye latmannsfeil der oppe ser jeg hehe..

Koser meg mye med minI, ikke mink

Tida går altfor fort, snart er uka med fri over og siste jobbuka står for døra.

[Schadenfreude]

Helg, hurra!

Jeg satte ny leggerekord med Småen i dag. Under ti minutter, så var han i drømmeland. Har funnet ut at hvis han får sitte litt på fanget mens jeg synger og stryker ham over ryggen, slokner han som et lys. Men først etter at han rundhåndet har delt ut en hel haug nuss.

Det er riktignok ikke såpass at jeg bare kan legge ham ned og så sovner han, men jeg har begynt å sette litt pris på den lille kosestunden før sovetid. Det blir så lite tid til sånt ellers i løpet av dagen (særlig ikke når jeg er på jobb), så ti-femten minutter med bare ren kosing er egentlig helt herlig. Det gjør faktisk at jeg ikke savner ammingen det spø lenger heller.

[Pasjonsblomst]

Så herlig Schadenfreude! Han høres helt herlig... kosestund er jo noe av det kosligste!

[Mohair]

Lillemann har nesten ikke tid til å kose lenger, og ikke har han tid til å gå heller, det tar for lang tid!

Har ingen bolle i ovnen enda, heldigvis! Imponert over dere som fortsatt er verpesyke etter at ungene begynner å røre på seg. Det er blitt så utrolig slitsomt de siste ukene. Han er virkelig overalt, skal teste ut alt han ser, hilse på alle han ser og blir rasende om vi sier nei til noe.

[Schadenfreude]

Det høres kjent ut, Mohair. Det er vel litt det som kverker verpesjuken her også.

Her går det i "der!" og "se" non stop. I tillegg SKAL han sitte på armen og han peker retningen han vil og sparker med beina for å få oss til å gå fremover. Hypp hypp, gampen?

[*Joyce*]

Hehe, jeg er på linje med Mohair og Schaden når det gjelder verpesyken - begge gangene har jeg hatt lyst på to tette helt til de har vært rundt året. Men den kom igjen, verpesyken, altså.

I dag har jeg hatt skritteller på telefonen for å se hvor mye jeg rører meg i løpet av en ganske gjennomsnittlig lørdag (pedometeret til Runtastic er nemlig dagens gratis-app), og i løpet av 9 timer, hvorav ca to var uten at jeg hadde telefonen på meg (dusjing med Turnerose (=45 minutters marathon - hårvask er vel sånn ca det verste hun vet) og lading) - landet jeg på 11000 skritt. Tror ikke egentlig jeg havner i kategorien sedat om dagen. Og det var uten at jeg gikk voldsomt mye, men desto mer løping etter Turnerose og Snorkfrøken, ballonglek i bursdagsselskap, litt husarbeid og andre relativt hverdagslige aktiviteter. Det er kanskje ikke så rart at jeg er nokså ferdig når jentene endelig er i seng?

[Stinelin]

Oi, 11 000 steg er mye! Tror ikke jeg har like mange, men er jammen sliten likevel. Kanskje neste år på denne tiden?

Småen vår er ikke noe vanskelig å ha med å gjøre nå, eneste han ikke liker er å vente på maten. I dag vrælte han rett ut mens jeg skar opp en banan, og det tar ikke mange sekundene, hehe... Ellers er han egentlig bare blid, og aksepterer når det er noe vi sier nei til. Men han gjør jo stort sett som han vil også da, er vel bare div. knapper an ikke får trykke på (tv, komfyr, oppvaskmaskin osv).

Har dere mange regler for de små? Jeg oppdager stadig at jeg er ganske "løssluppen" med oppdragelsen når jeg snakker med andre. Ved bordet f.eks, hvilke regler har dere?

Småen spiser med hendene så langt det går an, både brød, frukt, grønnsaker og middag. Gir han grøt og div mos med skje, for det skjønner han lite av selv. Han legger innpå, spiser og griser, og andre får sjokk over at jeg ikke forer han med èn og èn bit. Og han avslutter måltidet når han selv vil, trenger aldri å spise opp maten, slik jeg ser mange presser på med (har diskutert endel med besteforeldrene her). Jeg tenker at om han legger igjen mat er det jeg som har gitt han for mye, og det verste jeg vet er også å måtte spise etter at jeg er mett. Det hender jo at jeg feilberegner selv, og det knekker matlysten.

Vi er bevisste på at vi ikke gjør måltidene til noen stor greie, men koser oss sammen. Sier aldri at han er flink til å spise, at han må spise opp, eller spise pent, men spiser fordi vi er sultne og det er godt med mat. Matglede har vært stikkordet, og det har han virkelig, men det er vel helst bare flaks.

Jeg tenker jo at mer bordskikk er målet, men tror det kommer etterhvert.

Hva tenker dere rundt dette...?

[Nektarin]

Stinelin, vi gjør det samme angående spising, har gjort det hele veien. Jeg mener at den eneste som har noe h*n skulle sagt om mengde mat som spises, er den som spiser den.

Å bli oppfordret/tvunget til å spise mer enn man har lyst på kan lede til mange forskjellige problemer, alt fra overvekt til spiseforstyrrelser. Mat er tross alt livsnødvendig og det burde ikke være et område man kjemper med sine barn på.

Å gi bare en bit om ganga gjør vi om vi spiser ute, for å prøve å minimere gris, men hjemme får han mer. Målet er da at han skal spise som oss, og vi tar da ikke en og en bit på tallerkenen?

[Andrea89]

Har dere fått barnehageplass, alle sammen?

Jeg håper også at mannen går med på at vi skal ha en til om ikke så lenge, det var tross alt han som i utgangspunktet ikke ville ha mer enn to år mellom dem.

For å dele en hemmelighet med dere var ble jeg gravid igjen allerede sept. i fjor.

Som dere sikkert skjønner er jeg ikke gravid lenger, eller har fått en ny baby. Det var et valg vi tok, og det var nok et veldig rett valg for oss. Det har vært godt å være meg en stund.

Det sosiale har vært vanskelig for meg etter at vi fikk gulljenten, og jeg har opplevd mye ekskludering fra "venner". Det har vært tøft, men etterhvert har jeg innsett at mitt liv og livet til mine single studentvenner kanskje ikke er så forenelig som jeg hadde trodd/skulle ønske, og jeg er veldig glad for at min kjære og hans venner har tatt/tar så godt vare på meg.

Ellers prater gulljenten i ett kjør og kan si mange ord. Idag lærte hun å si "lalle" og "jakke". Hun kan også peke på mage, hodet og vifte med pekefingen.

[Schadenfreude]

Grising ved bordet er helt greit så lenge det kommer av spising, men fjolling med maten er ikke lov. Altså, når småen begynner å gni mat utover, kaste det rundtsseg og prøve å snu tallerkenen, da tar vi bort maten og sier "nei".

Han bestemmer selv hvor mye han spiser, men noen ganger prøver vi å lure i ham et par biter til hvis han har spist lite.

Ellers øver vi mest på at det ikke er lov å bite

Andre regler får bare dukke opp etter hvert. Han er fremdeles såpass liten at han ikke helt har skjønt nei, og da syns jeg det blir litt rart å forvente at andre regler kan innføres.

Men så er det hele dette med hvilke kommentarer som kommer fra andre da.. Heldigvis er mine svigers mest fascinert av spisingen til småen, men de synes feks at jeg er urimelig rigid på leggetid og rutiner..

[Mohair]

/-Vi er også der at vi lar han få holde på, så det har vært mye gris. Men nå har vi begynt å si nei når han griser og tuller med maten. Og han får ikke lov til å putte hendene i vannglasset lenger. Ellers så spiser han til han ikke gidder mer og da går det an å putte noen biter i munnen hans, men han regulerer selv hvor mye han vil spise.

Han er forresten en skikkelig mammagutt om dagen.. Og puppegal..

[Gjest Unknown]

Vi er nok slapp med reglene i følge noen. Men jeg føler vi har klare grenser på det vi synes er viktig. Om T roter ved bordet, smuler på gulvet eller ikke spiser opp maten sin bryr meg fint lite. En eller annen gang må de jo lære å spise selv, og heller før enn senere tenker jeg Her er også huset veldig barnevennlig innredet, så ungene gjør stort sett det de vil. Må vel ta en liten runde med M om å sitte noe lunde still på stolen når vi skal spise mat, det er vel på tide og ikke noe ho er veldig kjent for akkurat nå Men ho sitter ikke still noen plass, så tror ikke det blir noen suksess. T ser ut til å være av samme ulla, så blir nok ikke noen rolige familiemåltider i dette huset på noen år

Andrea89: trist å høre at vennene ikke er der lengre. Sånn var det her også. Men jeg har fått litt kontakt med noen igjen etter at de også har fått mann/barn og roligere liv, så kanskje dine også kommer tilbake etterhvert som de kommer i samme situasjon selv

[Stinelin]

Godt å høre at det ikke bare er vi som har selvhjulpne barn ved bordet! Får stadig kommentarer om hvor "flink" han er til å spise, samtidig som "alle" synes det blir mye søl og lite kontroll.

Jeg er også streng på å følge rutinene, men har blitt litt rundere nå som jeg merker at mini ikke er fullt så avhengig av dem lengre. Leggetiden kan f.eks slingre med en time, uten at det blir stuptrøtt og sutrete gutt.

Har hatt familie på besøk i helga, og jeg gjør meg stadig tanker om hvordan jeg vil gjøre det med mine barn. I går skulle hele familien ha St.Hans-feiring på hytta kl.19, og jeg valgte å være hjemme med gutten som legger seg ca 18.30. Fikk noen kommentarer på det, men det er helt greit. De andre på 2, 2 og 5år kom tilbake kl.23, alle skrek og foreldrene var slitne og oppgitte. "Men man kan jo ikke la barna styre alt"

Når det gjelder regler skal spesielt svigers hele tiden "ramme inn" ungene, og jeg synes de lager en haug med totalt unødvendige grenser. Merker at mannen min er strengt oppdratt også, han tenker alltid på farer og konsekvenser, og har nok mistet mye spontanitet på veien. Jeg håper barna våre skal være nysgjerrige, utforskende og kaste seg ut i ting uten å hele tiden vurdere alle sider ved saken. Jeg har klatra i tre og slått hull på mang et kne og albue, mannen har ikke engang møkket til klærne sine sier svigermor, og heller aldri slått seg noe særlig.

Jeg er heller ikke typen som hele tiden forteller hvor farlig ting er, slik som mange gjør. De får prøve og feile, og reise seg opp igjen, så lenge det ikke blir direkte farlig, tenker jeg.

5-åringen som har vært hos oss nå er så redd for alt at jeg blir helt dårlig av å se på. Han blir stadig påminnet om alle verdens "farer", og foreldrene "forstår seg ihjel" på ungen. Han spiser nesten ikke, og det mases hele tiden om mat. "Sunn mat, usunn mat, godter/ ikke godter, sitte pent, spise opp alt, eller nei, får få smågodt da - det er jo bedre enn ingenting vet du". Han sliter fortsatt med bleieavvening/ do-gåing, og idag flippet han nesten ut fordi en knøttliten frosk hoppet mot han... Jeg håper virkelig at vi skal unngå mest mulig av dette.

Bla bla bla...

[ara]

Ah, jeg er så enig med deg Stinelin! Det er så mange som overbeskytter barna sine i disse dager. Naboen min er så sint fordi huseieren ikke kan bygge veranda til henne for hun kan da ikke la ungen leke i gresset(1åring) for da blir hun møkkete og kan spise gress og sånn..... Herlighet. La nå ungen bli møkkete. Det er bare å skifte når de er ferdig også har vi jo vaskemaskin!

Svigermor ble helt sjokkert en varm dag for ikke så lenge siden. Jeg lot gutten få leke med en bolle med vann på verandaen. Han elsker det men blir selvsagt klissvåt på klærne og det var jo nesten krise...

Mannen her i huset er veldig overbeskyttende. Han er redd for når L krabber opp på en "utstikker" fra peisen som er 30 cm opp fra gulvet, krabber opp på en stol eller står litt ustødig et sted. Jeg er mer avslappet. Faller han så faller han. Og det går fint. Da lærer han at han må være forsiktig neste gang. Men som du sier, man lar jo ikke ungen gjøre ting som kan være ordentlig farlig!

Her foregår også spisingen av gutten selv. Det er sjeldent jeg mater han. Lar dere ungene prøve å spise med skje selv? L får lov å prøve en del men han tar alltid skjea og vrir den før han putter den i munnen, slik at alt av innholdet faller ned før han rekker å gape

Er ganske slappe på regler når vi spiser men om han bevisst kaster maten på gulvet eller bare tuller så får han ikke mer..

Andrea: Kjedelig når vennene ikke "har tid" lenger... Jeg har også mistet noen etter at jeg fikk barn. Men jeg tenker som så at da er de ikke ordentlige venner hvis de ikke kan avse litt tid for å være sammen med deg.

Ta vare på de som virkelig betyr noe og som har vært der hele tiden!

Blir spennende å se om det kanskje kommer en unge til snart da

Vi har fått 100% bhg plass. Oppstart 5.august klokka 09.00! Blir spennende!

[Stinelin]

Nå har jeg vært på yoga for gravide, men herregud, jeg føler meg som ei kjerring på 80. Null bevegelighet, og vondt overalt. Håper det blir bedre etter noen ganger, og at jeg kan få hjelp til å slappe av og puste, særlig mtp fødselen.

Her foregår også spisingen av gutten selv. Det er sjeldent jeg mater han. Lar dere ungene prøve å spise med skje selv? L får lov å prøve en del men han tar alltid skjea og vrir den før han putter den i munnen, slik at alt av innholdet faller ned før han rekker å gape

Er ganske slappe på regler når vi spiser men om han bevisst kaster maten på gulvet eller bare tuller så får han ikke mer..

Vi har fått 100% bhg plass. Oppstart 5.august klokka 09.00! Blir spennende!

Småen sitter med ei skje i ei hånd og spiser med den andre. Men i dag prøvde vi å ha litt rødspette på skjea, og han tok faktisk poenget og puttet den i munnen! Stor stas for mor og far, men han fant fort ut at det er jo mer effektivt å plukke med fingrene, og fortsatte med det. Flytende ting som yoghurt er det vi som gir han foreløpig, han har ikke kontroll i det hele tatt.

Spennende med barnehageplass! Er så spent på hvordan det blir for småen å plutselig bli introdusert for andre regler enn hjemme, men jeg har tiltro til at han skjønner at det er ulike regler på ulike steder.

[Andrea89]

Vi fikk barnehageplass 1 mil unna, og i feil retning.

Jeg regnet på det, og hadde jeg beholdt jobben min hadde jeg måttet kjøre 52 km pr dag for å hente og levere i barnehage! Ikke at det hadde fungert med åpningstider i barnehagen, eller mine arbeidstider... Ei heller har vi bil.

Så ja, jeg sa opp min faste jobb, og jobber nå som ringehjelp for flere av butikkene i samme kjede.
Jeg kan ikke ha fast stilling, ettersom mannen jobber offshore. Dagmamma er heller ikke enkelt å få tak i i vårt område.

Vi står fremdeles på venteliste i barnehager i nærområdet, så da er det bare å vente... Det kan skje i august, og det kan la seg vente helt til neste år. Jeg prøver å tenke positivt, og det er bra at jeg i det hele tatt har muligheten til å være hjemme, og at vi får mye tid sammen som familie nå mens hun er så liten (men stor )

[Nektarin]

Andrea89:

Det er kjipt når så mye ikke går som man håper, med venner, bhg-plass, jobb og uplanlagte graviditeter. Å måtte da det ene vanskelige valget etter det andre er tøft, men så lenge man klarer å se det positive så kommer man styrket ut!

Jeg tror det ordner seg med venner, med bhg-plass og ny jobb, og jeg tror du til slutt vil sitte bedre i det fordi du har vært gjennom litt tøffere tak enn andre nå! Bare se fremover!

Vi har valgt å ta noen avgjørelser her også, som kan vise seg vanskeligere enn vi håper. Jeg måtte si opp min jobb pga at stillingen ble redusert fra 80 til 30 %, og nå er jeg vikar i en annen butikk til over sommeren. Både jeg og mannen skal på skole til høsten, og for å ha råd til det skal vi bo på 56 m2 de neste årene...! Men vi har egentlig ikke noe valg, for vi vil flytte til et sted med nok arbeidsledighet til at uten rette utdannelse får vi ikke jobb der.

Så det blir spennende å se hvordan vi skal gjøre ting de neste årene... Blir ihvertfall ikke flere barn enda!

[ara]

Så flinke dere er som skal på skole, Nektarin! 56 m2 er ikke så mye å boltre seg på, men med bare 1 barn så blir det jo ikke så alt for trangt. Alt går

I dag tok L sine første skritt!! Flinkeste lille fisen min! Det ble med 3 skritt, men det er de 3 første helt på egenhånd og det er stort for oss alle! Utrolig hvor stolt man kan bli altså!

[Stinelin]

I dag tok L sine første skritt!! Flinkeste lille fisen min! Det ble med 3 skritt, men det er de 3 første helt på egenhånd og det er stort for oss alle! Utrolig hvor stolt man kan bli altså!

Gleder meg til det skjer her også

[Pasjonsblomst]

I dag tok L sine første skritt!! Flinkeste lille fisen min! Det ble med 3 skritt, men det er de 3 første helt på egenhånd og det er stort for oss alle! Utrolig hvor stolt man kan bli altså!

Hurra for lillegutten! kan absolutt tenke meg du ble stolt ja, det føles jo helt herlig når de klarer selv. Jaggu ikke lenge siden de ble født, og så er de "overalt" og babler i vei. Det ER magisk