sorry men nå er jeg lei alle disse minnestundene..

[AnonymBruker]

Å si at nå er det nok sorg her tyder på lite empati...

Eh...les innlegget en gang til. Evt. slutt å tolke fritt.

[Gjest Vampen]

det er klart jeg må snakke utifra mitt synspunkt, jeg kan da ikke snakke utifra Arne eller Bjarne sitt synspunkt?

Men bare fordi jeg snakker utifra hva jeg mener, betyr ikke at jeg mener utøya skal gjøre som jeg mener og føler, men at det jeg mener og føler er det jeg mener og føler.

Og er det noe jeg lurer på, ja da spør jeg og forhåpentligvis får jeg et vettugt svar. Og sånn er det bare.

Men fordi jeg mener og føler noe rundt utøya, så trenger man da ikke slenge "Men dette handler ikek om DEG skjønner du" og sånne hersketeknikk forsøk, det er bortkasta og jeg biter IKKE på dem.

Jammen, hallo, dette handler faktisk ikke om deg! Det er ikke en hersketeknikk, men fakta. Greia her, som AB også prøver å forklare deg, er at dette handler først og fremst om alle de som ikke er ferdig med dette. Ikke om at du er det.

For min del handler dette også om at jeg på et personlig plan irriterer meg noe grønnjævlig over folk som fremstiller sorg og forskjellige måter å bearbeide sorg på som rar eller unormal. Og det er i grunn det du gjør, når du legger deg såpass hardt på en linje om at noe slikt ville aldri DU gjort. Det bringer oss tilbake til at dette ikke handler om deg, men om de som er direkte berørt og har et slikt behov. Dette er ikke en lys ide som en eller annen politisk synser fant på for å få mer oppmerksomhet. Det er et kjent fenomen i forhold til sorg, og TV2 har til og med hatt en krisepsykolog som har stått og snakke om hvorfor det er viktig for mange å dra tilbake og hva slags erfaringer man har i forhold til dette og sorgbearbeiding. Dette er altså noe som fagfolk har mye kunnskap om og eraring med. Det er heller ikke uvanlig. Jeg har allerede nevnt tsunamien, men du ser det også i forbindelse med f. eks bilulykker. Pårørende og venner som oppsøker stedet, tenner lys og legger ned blomster. Mange trenger å se stedet for å forstå, andre trenger å være der for å gå videre i bearbeidelsen.

Her har du altså fått svar. Det er to sider her, den ene er at det å dra tilbake på denne måten er et velkjent fenomen innenfor sorg og bearbeidelse som fagfolk går god for. Den andre er at den store majoriteten av familiene ønsket å være med på dette. Det er det som betyr noe. Du skal selvfølgelig få lov til å tenke at du ikke ville ha gjort det samme, men det betyr ikke at det er rart eller feil at mange andre ikke har det på samme måte. Og du skal også være forsiktig i balansegangen mellom å få ut alle dine meninger og å sende ut et signal om at dette er feil måte å sørge på eller rart og underlig. Det har du nemlig verken lov, kunnskap eller myndighet til å avgjøre. For det er ikke galt eller rart, det er jevnt over ikke en feil måte å sørge eller takle det på. La dem takle det på den måten som er rett for dem og la det være med det. Om du irriterer deg så mye over det, så er det mulig å bytte kanal eller scrolle seg forbi de sakene som handler om akkurat det.

[Gjest Gjest]

og hva vi her inne hadde gjort i en slik situasjon er fullstendig uten interesse.

Det er slett ikke er uintressant for oss, nettopp siden vi har empati og evne til å identifisere oss med ofrene og de pårørende...

[Gjest Gumman87]

Hva faen er det med deg TS!! Den hendelsen her er den værste som har skjedd Norge og du klager på at DU blir LEI?!! Fy faen! Tenke på alle dem som har mista sine nærmeste! Skam deg!!

[Gjest Vampen]

Hvem er det nå som prøver få ting til å handle om seg selv?

Ser du?

Eventuelt var det bare ok å få en bekreftelse på at jeg ikke skrev på kinesisk, for utifra din forståelse av det jeg skriver kunne nemlig det være tilfelle.

[Gjest Gjest]

Eh...les innlegget en gang til. Evt. slutt å tolke fritt.

Les over 03.16.

Jeg tror ikke jeg tolker deg så fritt, nei...

[Gjest Vampen]

Det er slett ikke er uintressant for oss, nettopp siden vi har empati og evne til å identifisere oss med ofrene og de pårørende...

Hva vi tror vi ville ha gjort er nok fortsatt bare interessant til en viss grense, for det er nok umulig å si noe sikkert med mindre man faktisk står midt oppi det.

[Gjest Gjest]

Hva faen er det med deg TS!! Den hendelsen her er den værste som har skjedd Norge og du klager på at DU blir LEI?!! Fy faen! Tenke på alle dem som har mista sine nærmeste! Skam deg!!

Signerer.

[AnonymBruker]

Det er slett ikke er uintressant for oss, nettopp siden vi har empati og evne til å identifisere oss med ofrene og de pårørende...

Ok. Du misforstår hva jeg mente, jeg vet ikke om det er med vilje eller ikke. Det er ikke interessant hva hver enkelt her inne mener om hver enkelt som er pårørende, og som selv må bestemme om de skal dra til Utøya, velger å gjøre. Det er ikke vår oppgave å mene om det er riktig eller ikke. Fordi det er opptil hver enkelt å bestemme selv. Derfor mener jeg at det er uinteressant å diskutere hva vi ville gjort selv.

[TuridS]

ALLE har en mening om alt, og også hva de syns og mener om hva de selv hadde gjort som pårørende, Jeg bare uttrykker min høyt.

Punktum.

[AnonymBruker]

Å si at nå er det nok sorg her tyder på lite empati...

I det innlegget du kommenterer står det da vitterlig ikke at det er nok sorg? Det står jo bare at de pårørende må få sørge i fred uten å bli påminnet om alt det vonde hele tiden, at du får det til å tyde på lite empati fårstår jeg ikke.

[Gjest Vampen]

ALLE har en mening om alt, og også hva de syns og mener om hva de selv hadde gjort som pårørende, Jeg bare uttrykker min høyt.

Punktum.

Ja, noen av oss har skamvett nok til å innse at det er ikke alltid er slik at å uttrykke hver eneste tanke som popper inn i hodet vårt er det viktigste. Noen ganger er det like greit å holde tanker for seg selv, i respekt for andre og fordi man bør innse at man ikke sitter inne med like stor kunnskap på alle områder.

Du er tydeligvis ikke en av "oss" og det er greit. Men da må også tåle å få svar på tiltale, uten å hyle om hersketeknikker eller klage på at noen får deg til å virke slem.

[Raven Emerald]

Min bror var på Utøya dagen det smalt. Han var tilbake nå i helgen. Han gledet seg, faktisk. Til å treffe andre overlevende. Til å ta Utøya tilbake. Han er en av de AUF'erne som føler seg sterk nok til å dra tilbake, og hindre at Utøya blir et monument over ABB's handlinger, men et monument over de meningene AUF står for, og de positive opplevelsene medlemmene har delt. Han gjør det for seg selv, de andre AUF'erne; både dem som var der og dem som ikke var der. Også for dem som vil tilbake, og dem som ikke vil tilbake. Han gjør det for sin beste venninne, som mistet livet på Utøya.

Foreldrene mine er med sine beste venner. De mistet sin datter. De føler at det å reise dit, vil være et skritt av mange på veien tilbake til hverdagen. Den hverdagen der de mangler sitt yngste barn; veslejenta si. Et av disse skrittene, er altså å ikke bare se det stedet der datteren skapte sine siste, lykkelige minner. Men det stedet der hun har skapt mange, mange flere gode minner, og dannet flere nye vennskap. Dette er også stedet der hun mistet livet. Men heller ikke for dem, skal Utøya utelukkende være stedet der datteren døde. I like stor grad, skal det for dem stå som et symbol for alt datteren stod for, og mente. Og i tillegg skal det være et symbol på den livsgleden datteren hadde. I tillegg får de være sammen med andre som vet hvor vondt det er å ikke bare miste sitt barn, men å miste sitt barn på "det tryggeste stedet i verden".

Blir dette virkelig oppfattet som rart?

Det har vært flere minnestunder. Men ingen av dem har strengt tatt vært nasjonale, såvidt jeg har fått med meg. Morgendagen (søndag), er det som blir den nasjonale sørgedagen, ut fra det jeg har skjønt. De øvrige minnestundene har vært for hver enkelt av de avdøde, eller eventuelt regionale, som rosemarsjen i Oslo. Fordi mange ønsker å komme sammen for å vise sin sympati med de mange ofrene. Fordi hele Norge ble merket, selv om ikke alle enkelt-mennesker ble direkte berørt. At media velger å dekke de fleste hendelsene i denne forbindelse, er forståelig. Ikke bare salgsmessig, men fordi det nok føles vanskelig å skulle bedømme at "denne minnestunden er verdt å dekke, men den andre er det ikke". Og kanskje er det å dekke dem alle i større eller mindre grad, måten media går frem nettopp for å vise hvor mange som bryr seg, hvor mange som er berørte på den ene eller andre måten. For jeg tror nok at selv ikke journalistene som skriver artiklene, er uberørte. Og om man da synes det blir i overkant mye, er det kanskje greit at for mange er det å lese om alt dette, en måte å bearbeide og fordøye det som har skjedd på.

Og livet går ubønnhørlig videre, så hverdagen vil komme. Den har allerede så smått begynt å gjøre sitt inntog. Og selv om din hverdag allerede er på plass, TS, er det kanskje greit å respektere at det nok vil ta enda litt mer tid før den er helt på plass i resten av landet. Og pris deg lykkelig over at 22. juli ikke påvirker ditt liv mer enn det det gjør...

[sebastianen]

jævla dritt kjerring! har du mistet noen du elsker? nei det tror jeg ikke, ellers hadde du ikke kommet med den følelses løse meldingen her! jeg blir så sur å forbanna av å høre på en dritt person som deg. Vet du HVOR vondt det gjør for foreldrene til de som har mistet sine kjære`? vet du hvor mye det betyr for dem at media tar det opp, de føler seg ikke alene da, de føler at vi er med dem. Dette er jo så tragisk, jeg har ikke mistet noen der, men jeg har det så vondt inni meg, jeg tar dette opp hver dag, jeg blir glad av å se nyheter og minnemarkeringer om ofrene.

Er du lei, så bare stikk til helvete og drit i å poste slike innlegg her.

Uff da , litt sinna ?

Det er et betimelig spørsmål med alle disse minnemarkeringene. Jeg har ikke noe problem med å forstå at de pårørende trenger markeringer . Men at alle vi andre trenger det og , har jeg ikke så lett for å forstå . Ja det var en tragedie som skjedde ,helt forferdelig .

Men er tapet av et barn større fordi det skjedde på utøya ? Det tror jeg ikke .

Hvor mange har blitt drept på veiene siden utøya tragedien ? Har vi hørt noe om dem ?

Tapet er like stort om barnet ditt dør i en trafikkulykke .

Til slutt vil jeg si at du fremstår svært udemokratisk, jeg tror ikke Jens ville vært fornøyd med deg .

[AnonymBruker]

Uff da , litt sinna ?

Det er et betimelig spørsmål med alle disse minnemarkeringene. Jeg har ikke noe problem med å forstå at de pårørende trenger markeringer . Men at alle vi andre trenger det og , har jeg ikke så lett for å forstå . Ja det var en tragedie som skjedde ,helt forferdelig .

Men er tapet av et barn større fordi det skjedde på utøya ? Det tror jeg ikke .

Hvor mange har blitt drept på veiene siden utøya tragedien ? Har vi hørt noe om dem ?

Tapet er like stort om barnet ditt dør i en trafikkulykke .

Til slutt vil jeg si at du fremstår svært udemokratisk, jeg tror ikke Jens ville vært fornøyd med deg .

Du må gjerne være kynisk, men kanskje ikke i full offentlighet ?!

[AnonymBruker]

Det greieste hadde vært om ABB hadde myrdet færre mennesker. Dermed ville behovet for minnemarkeringer vært noe lavere.

Ut over det synes jeg de pårørende er de som bør bestemme hvordan dette skal foregå. Vi andre kan jo la være å engasjere oss hvis vi ønsker det.

[sebastianen]

Du må gjerne være kynisk, men kanskje ikke i full offentlighet ?!

Hvorfor finner du meg kynisk ?

[Gjest Håpløs]

Jeg har ikke noe i mot minnestundene, men jeg synes media har oppført seg dårlig de siste ukene. Alt for mye melking av saken og det hele har blitt en heksejakt. Media er de som bør skjerpe seg her.

[Gjest Gjest]

Nå ble det ganske tidlig bestemt at det skulle være en offisiell minnedag 21 august.

Det er vanlig at man har en sørgetid frem til den siste er begravet. Det skjedde på fredag (Det ble også bestemt ganske tidlig da man ønsket at den skadde søsteren skulle bli såpass frisk at hun kunne være med.) Så for dere som er lei av minnemarkeringer, stille minutter og sørgebånd så blir det slutt på det fra i ettermiddag.

Ellers så synes jeg at dette blir litt sirkus og massehysteri. Mange mennesker som ikke kjenner noen av de berørte gråter på offentlige steder og tillater seg å ta ut følelser de ikke ville tatt ut hvis det det var en bilulykke med noen de kjenner såvidt fra hjemstedet.

Det virker som om mange føler sterkt men så etter en stund går lei og kan nesten ende opp med det motsatte. Vi så vel noe av det i Marie Ameli-saken hvor publikums sympati endret plutselig ganske voldsomt til tross for at det ikke kom noen vesentlig nye momenter. Det sies også at kreftpasienter opplever en sterk og nesten overveldende sympati med en gang sykdommen blir kjent. Med folk har begrenset evne til å holde på sympatien. Hvis de lever litt lenger enn først forventet opplever mange at folk blir litt utolmodige og nærmest syns at de bør dø snart.

De pårørende opplever en sterk sympati nå som er til stor støtte. Men om noen måndere har folk gått lei og de vil plutselig kunne føle seg ensome i sin sorg. Det er da de virkelige vennene viser seg og ikke bare "følerene" som vil være med på følsessirkuset.

[Gjest Glad i reiser]

jo å ha minnemerkinger for hver og en av dem er greit. Og en felles markering for hele norge, men det er jo fler fellesmarkeringer og enda mer skal det bli.

Har det vært flere fellemarkeringer enn de rosetogene rundt om i landet? Og minnemarkeringen i dag, 21 august ble bestemt at skal offentlig sørgedag. Grunnen til at det ble satt så sent er fordi alle offrene skulle begraves først, og siste begravelse var på fredag.

Å hvis du syns det blir for mye å høre om, så ikke les på aviser på nettet, se en annen vei enn på avisene i butikker og ikke se nyheter. Du kan unngå det hvis du vil!