Date alenemor med barn

[AnonymBruker]

Leste et sted at det er langt flere fødsler hvor mor er førstgangsfødende mens far har barn fra før, enn hvor begge er førstegansforeldre. Det vil vel si i praksis at vi heller foretrekker erfarne fedre til våre barn enn å ta sjangsen med en uerfaren som man ikke aner hvordan kommer til å takle oppgaven.

Så da er det vel greit da skulle jeg tro, ikke alle damer vil ha dere barnløse menn heller!

Det var min påstand at mange kvinner foretrekker erfarne ferdre til sine barn, men trodde det lå i kortene at selv om man har satt barn på X antall kvinner som man har latt i stikken, ikke gjør en erfaren. Tvert imot så ser vi jo tydelig hvem vi IKKE bør få barn med. Vi legger jo selvsagt merke til hvordan de opptrer overfor de barna de har fra før.

[Steinar40]

Fullt klar over det!

Jeg påpekte bare en annen mulig årsak til at mor er førstgangsfødende mens far har barn fra før. I mine øyne akkurat like plausibel årsak som den lagt frem ovenfor om at damer foretrekker erfarne fedre.

De ødelegger for mor og barn i den forstand at disse fedrene (i den settingen jeg la frem) neppe stiller opp hverken økonomisk eller samværsmessig. Barnet må altså mest trolig vokse opp uten sin far, mens moren kan få det trangt økonomisk og tidsmessig.

Samt at moren ikke stiller sterkest når det gjelder fremtidig forhold.

Som igjen betyr at fornuftige jenter venter med å ha sex inntil de kjenner den personen de dater.

[AnonymBruker]

Som igjen betyr at fornuftige jenter venter med å ha sex inntil de kjenner den personen de dater.

Ja, gjerne det.

Eller i det minste at begge sørger for å beskytte seg.

[Steinar40]

Ja, gjerne det.

Eller i det minste at begge sørger for å beskytte seg.

Av to onder så velger man det minste.

[liv]

Som igjen betyr at fornuftige jenter venter med å ha sex inntil de kjenner den personen de dater.

Jeg kaller 9 år sammen å kjenne godt? Min x har ikke sett vår 5åring på tre år.

[Steinar40]

Jeg kaller 9 år sammen å kjenne godt? Min x har ikke sett vår 5åring på tre år.

Burde du ikke da ha sett hvordan han egentlig var/er?

4 år sammen burde ha vært nok til å innse det, tenker jeg. På den annen side så kan selvfølgelig folk endre adferd også. Noe som vil være vanskelig eller umulig å forutse.

[Gjest KateW]

La meg gjenta det du skrev, siden du tydeligvis har glemt det. :gjeiper:

Ah, så du så ikke latter-smileyen?

[Gjest KateW]

Undervurder aldri hvor mye problemer det kan bli med barn ifra tidligere forhold; for ikke å snakke om at man må forholde seg til den andre forelderen også.

Har man barn selv, så er det en ting, men har man ikke barn selv, så blir det faktisk noe helt annet.

Jeg undervurderer ingenting, men mener at er det nok kjærlighet og vilje så løser man problemer.

[Gjest Passing by]

Burde du ikke da ha sett hvordan han egentlig var/er?

4 år sammen burde ha vært nok til å innse det, tenker jeg. På den annen side så kan selvfølgelig folk endre adferd også. Noe som vil være vanskelig eller umulig å forutse.

Hvordan kan man se det hvis mannen ikke har hatt barn før, man vet ikke hvordan man blir som forelder før man har fått barn. Jeg var sammen med mannen min i 10 år før han var utro, så man har ingen garanti for at 10 trofaste år vil føre til nye trofaste år.

[AnonymBruker]

Selv om man kjenner barnefaren godt, så har man ingen garanti for at det vil vare. Alle vokser jo og forandrer seg ettersom tiden går.

Jeg fikk barn med min x, og vi gjorde det slutt etter en stund. Nå ser han barnet sitt kanskje 3 ganger i året fordi jeg valgte å flytte. MEN det rare er at kunne jeg valgt på nytt, så hadde jeg gjort det samme igjen selvom jeg visste at jeg kom til å bli alene med barnet etterhvert, av den enkle grunn: dette barnet betyr mer for meg enn noe annet, og hadde jeg fått det med en annen, så hadde det ikke vært DETTE barnet.

[Steinar40]

Hvordan kan man se det hvis mannen ikke har hatt barn før, man vet ikke hvordan man blir som forelder før man har fått barn. Jeg var sammen med mannen min i 10 år før han var utro, så man har ingen garanti for at 10 trofaste år vil føre til nye trofaste år.

Nei, det er sant. Og veldig lite motiverende.

[AnonymBruker]

TS her,

Jeg har tenkt mye på dette og gått noen runder med meg selv de siste dagene. Valg av partner er jo tross alt ganske viktig. Nå er det absolutt ikke sikkert at det blir noe mellom meg og den kvinnen jeg har møtt, men jeg har uansett tenkt at en kvinnes barn fra tidligere forhold ikke skal stå i veien om kjemien er der og alt annet ligger til rette for et godt forhold. Jeg velger å tro at om vi er hverandres store kjærlighet så vil vi få det til å fungere uansett. Begge parter, altså alenemoren og jeg, må helt sikkert inngå noen ekstra kompromisser, men om kjærligheten er sterk nok er det verdt det. Jeg velger å tro at om hun elsker meg vil hun velge å sette av nok tid og oppmerksomhet til meg selv om hun har barn. Gjør hun ikke det er kjærligheten rett og slett ikke sterk nok. Da er det jo bare å avslutte forholdet,for da haddet det sikkert ikke vart lenge uansett...

TS her,

Jeg har nå vært på en første date med kvinnen jeg har beskrevet og det var veldig koselig! Vi pratet i ett sett i flere timer, jeg føler at det gikk veldig bra! Vi har avtalt en ny date om et par uker. Gleder meg! Akkurat nå er jeg veldig glad for at jeg ikke lot barn komme i veien for daten, for det virker som om denne kvinnen er både oppegående, reflektert, har gjort seg opp tanker rundt barn og en eventuelt ny mann og later til å ha plass til en mann selv om hun har barn fra tidligere. Blir spennende å se hvordan det går videre!

[Gjest Gorgonzola]

Først; det skal noe til å date en alenemor uten barn

Spøk til side:

Jeg har møtt en flott kvinne som er alenemor til en gutt. Vi har fått god kontakt og kjemien er der, men jeg er litt betenkt med å gå inn i et slikt forhold. Grunnen er at sønnen hennes alltid vil komme i første rekke for henne. Det er naturlig og ikke noe rart i det, egentlig. Det er positivt at hun tar seg skikkelig av sønnen sin. Jeg er bare redd for å bli et slags femte hjul på vogna i et slikt forhold. "Kjekk og ha" liksom, siden det er mye å gjøre i hverdagen for en alenemor i full jobb. Blir jeg en kjæreste og samboer hun har tid til eller blir jeg en "ekstrahjelp" i heimen som kan hjelpe på økonomien litt? At hun kaster noen smuler av sin oppmerksomhet når hun har tid. Jeg vil ha en kjæreste, bestevenn og elsker som faktisk har litt tid å avse....

Jeg har nå vært på en første date med kvinnen jeg har beskrevet og det var veldig koselig! Vi pratet i ett sett i flere timer, jeg føler at det gikk veldig bra! Vi har avtalt en ny date om et par uker. Gleder meg! Akkurat nå er jeg veldig glad for at jeg ikke lot barn komme i veien for daten, for det virker som om denne kvinnen er både oppegående, reflektert, har gjort seg opp tanker rundt barn og en eventuelt ny mann og later til å ha plass til en mann selv om hun har barn fra tidligere. Blir spennende å se hvordan det går videre!

Gratulerer, du fant selv svaret på dine eventuelle bekymringer ser jeg. Alltid lurt å prøve ut og erfare etter å ha møtt hverandre framfor å sitte hjemme å konstruere all verdens mulige utganger. Når det er sagt er det selvsagt lov å spekulere/bekymre seg litt. Spenning og usikkerhet hører med, bare ikke la det ta overhånd og kulminere med at man tillegger den andre tanker/egenskaper/atferd uten grunn. Det er det litt for mange som gjør litt for ofte.

Selvsagt kommer ungen foran deg, det skulle bare mangle. Det må du både innfinne deg med og tilpasse deg til. Så lenge dere har kjemien så er dette ikke noe problem.

De fleste menn fikser det, vi finner vår plass i et forhold, også til alenemødre, de blir ikke færre. Fordelen er at vi stort sett greier det, all den tid både kvinner og menn mener at menn som dater kvinner som har barn mener at det er helt naturlig at morsrollen rangeres foran kjæresterollen.

Motsatt er verden ganske annerledes. Det kan ikke herske mye tvil om at mange kvinner sliter big time med at en mann velger å sette farsrollen over kjæresterollen, enten han har ungen(e) annenhver helg, 50/50 eller hovedomsorg.

Ønsker deg forøvrig lykke til med forelskelsen og fremtida

Endret 28. august 2011 av Gorgonzola

[Steinar40]

De fleste menn fikser det, vi finner vår plass i et forhold, også til alenemødre, de blir ikke færre. Fordelen er at vi stort sett greier det, all den tid både kvinner og menn mener at menn som dater kvinner som har barn mener at det er helt naturlig at morsrollen rangeres foran kjæresterollen.

Motsatt er verden ganske annerledes. Det kan ikke herske mye tvil om at mange kvinner sliter big time med at en mann velger å sette farsrollen over kjæresterollen, enten han har ungen(e) annenhver helg, 50/50 eller hovedomsorg.

Du er tøff i trynet her nå!

[Gjest Gorgonzola]

Du er tøff i trynet her nå!

Synes du?

Mer en noenlunde objektiv realitetsbeskrivelse enn noe annet. Tviler ikke på at det finnes menn som seriøst ville slitt med ei dame som har barn fra før men sånn generelt sett så er ikke det en case.

[Steinar40]

Synes du?

Mer en noenlunde objektiv realitetsbeskrivelse enn noe annet. Tviler ikke på at det finnes menn som seriøst ville slitt med ei dame som har barn fra før men sånn generelt sett så er ikke det en case.

Jeg leser ikke akkurat mange protester til det du skriver, så da kan vi jo bare gå utifra at du har et visst poeng hos folket her. Interessant.

Personlig ville jeg ikke sett på ett barn som noe problem - forutsatt at det ikke var en tenåring ifra helvete selvfølgelig hehe

Derimot kunne jeg fort sett på det å måtte forholde meg til barnefaren som et problem.

[Gjest KateW]

Steinar, alt kan bli problematisk, om man går inn for det. Men også motsatt, dersom man går inn for at ting skal kunne la seg løse, så lar de seg ofte løse også.

[Steinar40]

Steinar, alt kan bli problematisk, om man går inn for det. Men også motsatt, dersom man går inn for at ting skal kunne la seg løse, så lar de seg ofte løse også.

Eller så viser det seg at det er helt umulig å løse.

[Gjest KateW]

Og da er løsningen at det ikke lar seg løse. Men dersom man har et så negativ syn på livet som du synes å ha, så blir livet vanskelig også.

Nå har jo TS funnet ut at denne kvinnen kan være verdt å satse på, hun virker reflektert osv. Da kan du regne med at det også har blitt høyde for forholdet til barnefar, uten at du skal behøve å fortelle ham at det kan bli et problem...

[AnonymBruker]

Og da er løsningen at det ikke lar seg løse. Men dersom man har et så negativ syn på livet som du synes å ha, så blir livet vanskelig også.

Nå har jo TS funnet ut at denne kvinnen kan være verdt å satse på, hun virker reflektert osv. Da kan du regne med at det også har blitt høyde for forholdet til barnefar, uten at du skal behøve å fortelle ham at det kan bli et problem...

TS her,

Ja barnet har en far som har ungen ennenhver helg. Foreldrene har et profesjonelt forhold rundt ungen men ikke noe mere. Barnefaren er sammen med ei ny dame og har fått barn med henne. Jeg ser ikke på forholdet til barnefaren som noe problem, han er der og sånn er nå det. Jeg kommer uansett til å treffe henne igjen og håper at det blir like bra som første date. Det er ikke sikkert det ender med noe forhold, men hennes historie med barn etc. skal ikke være det som eventuelt setter en stopper for et forhold.