Date alenemor med barn

[AnonymBruker]

Er barn bagasje nå?

Jeg har mer inntrykk av at det er bagasje å ikke ha det når man har passert tredve. Yngre menn syns det er for tidlig å få barn, eldre menn er ferdig, og de på egen alder vil ha barn senere, og velger yngre kvinner for den slags.

Dersom jeg treffer en mann og han har barn, så har han barn. Ferdig med det. Jeg vet at jeg aldri kan komme først, og da velger jeg det.

Eneste jeg innrømmer at jeg vegrer meg mot er menn med kun EN tenåringsdatter som han omtaler som prinsessa si.

Barn er helt klart bagasje!

Særlig i en datingsituasjon der man ønsker å tilbringe masse tid med en ny potensielt partner - alene. Å påstå at det ikke har noen som helst innvirkning på tilgjengelig tid, fokus, fremtidsutsikter, m.m. er rett og slett tull.

Du innrømmer jo selv at du har dine vegringer.

Jeg er i midten av 30-årene, har vært klar for barn i flere år men finner ingen passende partner. De fleste jevnaldrende damene har barn fra før, ønsker å vente noen år, eller er fast bestemt på at de ikke skal ha barn.

De single, barnløse og klare for barn-damene i 30-årene er sannelig ikke lette å finne.

[Fab!]

Tror du virkelig en gutt på 27 vil velge deg først med din bagasje? Syns du ikke burde sikte så høyt.

Haha så jeg sikter høyt hvis jeg ikke vil ha en gubbe på 40? Er det mulig? Får det sagt liksom. Jeg har møtt mange på min egen alder, og yngre, som ikke synes barn er bagasje som du så kaller det... Så tror faktisk ikke det blir noe problem. Jeg vet ihvertfall at mitt barn ikke er noe bagasje, og ja, jeg har andre prioriteringer i livet enn å sitte å dulle med typen min 24/7.

[AnonymBruker]

jeg lurer på noe?

hvis dere møter en jente, det sier klikk med en gang og dere tenker at DETTE er jenta for meg, og hun forteller at hun har barn. velger dere virkelig da å sitte igjen alene og kanskje ulykkelig enn å prøve med denne jenta? det barnet har jo vært med på å gjøre den jenta til den personen hun er idag.

[AnonymBruker]

jeg lurer på noe?

hvis dere møter en jente, det sier klikk med en gang og dere tenker at DETTE er jenta for meg, og hun forteller at hun har barn. velger dere virkelig da å sitte igjen alene og kanskje ulykkelig enn å prøve med denne jenta? det barnet har jo vært med på å gjøre den jenta til den personen hun er idag.

Ja, da velger jeg å takke pent for selskapet og forlate henne.

Har gjort det flere ganger og om nødvendig så gjør jeg det igjen. Å inngå forhold med noen med barn fra før er helt uaktuelt, all den tid jeg ønsker å stifte min egen familie med ei som stiller likt med meg.

[Gjest KateW]

Du innrømmer jo selv at du har dine vegringer.

Jaha?

[makkapakka]

Ja, da velger jeg å takke pent for selskapet og forlate henne.

Har gjort det flere ganger og om nødvendig så gjør jeg det igjen. Å inngå forhold med noen med barn fra før er helt uaktuelt, all den tid jeg ønsker å stifte min egen familie med ei som stiller likt med meg.

stakkars menneske som må leve med og få barn med deg!

[AnonymBruker]

Jaha?

La meg gjenta det du skrev, siden du tydeligvis har glemt det. :gjeiper:

Eneste jeg innrømmer at jeg vegrer meg mot er menn med kun EN tenåringsdatter som han omtaler som prinsessa si.

---------

stakkars menneske som må leve med og få barn med deg!

Hvorfor det?

At jeg konsekvent holder meg unna alenemødre når det gjelder forhold betyr absolutt ikke at jeg blir en dårlig far. Man kan da ikke sammenligne andres med sine egne barn!

[Steinar40]

Er barn bagasje nå?

Jeg har mer inntrykk av at det er bagasje å ikke ha det når man har passert tredve. Yngre menn syns det er for tidlig å få barn, eldre menn er ferdig, og de på egen alder vil ha barn senere, og velger yngre kvinner for den slags.

Dersom jeg treffer en mann og han har barn, så har han barn. Ferdig med det. Jeg vet at jeg aldri kan komme først, og da velger jeg det.

Eneste jeg innrømmer at jeg vegrer meg mot er menn med kun EN tenåringsdatter som han omtaler som prinsessa si.

Undervurder aldri hvor mye problemer det kan bli med barn ifra tidligere forhold; for ikke å snakke om at man må forholde seg til den andre forelderen også.

Har man barn selv, så er det en ting, men har man ikke barn selv, så blir det faktisk noe helt annet.

[Steinar40]

jeg lurer på noe?

hvis dere møter en jente, det sier klikk med en gang og dere tenker at DETTE er jenta for meg, og hun forteller at hun har barn. velger dere virkelig da å sitte igjen alene og kanskje ulykkelig enn å prøve med denne jenta? det barnet har jo vært med på å gjøre den jenta til den personen hun er idag.

Det kommer helt an på hvor mange problemer man ser for seg.

[Steinar40]

At jeg konsekvent holder meg unna alenemødre når det gjelder forhold betyr absolutt ikke at jeg blir en dårlig far. Man kan da ikke sammenligne andres med sine egne barn!

Tror du virkelig egne barn er veien til en sorgfri tilværelse?

Bare vent til du sitter på gamlehjemmet og nusse-barna vil selge huset ditt og alle sakene dine

[AnonymBruker]

Tror du virkelig egne barn er veien til en sorgfri tilværelse?

Bare vent til du sitter på gamlehjemmet og nusse-barna vil selge huset ditt og alle sakene dine

Nei, så absolutt ikke!

Jeg er ikke sikker på at jeg ønsker egne barn, men jeg er derimot 100% sikker på at jeg ikke ønsker en annen mann sitt/sine barn.

[Steinar40]

Nei, så absolutt ikke!

Jeg er ikke sikker på at jeg ønsker egne barn, men jeg er derimot 100% sikker på at jeg ikke ønsker en annen mann sitt/sine barn.

Ja, det er mye å tenke på i hvertfall, det er helt sikkert.

Spesielt juridisk.

Vet om en sak der ei barnløs dame giftet seg med en mann med barn ifra tidligere ekteskap. Så dør mannen først, og nå er det den ene tvistesaken etter den andre, med advokater i-hue-og-ræva, der barna til den avdøde mannen vil ha verdiene hennes. Artig situasjon?

Me think not!

[AnonymBruker]

Ja, da velger jeg å takke pent for selskapet og forlate henne.

Har gjort det flere ganger og om nødvendig så gjør jeg det igjen. Å inngå forhold med noen med barn fra før er helt uaktuelt, all den tid jeg ønsker å stifte min egen familie med ei som stiller likt med meg.

Hadde alle tenkt like kort som deg hadde ikke jeg hatt to fantastiske søstre og en fantastisk ste-far, som stiller opp for meg i tykt og tynt når faren min har gitt langt faen!

[Gjest Gjest_Michelet]

Jeg synes det er en ærlig sak om man som barnløs ikke ønsker å gå inn i et forhold til noen som har barn fra før.

Akkurat som jeg som har barn vil foretrekke en mann som også har barn fra før fordi han vet hva barn betyr for en forelder.Har man ikke barn kan man aldri sette seg inn i følelsene i det og være en mor eller far,så enkelt er det bare.Det er ikke noe avgjørende "kriterie,for takk og pris så er ikke alle mennesker like!

[AnonymBruker]

Leste et sted at det er langt flere fødsler hvor mor er førstgangsfødende mens far har barn fra før, enn hvor begge er førstegansforeldre. Det vil vel si i praksis at vi heller foretrekker erfarne fedre til våre barn enn å ta sjangsen med en uerfaren som man ikke aner hvordan kommer til å takle oppgaven.

Så da er det vel greit da skulle jeg tro, ikke alle damer vil ha dere barnløse menn heller!

[AnonymBruker]

Leste et sted at det er langt flere fødsler hvor mor er førstgangsfødende mens far har barn fra før, enn hvor begge er førstegansforeldre. Det vil vel si i praksis at vi heller foretrekker erfarne fedre til våre barn enn å ta sjangsen med en uerfaren som man ikke aner hvordan kommer til å takle oppgaven.

Så da er det vel greit da skulle jeg tro, ikke alle damer vil ha dere barnløse menn heller!

Eller det bekrefter historiene om badboys/skjørtejegere som setter barn på ei jente, for straks etter fødsel forlate mor og barn for å sette barn på ei ny jente. Og atter ei ny jente, osv.

Ikke bare ødelegger de for mor/barn, men de ødelegger også for oss ordentlige menn som ønsker oss ei flott barnløs dame å stifte familie med.

Masse drittsekker der ute!

[AnonymBruker]

Eller det bekrefter historiene om badboys/skjørtejegere som setter barn på ei jente, for straks etter fødsel forlate mor og barn for å sette barn på ei ny jente. Og atter ei ny jente, osv.

Ikke bare ødelegger de for mor/barn, men de ødelegger også for oss ordentlige menn som ønsker oss ei flott barnløs dame å stifte familie med.

Masse drittsekker der ute!

Du er klar over at det ikke er alle som forlater mor og barn etter fødsel,men at mange faktisk velger å gå fra hverandre fordi det ikke funker, gjerne etter en stund? Det er mye som forandres når man får barn, og ikke alle takler den overgangen.

Og hva ødelegger de for mor og barn?

[AnonymBruker]

Jeg har to egne barn, og det vil være mest naturlig for meg å finne en mann som har egne barn. Ikke fordi menn uten barn ikke appelerer til meg, men fordi de som regel vil ha egne etter hvert. Jeg er ferdig med graviditet, fødsel, puppestyr og gulping jeg. Takk og lov!

[Cuckold]

Jeg har møtt en flott kvinne som er alenemor til en gutt. Vi har fått god kontakt og kjemien er der, men jeg er litt betenkt med å gå inn i et slikt forhold. Grunnen er at sønnen hennes alltid vil komme i første rekke for henne. Det er naturlig og ikke noe rart i det, egentlig. Det er positivt at hun tar seg skikkelig av sønnen sin. Jeg er bare redd for å bli et slags femte hjul på vogna i et slikt forhold. "Kjekk og ha" liksom, siden det er mye å gjøre i hverdagen for en alenemor i full jobb. Blir jeg en kjæreste og samboer hun har tid til eller blir jeg en "ekstrahjelp" i heimen som kan hjelpe på økonomien litt? At hun kaster noen smuler av sin oppmerksomhet når hun har tid. Jeg vil ha en kjæreste, bestevenn og elsker som faktisk har litt tid å avse....

Noen som har erfaringer å bidra med?

Her er noe jeg skrev i en tråd om samme emne for en tid tilbake:

Jeg er mann, men har alltid ønsket meg egne barn. Det er kanskje rart for enkelte kvinner å høre at en mann kan ha bortimot det samme ønsket både om å se liv man selv er opphav til bli født og vokse opp, og ha den samme nære relasjon og det samme ansvar som en mor. Rollen som reservepappa innebærer at man engasjerer seg, investerer både tid og følelser i et barn man ikke har noen som helst juridisk eller biologisk tilknytning til. I det øyeblikk det måtte være slutt med mor har man ingen rettigheter og ingen garanti for at man får opprettholde relasjonen. I mange tilfeller vil det jo være vanskelig nok å opprettholde kontakten med sine egne biologiske barn.

Nå er det jo en del kvinner som ikke utelukker å få flere barn selv om de har barn fra før. Det er likevel noe annet å komme som innflytter i en allerede etablert familie enn å være med å starte en familie fra scratch. Har kvinnen barn fra før er det hun som på en måte har lagt føringene i hjemmet, og mannen blir en innflytter som bevisst eller ubevisst vil tilpasse seg det etablerte regimet. Siden det er hun som også i fortsettelsen vil ha den eneste formelt anerkjente foreldrerollen overfor barna vil det rett og slett være unaturlig at reservepappa skal ha like mye å si som mor i spørsmål som angår barna. Og er man en liten familie vil jo mange av spørsmålene som angår barna også angå resten av familien.

Det er altså ikke to likeverdige parter som flytter sammen, men en mann uten barn som flytter inn i et allerede etablert hjem, et hjem der mor alene har den rollen foreldrene deler på i hjem der man har barna felles. Dette er ikke en livssituasjon jeg ønsker meg, og derfor er jeg svært lite lysten på å gå inn i et forhold til en kvinne med barn.

Endret 22. august 2011 av Cuckold

[AnonymBruker]

Du er klar over at det ikke er alle som forlater mor og barn etter fødsel,men at mange faktisk velger å gå fra hverandre fordi det ikke funker, gjerne etter en stund? Det er mye som forandres når man får barn, og ikke alle takler den overgangen.

Og hva ødelegger de for mor og barn?

Fullt klar over det!

Jeg påpekte bare en annen mulig årsak til at mor er førstgangsfødende mens far har barn fra før. I mine øyne akkurat like plausibel årsak som den lagt frem ovenfor om at damer foretrekker erfarne fedre.

De ødelegger for mor og barn i den forstand at disse fedrene (i den settingen jeg la frem) neppe stiller opp hverken økonomisk eller samværsmessig. Barnet må altså mest trolig vokse opp uten sin far, mens moren kan få det trangt økonomisk og tidsmessig.

Samt at moren ikke stiller sterkest når det gjelder fremtidig forhold.