Date alenemor med barn

[AnonymBruker]

Jeg har møtt en flott kvinne som er alenemor til en gutt. Vi har fått god kontakt og kjemien er der, men jeg er litt betenkt med å gå inn i et slikt forhold. Grunnen er at sønnen hennes alltid vil komme i første rekke for henne. Det er naturlig og ikke noe rart i det, egentlig. Det er positivt at hun tar seg skikkelig av sønnen sin. Jeg er bare redd for å bli et slags femte hjul på vogna i et slikt forhold. "Kjekk og ha" liksom, siden det er mye å gjøre i hverdagen for en alenemor i full jobb. Blir jeg en kjæreste og samboer hun har tid til eller blir jeg en "ekstrahjelp" i heimen som kan hjelpe på økonomien litt? At hun kaster noen smuler av sin oppmerksomhet når hun har tid. Jeg vil ha en kjæreste, bestevenn og elsker som faktisk har litt tid å avse....

Noen som har erfaringer å bidra med?

[Gjest Setareh]

Hvorfor spør du egentlig? Er du glad i henne nok, skal du være med henne, hvis ikke la vær. Hvis hun elsker deg så blir du ikke " en ekstrahjelp" herregud!

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor til et barn, og ja, barnet vil alltid komme i første rekke - før noen mann, før meg selv, og før alt annet her på jord. Men det har ingenting med følelsene jeg har for en annen mann å gjøre. Når jeg forelsker meg nå, forelsker jeg meg på samme måte som jeg gjorde FØR jeg fikk barn. Hjertet mitt hopper i brystet, jeg har lyst å være mye sammen med ham hele tiden, og føler meg sjalu når han snakker om andre damer. Altså, jeg er akkurat den samme nå som jeg var før, bare at jeg nå har et barn å ta meg av.

Det kunne aldri falle meg inn å bruke en mann som "ekstrahjelp" som du sier. Det høres nesten ut som om du er litt for skeptisk til å gå inn i et forhold. Pass for all del på å ikke virke sjalu eller sur pga barnet - dét tjener hvertfall ingenting godt med seg for din del! Hun har et ansvar, og må ta seg av det. Det betyr ikke at det ikke er tid til deg.

[AnonymBruker]

Husk at for en mor vil du aldri komme først. Hennes barn, og de barna dere får sammen vil alltid komme foran dere om det er et spørsmål om det. Om du vil gå inn i et forhold med en alenemor, så vær forberedt på at hun har noen som kan okkupere all tid.

Forresten var det en tråd heromdagen der noen lurte på hvordan det var å være alenemor. Et av rådene var at det var best å skaffe seg en ny mann/samboer så det ble lettere å takle. Så det finnes noen slike der ute, men jeg vil tro at du raskt merker forskjell om hun også er interessert i å være din kjæreste og elsker, og ikke bare ha deg som tidsfordriv.

[Chelmon]

Tror kanskje du må finne ut om du er sjalu på barnet, eller om du er redd for at det aldri skal føles som om det er "som ditt eget barn"?

Selv ville jeg aldri ha blitt sammen med noen som har barn fra før, da jeg ønsker meg en familie der jeg er mor til alle barn og det er "oss to og barna våre" selv om det kanskje høres dumt ut.

Barna kommer uansett alltid først, uansett om det er du eller noen andre som er faren.

[makkapakka]

Barnevakt og ekstrahjelp i tillegg til øknomisk bidrager i "heimen" tror jeg ikke det er så mange alenemødre som ønsker seg av en ny mann. Må huske på at mange alenemødre kommer fra forhold som ikke fungerte og da fortsetter de ikke med en ny mann på samme måte.

[AnonymBruker]

Lei for å si det, men det blir nok bare smuler igjen til deg.

En mor vil alltid sette barnet først, og da ligger det i kortene av du først får tid og oppmerksomhet når barnet har fått sin dose.

Like greit å holde seg unna.

[AnonymBruker]

Lei for å si det, men det blir nok bare smuler igjen til deg.

En mor vil alltid sette barnet først, og da ligger det i kortene av du først får tid og oppmerksomhet når barnet har fått sin dose.

Like greit å holde seg unna.

Stemmer overhodet ikke her! Blir man forelsket, så blir man det helt likt, uavhengig av om man har barn eller ei. Det eneste man vil når man er forelsket er å være sammen med den man liker. Forskjellen er at man er nødt til å ta seg av barna også. Det betyr at man gjør alt man kan for å tilbringe tid sammen med sin utkårede når man kan. At det bare blir "smuler igjen" er tull.

Og, nei, den som kommer inn brukes ikke som hushjelp, bank, eller barnepasser, men som en man er glad i - akkurat som før man fikk barn.

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på, men som mann selv så ville jeg også vært litt skeptisk. Uansett ville jeg ha brukt litt lenger tid på den innledende fasen for å se henne an, og hvordan det fungerer i praksis rundt omsorgen for hennes eget barn og tid til andre ting.

Ser at flere her inne avfeier ts når det gjelder skepsis i forhold til kvinner med barn. Det er jo helt naturlig å være skeptisk. De fleste forstår selvsagt at det er flere og flere aleneforeldre og at barnet alltid kommer først, men man forstår også at aleneomsorg er tidkrevende for mange aleneforeldre. Det kommer selvsagt på hvorvidt og i hvilken grad ekspartner også har delvis omsorg for barnet.

Det er uansett mye sunnere å være skeptisk og tenke gjennom dette før man går inn i forhold med noen med barn. Det skylder man seg selv, det skylder man den man eventuelt får et forhold med og ikke minst er det mer skånsomt mot barnet å ta det rolig i starten slik at det slipper å ha en ny voksenperson i livet sitt hvert år.

[Steinar40]

Jeg har møtt en flott kvinne som er alenemor til en gutt. Vi har fått god kontakt og kjemien er der, men jeg er litt betenkt med å gå inn i et slikt forhold. Grunnen er at sønnen hennes alltid vil komme i første rekke for henne. Det er naturlig og ikke noe rart i det, egentlig. Det er positivt at hun tar seg skikkelig av sønnen sin. Jeg er bare redd for å bli et slags femte hjul på vogna i et slikt forhold. "Kjekk og ha" liksom, siden det er mye å gjøre i hverdagen for en alenemor i full jobb. Blir jeg en kjæreste og samboer hun har tid til eller blir jeg en "ekstrahjelp" i heimen som kan hjelpe på økonomien litt? At hun kaster noen smuler av sin oppmerksomhet når hun har tid. Jeg vil ha en kjæreste, bestevenn og elsker som faktisk har litt tid å avse....

Noen som har erfaringer å bidra med?

Det sier seg selv at det ikke blir mye alene-tid som par når barnet bor med henne. Kan ikke se på det som et problem da.

[AnonymBruker]

Synes du virker som en temmelig krevende fyr å være sammen med jeg.

[AnonymBruker]

Kan varmt anbefale denne tråden -> Hva tenker menn om kvinner med barn?

Jeg er i alle fall fast bestemt på at alenemødre ikke er noe for meg.

Ønsker selv å stifte familie og da er det helt unaturlig å starte den med ei dame som allerede har "tjuvstartet" på sin familie. Mitt førstefødt barn skal være begges førstefødte, og før vi kommer så langt ønsker å tilbringe masse tid med min kjære. Nyte hverandres selskap, bare oss to.

Andre må selvsagt selv mene akkurat hva de vil.

[Gjest loren]

Jeg er alenemor til et barn, og ja, barnet vil alltid komme i første rekke - før noen mann, før meg selv, og før alt annet her på jord. Men det har ingenting med følelsene jeg har for en annen mann å gjøre. Når jeg forelsker meg nå, forelsker jeg meg på samme måte som jeg gjorde FØR jeg fikk barn. Hjertet mitt hopper i brystet, jeg har lyst å være mye sammen med ham hele tiden, og føler meg sjalu når han snakker om andre damer. Altså, jeg er akkurat den samme nå som jeg var før, bare at jeg nå har et barn å ta meg av.

Det kunne aldri falle meg inn å bruke en mann som "ekstrahjelp" som du sier. Det høres nesten ut som om du er litt for skeptisk til å gå inn i et forhold. Pass for all del på å ikke virke sjalu eller sur pga barnet - dét tjener hvertfall ingenting godt med seg for din del! Hun har et ansvar, og må ta seg av det. Det betyr ikke at det ikke er tid til deg.

Som singel mamma må jeg bare signere denne.

Mini kommer først, men det betyr ikke at jeg ikke får følelser for en mann på samme måte som jeg gjorde før han ble født.

[AnonymBruker]

Du vil aldri kunne bli førsteprioritet i livet hennes. Barna vil alltid komme først. Men nesten verre, syns jeg, er at du alltid vil måtte forholde deg til faren til barna.

[AnonymBruker]

Du vil aldri kunne bli førsteprioritet i livet hennes. Barna vil alltid komme først. Men nesten verre, syns jeg, er at du alltid vil måtte forholde deg til faren til barna.

Helt enig!

De færreste ønsker at ens partner har tett kontakt med sin ex-kjæresten, og en slipper ikke selv unna å må ha litt kontakt med ham heller. Ikkje bra!

[Steinar40]

Helt enig!

De færreste ønsker at ens partner har tett kontakt med sin ex-kjæresten, og en slipper ikke selv unna å må ha litt kontakt med ham heller. Ikkje bra!

Det er helt klart en utfordring. Og kan fort bli et problem.

[Suzy]

Kjærligheten man føler overfor sine barn og overfor en partner er to helt forskjellige ting og vil aldri kunne være konkurrerende overfor hverandre.

Det er selvsagt mer krevende å være sammen med en kvinne som har barn fra før, for du må gjøre rom for barnet også, men å tro at du vil komme til å være et praktisk tilskudd til husholdningen er å tro alldeles feil.

Jeg kan så klart ikke snakke for alle kvinner i verden, men den gang jeg var alene med et barn, så gad jeg ikke engang å vurdere et forhold til en mann før jeg var veldig sikker på ham ettersom det å ha en person til i hus betydde mer arbeid, større praktiske utfordringer og potensielle konflikter.

Jeg ville foreslå noe så revolusjonerende som å snakke med henne om dette og høre hva hun mener, forventer og tenker - om deg, om forhold og om eventuelle flere barn (om du er interresert i det).

[AnonymBruker]

Jeg har møtt en flott kvinne som er alenemor til en gutt. Vi har fått god kontakt og kjemien er der, men jeg er litt betenkt med å gå inn i et slikt forhold. Grunnen er at sønnen hennes alltid vil komme i første rekke for henne. Det er naturlig og ikke noe rart i det, egentlig. Det er positivt at hun tar seg skikkelig av sønnen sin. Jeg er bare redd for å bli et slags femte hjul på vogna i et slikt forhold. "Kjekk og ha" liksom, siden det er mye å gjøre i hverdagen for en alenemor i full jobb. Blir jeg en kjæreste og samboer hun har tid til eller blir jeg en "ekstrahjelp" i heimen som kan hjelpe på økonomien litt? At hun kaster noen smuler av sin oppmerksomhet når hun har tid. Jeg vil ha en kjæreste, bestevenn og elsker som faktisk har litt tid å avse....

Noen som har erfaringer å bidra med?

Har nøyaktig samme erfaringer som deg, bare at jeg er kvinne uten barn, og datet en mann som var helgepappa og vel så det. Barnet kom alltid først. Til slutt orket jeg ikke mer. Følte meg som 5. hjul på bilen. Det er jo en dårlig deal: du hjelper til og hun får masse gratis hjelp...og gjerne investeres det penger også.

[AnonymBruker]

Har nøyaktig samme erfaringer som deg, bare at jeg er kvinne uten barn, og datet en mann som var helgepappa og vel så det. Barnet kom alltid først. Til slutt orket jeg ikke mer. Følte meg som 5. hjul på bilen. Det er jo en dårlig deal: du hjelper til og hun får masse gratis hjelp...og gjerne investeres det penger også.

Det er dessverre vanskelig å finne kvinner i 30-årene som ikke har barn!

[AnonymBruker]

Det er dessverre vanskelig å finne kvinner i 30-årene som ikke har barn!

Ja, dessverre!