For oss som er i mellomfasen

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva syns dere: er det greit å avslutte datingen over telefon/FaceTime nå, eller bør man vente til man kan treffes igjen? Jeg har truffet en fyr noen ganger før koronaviruset inntok Norge for fullt. Vi har holdt kontakten over telefon siden da, men ikke truffet hverandre på tre uker fordi han har vært i en annen by. Nå er han tilbake i samme by, men vi har avtalt å ikke møtes fordi jeg vil være sikker på at jeg holder meg smittefri. Jeg har lyst til å holde mulighetene åpne for å eventuelt reise hjem til familien i påsken. Neste gang vi sees vil da være etter påske og rett før bursdagen hans.

Fyren er håpløst forelsket, men jeg ikke kjenner på de samme følelsene. Tvert imot, magefølelsen min sier at dette ikke kommer til å gå, ettersom jeg da må gå veldig på akkord med meg selv og gi opp noen av drømmene mine for fremtiden. Fyren har veldig mange fine kvaliteter, men jeg tror bare ikke vi er en god nok match på sikt. Jeg er redd for å såre han, men innser at han kommer til å bli lei seg uansett. Datingmarkedet er tøft for han, så han er nok ekstra lettet over å ha truffet ei som ville bruke tid med han (meg). Dermed blir fallhøyden veldig stor.

Anonymkode: 8034a...ccd

Om dere ikke får sett hverandre før etter påske, er det kanskje likeså greit å ta det over Facetime? Det aller beste er nok ansikt til ansikt, men skal du da late som til etter påske at alt er i orden? 

Er nok bare å få det overstått, så dere begge kan gå videre. 

Anonymkode: 26dbc...a22

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om dere ikke får sett hverandre før etter påske, er det kanskje likeså greit å ta det over Facetime? Det aller beste er nok ansikt til ansikt, men skal du da late som til etter påske at alt er i orden? 

Er nok bare å få det overstått, så dere begge kan gå videre. 

Anonymkode: 26dbc...a22

Jeg klarer nok ikke å late som så lenge, og syns ikke det er riktig å gjøre heller. 

Problemet er at jeg (ofte) trives veldig godt sammen med han, men han har et handikap som forhindrer han fra å være med på de tingene jeg elsker og virkelig trenger. Han kan jo ikke noe for det, og jeg har i utgangspunktet tenkt at jeg ville bli kjent med han for å se om jeg kan leve med det eller ikke. Det kan jo hende jeg får dekket de behovene mine på egenhånd eller med venner. I tillegg har vi veldig forskjellig personlighet. Vi blir bare mer og mer knyttet ettersom vi snakker på telefonen, og jeg er redd for at jeg tar feil valg - at jeg kommer til å føle meg fanget i et liv jeg ikke ønsket meg.

Anonymkode: 8034a...ccd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer nok ikke å late som så lenge, og syns ikke det er riktig å gjøre heller. 

Problemet er at jeg (ofte) trives veldig godt sammen med han, men han har et handikap som forhindrer han fra å være med på de tingene jeg elsker og virkelig trenger. Han kan jo ikke noe for det, og jeg har i utgangspunktet tenkt at jeg ville bli kjent med han for å se om jeg kan leve med det eller ikke. Det kan jo hende jeg får dekket de behovene mine på egenhånd eller med venner. I tillegg har vi veldig forskjellig personlighet. Vi blir bare mer og mer knyttet ettersom vi snakker på telefonen, og jeg er redd for at jeg tar feil valg - at jeg kommer til å føle meg fanget i et liv jeg ikke ønsket meg.

Anonymkode: 8034a...ccd

Enig med deg der, det er ikke riktig hverken for deg eller ham, og følelsene hans blir nok ikke noe mindre med tiden heller. 

Da må du veie for eller i mot, om dette er noe du kan leve med i lengden eller om det kommer til å plage deg mer etterhvert. Se deg selv 5 år fram i tid, kommer du til å ha slått deg til ro med at han ikke kan være med deg på det du trenger, eller kommer det til å være et savn å ikke kunne dele det med ham? Er det andre ting dere da eventuelt kunne funnet på sammen, som dere to kan dele? Kan du se for deg et liv med ham? 

Anonymkode: 26dbc...a22

[AnonymBruker]

Noen som har forslag til hva jeg bør gjøre? Jeg møtte en fyr noen ganger før korona gjorde sitt inntog, og har snakket mye med han på telefon. I april sa jeg stopp ganske brått. Det ble noen telefonsamtaler etterpå for å utdype og forklare hvor jeg stod. Hovedbudskapet var at jeg var veldig usikker på om det var en god idé med oss to, og begrunnet det med våre forskjellige personligheter, mål i livet og usikkerhet rundt om vi har nok felles interesser. På grunn av situasjonen var det ikke mulig å finne ut av det så lenge samfunnet var stengt ned, og vi avtalte derfor å droppe kontakten. Han fortalte at han ikke ønsket å møtes bare oss to uten at det var date. Det var opp til meg å ta initiativ til å ta opp igjen tråden eventuelt, ifølge han. Nå har vi ikke snakket sammen siden april. I mellomtiden har jeg bestemt meg for å ikke gå videre med han. Samtidig er han i samme omgangskrets, og vi skal på samme hyttetur med felles venner om en ukes tid. Jeg er redd han fortsatt håper det kan bli noe etter korona, og har derfor tenkt at jeg burde snakke med han før hytteturen. Jeg har dessverre utsatt den telefonsamtalen for lenge, men har prøvd å ringe han uten at han har svart. Så er spørsmålet; bør jeg forsøke å ringe han igjen nå før hytteturen eller vente til hytteturen er over? Dessverre kjenner jeg han ikke godt nok til å vite hva han ville ønsket selv. Jeg har ikke lyst til å ødelegge hytteturen med uvissheter mellom oss, men vet ikke hvor godt han hadde taklet endelig avslag. Hjelp?

Anonymkode: 8034a...ccd

[Gjest padawan]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så er spørsmålet; bør jeg forsøke å ringe han igjen nå før hytteturen eller vente til hytteturen er over?

jeg synes du bør snakke med han før turen. Det er godt mulig han venter på at noe skal kje på turen.

[AnonymBruker]

Må følge denne!!

Anonymkode: f335c...9bf

[AnonymBruker]

Må bare skrive her for stresser veldig nå. Har datet en en stund, og bodd der de siste 4 ukene. Siste uka har jeg hatt veldig lyst til å spørre om vi er sammen, men har feiget ut fordi vi har det veldig fint sammen og jeg vil ikke ødelegge noe. Men merker jeg begynner å stresse veldig med hva vi er, vil gjerne ha svar på hvor dette går. 

Jeg har nøklene til huset og alarmen hans, foreldrene hans vet om meg uten at jeg har møtt de( hva han har sagt jeg er, har jeg ikke spurt om). Den siste mnd har jeg laget middag, vi har gjort mye sammen og jobbet også. Så har vært mye tid hvor jeg har vært der uten han. Føler roen når jeg er der, men stresser veldig nå når jeg kom hjem til meg. 

Han har jobbet tidligvakt uke denne uka, og er sliten. Så jo det i går etter å ha stått opp 04.30 hver morgen også ble det samme for han i dag. Hadde egentlig mannet meg opp til å spørre i dag, så her går jeg i bare tåke. Spurte om han ville komme hit, men han ville hjem og sove. Han skulle sove rett etter jobb, det vet jeg han gjør nå fordi nå svarer han ikke på snap( har ikke skrevet noe om det, men sendt noe om noe helt annet). 

Hvordan roe ned? tenkte og ta en kjøretur med sønnen min etterpå bare for å finne på noe... Tipper jeg ikke får spurt før i morgen, har egentlig ikke lyst til å spørre om noe slik på melding. Og det er så teit og si du må komme fordi vi må snakke om noe..

Anonymkode: ba9cc...a33

[Gjest padawan]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Siste uka har jeg hatt veldig lyst til å spørre om vi er sammen, men har feiget ut fordi vi har det veldig fint sammen og jeg vil ikke ødelegge noe.

Ja, dere er schjærester.. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må bare skrive her for stresser veldig nå. Har datet en en stund, og bodd der de siste 4 ukene. Siste uka har jeg hatt veldig lyst til å spørre om vi er sammen, men har feiget ut fordi vi har det veldig fint sammen og jeg vil ikke ødelegge noe. Men merker jeg begynner å stresse veldig med hva vi er, vil gjerne ha svar på hvor dette går. 

Jeg har nøklene til huset og alarmen hans, foreldrene hans vet om meg uten at jeg har møtt de( hva han har sagt jeg er, har jeg ikke spurt om). Den siste mnd har jeg laget middag, vi har gjort mye sammen og jobbet også. Så har vært mye tid hvor jeg har vært der uten han. Føler roen når jeg er der, men stresser veldig nå når jeg kom hjem til meg. 

Han har jobbet tidligvakt uke denne uka, og er sliten. Så jo det i går etter å ha stått opp 04.30 hver morgen også ble det samme for han i dag. Hadde egentlig mannet meg opp til å spørre i dag, så her går jeg i bare tåke. Spurte om han ville komme hit, men han ville hjem og sove. Han skulle sove rett etter jobb, det vet jeg han gjør nå fordi nå svarer han ikke på snap( har ikke skrevet noe om det, men sendt noe om noe helt annet). 

Hvordan roe ned? tenkte og ta en kjøretur med sønnen min etterpå bare for å finne på noe... Tipper jeg ikke får spurt før i morgen, har egentlig ikke lyst til å spørre om noe slik på melding. Og det er så teit og si du må komme fordi vi må snakke om noe..

Anonymkode: ba9cc...a33

Hvis ikke det er å være kjærester så vet ikke jeg

Anonymkode: 94be4...f60

[AnonymBruker]

Jeg er i mellomfasen med en fyr jeg liker skikkelig godt, det er uheldigvis langdistanse. Vi har møttes jevnlig siden februar og alt har virket veldig bra, han har tidligere uttrykket at han ikke følte at det "gikk noe sted"/at vi oppførte oss mer som fuckfriends. Sist han var i byen tok han kontakt og spurte om jeg ville møte han på date, vi møttes og hadde det veldig trivelig, jeg sov over og han lå over meg og koset og holdt rundt meg hele natten selv om det var da det var kjempevarmt og vi svettet. Vi har bra sex, og vi hadde noen gode dype samtaler. Dagen etter fikk jeg melding med tusen takk for at jeg ville møte han, og at det var veldig koselig. Han var hjemme noen dager, og kom derfor til meg ganske sent en kveld, det var like god stemning, men det var mer en ren overnatting. 

Dagen han skulle dra foreslo han å møtes raskt, vi kjørte og tok en kaffe en times tid. På vei ut døra møtte vi på moren min, og hun var gretten og hilste ikke. Jeg har ikke et godt forhold til foreldrene mine, så hele situasjonen ble veldig pinlig. Hun begynte å mase på meg om noe, og han jeg dater måtte dra, det endte med at han fikk en kald klem av meg og dro uten å hilse på henne. 

Jeg sendte en sms og beklaget situasjonen, han sa det gikk greit, men har tatt lite kontakt siden. Jeg har forsøkt å være søt, kontaktsøkende og varm mot han, men han er kald og høflig tilbake. Han holder såvidt kontakten. Han virker ikke lei seg, bare likegyldig til meg. Jeg har stakket litt, og har inntrykket av at han har begynt å snakke med ei han droppet til fordel for meg i februar. 

Jeg sitter med vondt i magen, og har sagt flere ganger at jeg gleder meg til han kommer hjem, savner han, sendt natta-meldinger osv, men han "ignorerer" de og svarer noe kaldt og likegyldig, uten å virke sur. 

Nå har det gått tre uker, og jeg sitter med vondt i magen for at jeg har ødelagt noe veldig bra. Han er veldig dårlig på konfrontasjon, så jeg tør ikke spørre han på melding om noe er galt, da blir jeg dumpet. Sitter og tvinner tommeltotter og håper han snart sier han skal hit, slik at jeg kan foreslå en date. 

Måtte bare dele litt frustrasjon

 Hilsen Bekymret

Anonymkode: 59b3d...f5a

[Stoltskeiv]

Føler jeg var i mellomfase med ei, men så dabba det helt ut. Værste følelsen jeg har hatt, men går nå bedre. Jeg er klar for å date andre. Men vi har god dialog, men jeg tror det bare ikke er meningen at det skal bli oss : ) 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i mellomfasen med en fyr jeg liker skikkelig godt, det er uheldigvis langdistanse. Vi har møttes jevnlig siden februar og alt har virket veldig bra, han har tidligere uttrykket at han ikke følte at det "gikk noe sted"/at vi oppførte oss mer som fuckfriends. Sist han var i byen tok han kontakt og spurte om jeg ville møte han på date, vi møttes og hadde det veldig trivelig, jeg sov over og han lå over meg og koset og holdt rundt meg hele natten selv om det var da det var kjempevarmt og vi svettet. Vi har bra sex, og vi hadde noen gode dype samtaler. Dagen etter fikk jeg melding med tusen takk for at jeg ville møte han, og at det var veldig koselig. Han var hjemme noen dager, og kom derfor til meg ganske sent en kveld, det var like god stemning, men det var mer en ren overnatting. 

Dagen han skulle dra foreslo han å møtes raskt, vi kjørte og tok en kaffe en times tid. På vei ut døra møtte vi på moren min, og hun var gretten og hilste ikke. Jeg har ikke et godt forhold til foreldrene mine, så hele situasjonen ble veldig pinlig. Hun begynte å mase på meg om noe, og han jeg dater måtte dra, det endte med at han fikk en kald klem av meg og dro uten å hilse på henne. 

Jeg sendte en sms og beklaget situasjonen, han sa det gikk greit, men har tatt lite kontakt siden. Jeg har forsøkt å være søt, kontaktsøkende og varm mot han, men han er kald og høflig tilbake. Han holder såvidt kontakten. Han virker ikke lei seg, bare likegyldig til meg. Jeg har stakket litt, og har inntrykket av at han har begynt å snakke med ei han droppet til fordel for meg i februar. 

Jeg sitter med vondt i magen, og har sagt flere ganger at jeg gleder meg til han kommer hjem, savner han, sendt natta-meldinger osv, men han "ignorerer" de og svarer noe kaldt og likegyldig, uten å virke sur. 

Nå har det gått tre uker, og jeg sitter med vondt i magen for at jeg har ødelagt noe veldig bra. Han er veldig dårlig på konfrontasjon, så jeg tør ikke spørre han på melding om noe er galt, da blir jeg dumpet. Sitter og tvinner tommeltotter og håper han snart sier han skal hit, slik at jeg kan foreslå en date. 

Måtte bare dele litt frustrasjon

 Hilsen Bekymret

Anonymkode: 59b3d...f5a

Når han uttrykte at han følte det ikke gikk noe sted - er det fordi du vil bruke tid, eller hva ligger bak? Var han egentlig klar for å ta ting et steg lenger, eller var det hans måte å si at han ikke tror det blir mer?

Jeg tror ofte så kan det å overøse med meldinger og slikt når han er litt tilbakelent slå feil ut. Altså at han da legger seg enda mer bakpå. Hvis du klarer å roe det ned bittelitt (vet det er kjempevanskelig), så tror jeg sjansen er størst for at han kommer mer på banen selv igjen. 

Håper for din del at dette løser seg, mellomfasen kan være litt av en berg-og-dalbane 😣

Anonymkode: 61ba3...0a6

[AnonymBruker]

Har vært friends with benefits med en fyr i ca et halvt år nå, det starta med at vi kun hadde sex til at vi gradvis hang og snakket mer utenom. I starten sa han at han ikke ville ha noe seriøst og kun ligge, men nå har han innrømt følelser for meg og har bedt meg på en ordentlig date i helga. Tror dere det er noe håp om at det kan bli noe på ordentlig? Vi går utrolig godt overens og det er ikke tvil om at han er glad i meg, men hører nesten aldri om at slikt ender med et forhold så er veldig på vakt

Anonymkode: a7d74...0c9

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i mellomfasen med en fyr jeg liker skikkelig godt, det er uheldigvis langdistanse. Vi har møttes jevnlig siden februar og alt har virket veldig bra, han har tidligere uttrykket at han ikke følte at det "gikk noe sted"/at vi oppførte oss mer som fuckfriends. Sist han var i byen tok han kontakt og spurte om jeg ville møte han på date, vi møttes og hadde det veldig trivelig, jeg sov over og han lå over meg og koset og holdt rundt meg hele natten selv om det var da det var kjempevarmt og vi svettet. Vi har bra sex, og vi hadde noen gode dype samtaler. Dagen etter fikk jeg melding med tusen takk for at jeg ville møte han, og at det var veldig koselig. Han var hjemme noen dager, og kom derfor til meg ganske sent en kveld, det var like god stemning, men det var mer en ren overnatting. 

Dagen han skulle dra foreslo han å møtes raskt, vi kjørte og tok en kaffe en times tid. På vei ut døra møtte vi på moren min, og hun var gretten og hilste ikke. Jeg har ikke et godt forhold til foreldrene mine, så hele situasjonen ble veldig pinlig. Hun begynte å mase på meg om noe, og han jeg dater måtte dra, det endte med at han fikk en kald klem av meg og dro uten å hilse på henne. 

Jeg sendte en sms og beklaget situasjonen, han sa det gikk greit, men har tatt lite kontakt siden. Jeg har forsøkt å være søt, kontaktsøkende og varm mot han, men han er kald og høflig tilbake. Han holder såvidt kontakten. Han virker ikke lei seg, bare likegyldig til meg. Jeg har stakket litt, og har inntrykket av at han har begynt å snakke med ei han droppet til fordel for meg i februar. 

Jeg sitter med vondt i magen, og har sagt flere ganger at jeg gleder meg til han kommer hjem, savner han, sendt natta-meldinger osv, men han "ignorerer" de og svarer noe kaldt og likegyldig, uten å virke sur. 

Nå har det gått tre uker, og jeg sitter med vondt i magen for at jeg har ødelagt noe veldig bra. Han er veldig dårlig på konfrontasjon, så jeg tør ikke spørre han på melding om noe er galt, da blir jeg dumpet. Sitter og tvinner tommeltotter og håper han snart sier han skal hit, slik at jeg kan foreslå en date. 

Måtte bare dele litt frustrasjon

 Hilsen Bekymret

Anonymkode: 59b3d...f5a

Hei!! Postet akkurat et innlegg over her, og situasjonen din minner litt om min egen så kanskje jeg kan gi noen tips! 😊 For meg starta det også sånn, og det jeg gjorde da var å kutte han ut på en hyggelig måte først, gjennom å si at jeg ønsket noe mer og at vi derfor ikke kunne møtes mer. Deretter kuttet jeg all kontakt med han (uten å slette han), og levde mitt eget liv. Dette gjorde at han ikke følte seg presset til noe, og muligens så min selvstendighet (?), og tok kontakt og sa at han likevel følte på noe. Etter det fortsatte jeg å være tilbakeholden, og aldri vise mer interesse enn jeg fikk tilbake, og aldri slippe alt jeg hadde i hendene for han (sa vel nei 8/10 ganger han spurte om å henge😂), men samtidig viste litt interesse tilbake med jevne mellomrom.

I mitt tilfelle var det ikke tvil om at han egentlig likte meg utrolig godt (tok kontakt mer og mer, ville henge mer og lenger, ble småsjalu osvosv), og jeg tror derfor det handla om en frykt for å bli presset inn i et forhold/miste friheten/osv. Hvis dette også er tilfellet med deg, må du vise at du er en selvstendig person som klarer deg fint uten han, og ikke nøl med å kutte han ut dersom han behandler deg dårlig;) jo mer du viser at du digger han når han behandler deg dårlig, desto mindre verdi får du i hans øyne og han vil behandle deg deretter.

Anonymkode: a7d74...0c9

[AnonymBruker]

På 27.7.2020 den 22.14, AnonymBruker skrev:

Når han uttrykte at han følte det ikke gikk noe sted - er det fordi du vil bruke tid, eller hva ligger bak? Var han egentlig klar for å ta ting et steg lenger, eller var det hans måte å si at han ikke tror det blir mer?

Jeg tror ofte så kan det å overøse med meldinger og slikt når han er litt tilbakelent slå feil ut. Altså at han da legger seg enda mer bakpå. Hvis du klarer å roe det ned bittelitt (vet det er kjempevanskelig), så tror jeg sjansen er størst for at han kommer mer på banen selv igjen. 

Håper for din del at dette løser seg, mellomfasen kan være litt av en berg-og-dalbane 😣

Anonymkode: 61ba3...0a6

Jeg brukte mer tid, men uttrykket ikke dette klart og tiden gikk og varte. Til slutt ble han "lei". Mistenker at det er det samme nå. Jeg forsøkte derfor å spørre om vi kunne ha en seriøs date til helgen, og han svarte veldig positivt på den at han kunne ikke nå, men hadde ledig tid neste uten å avtale noe tidspunkt. Etter det har jeg hørt lite, og han er kald og fraværende igjen. Han har plutselig blitt meget aktiv på sosiale medier, og jeg frykter at han har begynt å snakke med noen andre.. 

Enig i at det kan slå feil ut, jeg har forsøkt å være tilbakeholden, men hvis jeg skal ha sjanse på en date må jeg prøve å "tviholde" på kontakten også.. 

Tusen takk! Skal oppdatere underveis Mellomfasen er berg-og dalbane, helt klart! 

På 28.7.2020 den 12.22, AnonymBruker skrev:

Hei!! Postet akkurat et innlegg over her, og situasjonen din minner litt om min egen så kanskje jeg kan gi noen tips! 😊(...)

Anonymkode: a7d74...0c9

Ikke dumt å sette litt egenverdi! Min frykt er at han skal bytte meg ut med noen andre. Jeg får så dårlig selvtillit av denne berg- og dalbanen

 

 

Hilsen Bekymret

Anonymkode: 59b3d...f5a

[AnonymBruker]

Nå har jeg fått dårlige nyheter  

Han jeg datet over lenger periode bare sluttet å ta kontakt, og da jeg spurte om å møtes igjen sa han at han hadde mistet interessen fordi det ikke hadde blitt noe mer. Jeg har foreslått å møtes og prate om det, og han har sagt ja, men virker uinteressert og utsetter det. Han svarer kort og litt frekt på meldingene om å avtale dag, nesten litt nedverdigende. 

Gruer meg til å prate, håper vi løser det

Anonymkode: 59b3d...f5a

[Antiviruset]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg fått dårlige nyheter  

Han jeg datet over lenger periode bare sluttet å ta kontakt, og da jeg spurte om å møtes igjen sa han at han hadde mistet interessen fordi det ikke hadde blitt noe mer. Jeg har foreslått å møtes og prate om det, og han har sagt ja, men virker uinteressert og utsetter det. Han svarer kort og litt frekt på meldingene om å avtale dag, nesten litt nedverdigende. 

Gruer meg til å prate, håper vi løser det

Du må ta tak i livet ditt kvinne! Det han driver med her er fading, han vil ikke møte deg for å slå opp eller fikse noe som helst. Han vil bare ikke ha mer kontakt, og dater andre kvinner. Så har du sittet der og ventet på at det skal skje noe? Du forstår hvor galt dette har dradd av sted for deg? En som fader svarer på meldinger, men er ikke  interessert, kald og kort som kan oppleves som frekt, fordi han da tror at du bare gir opp, problemet løst. Klamre seg fast i den drittsekken der er det verste du kan gjøre. Blokkere og kom deg videre, finn andre menn som gir deg det du er ute etter, det fortjener du. Den som får deg er heldig  For en ting skal du ha, det virker som du har pågangsmot  Det bare drar litt ut av kontroll for deg virker det som. Aldri gi mer i en relasjon en det du får i en tidlig fase. Det ender bare med vonde følelser og i verste fall for din del et hekt.

Denne tråden er dessuten litt patetisk, de aller fleste tilfellene her er ikke noe mellomfase. Det er rett og slett over og ut, og dere har bare ikke forstått det eller nekter å innse det.

Endret 8. august 2020 av Antiviruset

[AnonymBruker]

Er vel i noe som kan kalles mellom-fasen jeg også nå. Egentlig er jeg veldig forvirret og har derfor ikke fortalt noen at jeg dater han. Uansett, jeg har få å søke råd hos, og det gjør at tanke kjøret blir enda verre. 

Det jeg egentlig trenger råd rundt er hvor lenge dere andre ventet før dere tok "praten". Jeg dater ikke andre, og tror ikke han gjør det heller. Vi ble kjent i begynnelsen av juni, så det er relativt ferskt. Dét jeg egentlig føler jeg trenger nå er bekreftelse. Bekreftelse på at han ikke dater andre og at han føler slik det ser ut som han føler. Hvordan starter man en slik samtale? 

Eller skal jeg bare prøve å ha litt is i magen og prøve å se om det kommer en anledning hvor det føles naturlig å ta det opp?

Anonymkode: 40639...8c4

[Gjest Fallabella]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er vel i noe som kan kalles mellom-fasen jeg også nå. Egentlig er jeg veldig forvirret og har derfor ikke fortalt noen at jeg dater han. Uansett, jeg har få å søke råd hos, og det gjør at tanke kjøret blir enda verre. 

Det jeg egentlig trenger råd rundt er hvor lenge dere andre ventet før dere tok "praten". Jeg dater ikke andre, og tror ikke han gjør det heller. Vi ble kjent i begynnelsen av juni, så det er relativt ferskt. Dét jeg egentlig føler jeg trenger nå er bekreftelse. Bekreftelse på at han ikke dater andre og at han føler slik det ser ut som han føler. Hvordan starter man en slik samtale? 

Eller skal jeg bare prøve å ha litt is i magen og prøve å se om det kommer en anledning hvor det føles naturlig å ta det opp?

Anonymkode: 40639...8c4

Vi ligger ganske likt I løypa tror jeg.

Jeg sa rett ut ganske tidlig at det fikk være «en om gangen. Vi sover sammen og har sex så jeg forklarte at det var noe jeg ikke ville om han hadde andre på noen måte samtidig. Han var enig i at det burde være sånn og vi har det jeg oppfattet som en avtale med gjensidig tillit.

Han «min er litt utfordrende på den måten at han har sagt han bruker lang tid på å knytte seg til noen.. Dette er pga frykt ifølge tidligere opplevelser. Så jeg sitter å knuger på benken.. Redd for å kreve, vurderer å bare gå men vil gjerne bli..

[Nåleputa]

7 timer siden, Fallabella skrev:

Vi ligger ganske likt I løypa tror jeg.

Jeg sa rett ut ganske tidlig at det fikk være «en om gangen. Vi sover sammen og har sex så jeg forklarte at det var noe jeg ikke ville om han hadde andre på noen måte samtidig. Han var enig i at det burde være sånn og vi har det jeg oppfattet som en avtale med gjensidig tillit.

Han «min er litt utfordrende på den måten at han har sagt han bruker lang tid på å knytte seg til noen.. Dette er pga frykt ifølge tidligere opplevelser. Så jeg sitter å knuger på benken.. Redd for å kreve, vurderer å bare gå men vil gjerne bli..

Ååå, så godt å høre at han også bruker laaang tid på å få følelser. Knuger på benken i lag med deg. Jeg vil heller ikke kreve eller få han til å føle forventningspress eller å sette ultimatum. 
 

Jeg har sagt at jeg er ut etter en ordentlig kjæreste, og det har han å skrevet og uttrykt. Han har Kommet så langt at han har sakt til nær familie at han har fått en venninne. 
....- Så kanskje jeg er oppgradert til kjæreste til jul? 🙃🙃🙃 Traff han på slutten av februar, og klarer ikke å gi slipp. Har tenkt mye på å gå videre, men da kommer jeg til å angre, tror jeg da.... Har også spurt han om hva han tenkte om jeg traff andre. Da sa han at da tror han ikke at han ville ha truffet meg mer, så da vet jeg at han ikke treffer andre. Og han er en «vanlig» mann som ikke alle damene flyr etter. Men han er helt spesiell for meg. 🥰🤩😍 

 

Hvor bor du da? Og er det langt imellom dere?