For oss som er i mellomfasen

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tror du blander meg med noen andre nå haha. Han har ingen barn 😅

Nei, jeg har ikke spurt. Burde egentlig gjøre det, men jeg er litt lei av å vise initiativ så jeg overlater egentlig kommunikasjonen til han fremover 

Anonymkode: a3856...90a

Oi, beklager! Leste nok litt for fort, forsto det som at dere begge hadde barn🙈

Om du har pleid å tatt initiativ den siste tida, kan du jo prøve å avvente litt selv, og se om han tar mer initiativ. Evt. sende han ei melding hvor du skriver at han får si ifra når han har mulighet for å treffes, og se hva han skriver da. 🤷‍♀️ 

Anonymkode: 26dbc...a22

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det blir nok en gledelig overraskelse for ham da, tipper han synes du er fin uansett ❤️ 

Du har et poeng der, så godt med innspill fra begge sider. Det er nok til stor hjelp, vil jeg tro    Ja, ikke minst! Vi er liksom oppi den samme fasen her inne alle sammen, og kan relatere veldig til hverandre. Det er veldig godt å ha dere her inne ihvertfall! 🤗 Må si det har vært til stor hjelp når jeg kanskje ikke har vært så sikker selv da, men at jeg blir dratt litt med tilbake til virkeligheten av dere 🤗

Ja, jeg håper det. Kommer ihvertfall til å oppdatere dere etter at vi har hatt samtala ihvertfall, kan ikke love det blir med det første sånn det ser ut nå, men 😅  Det hender seg vi tar noen glass vin/øl, så det er absolutt noe jeg skal tenke på til jeg skal møte ham igjen. Blir litt lettere med alkohol innabords, samtidig som jeg ikke vil være for påvirka når jeg snakker med ham. Vi får se, kanskje jeg bare hopper i det likevel. Neste gang vi sees, kommer forhåpentligvis han til meg, og da er det kanskje lettere å ta opp sånne ting, når jeg er i kjente omgivelser - jeg vet ikke. 🤷‍♀️

 

Nei, det er virkelig ikke lett å planlegge noen ting nå om dagen. Må bare vente å se an det hele, men håper jo ting roer seg ganske fort, sånn at det går an å se litt fremover.. Det tror jeg vi hadde hatt godt av alle sammen! 

Men du har jo hørt fra ham, og det er jo godt da ❤️  Kan forstå det er mye på jobben hans nå og som er med på å påvirke alt, og at han da kanskje ikke har det så lett.. Jobber han i helga også, eller har han fått seg litt fri? 

 

Ja, det har nok satt litt mer spor enn jeg hadde håpet, så det er nok med på å gjøre meg litt tilbakeholden på følelser denne gangen. Jeg vet jeg ikke skal sammenligne og dra med gammelt grums, men vanskelig å være helt åpen og sårbar, om du skjønner..? 

Jeg forstår, ekstra vondt er det om man tror man er på et godt sted sammen, for så å miste det hele. Får tro vi alle har funnet den perfekte matchen for oss nå da, og at vi slipper å gå igjennom flere brudd, mellomfaser og usikkerhet igjen🤞❤️  

Anonymkode: 26dbc...a22

Det får vi håpe han gjør ❤️

Ja, vi trenger alle å bli dratt ned til virkeligheten i ny og ne mens vi går igjennom denne fasen  

Nei, ikke drikk så mye at samtalen ikke blir tatt seriøst dagen derpå. Da er du like langt igjen 😅 Men et glass eller noe for å slappe mer av kan kanskje funke. Jeg tror det ikke blir lenge til dere har fått snakket om det dere har i hjertene deres. SÅ herlig at han kanskje endelig kommer til deg ❤️ Det er sikkert en setting du har sett for deg i drømmene dine lenge nå 🤗

Hos ham går det i ett både hverdag og helg nå. Jeg aner ikke når det lander, bare prøver å være i bakgrunnen og håper at han er tilbake som før når ting blir roligere. 

Det er veldig vanskelig å legge fra seg alt av gamle erfaringer, spesielt tidlig i en ny relasjon når du ikke har blitt godt nok kjent til å føle deg helt trygg ennå. Det vil bli bedre, og om du snakker med din kjære om det så vil han sannsynligvis ha stor forståelse. Å vise sårbarhet (i passe mengder), kan være med å bygge et sterkt bånd dere imellom. 

Jaaaaa, la oss håpe dette er vår aller siste mellomfase ❤️ 

 

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sjalu på dere som føler dere så trygge! I mitt tilfelle er det ikke han jeg er så usikker på (selvom jeg selvfølgelig ikke er helt sikker på han heller), men jeg er usikker på meg selv. Vi har hatt en date igjen i helgen og jeg har det fint med han. Vi snakker, ler, kysser og koser. Men jeg slipper ikke helt opp. Sier ikke alt jeg tenker, prater ikke så dypt som jeg skulle ønske og koser ikke så mye som jeg kunne tenke meg. På en del ting er vi like, men på andre ting er vi veldig ulike. Jeg vet ikke hvordan han hadde passet inn med familien eller i vennegjengen min, eller jeg i hans. Og jeg vet ikke hvordan vi praktisk sett skulle ha fått et forhold til å fungere (begge har hovedomsorg for barna). Og det holder meg igjen. Han sa han har blitt glad i meg nå i helgen og det er jo veldig koselig å høre og veldig tøft av han å tørre være den som sier det først, men allikevel klarte jeg ikke å si det samme tilbake bare fordi jeg har så mange ting jeg er usikker på og ikke tør å slippe helt opp. Vi ses ca en gang i uken, og jeg føler meg som regel sikrest rett etter et møte, men så blir jeg mer usikker etterhvert som uka går. Dagen før og den dagen vi skal møtes så føler jeg sååå usikker, helt frem til jeg ser han og får en god klem. 

Har dere noen råd og tips til meg? Kanskje dere kan banke litt vett inn i skallen? Eller er det dødfødt når jeg ikke føler meg helt hodestups og blind av forelskelse? Jeg vil også legge til at jeg har vanskeligheter med å se noen som helst passe inn i livet mitt med venner og familie, og med mine og dine barn. Dette er første gang jeg er i mellomfasen etter jeg fikk barn og kom ut av et ekteskap på 10 år. 

Anonymkode: 5124c...5ed

Tryggheten kommer og går litt. Så det er ikke slik at det er stille sjø hele veien her heller. Mer at innlegget du kanskje leste ble skrevet på en god dag  

Jeg tror usikkerheten er veldig normalt å kjenne på. Vi har jo skapt oss et liv, og det å ta et annet menneske inn i dette livet og få det til å "gli perfekt inn", er en utfordring. Jeg tror at du kanskje vil bli mer sikker, eller finne ut om det er rett når du lar ham ta del i de tingene du er usikker på. For eksempel det med venner. At dersom du ser at det går over all forventning, så vil du ikke bruke energi på disse bekymringene lenger. 

At du ikke er hodestups forelsket kan være en fordel og da.. for da tenker du klarere og blir ikke like blendet av naivitet som man ofte blir når hjertet galopperer 

 

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Glemte å kommentere den her.. 

Men både ja og nei. Gleder meg til å introdusere han for venner, da jeg tror han kunne passet greit sammen med alle. Familien min er også helt grei altså, men en må bli kjent med dem for å skjønne seg på dem - om du skjønner? 🤭

Men jeg skal ærlig innrømme at jeg har tenkt på dette flere ganger, og jeg kjenner jeg gleder meg jo til å treffe hans venner og familie også. Håper virkelig det er noe som skjer etterhvert ❤️  

Hva med deg selv? 

Anonymkode: 26dbc...a22

Hehe, ja sånn har jeg det og. Helst venner før familie 😅 Jeg gleder meg jeg og, ser det for meg i drømmene mine. Men jeg er også litt spent. Ikke fordi jeg tror han ville gjort noe galt, men fordi det er litt ukjent grunn for meg det å ta med en mann for å hilse på venner og familie. Er så lenge siden sist at jeg nesten blir litt sjenert tror jeg. 

Å få møte hans hadde jeg blitt veldig glad for. Det er et STORT steg ❤️

 

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet virkelig ikke hvor jeg har han. Vi har hatt flere ordentlige dater, jeg har blitt godt introdusert for vennekretsen hans og vi har snakket om å møte hverandres familie. Dette fikk meg til å føle meg trygg. 
Så kom viruset og jeg har ikke fått sett han på 3 uker. Jeg lurte på om vi skulle finne på en corona-safe aktivitet som å gå tur eller se på film hos en av oss, det kunne han ikke da han var for opptatt med studiene. Jeg jogget tilfeldigvis i nabolaget hans og lurte på om han ville bli med på en liten økt, det kunne han altså heller ikke. Vi snakker også mindre på sosiale medier enn pre-virus, men dette er nok også litt min feil da jeg rett og slett har begynt å gi opp litt når det gjelder å ta initiativ. Jeg tenker at ballen ligger på hans side av banen og han får gjøre noe med situasjonen. Kanskje ser han på dette som en ypperlig mulighet til å ghoste meg, er livredd for viruset og flau over dette, kjempefokusert på eksamen, eller rett og slett er litt tregere enn jeg har fått inntrykk av og ikke tar veldig tydelige hint. Håper på sistenevnte for han var jo skikkelig på og alt gikk jo kjempebra til innen 3 uker siden 🤷‍♀️ Noen tanker? Eventuelt oppmuntrende ord?

Anonymkode: a3856...90a

Viruset ser ut til å ha satt en pause på de fleste dating-relasjonene om dagen dessverre. Og jeg tror mange har det akkurat som deg  - der vi bekymrer oss for om det går mot slutten av relasjonen som startet så bra. Det at du allerede er introdusert for vennene hans er et veldig godt signal, og det ville jeg forsøkt å minne meg selv på når tankene spinner som verst. 

Akkurat i disse tider er det mye som kan gjøre at folk trekker seg vekk. Mange er redde, urolige, usikre på fremtiden sin, sliter med å sove kanskje.. mye skjer i underbevisstheten. Daten din skal jo snart ha eksamen, og i disse tider vet han kanskje ikke engang hvordan den kommer til å bli holdt. Det er nok mye tanker i hodet hans, og vi må huske på at vi mennesker bare har 1 tanke i hodet om gangen. Om eksamen og nervene tar mye plass, så vil dating forskyves selv om det ikke betyr at han er mindre glad i deg enn før. 

Jeg kjenner ikke situasjonen deres godt nok til å uttale meg konkret selvfølgelig - men om du har tatt mye initiativ til treff og fått gjentatte nei, så ville jeg trolig forsøkt å la det ligge litt. Det er kjedelig for den som alltid må si nei også, og kan skape unødvendig stress imellom dere. Skriv gjerne til ham selvfølgelig, men ikke push for hardt på det med å møtes om du opplever at han står litt stille akkurat nå. Mange er også redd for viruset og holder seg derfor mye isolert. Kan være han synes det er vanskelig å snakke høyt om. Umulig å vite hva hans årsaker er selvfølgelig, men alt i alt så er det du beskriver veldig klassisk for veldig mange akkurat i disse tider - og behøver ikke å bety at dere går mot slutten ❤️ 

Anonymkode: fda76...a23

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det får vi håpe han gjør ❤️

Ja, vi trenger alle å bli dratt ned til virkeligheten i ny og ne mens vi går igjennom denne fasen  

Nei, ikke drikk så mye at samtalen ikke blir tatt seriøst dagen derpå. Da er du like langt igjen 😅 Men et glass eller noe for å slappe mer av kan kanskje funke. Jeg tror det ikke blir lenge til dere har fått snakket om det dere har i hjertene deres. SÅ herlig at han kanskje endelig kommer til deg ❤️ Det er sikkert en setting du har sett for deg i drømmene dine lenge nå 🤗

Hos ham går det i ett både hverdag og helg nå. Jeg aner ikke når det lander, bare prøver å være i bakgrunnen og håper at han er tilbake som før når ting blir roligere. 

Det er veldig vanskelig å legge fra seg alt av gamle erfaringer, spesielt tidlig i en ny relasjon når du ikke har blitt godt nok kjent til å føle deg helt trygg ennå. Det vil bli bedre, og om du snakker med din kjære om det så vil han sannsynligvis ha stor forståelse. Å vise sårbarhet (i passe mengder), kan være med å bygge et sterkt bånd dere imellom. 

Jaaaaa, la oss håpe dette er vår aller siste mellomfase ❤️ 

 

 

Hehe, ja sånn har jeg det og. Helst venner før familie 😅 Jeg gleder meg jeg og, ser det for meg i drømmene mine. Men jeg er også litt spent. Ikke fordi jeg tror han ville gjort noe galt, men fordi det er litt ukjent grunn for meg det å ta med en mann for å hilse på venner og familie. Er så lenge siden sist at jeg nesten blir litt sjenert tror jeg. 

Å få møte hans hadde jeg blitt veldig glad for. Det er et STORT steg ❤️

 

 

Anonymkode: fda76...a23

Det holder nok i massevis med et glass vin, vil helst huske samtalen dagen etterpå 😅   Kan jo hende ting blir lettere etterhvert også, om jeg får satt ord på det som "plager" meg mest. Det er bare det å ta steget til å åpne seg som er så innmari skummel. Han virker som en fin fyr, så håper jo han tar det bra. Men man vet aldri, kanskje jeg skremmer han vekk 🤭😂

Jaa, det har jeg venta lenge på nå altså! Så nå håper jeg det skjer snart. Er jo like langt for meg å dra til han, som det er fra han til meg. Så det bør jo gå begge veier.

 

Huff, stakkars mann.. Det kan virkelig ikke være noen god situasjon han nå er oppe i, men er nok godt for ham å vite at du er der for ham, uten at du kanskje pusher for mye ❤️  Vi får inderlig håpe at situasjonen med jobben hans blir mer sikker snart, og at han kan få seg litt fri. Han har nok godt av det han også, så han ikke risikerer å gå på en smell når det hele er over. 

Jeg tenker jo så på det i tiden før vi møtes, at denne gangen skal jeg klare å åpne meg mer, men det skjærer seg like godt hver gang. Og så plager det meg så innmari når jeg har dratt, og angrer like mye hver gang, for jeg vet jo aldri når jeg får mulighet til å se ham igjen.. og om han i det hele tatt vil se meg igjen når jeg er så tilbakeholden. Men men, jeg kan ikke kverne om disse tankene nå lenger, kjenner jeg. Neste gang MÅ jeg prate med ham, han bør jo også vite litt mer hva han vil nå, tenker jeg. Så får vi bare ta det som det kommer. 

 

Jaaa, herregud!! ❤️  Tror ikke jeg har kapasitet til å gå igjennom enda ei sånn fase om dette her ikke skulle vise seg å fungere.😆 Det tar skikkelig på altså.

 

Så bra vi er like der! Helst venner før familie😅  Kan jo ha noe med at venner velger du, men familien er den du har fått utdelt? 🤷‍♀️

Forstår tankene dine om det hele, det er jo skummelt å ta med en fremmed for å møte alle. Og så er det kanskje tanker om han passer inn med familien og venner også? Jeg har egentlig en stor tro på at han passer greit inn med mine venner, for jeg og vennene mine er ganske like, og siden jeg og han er ganske like, MÅ det jo bare klaffe🤭😂  Men det vil tiden vise. Vi får leve i håpet!  

Det hadde vært et veldig stort steg! ❤️  Håper det skjer for oss begge fortere enn vi tror😇

Anonymkode: 26dbc...a22

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det holder nok i massevis med et glass vin, vil helst huske samtalen dagen etterpå 😅   Kan jo hende ting blir lettere etterhvert også, om jeg får satt ord på det som "plager" meg mest. Det er bare det å ta steget til å åpne seg som er så innmari skummel. Han virker som en fin fyr, så håper jo han tar det bra. Men man vet aldri, kanskje jeg skremmer han vekk 🤭😂

Jaa, det har jeg venta lenge på nå altså! Så nå håper jeg det skjer snart. Er jo like langt for meg å dra til han, som det er fra han til meg. Så det bør jo gå begge veier.

 

Huff, stakkars mann.. Det kan virkelig ikke være noen god situasjon han nå er oppe i, men er nok godt for ham å vite at du er der for ham, uten at du kanskje pusher for mye ❤️  Vi får inderlig håpe at situasjonen med jobben hans blir mer sikker snart, og at han kan få seg litt fri. Han har nok godt av det han også, så han ikke risikerer å gå på en smell når det hele er over. 

Jeg tenker jo så på det i tiden før vi møtes, at denne gangen skal jeg klare å åpne meg mer, men det skjærer seg like godt hver gang. Og så plager det meg så innmari når jeg har dratt, og angrer like mye hver gang, for jeg vet jo aldri når jeg får mulighet til å se ham igjen.. og om han i det hele tatt vil se meg igjen når jeg er så tilbakeholden. Men men, jeg kan ikke kverne om disse tankene nå lenger, kjenner jeg. Neste gang MÅ jeg prate med ham, han bør jo også vite litt mer hva han vil nå, tenker jeg. Så får vi bare ta det som det kommer. 

 

Jaaa, herregud!! ❤️  Tror ikke jeg har kapasitet til å gå igjennom enda ei sånn fase om dette her ikke skulle vise seg å fungere.😆 Det tar skikkelig på altså.

 

Så bra vi er like der! Helst venner før familie😅  Kan jo ha noe med at venner velger du, men familien er den du har fått utdelt? 🤷‍♀️

Forstår tankene dine om det hele, det er jo skummelt å ta med en fremmed for å møte alle. Og så er det kanskje tanker om han passer inn med familien og venner også? Jeg har egentlig en stor tro på at han passer greit inn med mine venner, for jeg og vennene mine er ganske like, og siden jeg og han er ganske like, MÅ det jo bare klaffe🤭😂  Men det vil tiden vise. Vi får leve i håpet!  

Det hadde vært et veldig stort steg! ❤️  Håper det skjer for oss begge fortere enn vi tror😇

Anonymkode: 26dbc...a22

Haha, godt poeng 🙃 Skjønner at det første steget er vanskelig - du kan kanskje føle deg frem litt? Også løsner det gjerne når man kommer i gang og ser responsen ❤️ Kanskje dere sitter inntil hverandre, at nærheten gjør det lettere å åpne opp. 

Ja det skjønner jeg er stort for deg. Må jo være spennende for ham også å bli bedre kjent med deg på din arena. I tillegg så ligger det jo i kortene at det er i ditt miljø han blir boende om dere flytter sammen - så vil nok være godt for ham å få se livet der for seg Er han kjent med området du bor i fra før, eller er det helt nytt for ham?

Jeg håper at han ikke går på en smell ja. Merker godt at han ikke er seg selv om dagen, og at han har det tungt 💔

Hva er det som gjør at det skjærer seg å åpne deg for ham hver gang du har planlagt det tror du? Hender det at når dere er sammen så tenker du at "NÅ skal jeg si det..", eller forsvinner tanken om å åpne seg helt med en gang dere er sammen og kommer ikke tilbake før du har reist?

Det er et godt poeng, ligger sikkert noe i det ja   Også føles familie enda nærere for meg, så det er et enda større steg. Vennene mine har jeg pratet hull i hodet på om ham i lang tid allerede - mens foreldrene mine vet jo ikke noe ennå. 

Jeg også tror at han her passer fint med mine. Nå har jeg mest venninner som jeg møter til lunsj og slikt, så jeg vet ikke helt om det blir naturlig å ta ham med. Men jeg er jo stolt av ham og vil jo gjerne at hele verden skal se ham 😍

Jaaaaa, gode nyheter snart for oss begge håper jeg ❤️ ❤️ ❤️ 

Anonymkode: fda76...a23

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha, godt poeng 🙃 Skjønner at det første steget er vanskelig - du kan kanskje føle deg frem litt? Også løsner det gjerne når man kommer i gang og ser responsen ❤️ Kanskje dere sitter inntil hverandre, at nærheten gjør det lettere å åpne opp. 

Ja det skjønner jeg er stort for deg. Må jo være spennende for ham også å bli bedre kjent med deg på din arena. I tillegg så ligger det jo i kortene at det er i ditt miljø han blir boende om dere flytter sammen - så vil nok være godt for ham å få se livet der for seg Er han kjent med området du bor i fra før, eller er det helt nytt for ham?

Jeg håper at han ikke går på en smell ja. Merker godt at han ikke er seg selv om dagen, og at han har det tungt 💔

Hva er det som gjør at det skjærer seg å åpne deg for ham hver gang du har planlagt det tror du? Hender det at når dere er sammen så tenker du at "NÅ skal jeg si det..", eller forsvinner tanken om å åpne seg helt med en gang dere er sammen og kommer ikke tilbake før du har reist?

Det er et godt poeng, ligger sikkert noe i det ja   Også føles familie enda nærere for meg, så det er et enda større steg. Vennene mine har jeg pratet hull i hodet på om ham i lang tid allerede - mens foreldrene mine vet jo ikke noe ennå. 

Jeg også tror at han her passer fint med mine. Nå har jeg mest venninner som jeg møter til lunsj og slikt, så jeg vet ikke helt om det blir naturlig å ta ham med. Men jeg er jo stolt av ham og vil jo gjerne at hele verden skal se ham 😍

Jaaaaa, gode nyheter snart for oss begge håper jeg ❤️ ❤️ ❤️ 

Anonymkode: fda76...a23

Ja, må nok føle meg litt frem på det. Finne et passende tidspunkt å ta det opp på, som du skriver, kanskje det hjelper å sitte nære hverandre   Det som skjærer seg litt er vel at jeg feiger ut når jeg egentlig har tenkt å ta det opp, jeg har nesten ordene på tunga, men i det jeg skal til å si det, får jeg ei slags sperre? Huff, så teit, og jeg hater at jeg er sånn.. Men neste gang er det virkelig på tide å bare kaste seg ut i det. Det verste som kan skje er jo at han blir skremt, men da er det kanskje ikke mannen for meg uansett. Men jeg har forsåvidt troen på at han tar det greit, så er bare å hive seg ut i det. Man må tørre å satse litt, om det skal bli noe mer ut av dette  

 

Ja, ikke sant.. Da er det jo greit at han får sett litt av hvordan det er her, og bli litt kjent her også. Såvidt jeg vet, er han ikke kjent her jeg bor, han har aldri vært her før, så det kan bli spennende. Kan hende han angrer seg når han ser hvordan det er her, men håper jo såklart ikke det 😅

Huff, føler med deg og smerten for hans situasjon. ❤️  Har dere daglig kontakt nå, eller er det litt varierende? 

Det har du et poeng i. Familie er jo helt klart nærere, og det føles som et enda større steg enn å introdusere for venner. Du har ikke sagt noenting til foreldrene dine? Ikke om at du har møtt noen heller? Jeg måtte nesten fortelle det til mine ganske tidlig, da jeg har vært litt avhengig av barnevakt når vi har møttes.. Men vennene mine får helt klart høre det mest. Vil heller ikke si for mye til foreldrene mine, da jeg fortsatt er usikker på hvordan det går. 

Dere finner nok noen settinger hvor det blir naturlig å introdusere dem for hverandre. Han kan jo fint være med på et lunsjtreff med venninner? 🤗  Om han ikke møter alle på en gang, men tar det rolig med kanskje et par stk i gangen? 🤷‍♀️

Anonymkode: 26dbc...a22

[AnonymBruker]

Hei folkens!

(beklager at dette blir en lang intro)

Dette er mitt første innlegg her, selv om jeg har brukt det en del til å høste erfaringer fra andre tidligere. Nå er det spesielt mellomfasen som interesserer meg, ettersom jeg føler meg ganske godt plantet i den selv. 

Jeg er ei jente i begynnelsen av 30-årene som i fem og en halv måned har datet en mann i slutten av 30-årene. Vi fikk kontakt på en datingapp og begynte datingen med å spise middag og drikke vin sammen ute. Vi trivdes fort i hverandres selskap og holdt kontakt på telefon (facebook, messenger, snap, melding, og etterhvert facetime) så godt som hver dag etter det første treffet. 

Med unntak av noen reiser jeg har vært på og juleferien hvor begge var bortreist, har vi møttes jevnlig omtrent en gang i uken. Han har vært med hjem til meg noen ganger, men jeg har enda ikke vært hos han ettersom han pusser opp et gammelt hus. Vi var på seks dater før vi hadde sex og har bare hatt det et par ganger. Han har vært relativt åpen om at han liker meg godt.

Vi har planlagt mye fjellturer og friluftsaktiviteter framover, som han har tatt initiativ til og bestilt overnatting til. Han har i det siste vært litt for opptatt til å treffes, fordi han vil bli ferdig med oppussingen av huset så jeg kan komme på besøk, men dette er noe han deler med meg så føler meg sikker på at det ikke er noe snusk her. 

Han er fortsatt tilgjengelig på datingappen men ikke aktiv. Vi har hatt en vag samtale om at vi ikke holder på med andre mennesker. Vi snakket ikke noe om hva vi var på utkikk etter når vi begynte å ha kontakt, og har heller ikke snakket noe om dette underveis. Vi har ikke hilst på hverandres venner eller familie eller fortalt om dette til noen (utenom meg privat til mine venner).

På grunn av noen tidligere dårlige erfaringer med usikre og utydelige menn hvor jeg har fått hjertet mitt knust uventet og brutalt, skal det i datingsituasjoner veldig lite til før jeg havner i en overtenkende spiral av negativitet som fører til et behov for å ta kontroll over situasjonen og dermed avslutte den istedenfor å sitte i usikkerheten. Dette har nok ødelagt en del for meg tidligere og jeg jobber med å la relasjoner får utfolde seg litt mer naturlig og «se hva som skjer». Ikke alltid lett, som jeg vet mange her kan være enige med meg i

Han gir meg totalt sett veldig lite grunn til å tvile på han. Det er ingen røde varselsflagg. Og jeg liker han så så godt...

Men til tross for dette sliter jeg med behovet for å spørre hva han tenker, føler og ønsker for å vite hva dette er og hvor det går og hva jeg kan forvente. Jeg er veldig redd for at han ikke skal ønske å ta dette noe videre, og det blir vanskeligere å ta det opp jo lenger det går. 

Jeg har gode venner jeg kan snakke med som er kjent med utviklingen i dette «forholdet», men innimellom får jeg behov for en realitetssjekk utenfor nærmeste omgangskrets. Jeg er også veldig klar på at det bare er han og jeg som egentlig kan vite hva dette er og at nøkkelen her rett og slett er kommunikasjon. Og likevel, hehe, så vil jeg gjerne ha noen synspunkter fra dere

Tanker, anyone?

Anonymkode: f0ac5...60d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, må nok føle meg litt frem på det. Finne et passende tidspunkt å ta det opp på, som du skriver, kanskje det hjelper å sitte nære hverandre   Det som skjærer seg litt er vel at jeg feiger ut når jeg egentlig har tenkt å ta det opp, jeg har nesten ordene på tunga, men i det jeg skal til å si det, får jeg ei slags sperre? Huff, så teit, og jeg hater at jeg er sånn.. Men neste gang er det virkelig på tide å bare kaste seg ut i det. Det verste som kan skje er jo at han blir skremt, men da er det kanskje ikke mannen for meg uansett. Men jeg har forsåvidt troen på at han tar det greit, så er bare å hive seg ut i det. Man må tørre å satse litt, om det skal bli noe mer ut av dette  

 

Ja, ikke sant.. Da er det jo greit at han får sett litt av hvordan det er her, og bli litt kjent her også. Såvidt jeg vet, er han ikke kjent her jeg bor, han har aldri vært her før, så det kan bli spennende. Kan hende han angrer seg når han ser hvordan det er her, men håper jo såklart ikke det 😅

Huff, føler med deg og smerten for hans situasjon. ❤️  Har dere daglig kontakt nå, eller er det litt varierende? 

Det har du et poeng i. Familie er jo helt klart nærere, og det føles som et enda større steg enn å introdusere for venner. Du har ikke sagt noenting til foreldrene dine? Ikke om at du har møtt noen heller? Jeg måtte nesten fortelle det til mine ganske tidlig, da jeg har vært litt avhengig av barnevakt når vi har møttes.. Men vennene mine får helt klart høre det mest. Vil heller ikke si for mye til foreldrene mine, da jeg fortsatt er usikker på hvordan det går. 

Dere finner nok noen settinger hvor det blir naturlig å introdusere dem for hverandre. Han kan jo fint være med på et lunsjtreff med venninner? 🤗  Om han ikke møter alle på en gang, men tar det rolig med kanskje et par stk i gangen? 🤷‍♀️

Anonymkode: 26dbc...a22

Jeg vet ikke helt hva du ønsker å si til ham - men det handler om følelser og veien deres videre? Eller handler det om fortiden og ting som har skapt sperrene dine? Tenk for en lettelse det blir når du har fått sagt det, når du har fått hans reaksjon og dere på en måte har kommet enda nærmere hverandre som følge av at dere har delt noe så nært. 

Neida, han angrer seg helt sikkert ikke. Hadde han vært veldig knyttet til der han bor eller hatt betenkeligheter med å flytte, så ville han ikke ha søkt jobber i nærheten av deg og tenkt i den retningen   Men tror det blir fint for dere når han får tatt seg en tur ja. Da føles neste steg enda nærmere på et vis kanskje. Må jo være gøy for deg å få ta ham med på steder som er viktige for deg også, vise ham ditt område og hvordan ditt liv ser ut.

Tusen takk ❤️ Nei, det er ikke daglig akkurat nå. Det kan fort gå noen dager før jeg får svar. Men jeg måler ikke hva vi har etter antall meldinger lenger. Nå fokuserer jeg på hva som sies i meldingene jeg får, hvilke signaler han gir meg der. Så lenge jeg ikke ser noen tegn til at det vi har er forandret, så forholder jeg meg til at ting er bra   Skulle selvfølgelig mer enn gjerne hørt fra ham mye mer, men jeg forstår at akkurat nå er han på knærne.

Familie er stort ja, de skal jo være med på store og viktige dager som julefeiringer og lignende 😄 Tenk om vi skal feire jul sammen med våre kjære om en stund da 😍 Foreldrene mine vet ikke at jeg har møtt ham. Jeg har valgt å vente fordi jeg har vært singel ganske lenge, så når jeg først åpner opp om en ny mann vil de tenke at dette er noe stort. Håper jo at det skal bli det, men vi vet jo ikke så lenge vi er i mellomfasen. Alt kan liksom skje ennå, og jeg ønsker ikke at foreldrene mine skal tas med på den berg-og dalbanen. Men venner (og broren min) får all info, og er innforstått med at det kan gå begge veier. Hvordan reagerte foreldrene dine når du fortalte? Blir de veldig nysgjerrige eller forventningsfulle, eller er de vant med at du forteller slikt? 

Jeg møter ofte ei venninne om gangen, så han får mange lunsjtreff i så fall 😅 Men vi får se, kanskje jeg lager en sammenkomst der jeg inviterer gode venninner også er han der samtidig. Hvordan tenker du at du vil gjøre det når din eventuelt skal møte dine?

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei folkens!

(beklager at dette blir en lang intro)

Dette er mitt første innlegg her, selv om jeg har brukt det en del til å høste erfaringer fra andre tidligere. Nå er det spesielt mellomfasen som interesserer meg, ettersom jeg føler meg ganske godt plantet i den selv. 

Jeg er ei jente i begynnelsen av 30-årene som i fem og en halv måned har datet en mann i slutten av 30-årene. Vi fikk kontakt på en datingapp og begynte datingen med å spise middag og drikke vin sammen ute. Vi trivdes fort i hverandres selskap og holdt kontakt på telefon (facebook, messenger, snap, melding, og etterhvert facetime) så godt som hver dag etter det første treffet. 

Med unntak av noen reiser jeg har vært på og juleferien hvor begge var bortreist, har vi møttes jevnlig omtrent en gang i uken. Han har vært med hjem til meg noen ganger, men jeg har enda ikke vært hos han ettersom han pusser opp et gammelt hus. Vi var på seks dater før vi hadde sex og har bare hatt det et par ganger. Han har vært relativt åpen om at han liker meg godt.

Vi har planlagt mye fjellturer og friluftsaktiviteter framover, som han har tatt initiativ til og bestilt overnatting til. Han har i det siste vært litt for opptatt til å treffes, fordi han vil bli ferdig med oppussingen av huset så jeg kan komme på besøk, men dette er noe han deler med meg så føler meg sikker på at det ikke er noe snusk her. 

Han er fortsatt tilgjengelig på datingappen men ikke aktiv. Vi har hatt en vag samtale om at vi ikke holder på med andre mennesker. Vi snakket ikke noe om hva vi var på utkikk etter når vi begynte å ha kontakt, og har heller ikke snakket noe om dette underveis. Vi har ikke hilst på hverandres venner eller familie eller fortalt om dette til noen (utenom meg privat til mine venner).

På grunn av noen tidligere dårlige erfaringer med usikre og utydelige menn hvor jeg har fått hjertet mitt knust uventet og brutalt, skal det i datingsituasjoner veldig lite til før jeg havner i en overtenkende spiral av negativitet som fører til et behov for å ta kontroll over situasjonen og dermed avslutte den istedenfor å sitte i usikkerheten. Dette har nok ødelagt en del for meg tidligere og jeg jobber med å la relasjoner får utfolde seg litt mer naturlig og «se hva som skjer». Ikke alltid lett, som jeg vet mange her kan være enige med meg i

Han gir meg totalt sett veldig lite grunn til å tvile på han. Det er ingen røde varselsflagg. Og jeg liker han så så godt...

Men til tross for dette sliter jeg med behovet for å spørre hva han tenker, føler og ønsker for å vite hva dette er og hvor det går og hva jeg kan forvente. Jeg er veldig redd for at han ikke skal ønske å ta dette noe videre, og det blir vanskeligere å ta det opp jo lenger det går. 

Jeg har gode venner jeg kan snakke med som er kjent med utviklingen i dette «forholdet», men innimellom får jeg behov for en realitetssjekk utenfor nærmeste omgangskrets. Jeg er også veldig klar på at det bare er han og jeg som egentlig kan vite hva dette er og at nøkkelen her rett og slett er kommunikasjon. Og likevel, hehe, så vil jeg gjerne ha noen synspunkter fra dere

Tanker, anyone?

Anonymkode: f0ac5...60d

Velkommen med ditt første innlegg på KG

Det er veldig gjenkjennbart at man gjerne setter i gang et kaos av tanker ja. Nesten mer jo mer følelser man får, tror jeg. Mellomfasen er jo en fase der man ikke kjenner den andre godt nok til å være sikker, og vi bruker da gjerne gamle erfaringer til å navigere i dette nye. Noen ganger treffer vi blink, andre ganger pålegger vi folk egenskaper de på ingen måte innehar - og ender opp med å ødelegge det fine vi var i ferd med å bygge opp. Man kan egentlig aldri bli sikker, men uten at vi gir dem en sjanse så mister vi i hvert fall muligheten til å se hva det kunne blitt. Det at han ikke har gitt deg ett eneste rødt flagg, og at han ikke har gitt deg noen grunner til å tvile er en veldig god start! ❤️ 

At han planlegger reiser med deg, prioriterer å møte deg så hyppig som han har gjort, og at dere har så og si daglig kontakt tyder på at han liker deg godt. Du bekrefter det også selv der du skriver at han har vært relativt åpen på at han liker deg godt. Jeg vet det er lett å gå seg vill i tankene, men jeg hadde forsøkt etter beste evne å holde fast på disse tingene når hodet begynte å spinne. Hvordan har du respondert når han sier at han liker deg godt? For der ser det ut som det er en ypperlig mulighet til å utvide samtalen for å finne ut litt mer om hva som ligger bak de ordene?

Anonymkode: fda76...a23

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Velkommen med ditt første innlegg på KG

Det er veldig gjenkjennbart at man gjerne setter i gang et kaos av tanker ja. Nesten mer jo mer følelser man får, tror jeg. Mellomfasen er jo en fase der man ikke kjenner den andre godt nok til å være sikker, og vi bruker da gjerne gamle erfaringer til å navigere i dette nye. Noen ganger treffer vi blink, andre ganger pålegger vi folk egenskaper de på ingen måte innehar - og ender opp med å ødelegge det fine vi var i ferd med å bygge opp. Man kan egentlig aldri bli sikker, men uten at vi gir dem en sjanse så mister vi i hvert fall muligheten til å se hva det kunne blitt. Det at han ikke har gitt deg ett eneste rødt flagg, og at han ikke har gitt deg noen grunner til å tvile er en veldig god start! ❤️ 

At han planlegger reiser med deg, prioriterer å møte deg så hyppig som han har gjort, og at dere har så og si daglig kontakt tyder på at han liker deg godt. Du bekrefter det også selv der du skriver at han har vært relativt åpen på at han liker deg godt. Jeg vet det er lett å gå seg vill i tankene, men jeg hadde forsøkt etter beste evne å holde fast på disse tingene når hodet begynte å spinne. Hvordan har du respondert når han sier at han liker deg godt? For der ser det ut som det er en ypperlig mulighet til å utvide samtalen for å finne ut litt mer om hva som ligger bak de ordene?

Anonymkode: fda76...a23

Tusen takk, og takk for godt svar!

Han er en mann av få ord, så ofte har det vært i form av korte bekreftelser på spørsmål. Som når jeg spør om han vil treffes igjen og han svarer "Selvsagt!"  og "Absolutt!", eller en gang han helt uoppfordret skrev "Jeg liker deg!" som tilleggsopplysning. Jeg har egentlig ikke fått svart så veldig godt på det. Jeg har blitt ganske overrasket og glad og dermed også litt satt ut. De gangene han har kommet inn på det ansikt til ansikt, har vi snakket om oss selv i tredje person, hvor han for eksempel sier noe sånt som at han er glad det ikke ble noe med tidligere dater, for da hadde han ikke truffet den dama han dater nå, som han liker godt. Skulle tro vi var litt for gamle til å snakke sammen på den måten, men det er en artig sjargong for tøys vi faller inn på innimellom. 

Men når du sier det, så er det kanskje en fin inngang til å snakke mer om det. Jeg antar at litt av grunnen til at vi snakker om det i tredje person kanskje er å distansere oss litt fra det som er skummelt å si direkte, og da kan det jo være enklere å gå videre på det. Det skal jeg ha i bakhodet neste gang! 

Anonymkode: f0ac5...60d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk, og takk for godt svar!

Han er en mann av få ord, så ofte har det vært i form av korte bekreftelser på spørsmål. Som når jeg spør om han vil treffes igjen og han svarer "Selvsagt!"  og "Absolutt!", eller en gang han helt uoppfordret skrev "Jeg liker deg!" som tilleggsopplysning. Jeg har egentlig ikke fått svart så veldig godt på det. Jeg har blitt ganske overrasket og glad og dermed også litt satt ut. De gangene han har kommet inn på det ansikt til ansikt, har vi snakket om oss selv i tredje person, hvor han for eksempel sier noe sånt som at han er glad det ikke ble noe med tidligere dater, for da hadde han ikke truffet den dama han dater nå, som han liker godt. Skulle tro vi var litt for gamle til å snakke sammen på den måten, men det er en artig sjargong for tøys vi faller inn på innimellom. 

Men når du sier det, så er det kanskje en fin inngang til å snakke mer om det. Jeg antar at litt av grunnen til at vi snakker om det i tredje person kanskje er å distansere oss litt fra det som er skummelt å si direkte, og da kan det jo være enklere å gå videre på det. Det skal jeg ha i bakhodet neste gang! 

Anonymkode: f0ac5...60d

Utfra de tingene han sier så høres det definitivt ut som han ønsker det samme som deg. Det at han sier han er glad for at det ikke ble noe med andre dater, fordi da hadde han ikke truffet deg er jo et sterkt utsagn 🥰 

Forstår at du til tider blir usikker, det tror jeg er helt naturlig for oss alle sammen før noe er definert - men det høres i hvert fall på meg ut som om dere er på god vei til å utvikle dette i retning et forhold Tror heller ikke han ville brukt så mye tid på deg som han gjør (tenker på all kontakten dere har utenom møtene), dersom han ønsket seg en venninne. Han har jo mer enn nok med å pusse opp egentlig, men setter allikevel såpass pris på kontakt med deg at det blir prioritert imellom slagene ❤️ 

Anonymkode: fda76...a23

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt hva du ønsker å si til ham - men det handler om følelser og veien deres videre? Eller handler det om fortiden og ting som har skapt sperrene dine? Tenk for en lettelse det blir når du har fått sagt det, når du har fått hans reaksjon og dere på en måte har kommet enda nærmere hverandre som følge av at dere har delt noe så nært. 

Neida, han angrer seg helt sikkert ikke. Hadde han vært veldig knyttet til der han bor eller hatt betenkeligheter med å flytte, så ville han ikke ha søkt jobber i nærheten av deg og tenkt i den retningen   Men tror det blir fint for dere når han får tatt seg en tur ja. Da føles neste steg enda nærmere på et vis kanskje. Må jo være gøy for deg å få ta ham med på steder som er viktige for deg også, vise ham ditt område og hvordan ditt liv ser ut.

Tusen takk ❤️ Nei, det er ikke daglig akkurat nå. Det kan fort gå noen dager før jeg får svar. Men jeg måler ikke hva vi har etter antall meldinger lenger. Nå fokuserer jeg på hva som sies i meldingene jeg får, hvilke signaler han gir meg der. Så lenge jeg ikke ser noen tegn til at det vi har er forandret, så forholder jeg meg til at ting er bra   Skulle selvfølgelig mer enn gjerne hørt fra ham mye mer, men jeg forstår at akkurat nå er han på knærne.

Familie er stort ja, de skal jo være med på store og viktige dager som julefeiringer og lignende 😄 Tenk om vi skal feire jul sammen med våre kjære om en stund da 😍 Foreldrene mine vet ikke at jeg har møtt ham. Jeg har valgt å vente fordi jeg har vært singel ganske lenge, så når jeg først åpner opp om en ny mann vil de tenke at dette er noe stort. Håper jo at det skal bli det, men vi vet jo ikke så lenge vi er i mellomfasen. Alt kan liksom skje ennå, og jeg ønsker ikke at foreldrene mine skal tas med på den berg-og dalbanen. Men venner (og broren min) får all info, og er innforstått med at det kan gå begge veier. Hvordan reagerte foreldrene dine når du fortalte? Blir de veldig nysgjerrige eller forventningsfulle, eller er de vant med at du forteller slikt? 

Jeg møter ofte ei venninne om gangen, så han får mange lunsjtreff i så fall 😅 Men vi får se, kanskje jeg lager en sammenkomst der jeg inviterer gode venninner også er han der samtidig. Hvordan tenker du at du vil gjøre det når din eventuelt skal møte dine?

Anonymkode: fda76...a23

Ja, nei, det blir vel om mine følelser og veien videre, tenker jeg. Og det at jeg liker han mer enn jeg kanskje er flink nok til å gi uttrykk for. Jeg tror det blir en veldig lettelse bare jeg får kvinnet meg opp til å prata litt dypere med ham, kanskje jeg er heldig, og han sitter å tenker akkurat det samme. 

Det er ikke akkurat i området rundt her han har søkt, men han har søkt så han er litt friere med tanke på å eventuelt flytte på seg, type pendler-jobb. Men hey, jeg ble uansett veldig glad for at han hadde tenkt såpass langt at han hadde søkt etter noe som gjør ting lettere for ham også. Han sa jo selv han kunne bo hvor som helst hen, bare han fikk jobb innen for det feltet 😊  Jeg gleder meg veldig til å vise ham rundt om på mitt hjemsted, tror det blir koselig    

 

Ok, men det er jo bra da. Så lenge dere har gode og meningsfulle samtaler når dere førstes meldes, er jo det med på å lette følelsene som eventuelt dukker opp om det går noen dager imellom    Jeg skjønner du kunne tenkt deg mer kontakt, men bare tenk på hvor deilig det blir når alt dette er over, og ting er tilbake til normalt! Da tenker jeg dere tar igjen alt det tapte, og mer til ❤️ 

 

Herlighet, ja! 😊  Familien er der jo for alt det store, så blir jo ekstra stas å møte hverandres familie. Litt skummelt, men samtidig veldig godt, da det er en såpass stor greie🤗   Ååja, det hadde vært superstas! Om ikke juleaften i år, men kanskje familietreff i romjula? 😳😁  Ånei og nei, nå ga du meg nye ting å tenke over, som jeg egentlig ikke hadde tenkt så mye på enda 😂 

Nei, jeg skjønner deg da. Det beste er nok å skåne dem for denne berg-og-dalbana, og heller si i fra når dere vet mer selv hva dere er.  Det blir nok supertrivelig for familien din også da - om du har vært singel noen år, så blir de nok kjempeglade på dine vegne og tar han imot med åpne armer 🥰

Jeg er egentlig ganske åpen om sånne ting til dem, men jeg sier absolutt ikke alt. Jeg har bare fortalt at jeg har møtt en bra fyr, og vi får se hva som skjer. De er jo så klart kjempenysgjerrige, stiller masse spørsmål, og vil jo helst møte han selv snart 😅 Så da må jeg bare roe dem ned med at vi får se hva som skjer, og at jeg og han må bli bedre kjent selv før vi drar inn andre, og det respekterer de heldigvis. De vet ingenting om denne berg-og-dalbanen jeg har gått igjennom, som mine venninner gjør, og det er likeså greit at de ikke vet. 

 

Hihi, dere får benke dere til en hel dag på kafé, hvor venninnene dine trekker kø-lapp og får ei gitt tid til å bli kjent med ham🤭 Neida, dere finner nok ei fin løsning på det. Hadde man visst hvordan sommeren blir, hadde det jo vært koselig å fått til en sammenkomst på verandaen/hagen/parken hvor han hadde vært med å møtt venninnene dine. Tenker det ordner seg nok for dere angående å hilse på dem   

Nei, jeg vet egentlig ikke. Jeg har et vennepar som jeg vet har ventet lenge før jul på å møte ham, da de sa de ville invitere meg og han på middag en kveld, men da var det jo alt for tidlig for sånne ting🤭  Men er en mulighet at det blir litt sånn middagstreff hos venner, eller hos meg, vi får se. Vi er ikke en hel venninnegjeng, mer sånn enkelt-venner (om du skjønner), så må ta det litt som det kommer, tenker jeg. 😊

Anonymkode: 26dbc...a22

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei folkens!

(beklager at dette blir en lang intro)

Dette er mitt første innlegg her, selv om jeg har brukt det en del til å høste erfaringer fra andre tidligere. Nå er det spesielt mellomfasen som interesserer meg, ettersom jeg føler meg ganske godt plantet i den selv. 

Jeg er ei jente i begynnelsen av 30-årene som i fem og en halv måned har datet en mann i slutten av 30-årene. Vi fikk kontakt på en datingapp og begynte datingen med å spise middag og drikke vin sammen ute. Vi trivdes fort i hverandres selskap og holdt kontakt på telefon (facebook, messenger, snap, melding, og etterhvert facetime) så godt som hver dag etter det første treffet. 

Med unntak av noen reiser jeg har vært på og juleferien hvor begge var bortreist, har vi møttes jevnlig omtrent en gang i uken. Han har vært med hjem til meg noen ganger, men jeg har enda ikke vært hos han ettersom han pusser opp et gammelt hus. Vi var på seks dater før vi hadde sex og har bare hatt det et par ganger. Han har vært relativt åpen om at han liker meg godt.

Vi har planlagt mye fjellturer og friluftsaktiviteter framover, som han har tatt initiativ til og bestilt overnatting til. Han har i det siste vært litt for opptatt til å treffes, fordi han vil bli ferdig med oppussingen av huset så jeg kan komme på besøk, men dette er noe han deler med meg så føler meg sikker på at det ikke er noe snusk her. 

Han er fortsatt tilgjengelig på datingappen men ikke aktiv. Vi har hatt en vag samtale om at vi ikke holder på med andre mennesker. Vi snakket ikke noe om hva vi var på utkikk etter når vi begynte å ha kontakt, og har heller ikke snakket noe om dette underveis. Vi har ikke hilst på hverandres venner eller familie eller fortalt om dette til noen (utenom meg privat til mine venner).

På grunn av noen tidligere dårlige erfaringer med usikre og utydelige menn hvor jeg har fått hjertet mitt knust uventet og brutalt, skal det i datingsituasjoner veldig lite til før jeg havner i en overtenkende spiral av negativitet som fører til et behov for å ta kontroll over situasjonen og dermed avslutte den istedenfor å sitte i usikkerheten. Dette har nok ødelagt en del for meg tidligere og jeg jobber med å la relasjoner får utfolde seg litt mer naturlig og «se hva som skjer». Ikke alltid lett, som jeg vet mange her kan være enige med meg i

Han gir meg totalt sett veldig lite grunn til å tvile på han. Det er ingen røde varselsflagg. Og jeg liker han så så godt...

Men til tross for dette sliter jeg med behovet for å spørre hva han tenker, føler og ønsker for å vite hva dette er og hvor det går og hva jeg kan forvente. Jeg er veldig redd for at han ikke skal ønske å ta dette noe videre, og det blir vanskeligere å ta det opp jo lenger det går. 

Jeg har gode venner jeg kan snakke med som er kjent med utviklingen i dette «forholdet», men innimellom får jeg behov for en realitetssjekk utenfor nærmeste omgangskrets. Jeg er også veldig klar på at det bare er han og jeg som egentlig kan vite hva dette er og at nøkkelen her rett og slett er kommunikasjon. Og likevel, hehe, så vil jeg gjerne ha noen synspunkter fra dere

Tanker, anyone?

Anonymkode: f0ac5...60d

Så koselig du henger deg på tråden her ❤️ 

 

Nå fikk du jo gode svar av hun andre her, så ikke mye jeg trenger å tilføye. 
Men ut i fra det du skriver, virker det jo veldig til at det er på tur til å utvikle seg til noe mer etterhvert ❤️  

Du må nok gjøre som jeg selv må, og kvinne deg opp til å snakke mer dypt med ham om tanker og følelser. Kan hende han går å tenker på akkurat det samme, men usikker på hvordan han skal ta det opp? 

Jeg heier på deg, dette fikser du💪 ❤️ 

Anonymkode: 26dbc...a22

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, nei, det blir vel om mine følelser og veien videre, tenker jeg. Og det at jeg liker han mer enn jeg kanskje er flink nok til å gi uttrykk for. Jeg tror det blir en veldig lettelse bare jeg får kvinnet meg opp til å prata litt dypere med ham, kanskje jeg er heldig, og han sitter å tenker akkurat det samme. 

Det er ikke akkurat i området rundt her han har søkt, men han har søkt så han er litt friere med tanke på å eventuelt flytte på seg, type pendler-jobb. Men hey, jeg ble uansett veldig glad for at han hadde tenkt såpass langt at han hadde søkt etter noe som gjør ting lettere for ham også. Han sa jo selv han kunne bo hvor som helst hen, bare han fikk jobb innen for det feltet 😊  Jeg gleder meg veldig til å vise ham rundt om på mitt hjemsted, tror det blir koselig    

 

Ok, men det er jo bra da. Så lenge dere har gode og meningsfulle samtaler når dere førstes meldes, er jo det med på å lette følelsene som eventuelt dukker opp om det går noen dager imellom    Jeg skjønner du kunne tenkt deg mer kontakt, men bare tenk på hvor deilig det blir når alt dette er over, og ting er tilbake til normalt! Da tenker jeg dere tar igjen alt det tapte, og mer til ❤️ 

 

Herlighet, ja! 😊  Familien er der jo for alt det store, så blir jo ekstra stas å møte hverandres familie. Litt skummelt, men samtidig veldig godt, da det er en såpass stor greie🤗   Ååja, det hadde vært superstas! Om ikke juleaften i år, men kanskje familietreff i romjula? 😳😁  Ånei og nei, nå ga du meg nye ting å tenke over, som jeg egentlig ikke hadde tenkt så mye på enda 😂 

Nei, jeg skjønner deg da. Det beste er nok å skåne dem for denne berg-og-dalbana, og heller si i fra når dere vet mer selv hva dere er.  Det blir nok supertrivelig for familien din også da - om du har vært singel noen år, så blir de nok kjempeglade på dine vegne og tar han imot med åpne armer 🥰

Jeg er egentlig ganske åpen om sånne ting til dem, men jeg sier absolutt ikke alt. Jeg har bare fortalt at jeg har møtt en bra fyr, og vi får se hva som skjer. De er jo så klart kjempenysgjerrige, stiller masse spørsmål, og vil jo helst møte han selv snart 😅 Så da må jeg bare roe dem ned med at vi får se hva som skjer, og at jeg og han må bli bedre kjent selv før vi drar inn andre, og det respekterer de heldigvis. De vet ingenting om denne berg-og-dalbanen jeg har gått igjennom, som mine venninner gjør, og det er likeså greit at de ikke vet. 

 

Hihi, dere får benke dere til en hel dag på kafé, hvor venninnene dine trekker kø-lapp og får ei gitt tid til å bli kjent med ham🤭 Neida, dere finner nok ei fin løsning på det. Hadde man visst hvordan sommeren blir, hadde det jo vært koselig å fått til en sammenkomst på verandaen/hagen/parken hvor han hadde vært med å møtt venninnene dine. Tenker det ordner seg nok for dere angående å hilse på dem   

Nei, jeg vet egentlig ikke. Jeg har et vennepar som jeg vet har ventet lenge før jul på å møte ham, da de sa de ville invitere meg og han på middag en kveld, men da var det jo alt for tidlig for sånne ting🤭  Men er en mulighet at det blir litt sånn middagstreff hos venner, eller hos meg, vi får se. Vi er ikke en hel venninnegjeng, mer sånn enkelt-venner (om du skjønner), så må ta det litt som det kommer, tenker jeg. 😊

Anonymkode: 26dbc...a22

I og med at kontakten deres ikke har dabbet ut, på tross av lang avstand og lenge siden sist - så vil deg absolutt tro du får god respons på den samtalen Er han en sjenert person?

Åh, det er så søtt at han prøver å bytte jobb nå for å ha flere muligheter med deg ❤️ 

Ja vi får håpe det går den veien 🤗 Jeg blir skikkelig lei meg om han kommer frem til at han ikke har kapasitet til "oss" mer 😪

Hahaha, ja nå fikk du nye ting å tenke på 😄 Ser for meg nyttårsaften også er en fin tid å ha sammen - for ikke å snakke om valentine 😍 

Jeg tror familien min kommer til å bli utelukkende glade ja. De har aldri vært vanskelige før, så ville overrasket meg om de plutselig skulle lage noe drama denne gangen 😅

Så herlig det er at du er så åpen og kan fortelle foreldrene dine alt. Kan godt forstå de er nysgjerrige og gjerne vil vite mest mulig om hvem deres potensielle svigersønn er 😁 

Hahaha, ja det hadde kanskje vært en løsning Jeg også har egentlig mest enkelt-venner, så det er derfor det blir litt merkelig å ha ham med på lunsjene. Velkommen skal han være, men har aldri opplevd at venninnene mine har hatt med typen på disse lunsjene.. men en gang må vel være den første, så hvorfor ikke være pioneren 😅 Det venneparet høres veldig koselige ut! Som allerede har planlagt middag for dere og viser så stort ønske om å få bli kjent med ham. Så deilig med sånne venner ❤️ 

Anonymkode: fda76...a23

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I og med at kontakten deres ikke har dabbet ut, på tross av lang avstand og lenge siden sist - så vil deg absolutt tro du får god respons på den samtalen Er han en sjenert person?

Åh, det er så søtt at han prøver å bytte jobb nå for å ha flere muligheter med deg ❤️ 

Ja vi får håpe det går den veien 🤗 Jeg blir skikkelig lei meg om han kommer frem til at han ikke har kapasitet til "oss" mer 😪

Hahaha, ja nå fikk du nye ting å tenke på 😄 Ser for meg nyttårsaften også er en fin tid å ha sammen - for ikke å snakke om valentine 😍 

Jeg tror familien min kommer til å bli utelukkende glade ja. De har aldri vært vanskelige før, så ville overrasket meg om de plutselig skulle lage noe drama denne gangen 😅

Så herlig det er at du er så åpen og kan fortelle foreldrene dine alt. Kan godt forstå de er nysgjerrige og gjerne vil vite mest mulig om hvem deres potensielle svigersønn er 😁 

Hahaha, ja det hadde kanskje vært en løsning Jeg også har egentlig mest enkelt-venner, så det er derfor det blir litt merkelig å ha ham med på lunsjene. Velkommen skal han være, men har aldri opplevd at venninnene mine har hatt med typen på disse lunsjene.. men en gang må vel være den første, så hvorfor ikke være pioneren 😅 Det venneparet høres veldig koselige ut! Som allerede har planlagt middag for dere og viser så stort ønske om å få bli kjent med ham. Så deilig med sånne venner ❤️ 

Anonymkode: fda76...a23

Du har nok rett, det er bare usikkerheten som slår til innimellom. Men må tenke på det positive, han hadde jo ikke giddet å ha kontakt med meg mer om han ikke ser for seg noe mer  Tror kanskje han kan være en sjenert person, som meg, da jeg har opplevd han mer frampå når han har drukket litt 😅

Ja, jeg synes det selv ❤️ Håper det blir noe av snart! 

Det skjønner jeg, men siden han kommer med klare bekreftelser når dere nå har kontakt, skal det nok mye til for at han ikke har det når dette sirkuset er over. 🥰  

Dèt har jeg faktisk tenkt på, nyttårsaften, da har jeg jo barnefri, så kanskje vi kan feire sammen 🥰 Håper dere også får til det 🥰

Åja, valentine!! Det skrev han her faktisk selv, at vi må ta en forsinket valentine-helg sammen på hotell et sted. Gjett om jeg ble glad for den?!😂   Vi har nok mye å se frem til her begge to, tenker jeg ❤️ 

Men det er jo godt da! Herlig med en støttende familie uansett, og når de ser dere klaffer så bra, må jo det være noe som gleder dem stort 😍

Potensielle svigersønn - likte den🤗

 

Spørs om kanskje du må være den første til å gjøre det da? 😄  De tar han nok mest sannsynlig godt imot uansett hvor dere treffes, men skjønner tankene rundt å treffe alle når det er mest enkelt-venner man har. Man vil jo gjerne finne naturlige settinger for sånne introduksjoner også    

Har dere kommet der at dere snakker om å møte hverandres familie og venner? Mulig du har skrevet det før, så du får unnskylde for at jeg ikke husker - er litt uttafor om dagen 😅

Ja, jeg ble i grunnen veldig overraska når dama i forholdet sa det til meg, da forslaget hadde kommet fra mannen hennes - han er ikke en sånn super-sosial type egentlig, så jeg ble veldig glad for det ❤️  

Anonymkode: 26dbc...a22

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har nok rett, det er bare usikkerheten som slår til innimellom. Men må tenke på det positive, han hadde jo ikke giddet å ha kontakt med meg mer om han ikke ser for seg noe mer  Tror kanskje han kan være en sjenert person, som meg, da jeg har opplevd han mer frampå når han har drukket litt 😅

Ja, jeg synes det selv ❤️ Håper det blir noe av snart! 

Det skjønner jeg, men siden han kommer med klare bekreftelser når dere nå har kontakt, skal det nok mye til for at han ikke har det når dette sirkuset er over. 🥰  

Dèt har jeg faktisk tenkt på, nyttårsaften, da har jeg jo barnefri, så kanskje vi kan feire sammen 🥰 Håper dere også får til det 🥰

Åja, valentine!! Det skrev han her faktisk selv, at vi må ta en forsinket valentine-helg sammen på hotell et sted. Gjett om jeg ble glad for den?!😂   Vi har nok mye å se frem til her begge to, tenker jeg ❤️ 

Men det er jo godt da! Herlig med en støttende familie uansett, og når de ser dere klaffer så bra, må jo det være noe som gleder dem stort 😍

Potensielle svigersønn - likte den🤗

 

Spørs om kanskje du må være den første til å gjøre det da? 😄  De tar han nok mest sannsynlig godt imot uansett hvor dere treffes, men skjønner tankene rundt å treffe alle når det er mest enkelt-venner man har. Man vil jo gjerne finne naturlige settinger for sånne introduksjoner også    

Har dere kommet der at dere snakker om å møte hverandres familie og venner? Mulig du har skrevet det før, så du får unnskylde for at jeg ikke husker - er litt uttafor om dagen 😅

Ja, jeg ble i grunnen veldig overraska når dama i forholdet sa det til meg, da forslaget hadde kommet fra mannen hennes - han er ikke en sånn super-sosial type egentlig, så jeg ble veldig glad for det ❤️  

Anonymkode: 26dbc...a22

Den samtalen kan nok gi dere mye ja Og tenk hvor godt det blir når du har fått det ut, når du kan snakke fra hjertet ❤️

 

 

 

Anonymkode: fda76...a23

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har nok rett, det er bare usikkerheten som slår til innimellom. Men må tenke på det positive, han hadde jo ikke giddet å ha kontakt med meg mer om han ikke ser for seg noe mer  Tror kanskje han kan være en sjenert person, som meg, da jeg har opplevd han mer frampå når han har drukket litt 😅

Ja, jeg synes det selv ❤️ Håper det blir noe av snart! 

Det skjønner jeg, men siden han kommer med klare bekreftelser når dere nå har kontakt, skal det nok mye til for at han ikke har det når dette sirkuset er over. 🥰  

Dèt har jeg faktisk tenkt på, nyttårsaften, da har jeg jo barnefri, så kanskje vi kan feire sammen 🥰 Håper dere også får til det 🥰

Åja, valentine!! Det skrev han her faktisk selv, at vi må ta en forsinket valentine-helg sammen på hotell et sted. Gjett om jeg ble glad for den?!😂   Vi har nok mye å se frem til her begge to, tenker jeg ❤️ 

Men det er jo godt da! Herlig med en støttende familie uansett, og når de ser dere klaffer så bra, må jo det være noe som gleder dem stort 😍

Potensielle svigersønn - likte den🤗

 

Spørs om kanskje du må være den første til å gjøre det da? 😄  De tar han nok mest sannsynlig godt imot uansett hvor dere treffes, men skjønner tankene rundt å treffe alle når det er mest enkelt-venner man har. Man vil jo gjerne finne naturlige settinger for sånne introduksjoner også    

Har dere kommet der at dere snakker om å møte hverandres familie og venner? Mulig du har skrevet det før, så du får unnskylde for at jeg ikke husker - er litt uttafor om dagen 😅

Ja, jeg ble i grunnen veldig overraska når dama i forholdet sa det til meg, da forslaget hadde kommet fra mannen hennes - han er ikke en sånn super-sosial type egentlig, så jeg ble veldig glad for det ❤️  

Anonymkode: 26dbc...a22

Den forrige meldingen fløy avgårde så fortsetter i en ny melding  

Vi får se. Jeg har hatt en samtale med ham i dag som gjorde meg mer usikker. Ikke bare på ham, men faktisk også på hva som er rett for meg. Jeg vet at jeg er veldig glad i ham og har virkelig ønsket at dette skulle gå veien. Men nå trenger jeg å trekke pusten litt kjenner jeg. Vi får bare la tiden gå og kjenne etter hva som er riktig. Blitt enige om å fortsette å ha kontakt og å sees om ca en uke så får vi bare se. 

Nyttårsaften kan dere ha sammen når du har barnefri ja - tenk så romantisk å kysse den man holder kjær akkurat når klokka slår 00.00 🤗

Så søtt av ham å ville feire forsinket valentine. Høres ut som en romantisk fyr du har funnet deg 🥰

Hehe ja, de enkelt-vennene kjenner jo heller ikke hverandre. Så det som var ment som en samling for å bli kjent med ham ville blitt en samling der alle drev og hilste på hverandre for første gang 😅

Ingen kan klandre deg for ikke å huske alle detaljene i denne tråden - jeg gjør det ikke selv heller 😬 Vi har ikke snakket om å møte venner eller familie ennå. Men han vet at mine venner får høre om ham hele tiden 😅

Gode venner er gull verdt. Høres ut som relasjonen der kan bli verdifull for både deg og din kjære med tiden ❤️

 

Anonymkode: fda76...a23

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den forrige meldingen fløy avgårde så fortsetter i en ny melding  

Vi får se. Jeg har hatt en samtale med ham i dag som gjorde meg mer usikker. Ikke bare på ham, men faktisk også på hva som er rett for meg. Jeg vet at jeg er veldig glad i ham og har virkelig ønsket at dette skulle gå veien. Men nå trenger jeg å trekke pusten litt kjenner jeg. Vi får bare la tiden gå og kjenne etter hva som er riktig. Blitt enige om å fortsette å ha kontakt og å sees om ca en uke så får vi bare se. 

Nyttårsaften kan dere ha sammen når du har barnefri ja - tenk så romantisk å kysse den man holder kjær akkurat når klokka slår 00.00 🤗

Så søtt av ham å ville feire forsinket valentine. Høres ut som en romantisk fyr du har funnet deg 🥰

Hehe ja, de enkelt-vennene kjenner jo heller ikke hverandre. Så det som var ment som en samling for å bli kjent med ham ville blitt en samling der alle drev og hilste på hverandre for første gang 😅

Ingen kan klandre deg for ikke å huske alle detaljene i denne tråden - jeg gjør det ikke selv heller 😬 Vi har ikke snakket om å møte venner eller familie ennå. Men han vet at mine venner får høre om ham hele tiden 😅

Gode venner er gull verdt. Høres ut som relasjonen der kan bli verdifull for både deg og din kjære med tiden ❤️

 

Anonymkode: fda76...a23

Fort gjort 😅

Ånei? Huff, det er ikke noe særlig da. Er det noe kan løses eller er det vanskelig? Du har ihvertfall tid på deg tilå tenke litt over det hele nå om dagen. Og så godt dere har satt av en dag for å treffes, det må uansett være godt, tenker jeg 😊

 

Ja, det hadde vært helt herlig. Jeg håper det skjer, og at det blir noe av alt det andre vi har snakka om også. Han virker jo litt som en romantiker, så gleder meg til å se hvordan dette går 😊

Haha, ikke sant. Blir et helt bli-kjent-treff for alle da😅  kan jo funke det og, men kanskje best å møte en og en da, litt lettere for alle å bli godt kjent med han. 

 

Det er vel nesten noe de karene må regne med, at venner får høre om dem lenge før de får møtt dem🤭  

 

Ja, jeg lever i håpet ❤

Anonymkode: 26dbc...a22

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Utfra de tingene han sier så høres det definitivt ut som han ønsker det samme som deg. Det at han sier han er glad for at det ikke ble noe med andre dater, fordi da hadde han ikke truffet deg er jo et sterkt utsagn 🥰 

Forstår at du til tider blir usikker, det tror jeg er helt naturlig for oss alle sammen før noe er definert - men det høres i hvert fall på meg ut som om dere er på god vei til å utvikle dette i retning et forhold Tror heller ikke han ville brukt så mye tid på deg som han gjør (tenker på all kontakten dere har utenom møtene), dersom han ønsket seg en venninne. Han har jo mer enn nok med å pusse opp egentlig, men setter allikevel såpass pris på kontakt med deg at det blir prioritert imellom slagene ❤️ 

Anonymkode: fda76...a23

Tusen takk for svar! Det blir fort til at man henger seg opp i de negative tingene, da er det veldig godt med noen som ser det litt utenfra og klarer å se de positive tingene også

Han nærmer seg ferdig oppussing nå, nok til at han kan få folk inn døra uten stige ihvertfall, så det er forhåpentligvis ikke altfor lenge å vente til jeg får truffet han fysisk igjen 🥰

Anonymkode: f0ac5...60d

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så koselig du henger deg på tråden her ❤️ 

 

Nå fikk du jo gode svar av hun andre her, så ikke mye jeg trenger å tilføye. 
Men ut i fra det du skriver, virker det jo veldig til at det er på tur til å utvikle seg til noe mer etterhvert ❤️  

Du må nok gjøre som jeg selv må, og kvinne deg opp til å snakke mer dypt med ham om tanker og følelser. Kan hende han går å tenker på akkurat det samme, men usikker på hvordan han skal ta det opp? 

Jeg heier på deg, dette fikser du💪 ❤️ 

Anonymkode: 26dbc...a22

Tusen takk for svar! Huff ja, du sier noe. Vi må jo ta ansvar for oss selv.. Men det hjelper faktisk å vite at noen heier litt, selv ukjente gjennom en datamaskin 🥰

Anonymkode: f0ac5...60d

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fort gjort 😅

Ånei? Huff, det er ikke noe særlig da. Er det noe kan løses eller er det vanskelig? Du har ihvertfall tid på deg tilå tenke litt over det hele nå om dagen. Og så godt dere har satt av en dag for å treffes, det må uansett være godt, tenker jeg 😊

 

Ja, det hadde vært helt herlig. Jeg håper det skjer, og at det blir noe av alt det andre vi har snakka om også. Han virker jo litt som en romantiker, så gleder meg til å se hvordan dette går 😊

Haha, ikke sant. Blir et helt bli-kjent-treff for alle da😅  kan jo funke det og, men kanskje best å møte en og en da, litt lettere for alle å bli godt kjent med han. 

 

Det er vel nesten noe de karene må regne med, at venner får høre om dem lenge før de får møtt dem🤭  

 

Ja, jeg lever i håpet ❤

Anonymkode: 26dbc...a22

Helt ærlig så vet jeg ikke. Jeg har tatt et skritt tilbake nå. Han snakker fremdeles om ting vi skal gjøre - gjerne langt frem i tid. Og han gir klart uttrykk for at han ikke vil jeg skal snu meg rundt og finne en ny nå. Kaller meg fortsatt drømmedama og er full av gode ord. Men samtidig så er ikke ting som før. Og kanskje blir de ikke det igjen heller. Det ble mange tårer i går, men det var godt å få snakke ærlig ut om hva som skjer. Han er fortsatt en veldig fin mann og jeg bryr meg oppriktig om ham. 

Jeg er glad for at vi har tenkt å beholde kontakten og sees ja. Selv om det sikkert blir sårt også. Veldig spent på neste møtet vårt

Åååå, en romantiker 😍 Det får ikke blitt bedre enn det da 😁

Hehe sant, vi får se hva som skjer. Forblir han bare en venn så kanskje det blir ham som må være med å møte min utkårede en gang langt inn i fremtiden. Hvem vet 🤷‍♀️

Hehe ja, det må de regne med. Venner er med på alt av opp-og nedturene. Jeg er SÅ takknemlig for å ha venner å ringe nå etter alt som skjer inni meg.

Fortsett å leve i håpet, det er ingen tegn som tyder på at det ikke skal gå som du drømmer om ❤️ 

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar! Det blir fort til at man henger seg opp i de negative tingene, da er det veldig godt med noen som ser det litt utenfra og klarer å se de positive tingene også

Han nærmer seg ferdig oppussing nå, nok til at han kan få folk inn døra uten stige ihvertfall, så det er forhåpentligvis ikke altfor lenge å vente til jeg får truffet han fysisk igjen 🥰

Anonymkode: f0ac5...60d

Så gøy det blir da! Spennende for ham å få vist frem huset sitt og tenker jeg   Håper dere sees snart ❤️ 

Anonymkode: fda76...a23

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig så vet jeg ikke. Jeg har tatt et skritt tilbake nå. Han snakker fremdeles om ting vi skal gjøre - gjerne langt frem i tid. Og han gir klart uttrykk for at han ikke vil jeg skal snu meg rundt og finne en ny nå. Kaller meg fortsatt drømmedama og er full av gode ord. Men samtidig så er ikke ting som før. Og kanskje blir de ikke det igjen heller. Det ble mange tårer i går, men det var godt å få snakke ærlig ut om hva som skjer. Han er fortsatt en veldig fin mann og jeg bryr meg oppriktig om ham. 

Jeg er glad for at vi har tenkt å beholde kontakten og sees ja. Selv om det sikkert blir sårt også. Veldig spent på neste møtet vårt

Åååå, en romantiker 😍 Det får ikke blitt bedre enn det da 😁

Hehe sant, vi får se hva som skjer. Forblir han bare en venn så kanskje det blir ham som må være med å møte min utkårede en gang langt inn i fremtiden. Hvem vet 🤷‍♀️

Hehe ja, det må de regne med. Venner er med på alt av opp-og nedturene. Jeg er SÅ takknemlig for å ha venner å ringe nå etter alt som skjer inni meg.

Fortsett å leve i håpet, det er ingen tegn som tyder på at det ikke skal gå som du drømmer om ❤️ 

Anonymkode: fda76...a23

Huff, nå fikk jeg vondt av deg. Håper det ordner seg på et vis for dere, og at dere finner ut av ting. Da kan det jo virke som at han fortsatt vil treffe deg, og få til noe mer? Er det lov å spørre hva som gjør deg usikker? Var det noe han sa, eller er det noe dere er ulike på? Godt dere fikk snakket ut om det meste, og håper inderlig dere kommer til en løsning. 

 

Ja, da kan han være med å møte en eventuelt annen frier av deg da, om dere forblir venner 😊

Venner er gull verdt å ha i disse tider, og spesielt når det skjer ting som en kanskje ikke ønsker selv i relasjonen. Da er det godt å ha noen å lene seg på, og få litt støtte! ❤️ 

Anonymkode: 26dbc...a22