For oss som er i mellomfasen

[zse09]

Godt å se at det er flere Sommerfugler i magen for tiden

[AnonymBruker]

Hvorfor er jeg alltid så morsom når jeg er sammen med menn jeg ikke er interessert i? Hvorofor kan jeg ikke være sånn når jeg er sammen med de jeg liker også?

Tror jeg er litt betatt altså. Og det er så fælt å ikke vite hvor han står. Jeg har jo trodd jeg har vært dumpa for et par uker siden, men jeg overtolker nok litt i negativ retning, siden jeg er så vant til å bli avvist av dater. For plutselig ba han meg ut på date Og jeg er ikke meg selv. Jeg er smånervøs, finner ikke på noe å si, blir sjenert.. Baaah!

Anonymous poster hash: e6861...2fd

[AnonymBruker]

Får slenge meg med i denne tråden. Har nettopp begynt å date en mann, og jeg er så forelsket som jeg aldri har vært før. Nope, aldri. Det siste forholdet mitt var på 3 år, og har jo hatt flere kjærester. Men jeg har aldri hatt det på denne måten. Tenker på han konstant, eier ikke matlyst, og storgleder meg til vi møtes igjen. Skulle tro jeg var 14 år..

Anonymous poster hash: 1af39...494

[AnonymBruker]

Hadde noe på gang med ei jente, trodde vi omtrent var sammen før hun plutselig skygga banen og vi gjennopptok kontakten idag for første gang på 3 uker. Hun har en sykdom som gjør dette ekstra vanskelig, men er ikke så veldig opptimistisk nå lenger. Faen altså, 5 år siden sist jeg følte noe i nærheten av dette..

Anonymous poster hash: 343f9...43a

[Gjest Linaria]

Hvorfor er jeg alltid så morsom når jeg er sammen med menn jeg ikke er interessert i? Hvorofor kan jeg ikke være sånn når jeg er sammen med de jeg liker også?

Tror jeg er litt betatt altså. Og det er så fælt å ikke vite hvor han står. Jeg har jo trodd jeg har vært dumpa for et par uker siden, men jeg overtolker nok litt i negativ retning, siden jeg er så vant til å bli avvist av dater. For plutselig ba han meg ut på date Og jeg er ikke meg selv. Jeg er smånervøs, finner ikke på noe å si, blir sjenert.. Baaah!

Anonymous poster hash: e6861...2fd

Sånn har jeg det også! Jeg har masse selvtillitt, vet akkurat hva jeg skal si og er veldig åpen rundt menn jeg ikke bryr meg om over hodet, men rundt ham jeg liker stopper det opp helt. Jeg føler jeg oppfører meg dummere og dummere. Vi kan snakke om noe jeg egentlig kan masse om, og jeg sitter der og aner ikke hva jeg skal si, og virker som en idiot, føler jeg.

Det virker heldigvis som om han er ganske nervøs rundt meg også! Lurer på om han vanligvis er sjenert eller om han faktisk liker meg. Jeg synes uansett det er koselig

Skal treffe ham i morgen, så får se hvordan dette blir! Denne gangen skal jeg virelig vise meg fra min beste side!

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det også! Jeg har masse selvtillitt, vet akkurat hva jeg skal si og er veldig åpen rundt menn jeg ikke bryr meg om over hodet, men rundt ham jeg liker stopper det opp helt. Jeg føler jeg oppfører meg dummere og dummere. Vi kan snakke om noe jeg egentlig kan masse om, og jeg sitter der og aner ikke hva jeg skal si, og virker som en idiot, føler jeg.

Det virker heldigvis som om han er ganske nervøs rundt meg også! Lurer på om han vanligvis er sjenert eller om han faktisk liker meg. Jeg synes uansett det er koselig

Skal treffe ham i morgen, så får se hvordan dette blir! Denne gangen skal jeg virelig vise meg fra min beste side!

Åh… jeg vet.. hvorfor skal man bli sånn idiot og teit bare fordi man liker noen

Min fyr er veldig selvsikker og utadvent da. Og det hjelper meg heldigvis, for da blir det mindre rart og snodig når jeg er rar og teit

Anonymous poster hash: e6861...2fd

[-Fiona-]

Snodig fase, lurer på hvor lenge vi skal være her...

Vi har det så fint sammen, og jeg tror kanskje han har begynt å svare ja på "er dere kjærester" henvendelsene. Men vi har fortsatt ikke tatt det opp, så vanskelig å vite egentlig...

Vi har bare møttes i et par måneder da... Dog så og si hver dag, men likevel er det ganske ferskt...

[Gjest Linaria]

Åh… jeg vet.. hvorfor skal man bli sånn idiot og teit bare fordi man liker noen

Min fyr er veldig selvsikker og utadvent da. Og det hjelper meg heldigvis, for da blir det mindre rart og snodig når jeg er rar og teit

Anonymous poster hash: e6861...2fd

Jeg liker veldig godt at min er litt stille, men det gjør det også utrolig vanskelig å vite hvor jeg har ham. Han gir ikke så ofte komplimenter, og sier veldig lite direkte om oss. Vi snakker bare om andre ting og plutselig kysser vi. Det hele er så merkelig, men det er også koselig.

[AnonymBruker]

Kan du ikke heller fokusere på hvor heldig du har som har funnet en du liker så godt! Fokuser på det som er bra og de gode følelsene!

Ikke i dag men kanskje i morgen

Anonymous poster hash: 5f7f2...d27

[Nettinettet]

Ikke i dag men kanskje i morgen

Anonymous poster hash: 5f7f2...d27

Det er jo bedre enn aldri!

[Nettinettet]

Snodig fase, lurer på hvor lenge vi skal være her...

Vi har det så fint sammen, og jeg tror kanskje han har begynt å svare ja på "er dere kjærester" henvendelsene. Men vi har fortsatt ikke tatt det opp, så vanskelig å vite egentlig...

Vi har bare møttes i et par måneder da... Dog så og si hver dag, men likevel er det ganske ferskt...

Men kan du ikke heller tenke at dere er over den fasen? Det er svært få som må fortelle hverandre at de er sammen for at de skal være det. La det gli inn i forhold på en naturlig måte. Han sier at dere er kjærester. Gratulerer! Og pust! :D

[-Fiona-]

Men kan du ikke heller tenke at dere er over den fasen? Det er svært få som må fortelle hverandre at de er sammen for at de skal være det. La det gli inn i forhold på en naturlig måte. Han sier at dere er kjærester. Gratulerer! Og pust! :D

Godt poeng :-) Det føles på en måte som det er akkurat det som skjer nå, men det er så lenge siden jeg gikk inn i et nytt forhold, derfor er jeg litt usikker (i den forstand at jeg ikke helt forstår hvor i løypa vi er)Uansett nyter jeg hver eneste dag, både med ham, og uten

[Gjest Linaria]

Æsj, vi møttes i går, men nå aner jeg virkelig ikke hva som skjer. Det hele er så rart. Jeg orker ikke dette her lenger. Han er så utydelig, og jeg tør ikke spørre. Jeg føler det er en gnist som mangler mellom oss. Det er frustrerende, for jeg liker ham veldig godt, men det er bare noe som mangler der, og jeg venter og venter på at det skal dukke opp, men det kommer bare ikke.

Det kommer ikke til å bli noe mer. Det er jeg ganske sikker på. Jeg merker hvor forskjellige vi er, og hvor lite livene våre kommer til å passe sammen, hvordan jeg ikke greier å være meg selv rundt ham og slappe av. Til tross for alt dette vil jeg fortsette å treffe ham. Vi får se hva som skjer... om jeg hører noe fra ham.

[AnonymBruker]

Det er jo bedre enn aldri!

Ja! Og nå er jeg positiv igjen Det går framover og ikke bakover som jeg trodde, men samtidig kjenner jeg at jeg ikke klarer å være helt optimistisk. Synes det er skummelt å falle for noen om det ikke skulle være gjensidig. Synes det er så vanskelig å være tolmodig og ikke ønske konstant bekreftelse fra han. Men jeg skal være positiv! (Enn så lenge det varer. Neida. Joda. Ambivalens much?!)

Anonymous poster hash: 5f7f2...d27

[AnonymBruker]

"Min" fyr er så vanskelig. På den ene siden er et forhold med han uoppnåelig og håpløst (endeløs frustrasjon). Han er så fryktelig opptatt hele tiden, er en svært engasjert fyr som alltid har hundre prosjekter gående både privat og jobbmessig. Han er superpopulær og alltid ute på moro. Jeg lever et rolig a4-liv. Han har datet mange damer, og har for så vidt ikke lovet meg monogami enda. Tør ikke spør:s Han har sagt han ikke er på utkikk etter andre, men om han har rene seksuelle forhold med andre på si vet jeg ikke...

Jeg har vært nære på å gi opp mange ganger pga dette.

På den andre siden viser han mer og mer at han liker meg. Jeg blir invitert med på ting med kollegaer og venner av han. Han tilbringer mye tid med meg (sett i forhold til hvor opptatt han er). Han gir meg gaver. I begynnelsen hadde vi sporadisk kontakt og jeg følte meg som en av mange, men tegnene han gir nå er veldig kjæreste-aktige.

Anonymous poster hash: c92de...ca9

[Nettinettet]

Æsj, vi møttes i går, men nå aner jeg virkelig ikke hva som skjer. Det hele er så rart. Jeg orker ikke dette her lenger. Han er så utydelig, og jeg tør ikke spørre. Jeg føler det er en gnist som mangler mellom oss. Det er frustrerende, for jeg liker ham veldig godt, men det er bare noe som mangler der, og jeg venter og venter på at det skal dukke opp, men det kommer bare ikke.

Det kommer ikke til å bli noe mer. Det er jeg ganske sikker på. Jeg merker hvor forskjellige vi er, og hvor lite livene våre kommer til å passe sammen, hvordan jeg ikke greier å være meg selv rundt ham og slappe av. Til tross for alt dette vil jeg fortsette å treffe ham. Vi får se hva som skjer... om jeg hører noe fra ham.

Dette er jo ikke bra.. eller er det noe du sier for å sikre deg selv på en måte.. hvis han sier at dere ikke passer sammen så har du på en måte allerede sagt det du også? Normalt altså.. veldig normalt..

Jeg tenker bare.. hva er det du liker ved han?? Hva er det som gjøre at du har lyst til å fortsette å treffe han?

[Nettinettet]

"Min" fyr er så vanskelig. På den ene siden er et forhold med han uoppnåelig og håpløst (endeløs frustrasjon). Han er så fryktelig opptatt hele tiden, er en svært engasjert fyr som alltid har hundre prosjekter gående både privat og jobbmessig. Han er superpopulær og alltid ute på moro. Jeg lever et rolig a4-liv. Han har datet mange damer, og har for så vidt ikke lovet meg monogami enda. Tør ikke spør:s Han har sagt han ikke er på utkikk etter andre, men om han har rene seksuelle forhold med andre på si vet jeg ikke...

Jeg har vært nære på å gi opp mange ganger pga dette.

På den andre siden viser han mer og mer at han liker meg. Jeg blir invitert med på ting med kollegaer og venner av han. Han tilbringer mye tid med meg (sett i forhold til hvor opptatt han er). Han gir meg gaver. I begynnelsen hadde vi sporadisk kontakt og jeg følte meg som en av mange, men tegnene han gir nå er veldig kjæreste-aktige.

Anonymous poster hash: c92de...ca9

Det du opplever nå viser jo at du vokser hos han.. altså han ser din verdi mer og mer.. så hvorfor er et forhold med han uåpnåerlig og håpløst?

[AnonymBruker]

Det du opplever nå viser jo at du vokser hos han.. altså han ser din verdi mer og mer.. så hvorfor er et forhold med han uåpnåerlig og håpløst?

Jeg syns ikke det er helt håpløst, da hadde jeg gitt opp. Men dette er veldig utfordrende, og jeg har aldri vært så tålmodig før. De forrige kjærestene mine har komt så lett og bare blitt kjæresten min på null komma niks. Han her er mye mer krevende å "fange".

Jeg liker han såpass godt at det er verdt ventingen og usikkerheten, prøver å kose meg med nå-tiden, som tross alt ikke er så verst. Likevel; han er en hard nøtt jeg har brukt mange timer å tenke på.

For et par mnd siden var jeg helt sikker på at han var kortvarig moro, men nå går det veldig i riktig retning etter mine vurderinger. Kanskje det har lønt seg å vente i bakgrunnen og ikke stresse (ihvertfall ikke synlig for han).

Anonymous poster hash: c92de...ca9

[Nettinettet]

Jeg syns ikke det er helt håpløst, da hadde jeg gitt opp. Men dette er veldig utfordrende, og jeg har aldri vært så tålmodig før. De forrige kjærestene mine har komt så lett og bare blitt kjæresten min på null komma niks. Han her er mye mer krevende å "fange".

Jeg liker han såpass godt at det er verdt ventingen og usikkerheten, prøver å kose meg med nå-tiden, som tross alt ikke er så verst. Likevel; han er en hard nøtt jeg har brukt mange timer å tenke på.

For et par mnd siden var jeg helt sikker på at han var kortvarig moro, men nå går det veldig i riktig retning etter mine vurderinger. Kanskje det har lønt seg å vente i bakgrunnen og ikke stresse (ihvertfall ikke synlig for han).

Anonymous poster hash: c92de...ca9

Kanskje det er det som vil gjøre forskjellen på han og de andre.. han blir ikke din med en gang, men han blir det fordi han blir værende.. Tror dette blir bra jeg!

[AnonymBruker]

Ååhh! Jeg holder på med en ung mann på 29 år. Vi har datet i ca. en måned og nå kjenner jeg at det snart blir sex. Vi koser, kysser og holder hender. Det er masse sommerfugler der, og jeg er helt mo i knærne sammen med han.

MEN; Jeg gruer meg sånn til vi skal ha sex. Herreguuud, hvor flaut det kommer til å bli. Eller ikke flaut, men.. skummelt

Anonymous poster hash: 413d7...9c6