Blitt far ?

[Gjest Far]

Hei lurer på om noen har noen tips og kommentarer.

Ble far for noen mnd.siden. Er en mann på 23 som trolig har fått barn med en kvinne på 36.

Vi møttes noen få ganger, for så og ikke høre noe. Ringte og sendte sms.uten noen respons fra henne. Reiste til slutt for å oppsøke henne. Hun lukket opp døren og stod der med stor mage.

Vi snakket bare i døren da hun ikke ville ha besøk. Spurte om jeg var far men det skulle jeg ikke være. Men fødsel av barn passer forbasket godt med den tiden vi var sammen. Hun kan selvfølgelig ha vært med flere menn i samme periode. Ønsker å få bekreftet ja eller nei om jeg er far.

Når hun ikke vil snakke noe om det er det vanskelig. Har lest og forhørt meg noe og er klar over at jeg selv kan kreve dna farskapstest gjennom NAV. Det kan ikke mor nekte, om hun gjør kan det begjæres rettslig krav.

Skulle jeg være far kan jeg i TEORIEN kreve samvær noe timer på dagtid fra barnet er ca 6 mnd. Videre overnatting fra 3 år. Kan få få "vanllig samvær" fra barnet er ca 6-7 år. Vil ikke mor dette blir det vanskelig, da kan det drøye og banret vokser. Det kan bli sabotasje av samvær. Er klar over at jeg kan gå rettens vei men dette tat tid og koster penger noe jeg ikke har for mye av men klarer meg. Tenker gå ned til 80 prosent jobb slik at jeg kan ta fri en ukedag for dagsamvær nå i begynnelsen. Vil ikke mor dette, og vil evt.kun minstesamvær stiller jeg meg spm.er dette noen vits å gå videre med?

Begrunner dette med at barnet ikke blir vant en mann det ser såvidt. Blir proppet full av stygge ting om meg.Skulle jeg få være så heldig og få til "vanlig samvær" med 10 dager i mnd.og barnet er 6-7 år vil da barnet være der til samvær med en lite kjent mann?

Så derfor er tanken der skal jeg gi blaffen og gå der i "uvissa". Er visst det mor ønsker. Tanken på å vite er sterk,noe dere alle skjønner.

Har jeg i praksis noen rettigheter til å praktisere som far. Er klar over at jeg kan få det til på papiret men er det da noen vits å jobbe for å få til dette når mor ikke vil noe,ikke en gang dna farskapstest.Videre barnet blir mange år før det kan få muligheter til å bli kjnt med sin far.

Har lest og lært en del kunnskap om dette. Sitter igjen med inntrykket av at mor er tatt vare på og beskyttet i lover og regler. Det sies aldri at mor er beskyttet i teksten men hele tiden barnets beste. Er det konklukdert med at mor er den beste omsorgspersonen for barnet? Videre skal far være der kun på mors premisser?

Hadde før ikke denne kunnskapen og innbilte meg at foreldre var likestilte i 2011.

Men er blitt veldig skeptisk nå til de som vedtar lover og regler i Norge på dette området.

Hvis far er så dårlig omsorgsperson for barn som lovverket sier er han i realiteten et avlsdyr.

Det er sikkert noen av dere som kjenner dere igjen på begge sider, håper på tips og kommentarer fra alle.

Har prøvd å være seriøs og nøktern i dette innlegget, håper dere ser dette.

[AnonymBruker]

Du kan kreve DNA-test.

[Gjest "gjest"]

Du har min dypeste medfølelse hvis du har blitt utnyttet som sæddonor av ei skitkjerring.

[AnonymBruker]

Sørg for å få det skriftlig at hun ikke vil at du skal ha samvær med barnet, f.eks. på e-post.

[chr1989]

Uansett om hun vil eller ikke, har barnet rett på å møte faren sin (det er det samvær egentlig går ut på), og jeg synes at om du er interessert i å ha kontakt med ditt eget barn (noe som er flott!) skal da ikke hun ødelegge det potensielle forholdet dere imellom?

[Adelaine]

Først og fremst - krev en dnatest. Finn ut om du er far eller ikke. Er du det har du jo dine rettigheter som du sier, og da synes jeg du skal stå på dem. Masse, masse lykke til!

[Gjest David John jr.]

Sørg for å få det skriftlig at hun ikke vil at du skal ha samvær med barnet, f.eks. på e-post.

Dette er nok oftere tilfelle enn hva menn vet om, men nok om det. Når det gjelder hvilke rettigheter du har i praksis så vil jeg si at du ikke har noen. Spør menn her på KG som er skilte så får du nok historier om nekting av kontakt med egne barn som skremmer vannet av det. Derimot om du forfølger saken så vil du få masse plikter i form av barnebidrag.

[xinnia]

Dersom du er far til barnet har både du og barnet rettigheter. Det første du bør gjøre er å finne ut av om hun har oppgitt navn på far, dersom ikke bør du eventuelt sende inn ett krav om DNA.

Deretter om det blir bekreftet at du er far til barnet må du bare stå på rettighetene du og barnet har. At barnet ikke kan være på overnatting før det er 3 år høres ikke riktig ut- ei eller at man ikke kan ha vanlig samvær før barnet er 6-7 år dette er heelt feil informasjon.

Ta kontakt med jussbuss eller slike steder hvor det sitter juss studenter, de kan hjelpe deg med det meste unntatt representere deg i en eventuelt rettsak,og de jobber gratis.

Masse lykke til:-)

[Gjest Far]

Dette er nok oftere tilfelle enn hva menn vet om, men nok om det. Når det gjelder hvilke rettigheter du har i praksis så vil jeg si at du ikke har noen. Spør menn her på KG som er skilte så får du nok historier om nekting av kontakt med egne barn som skremmer vannet av det. Derimot om du forfølger saken så vil du få masse plikter i form av barnebidrag.

Hei TS her.

Har også tenkt denne tanken desverre. Var vel litt av det jeg var inne på i slutten av innlegget.

[Gjest Gjest]

Be om DNA-test så snart barnet er født. Er det ditt har du samme rettigheter som alle andre foreldre.

Når det er sagt, så vil det i PRAKSIS bli vanskelig som du sikkert har gjettet selv. Om mor setter seg på bakbena. Dette er ikke fordi samfunnet (slik alle skal ha det til) beskytter mor, men BARNET. Som i sin tur ER avhengig av mor det første året. Enten man liker det eller ei. Heldigvis får man si, har de som lager lovene sett dette, selv om fantatikere mener at biologi i kjønn ikke har noe å si..

Du bør kanskje prøve å få mor i tale før du lager krig. Det kan være at hun har spesielle grunner til å opptre slik. Kanskje hun er redd, kanskje det er andre ting.

Skriv et brev til henne. Og ta vare på all kommunikasjon mellom dere. Om du opptrer ryddig hele veien vil du i det minste ha en sjanse.

[Gjest Gjest]

Dersom du er far til barnet har både du og barnet rettigheter. Det første du bør gjøre er å finne ut av om hun har oppgitt navn på far, dersom ikke bør du eventuelt sende inn ett krav om DNA.

Deretter om det blir bekreftet at du er far til barnet må du bare stå på rettighetene du og barnet har. At barnet ikke kan være på overnatting før det er 3 år høres ikke riktig ut- ei eller at man ikke kan ha vanlig samvær før barnet er 6-7 år dette er heelt feil informasjon.

Ta kontakt med jussbuss eller slike steder hvor det sitter juss studenter, de kan hjelpe deg med det meste unntatt representere deg i en eventuelt rettsak,og de jobber gratis.

Masse lykke til:-)

Hei TS her.

De gjør det gratis selv om jeg har en vanlig inntekt?

Takk for svar.

[Gjest]

Aller først,prøv å få en dialog med mor og få krevd en DNA-test. Om det viser seg at du er faren ,men ikke klarer å ha en dialog med moren så bestiller du tid for mekling på familievernkontoret der du bor.Du kan ringe til kommunen din,så får du nr til nærmeste kontor.

Her er mer info om samvær fra barne-og likestillingsdepartementet.

Mor kan ikke nekte deg samvær.Eller hun kan prøve å nekte deg samvær men det vil slå veldig dårlig tilbake på henne selv om du skulle gå til sak.

[Gjest Far]

Hei TS her igjen.

Går jeg videre blir det uansett et krav om DNA test fra min side.

Men frykter det koker bort til ikke noe samvær selv om jeg har rettigheter på papiret.

Takk til alle dere som støtter og sier jeg har rettigheter.

Men ut fra hva jeg har lært meg er det i praksis mye opp til mors vilje når barnet er under skolealder.

Har også funnet ut at mor kan flytte til en annen landsdel uten at jeg kan stoppe det om jeg er far.

Hun har familie i en annen landsdel så veien dit er ikke lang tenker jeg.

Er vel nokså overbevist om at hun ønsket seg barn og at jeg var den utvalgte "avlsoksen".

Har lest på regjeringen.no der står mye fint å lese, men er mest overbevist om at det meste er teori når mor ikke vil sammarbeide.Dette pga.at barnets beste definisjon er knyttet til den som er nærmest barnet fra begynnelsen av livet. Det er mor hun har født barnet.Da er det vanskelig å komme inn som annen omsorgsperson pga.definsjon barnets beste samme hvor kompetent du er så sant barnet ikke blir mishandlet.

Står mye fint om at far kan og bør,dette er knyttet til det som har fars muligheter dersom mor vil.

Det står i barneloven mor skal medvirke til samvær men det er vagt.

Det står i barneloven far skal betale fostringstilskot (barnebidrag).

Det er greit nok men da må far få ha det samvær han ønsker og betale ut fra samvær. Har lurt litt på hvorfor "vanlig samvær" er som i dag. Hvorfor er ikke "vanlig samvær" 50\50 av tiden med barn? Dett pga.retten stort sett dømmer vanlig samvær og vanlig samvær er ca 10 dager i mnd. Vi er ikke i 2011 på dette området.

Har også lurt litt på hvorfor kun den som har barnet mest får utbetalt barnetrygd og andre sosiale ordninger som skal være for barnet og ikke til foreldre.

Føler sterkt at dette området far barn forholdet står på stadiet 50 tallet.

Håper noen leser dette som kan utdøve innflytelse videre.

[Gjest Far]

Aller først,prøv å få en dialog med mor og få krevd en DNA-test. Om det viser seg at du er faren ,men ikke klarer å ha en dialog med moren så bestiller du tid for mekling på familievernkontoret der du bor.Du kan ringe til kommunen din,så får du nr til nærmeste kontor.

Her er mer info om samvær fra barne-og likestillingsdepartementet.

Mor kan ikke nekte deg samvær.Eller hun kan prøve å nekte deg samvær men det vil slå veldig dårlig tilbake på henne selv om du skulle gå til sak.

Hei TS her.

Takk for fin info til brosjyren.

Ser det står foreldre må bli enige her og der. Det bygger på enighet om avtaler der begge gir og tar.

Til mer en leser til mer oppgitt blir en.

Har vært lettere å gå under torva enn å vinne fram med sine papirettigheter.

[Gjest]

Hvis dere ikke blir enige kan du stevne mor for retten for å vinne fram med samværsretten.Jeg vet ikke altfor mye om dette,så jeg skal ikke uttale meg for mye.

Flott at du ønsker kontakt og å stille opp for barnet om det er ditt hvertfall

[Gjest Gjest]

Mange menn ville vært glade for at bm ikke vil si eller kreve noe av den som evt.skulle være far.

Holde seg rolig og slippe unna barnebidrag, og kan starte familie med blanke ark uten vedlegg.

[Gjest Gjest]

Hei TS her igjen.

Går jeg videre blir det uansett et krav om DNA test fra min side.

Men frykter det koker bort til ikke noe samvær selv om jeg har rettigheter på papiret.

Takk til alle dere som støtter og sier jeg har rettigheter.

Men ut fra hva jeg har lært meg er det i praksis mye opp til mors vilje når barnet er under skolealder.

Har også funnet ut at mor kan flytte til en annen landsdel uten at jeg kan stoppe det om jeg er far.

Hun har familie i en annen landsdel så veien dit er ikke lang tenker jeg.

Er vel nokså overbevist om at hun ønsket seg barn og at jeg var den utvalgte "avlsoksen".

Har lest på regjeringen.no der står mye fint å lese, men er mest overbevist om at det meste er teori når mor ikke vil sammarbeide.Dette pga.at barnets beste definisjon er knyttet til den som er nærmest barnet fra begynnelsen av livet. Det er mor hun har født barnet.Da er det vanskelig å komme inn som annen omsorgsperson pga.definsjon barnets beste samme hvor kompetent du er så sant barnet ikke blir mishandlet.

Står mye fint om at far kan og bør,dette er knyttet til det som har fars muligheter dersom mor vil.

Det står i barneloven mor skal medvirke til samvær men det er vagt.

Det står i barneloven far skal betale fostringstilskot (barnebidrag).

Det er greit nok men da må far få ha det samvær han ønsker og betale ut fra samvær. Har lurt litt på hvorfor "vanlig samvær" er som i dag. Hvorfor er ikke "vanlig samvær" 50\50 av tiden med barn? Dett pga.retten stort sett dømmer vanlig samvær og vanlig samvær er ca 10 dager i mnd. Vi er ikke i 2011 på dette området.

Har også lurt litt på hvorfor kun den som har barnet mest får utbetalt barnetrygd og andre sosiale ordninger som skal være for barnet og ikke til foreldre.

Føler sterkt at dette området far barn forholdet står på stadiet 50 tallet.

Håper noen leser dette som kan utdøve innflytelse videre.

Dette er klassisk offertenkning. Kong Salomon fikk en gang spørsmål om å dømme mellom to kvinner som kranglet om et barn. Begge påstod seg å være barnets mor.

Kongen befalte dermed at barnet skulle rives i to. Den ene kvinnen falt skrikende til bakken og sa at den andre kunne få barnet, bare det fikk leve! Dermed visste kongen hvem som var barnets virkelige mor; den som elsker andre høyest er villig til å slippe dem fra seg for at de skal ha det bra.

Noe mange burde tenke på i sin iver etter å sørge for sine egne rettigheter!

Du vet ikke engang om barnet er ditt, og du har allerede stemplet kvinnen som bærer det og lagt ansvaret for tabben din på styre og stell. Det er gode grunner til at reglene praktiseres slik de gjør. Du er et stjerneeksempel.

[Gjest Gjest]

Dette er klassisk offertenkning. Kong Salomon fikk en gang spørsmål om å dømme mellom to kvinner som kranglet om et barn. Begge påstod seg å være barnets mor.

Kongen befalte dermed at barnet skulle rives i to. Den ene kvinnen falt skrikende til bakken og sa at den andre kunne få barnet, bare det fikk leve! Dermed visste kongen hvem som var barnets virkelige mor; den som elsker andre høyest er villig til å slippe dem fra seg for at de skal ha det bra.

Noe mange burde tenke på i sin iver etter å sørge for sine egne rettigheter!

Du vet ikke engang om barnet er ditt, og du har allerede stemplet kvinnen som bærer det og lagt ansvaret for tabben din på styre og stell. Det er gode grunner til at reglene praktiseres slik de gjør. Du er et stjerneeksempel.

Må le av denne framstillingen og latterliggjøringen av innlegget.

Når en mann vil ta ansvar i slike situasjoner blir han satt i en offerrolle som synes synd på seg selv. Synes forøvrig dette et klassisk eksempel på hvordan man ødelegger at menn tar ansvar for barn.Er det å bli far en tabbe? Mannen vil jo være far, rister oppgitt på hodet.

Lukter det kvinnesaksinnlegg på lang vei? Det blir aldri likestilling med slike innstillnger.

Slike holdninger fører til en forverring av forholdet mellom mor og far i konflikter.

Menn er mere innformerte om barn enn dette innegget vil de skal. En far som ikke bor med sitt barn skal bidra mer enn økonomisk. Kvinnesakstenkning som bygger på at kvinnen skal ha full kontroll på barnespørsmål duger ikke lenger hos oppgående menn. De finner seg ikke i dette.

Desverre har slik tenking innpass hos flertallet på stortinget.

Det er nok et tidsspørsmål før dette endres får vi håpe.

Et parti var i våres klar til å ta i bruk alle midler for å innkreve barnebidrag, også det som er utenfor bidragsloven. De er villige til å endre loven.

Har de derimot jobbet holdningsskapende kan det hende det har gitt mer resultater. Dette partiet er opptattt av å skape holdninger og ikke drive politistat men på dette området er det tydligvis mottsatt.

Må bare le av slike utspill som gjør at en finner andre smutthull.

Så når noen vil noe som er fornuftig, ta ansvar for barn en kan være far til. Ha rent mel i posen,følge lover og regler så vil noen som i dette innlegget at han ikke skal få ordne opp. Hva slags holdninger er det?

Holdninger som vil at kvinner skal ha "stålkontroll" over barn fører bare til værre holdninger der menn blir mer fiendtlig.

I overført betydning, vold avler vold må være dekkende her.

[Nytt liv]

Det var et dyr de kranglet om i bibelen. Ku eller hest.

[Gjest Gjest]

Det er merkelig at noen har noe i mot at menn vil være fedre da de blir kritisert for bare å stikke av fra ansvaret.