Møtte ikke til tannlegetimer

[^me^]

hvis det hjelper så kan jeg informere om at de fleste i helsevesenet har en slik regel, ikke møtt 3 ganger på rad = bekymringsbrev først til foreldre og så til barnevern om barnet ikke møter opp etter bekymringsbrevet.

dette er en ganske bra rutine da det FAKTISK er en del barn som har foreldre som feks er rusmisbrukere og andre ting.

jeg jobber som sekretær i helsevesenet og har faktisk vært borti en del saker hvor foreldrene ikke er til å få tak i og barna møter verken til tannlege, helsestasjon, spesiallege osv..

så til dere som synes at dette er en forferdelig praksis, hva med disse barna som faktisk blir forsømt?er det ikke bra at helsevesenet tak tak i disse?det er faktisk derfor de gjør det!det er for å sile ut de som bare har glemt osv og de som rett og slett ikke kunne brydd seg mindre om helsen til barnet sitt!

[AnonymBruker]

til Vera Vinge for et knakende godt innlegg.

Jeg er ikke like flink til å sette ord på ting, men jeg prøver likevel.

TS virker som hun ikke takler at folk er uenige med henne, og hun framstår som i overkant sint og fornærmet pga ting som blir skrevet her. Jeg kan kun se EN bruker som har skrevet stygt til ts, likevel er hun i harnisk over hvor dårlig hun blir behandlet i denne tråden. Det har jeg vanskelig for å forstå. Det som derimot slår meg er at det kanskje ikke er så rart at ts føler at tannlegekontoret er ute etter henne når hun lar seg vippe av pinnen av så lite som her i tråden. TS burde gå litt i seg selv, se litt på hvordan hun tolker andre og vurdere om hun kanskje burde nedjustere krisestemningen sin et par hakk.

Går man rundt i den tro at verden er ute etter deg så finner man alltids "bevis" for sine antakelser når man velger å se ting med negative briller på.

[AnonymBruker]

Det spørsmålet stilte jeg for å se reaksjoner, selvsagt veilder jeg der det trengs.

Beklager, men den der hørtes ikke troverdig ut.

[Gjest Gjest]

Beklager, men den der hørtes ikke troverdig ut.

Neivel, men hvis du leser innlegget mitt så skriver jeg også at jeg fint klarer å skille mellom hva som trengs veiledning på og ikke, det er vel en grunn til at jeg har den jobben;)

Hva du mener om fremmede folk på nett er vel ikke særlig relevant i den store mengden.

[Gjest Gjest]

Da konkluderer jeg for meg selv at du opplever å bli behandlet nedlatende når du får motbør. Jeg syns nemlig ikke jeg var spesielt nedlatende mot deg, men mer oppgitt av at du virkelig ikke virker å forstå hva de fleste her prøver å fortelle deg. Men det er jo fort gjort å se noen paralleller mellom hvorfor du føler deg så krenket av tannlegen og dine reaksjoner i denne tråden. Jeg ooplevde heller ikke ditt svar til meg som direkte nedlatende, men det var jo tydelig at du reagerte på det jeg skrev, hvorpå ryggmarksrefleksen din resulterte i en barnslig kommentar tilbake. Litt rart for øvrig, at du ikke ser hvordan din måte å skrive og svare folk på gjør folk oppgitt og mindre hyggelige mot deg også.

Du har jo fått støtte på at meldingen til barnevernet sannsynligvis ble sendt for raskt i dette tilfellet, men det er visst ikke nok for deg. Flere har sagt at det høres ut som det er gjort en feil, mens du svarer med å angripe og samtidig kalle tannlegen for en nazifaen, selv om han sannsynligvis har handlet ut fra det han tror er sine vanlige regler (at han bare har sendt ut to innkallinger har han sannsynligvis ikke fått med seg, evt. har han faktisk sendt ut tre stk, men det siste har blitt borte i posten el).

Til det første du skriver, er vel dette et typisk eksempel på hvordan noen barn blir gående gjennom en hel barndom hvor "alle" vet at barnet sliter, men ingen gjør noe fordi alle tenker at det ikke er deres sak. Ikke at man skal dra det kortet i alle bv-diskusjoner, men vi husker vel hvordan det gikk i Christoffer-saken? Der så mange at han hadde det dårlig, men de på sykehuset tenkte at skolen sikkert var informert hvis noe var galt hjemme, mens skolen tenkte at sykehuset hadde meldt om så alvorlige skader. Resultatet ble at alle toet sine hender. Det er et ekstremt eksempel, men likevel illustrerende, når du nevner at meldingen må komme fra en viss instans. Du vet vel at alle som jobber med barn (eller voksne med barn) har en plikt til å melde fra selv ved en ubegrunnet mistanke om omsorgssvikt?

Til det andre sitatet, syns jeg faktisk det er skremmende at du som ped. leder mener det må et konkret lovbrudd til for å melde til barnevernet! Hvis du tolker barnevernloven slik, begynner jeg å skjønne hvorfor du syns de unge vikarene har for lett for å melde saker til bv... Det er heller ingen lov mot at foreldrene lar barna gå med skitne klær, men om man observerer at et barn går i de samme klærne i lange tider og de bare blir skitnere og skitnere, bør det ringe noen bjeller, selv om de konkrete småtingene man observerer kanskje ikke er så store i seg selv. Har man en dårlig magefølelse på grunn av ting man observerer over tid, bør man vurdere å sende en bekymringsmelding. Det er jo ikke det at f.eks. skitne klær i seg selv eller litt for mye saft trenger å være skadelig for barnet, men det man ser i en barnehage er jo ofte bare toppen av isfjellet, altså små ting som tyder på at ting kan være verre hjemme enn hva man vet. Hvis man skal følge din logikk, må man jo omtrent observere at barnet blir slått av sine foreldre for å kunne melde saken videre?

Jeg skjønner for øvrig heller ikke hvorfor disse såkalt ivrige unge ansatte i barnehagen din er et problem, når jeg antar at alle bekymringsmeldinger uansett går gjennom deg? Nå har hver ansatt uansett et selvstendig ansvar for å melde (dvs. den ansatte kan melde selv om leder er uenig), men det vanlige er jo at slike ting i utgangspunktet går i linje.

Og her bør du gå i deg selv. Skal du føle deg underlegen advokater og politifolk når det gjelder meninger om hva som er best for deres barn? Jeg antar du har en viss yrkesstolthet, og da bør du faktisk klare å tenke at disse menneskene ikke nødvendigvis er eksperter på barn selv om de har lange studier og prestisjefullte jobber, og at du tvert i mot kan ha noe å bidra med når det gjelder barneoppdragelse. Når det gjelder innkobling av barnevernet, er det uansett ikke du som overprøver dem - det blir opp til barnevernet å vurdere.

Hei, det er jeg som jobber som ped leder. Jeg tror virkelig det er bra det finnes menneskert som meg som nettopp har en slik stilling,i tillegg til den kompetansen jeg har er jeg også nemlig ydmyk ovenfor livet. Selv om dere leser bv loven, om rettighter osv er det ikke sikkert det fungerer slik i praksis. Det handler ikke om å la være og melde fra hvis du uroer deg, det handler om mennesker i ulike livssituasjoner, om barn med spesielle behov, om barn fra ulike familier, ulik utvikling, ulike kulturer og syn på veden vi lever i. Jeg vet av erfaring at det ikke er alle bv arbeidere som har det,jeg har sett arbeid fra deres side som direkte skremmer meg, i tillegg har jeg vanskelig for og forstå hvorfor alltid foreldre skal få skylden hvis barnet ikke er a4, jeg vet det finnes tusenvis av familier som er berørt, hvorfor? jo fordi de ikke har nødvendig kompetanse på nevrologiske lyter. Mange av de barna intarnaliserer holdninger som taes opp fra tidlig barnehagealder, de mange kaller "problembarn". Jeg har selv veildet de og sagt høyt at det ikke finnes problembarn men barn med spesielle behov.

Når det er sagt så er jeg selvsagt for ett bv som fungerer, og er jeg bekymret er jeg den første til å ta en telefon, min livserfaring og evener til kartlegging gir meg fort en forståelse for hvordan barn har det, men ikke alltid. Også jeg kan bli lurt av avikende adferd som egentlig ikke er så avikende i forhold til ett barns eventuelle diagnose. For å forstå dette må en ha en helt annen kompetanse, det handler ikke alltid om saft på flaske for å si det slik.

[Vera Vinge]

Hei, det er jeg som jobber som ped leder. Jeg tror virkelig det er bra det finnes menneskert som meg som nettopp har en slik stilling,i tillegg til den kompetansen jeg har er jeg også nemlig ydmyk ovenfor livet. Selv om dere leser bv loven, om rettighter osv er det ikke sikkert det fungerer slik i praksis. Det handler ikke om å la være og melde fra hvis du uroer deg, det handler om mennesker i ulike livssituasjoner, om barn med spesielle behov, om barn fra ulike familier, ulik utvikling, ulike kulturer og syn på veden vi lever i. Jeg vet av erfaring at det ikke er alle bv arbeidere som har det,jeg har sett arbeid fra deres side som direkte skremmer meg, i tillegg har jeg vanskelig for og forstå hvorfor alltid foreldre skal få skylden hvis barnet ikke er a4, jeg vet det finnes tusenvis av familier som er berørt, hvorfor? jo fordi de ikke har nødvendig kompetanse på nevrologiske lyter. Mange av de barna intarnaliserer holdninger som taes opp fra tidlig barnehagealder, de mange kaller "problembarn". Jeg har selv veildet de og sagt høyt at det ikke finnes problembarn men barn med spesielle behov.

Når det er sagt så er jeg selvsagt for ett bv som fungerer, og er jeg bekymret er jeg den første til å ta en telefon, min livserfaring og evener til kartlegging gir meg fort en forståelse for hvordan barn har det, men ikke alltid. Også jeg kan bli lurt av avikende adferd som egentlig ikke er så avikende i forhold til ett barns eventuelle diagnose. For å forstå dette må en ha en helt annen kompetanse, det handler ikke alltid om saft på flaske for å si det slik.

Men jeg håper ikke du tolket mitt innlegg dithet at man ikke skal ha en forståelse for at folk er forskjellige. Det at noen ikke er helt A4 gir jo ikke i seg selv grunn til bekymring. Men så håper jeg også du husker at det å melde til barnevernet ikke bare handler om at foreldrene må være dårlige foreldre, men f.eks. nettopp det du sier, at barnet har spesielle behov som foreldrene kan få hjelp av barnevernet til å mestre. Det handler jo ikke nødvendigvis om å fordele skyld, men rett og slett at barnet og foreldrene får all hjelp de kan ha mulighet for.

Og så er det sånn at en del veiledning kan gis av barnehagen uten å koble inn barnevernet. Men i blant har jeg inntrykk av at noen (barnehager eller andre instanser) er så redde for hva barnevernets innblanding kan føre med seg av negative ting (som at foreldrene føler seg mistenkeliggjort f.eks.) at det velger å ta på seg et for stort veiledningsansvar selv. En del ting har man faktisk plikt til å melde, selv om man tror man kunne håndtert saken selv - ellers så gjør man ikke jobben sin som barnehageansatt, lærer, helsepersonell eller annet.

[AnonymBruker]

Neivel, men hvis du leser innlegget mitt så skriver jeg også at jeg fint klarer å skille mellom hva som trengs veiledning på og ikke, det er vel en grunn til at jeg har den jobben;)

Hva du mener om fremmede folk på nett er vel ikke særlig relevant i den store mengden.

Nei, det har jeg vel heller ikke sagt? Jeg skrev bare at jeg ikke syntes du var særlig troverdig i det du skrev. Min mening bare.

[Gjest Gjest]

Men jeg håper ikke du tolket mitt innlegg dithet at man ikke skal ha en forståelse for at folk er forskjellige. Det at noen ikke er helt A4 gir jo ikke i seg selv grunn til bekymring. Men så håper jeg også du husker at det å melde til barnevernet ikke bare handler om at foreldrene må være dårlige foreldre, men f.eks. nettopp det du sier, at barnet har spesielle behov som foreldrene kan få hjelp av barnevernet til å mestre. Det handler jo ikke nødvendigvis om å fordele skyld, men rett og slett at barnet og foreldrene får all hjelp de kan ha mulighet for.

Og så er det sånn at en del veiledning kan gis av barnehagen uten å koble inn barnevernet. Men i blant har jeg inntrykk av at noen (barnehager eller andre instanser) er så redde for hva barnevernets innblanding kan føre med seg av negative ting (som at foreldrene føler seg mistenkeliggjort f.eks.) at det velger å ta på seg et for stort veiledningsansvar selv. En del ting har man faktisk plikt til å melde, selv om man tror man kunne håndtert saken selv - ellers så gjør man ikke jobben sin som barnehageansatt, lærer, helsepersonell eller annet.

Og der er jeg enig med deg, men da skal pedagogene være skikkelig dyktige på og videreformidle riktige beskjeder til foreldrene, det kan nemlig være veldig sårt for dem.

Nå er det slik en gang at mange mennesker kvier seg for vanskelige samtaler, ofte har de ikke god nok kompetanse til å ta dem heller, resultatet blir ofte at foreldre blir baksnakket og små barn behandlet dårlig, det er bare det jeg vil ha slutt på.

Derfor ønsker jeg meg flere pedagoger med sosialfaglig bakgrunn, ev ekstra fag på høyskolen om hvordan en skal håndtere slike samtaler, forståelse for menneskers reaksjoner og ev litt om kriser, ulike diagnoser o,l Trenger ikke gå i dybden, men mener de må ha litt av dette.

Jeg tror jeg bare har sett for mye der ute, og plassere ett barn med sanseforstyrrelser inne på eget rom er vel ikke akkurat ett smart trekk, barnet ble direkte redd. Hvordan skal en gå frem ovenfor bv når pedagoger som skal arbeide med de gjør feil?

Med mer kunnskap kan mye bra bli gjort:)

[Gjest Gjest]

Nei, det har jeg vel heller ikke sagt? Jeg skrev bare at jeg ikke syntes du var særlig troverdig i det du skrev. Min mening bare.

Helt greit det, men klart jeg veileder. Må jo det.

[Gjest TS Medina]

Da konkluderer jeg for meg selv at du opplever å bli behandlet nedlatende når du får motbør. Jeg syns nemlig ikke jeg var spesielt nedlatende mot deg, men mer oppgitt av at du virkelig ikke virker å forstå hva de fleste her prøver å fortelle deg. Men det er jo fort gjort å se noen paralleller mellom hvorfor du føler deg så krenket av tannlegen og dine reaksjoner i denne tråden. Jeg ooplevde heller ikke ditt svar til meg som direkte nedlatende, men det var jo tydelig at du reagerte på det jeg skrev, hvorpå ryggmarksrefleksen din resulterte i en barnslig kommentar tilbake. Litt rart for øvrig, at du ikke ser hvordan din måte å skrive og svare folk på gjør folk oppgitt og mindre hyggelige mot deg også.

Du har jo fått støtte på at meldingen til barnevernet sannsynligvis ble sendt for raskt i dette tilfellet, men det er visst ikke nok for deg. Flere har sagt at det høres ut som det er gjort en feil, mens du svarer med å angripe og samtidig kalle tannlegen for en nazifaen, selv om han sannsynligvis har handlet ut fra det han tror er sine vanlige regler (at han bare har sendt ut to innkallinger har han sannsynligvis ikke fått med seg, evt. har han faktisk sendt ut tre stk, men det siste har blitt borte i posten el).

Ja, du kan jo konkludere, fortsatt er det sånn at du ikke har noen fasit her og dine konklusjoner trenger ikke være rett. Jeg synes heller ikke du har vært ekstremt nedlatende mot meg, men "å herregude" folk er alltid nedlatende og kommer alltid til å være det, så kan det jo diskuteres om det noen gang passer seg...

Jeg på min side blir like oppgitt over at det er så mange som ikke leser hva jeg skriver, jeg skriver at tannlegen selv ikke har gjort jobben sin, brevet er sendt FØR deres jobb er gjort på en skikkelig mte og jeg mener at jeg ikke skal finne meg i det å bukke og skrape, bare fordi det kan være til fordel for andre mishandlede barn. Det er på sin plass at tannlegen og beklager seg når han gjør en feil.

Og her bruker du akkurat samme argument som jeg brukte mot MorAase, at det er lett å trekke paralleler her, ikke særlig orginalt spør du meg

Når du først herreguder meg hvorfor er jeg barnslig når jeg herreguder deg tilbake? Å herregude folk er en nedlatende hersketeknikk.

Jeg angriper ikke folk som støtter meg, at jeg kalte tannlegen for nazifaen har jeg skjønt at ikke var særlig lurt, men jeg angrer ikke på det akkurat, det var en utblåsning og uansett hvor mye som blir skrevet frem og tilbake her så synes jeg den tannlegen er et ekkelt og ufordragelig menneske, rett og slett en fæl person, det kan ikke noen som ikke har hatt de samme opplevelsene som meg forstå, det er greit, men når man først skal argumentere mot meg så blir det utsagnet brukt for alt det er verdt, som for å forklare hvor urimelig jeg er, samtidig vet man jo faktisk ikke hviklen type menneske det er jeg uttaler meg om her og hvordan denne personen har tedd seg mot meg. Jeg er ellers ikke stygg/nedlatende med noen som ikke er det mot meg. Det er fortvilende å forsøke og forklare noe og se at folk har bestemt seg på forhånd, at de ikke leser hva du egentlig skriver, jeg snakker egentlig ikke særlig om deg heller, tror jeg, jeg husker bare at jeg herregudet deg tilbake.

Hva i alle dager betyr "er det ikke nok for deg å få støtte fra flere"? Jeg blir så forundret over at så mange synes å ha svaret på hvordan man bør bry seg, hva man bør bry seg om og når man bør slutte å bry seg, dette er en tråd jeg har lagd, om jeg har lyst å svare eller om jeg ikke vil trekke meg tilbake å være fornøyd for at jeg har fått litt støtte hva har egentlig du med det å gjøre?

Du skriver at tannlegen sansynligvis har handlet ut fra vanlige regler, men jeg synes du bør ha i tankene at det finnes en mulighet/sansynlighet for at han

ikke gjorde det og, noe som for så vidt kom frem når jeg snakket med de på telefonen, det var ikke sendt varsel en gang på den timen i oktober, og jeg lurer faktisk på, i mitt stille sinn på om det er sendt noen time i det hele tatt.

[Gjest TS Medina]

TS virker som hun ikke takler at folk er uenige med henne, og hun framstår som i overkant sint og fornærmet pga ting som blir skrevet her. Jeg kan kun se EN bruker som har skrevet stygt til ts, likevel er hun i harnisk over hvor dårlig hun blir behandlet i denne tråden. Det har jeg vanskelig for å forstå. Det som derimot slår meg er at det kanskje ikke er så rart at ts føler at tannlegekontoret er ute etter henne når hun lar seg vippe av pinnen av så lite som her i tråden. TS burde gå litt i seg selv, se litt på hvordan hun tolker andre og vurdere om hun kanskje burde nedjustere krisestemningen sin et par hakk.

Går man rundt i den tro at verden er ute etter deg så finner man alltids "bevis" for sine antakelser når man velger å se ting med negative briller på.

Tråden er ryddet og det er ikke bare en her, jeg snakker om måten man lsere og svarer på, jeg er ikke sint, kan ikke huske å ha vært det i denne tråden (annet enn på tannlegen da), men jeg er fortvilet over at så mange svarer uten å lese hva jeg skriver. Ja, klart, om man unnlater å møte opp til tannlegetimer med barnet sitt så er det kjempefint at det blir sendt varsel til barnevernet, alle tiders er det synes jeg. Men jeg synes at denne "sinnskykt ekle tannlegen" misbruker sin stilling ovenfor meg og det var ingen grunn til å sende det brevet. Jeg vet ikke en gang om den timen i fjor, som påstås å ha blitt sendt, kan kalles for gyldig når det ikke er sendt ut glemtvarsel eller lignende.

Og jeg føler meg ikke vippet av pinnen, jeg blir bare oppgitt over at så få leser hva jeg egentlig skriver, svarer som om de vet alt om både meg, mitt barn og denne saken og så har de ikke engang lest hva jeg sier. Som et anerkjennende menneske kan man ikke bare gå ut fra ting når man svarer, man må jo få med seg hva folk sier og så svare utfra det, og da er det ikke alltid like lett å være så hard, bastant og sikker i sin sak.

Jeg er langt fra et menneske som føler og tror at verden er i mot meg, jeg synes bare denne tråden ble utrolig fordømmende.

Og om folk ikke sier direkte stygge ting til meg, så er det stygt å antyde at man er en dårlig mor, at man er dum, at man er paranoid, at man ikke bryr seg om barns sikkerhet, at man helst ikke burde jobbe med barn, at barnevernet burde bli obs på deg, at det er synd på barna dine osv. eksemplene er mange i denne tråden, og mange av de som svarer på akkurat den måten har faktisk ikke lest hva jeg egentlig skriver.

[Gjest gurimalla]

Jeg på min side blir like oppgitt over at det er så mange som ikke leser hva jeg skriver, jeg skriver at tannlegen selv ikke har gjort jobben sin, brevet er sendt FØR deres jobb er gjort på en skikkelig mte og jeg mener at jeg ikke skal finne meg i det å bukke og skrape, bare fordi det kan være til fordel for andre mishandlede barn. Det er på sin plass at tannlegen og beklager seg når han gjør en feil.

Du mener at du har mottatt og glemt 2 tannlegetimer. Tannlegen har registrert at du har mottatt og glemt 3 tannlegetimer. Han sender derfor et varselbrev om at bv vil bli varslet hvis ikke sønnen din nå møter til time. Hvis tannlegen har registrert at sønnen din ikke har møtt til tre timer gjør han rett i å sende brevet, han/hun skal ikke foreta noen selvstendige vurderinger før varsel sendes ut, han/hun skal ikke vurdere om det er nødvendig å varsle bv i denne saken. Dersom det viser seg i ettertid at han ikke har registrert riktig/fulgt opp saken riktig, bør han selvfølgelig beklage dette.

Jeg synes det er bra at helsevesenet har rutiner som gjør at bv skal varsles uten at helsepersonell uten at de selv skal vurdere om dette er en sak for bv eller ikke.

...så synes jeg den tannlegen er et ekkelt og ufordragelig menneske, rett og slett en fæl person...

Det er greit, men det har vel egentlig ingen betydning for denne saken. Jeg forstår at du føler deg mistenkeliggjort og spesielt på grunn av familiehistorien. Du kan selvfølgelig mislike tannlegen, hvis det er så ille bør dere forsøke å bytte.

[Gjest TS Medina]

Du mener at du har mottatt og glemt 2 tannlegetimer. Tannlegen har registrert at du har mottatt og glemt 3 tannlegetimer. Han sender derfor et varselbrev om at bv vil bli varslet hvis ikke sønnen din nå møter til time. Hvis tannlegen har registrert at sønnen din ikke har møtt til tre timer gjør han rett i å sende brevet, han/hun skal ikke foreta noen selvstendige vurderinger før varsel sendes ut, han/hun skal ikke vurdere om det er nødvendig å varsle bv i denne saken. Dersom det viser seg i ettertid at han ikke har registrert riktig/fulgt opp saken riktig, bør han selvfølgelig beklage dette.

Jeg synes det er bra at helsevesenet har rutiner som gjør at bv skal varsles uten at helsepersonell uten at de selv skal vurdere om dette er en sak for bv eller ikke.

Det er greit, men det har vel egentlig ingen betydning for denne saken. Jeg forstår at du føler deg mistenkeliggjort og spesielt på grunn av familiehistorien. Du kan selvfølgelig mislike tannlegen, hvis det er så ille bør dere forsøke å bytte.

Jeg mener at jeg har mottatt 1 time og glemt den, jeg ringte da og bestilte ny time, skrev ned dato og klokkeslett på ny time, 3-4 dager FØR den nye timen fikk jeg brev med varsel om barnevern. Jeg ringer opp, forklarer at jeg har skrevet ned time fredagen etter tannlegen og spørs amstidig om den timen jeg aldri har mottatt hverken varsel eller vanlig innkalling på. Det kunne ikke forklares.

Og jeg synes og det er flott at de har slike rutiner, jeg har prøvd å si det mange ganger.

Det er klart det har noe med saken å gjøre at jeg synes denne tannlegen er et forferdelig menneske og at jeg har dårlige opplevelser med han, ellers hadde jeg vel neppe tatt sånn på vei eller blitt så forbannet for at han ikke gjør jobben sin og samtidig misbruker stillingen sin til å sende ut slike brev. Det er en krenkelse for et menneske å få et slikt brev uten grunn.

[Betty84]

Syntes det er bra at dem sender ut x antall brev for mye, enn ett for lite....

[Gjest gurimalla]

Det er klart det har noe med saken å gjøre at jeg synes denne tannlegen er et forferdelig menneske og at jeg har dårlige opplevelser med han, ellers hadde jeg vel neppe tatt sånn på vei eller blitt så forbannet for at han ikke gjør jobben sin og samtidig misbruker stillingen sin til å sende ut slike brev. Det er en krenkelse for et menneske å få et slikt brev uten grunn.

Han misbruker jo ikke sin stilling og sender ingen brev "uten grunn". I hans register har dere tre glemte timer og det betyr at han skal sende brev. Dette kan være en feil, men tannlegen har ikke sendt brev til dere "uten grunn".

[Vera Vinge]

Ja, du kan jo konkludere, fortsatt er det sånn at du ikke har noen fasit her og dine konklusjoner trenger ikke være rett.

Og det var vel nettopp derfor jeg konkluderte for meg selv... Jeg kjenner jo ikke deg og kan ikke egentlig vite noe særlig om deg ut fra denne tråden, men jeg gjør meg jo noen tanker likevel. At de tankene kan være feil, har jeg vel aldri sagt noe i mot. Jeg syns nemlig spesielt en av de andre som har svart deg i denne tråden har vært urimelig bastant i sine konklusjoner om deg. Selvsagt kan ingen her vite hvordan du er som mor eller om du burde jobbe med barn. Jeg stusser over en del ting du skriver og hvordan du ordlegger deg, men du kan jo framstå helt annerledes i virkeligheten.

Jeg synes heller ikke du har vært ekstremt nedlatende mot meg, men "å herregude" folk er alltid nedlatende og kommer alltid til å være det, så kan det jo diskuteres om det noen gang passer seg...

Jeg på min side blir like oppgitt over at det er så mange som ikke leser hva jeg skriver, jeg skriver at tannlegen selv ikke har gjort jobben sin, brevet er sendt FØR deres jobb er gjort på en skikkelig mte og jeg mener at jeg ikke skal finne meg i det å bukke og skrape, bare fordi det kan være til fordel for andre mishandlede barn. Det er på sin plass at tannlegen og beklager seg når han gjør en feil.

Jeg vet ikke om jeg vet hva det er å "herregude noen", men jeg syns du er vel rask med å påstå at jeg bruker hersketeknikker. Jeg var oppgitt over at du viste manglende evne til reflektere over det som ble sagt (sier ikke at du måtte være uenig, men jeg syns du virket ureflektert i din uenighet), og startet et innlegg med noe sånt som "jammen, herlighet da" og så forsøkte jeg igjen å få en respons på det jeg egentlig forsøkte å fortelle deg. Det var kanskje ikke kjempehøflig, men samtidig syns jeg det må være rom for at folk blir oppgitte i en slik tråd og gir uttrykk for det når det føles som å snakke til en vegg.

Jeg angriper ikke folk som støtter meg, at jeg kalte tannlegen for nazifaen har jeg skjønt at ikke var særlig lurt, men jeg angrer ikke på det akkurat, det var en utblåsning og uansett hvor mye som blir skrevet frem og tilbake her så synes jeg den tannlegen er et ekkelt og ufordragelig menneske, rett og slett en fæl person, det kan ikke noen som ikke har hatt de samme opplevelsene som meg forstå, det er greit, men når man først skal argumentere mot meg så blir det utsagnet brukt for alt det er verdt, som for å forklare hvor urimelig jeg er, samtidig vet man jo faktisk ikke hviklen type menneske det er jeg uttaler meg om her og hvordan denne personen har tedd seg mot meg. Jeg er ellers ikke stygg/nedlatende med noen som ikke er det mot meg. Det er fortvilende å forsøke og forklare noe og se at folk har bestemt seg på forhånd, at de ikke leser hva du egentlig skriver, jeg snakker egentlig ikke særlig om deg heller, tror jeg, jeg husker bare at jeg herregudet deg tilbake.

Det kan godt være denne tannlegen er en fæl person - det kan jo ikke vi vite. Men det som gjorde meg, og sikker mange andre, litt skeptisk, er hvorfor det virker som du tror denne tannlegen er spesielt ute etter deg. Når folk tror f.eks. en tannlege er ute etter en pga. familiebakgrunn eller annet, framfor at tannlegen stiller spørsmål av en faglig årsak, er det ofte ikke så troverdig. Det kan selvsagt være at denne tannlegen er helt spesiell som sagt, men i veldig mange tilfeller hvor foreldre får spørsmål om barna sine, og velger selv å tolke dette som at det handler om skjulte motiver (som at tannlegen ikke liker en, har fordommer pga. personens bakgrunn eller annet), handler det vel heller om andre ting. Kanskje har dette handlet om helt standard spørsmål og behandling alle får, eller kanskje tannlegen vil sikre seg at det ikke er grunn til bekymring f.eks. Men dette blir jo bare spekulasjoner, så jeg skal la det ligge. Jeg vil bare forklare én grunn til at du kan få motbør her, selv om de fleste sikkert er enige om at det høres ut som tannlegen har gjort en feil. Spørsmålet er bare hvorfor du antar at han har gjort det med vilje (høres hvertfall sånn ut). Er det ikke mer naturlig å konkludere med menneskelig svikt, sånt som bare skjer i blant?

Hva i alle dager betyr "er det ikke nok for deg å få støtte fra flere"? Jeg blir så forundret over at så mange synes å ha svaret på hvordan man bør bry seg, hva man bør bry seg om og når man bør slutte å bry seg, dette er en tråd jeg har lagd, om jeg har lyst å svare eller om jeg ikke vil trekke meg tilbake å være fornøyd for at jeg har fått litt støtte hva har egentlig du med det å gjøre?

Du skriver at tannlegen sansynligvis har handlet ut fra vanlige regler, men jeg synes du bør ha i tankene at det finnes en mulighet/sansynlighet for at han ikke gjorde det og, noe som for så vidt kom frem når jeg snakket med de på telefonen, det var ikke sendt varsel en gang på den timen i oktober, og jeg lurer faktisk på, i mitt stille sinn på om det er sendt noen time i det hele tatt.

Jeg skal ikke fortelle deg hvordan du skal føle, men er det ikke mulig for andre å undre seg en gang? Når dette først er et diskusjonsforum og du har startet en tråd?

[Gjest TS Medina]

Han misbruker jo ikke sin stilling og sender ingen brev "uten grunn". I hans register har dere tre glemte timer og det betyr at han skal sende brev. Dette kan være en feil, men tannlegen har ikke sendt brev til dere "uten grunn".

Slik jeg ser det sender han et brev ut uten grunn og jeg mistenker han for å misbruke stillingen sin. Slik ser jeg det og det er like stor grunn til å anta at det muligens kan være sånn som ikke, i alle fall det at brevet ble sendt uten grunn. Det med misbruk av stilling skjønner jeg at blir å trekke tråden litt langt ut, men jeg mistenker nå det.. Og selv om det sikkert er ekstremt sjedent, så vet nå vi alle at slikt skjer..

[AnonymBruker]

Han misbruker jo ikke sin stilling og sender ingen brev "uten grunn". I hans register har dere tre glemte timer og det betyr at han skal sende brev. Dette kan være en feil, men tannlegen har ikke sendt brev til dere "uten grunn".

Og så er det neppe tannlegen selv som har sendt ut dette brevet, men en sekretær. Kansje en sommervikar?

Det er også mulig at det ligger automatisk inn at disse varslene blir sendt.

Det er menneskelig å feile!

[Gjest TS Medina]

Og det var vel nettopp derfor jeg konkluderte for meg selv... Jeg kjenner jo ikke deg og kan ikke egentlig vite noe særlig om deg ut fra denne tråden, men jeg gjør meg jo noen tanker likevel. At de tankene kan være feil, har jeg vel aldri sagt noe i mot. Jeg syns nemlig spesielt en av de andre som har svart deg i denne tråden har vært urimelig bastant i sine konklusjoner om deg. Selvsagt kan ingen her vite hvordan du er som mor eller om du burde jobbe med barn. Jeg stusser over en del ting du skriver og hvordan du ordlegger deg, men du kan jo framstå helt annerledes i virkeligheten.

Jeg vet ikke om jeg vet hva det er å "herregude noen", men jeg syns du er vel rask med å påstå at jeg bruker hersketeknikker. Jeg var oppgitt over at du viste manglende evne til reflektere over det som ble sagt (sier ikke at du måtte være uenig, men jeg syns du virket ureflektert i din uenighet), og startet et innlegg med noe sånt som "jammen, herlighet da" og så forsøkte jeg igjen å få en respons på det jeg egentlig forsøkte å fortelle deg. Det var kanskje ikke kjempehøflig, men samtidig syns jeg det må være rom for at folk blir oppgitte i en slik tråd og gir uttrykk for det når det føles som å snakke til en vegg.

Det kan godt være denne tannlegen er en fæl person - det kan jo ikke vi vite. Men det som gjorde meg, og sikker mange andre, litt skeptisk, er hvorfor det virker som du tror denne tannlegen er spesielt ute etter deg. Når folk tror f.eks. en tannlege er ute etter en pga. familiebakgrunn eller annet, framfor at tannlegen stiller spørsmål av en faglig årsak, er det ofte ikke så troverdig. Det kan selvsagt være at denne tannlegen er helt spesiell som sagt, men i veldig mange tilfeller hvor foreldre får spørsmål om barna sine, og velger selv å tolke dette som at det handler om skjulte motiver (som at tannlegen ikke liker en, har fordommer pga. personens bakgrunn eller annet), handler det vel heller om andre ting. Kanskje har dette handlet om helt standard spørsmål og behandling alle får, eller kanskje tannlegen vil sikre seg at det ikke er grunn til bekymring f.eks. Men dette blir jo bare spekulasjoner, så jeg skal la det ligge. Jeg vil bare forklare én grunn til at du kan få motbør her, selv om de fleste sikkert er enige om at det høres ut som tannlegen har gjort en feil. Spørsmålet er bare hvorfor du antar at han har gjort det med vilje (høres hvertfall sånn ut). Er det ikke mer naturlig å konkludere med menneskelig svikt, sånt som bare skjer i blant?

Jeg skal ikke fortelle deg hvordan du skal føle, men er det ikke mulig for andre å undre seg en gang? Når dette først er et diskusjonsforum og du har startet en tråd?

Ja, jeg fremstår nok som veldig annerledes i virkeligheten. For min egen del har det vært litt godt å "krangle" så mye her, for jeg er kanskje ellers litt for diplomatisk og konfliktsky, dergor regaerte jeg jo og med å ringe tannlegekontoret, forklare situasjonen, stilte noen spørsmål og bestilte ny time. Egentlig kunne jeg tenkt meg å bli forbannet på tannlegen, kreve en forklaring og en unnskyldning, men det gjorde jeg altså ikke. Og kanskje jeg ikke hadde vært riktig så harnisk over dette i ettertid da. jeg følte meg virkelig trampet på og jeg har enda friskt i minne tidligere ubehaglige opplevelser der.

Om man hadde snakket med de som kjenner meg og listet opp det jeg er blitt tatt for å være her tror jeg ingen ville tatt "meg" for å være samme menneske.

Det med at du "herregudet" over oppgitthet det skjønner jeg, for jeg herregudet av akkurat samme grunn, jeg syntes virkelig at få leste hva jeg egentlig skrev og jeg ble frustrert. Og at man blir oppgitt skulle bare mangle noen ganger, men det er klart at det må gjelde begge veier, jeg tror jeg følte at jeg snakket til vegger minst like mye. Og så er det jo sånn at når det har kommet mange innlegg så svarer man kanskje utfra det andre har skrevet og, eller utfra hvordan tråden utvikler seg.

Det som skjedde var jo ikke i følge standarden, de skal ikke sende ut brev før etter 3 timer uteblitt, jeg mener at jeg ikke har 3 uteblitte timer og jeg ringte da selv og bestilte ny time. Tilfeldighetene/rutinesvikt kan ha gjort det sånn at dette ble maks uflaks det ser jeg og jeg synes vi alle skal ha forståelse for at slikt skjer, i det godes hensikt, men tatt i betraktning tidligere ufyselig oppførsel kommer ikke tvilen denne tannlegen til gode hos meg, dessverre, skulle helst sett at jeg ikke tenkte sånn. Har flere barn og er nødt til å forholde meg til "jækelen" mange ganger fremover i årene som kommer.

Joda, du kan selvfølgelig undre deg like mye som alle andre... Men jeg synes ikke det blir riktig å antyde at "det og det" burde være bra nok for deg, brusinga i blodet mitt faller til ro når jeg føler meg ferdig, og det er bare jeg som kan bestemme når det har skjedd..

[Gjest MorAase]

Spørsmålet er ikke hvor mange timer du har uteblitt fra, men hvor mange timer tannlegen har registrert deg uteblitt fra.

Forøvrig, om du føler deg så urrettferdig behandlet i denne tråden så får du se på deg selv og hva du faktisk har kommunisert av holdninger.