Søke uføretrygd

[AnonymBruker]

Er nyutdannet nå og er frisk og ressurssterk, men jeg får bare ikke jobb i det hele tatt. Har søkt i to månedere nå og bare fått avslag. Har hatt noen strøjobber, men lite.

Slik det ser ut for meg nå så lønner det seg for meg å uføretrygde meg da får jeg slette studielånet. Jeg vil veldig gjerne jobbe, men jeg får jo ingen jobb. Bare fått avslag, blir deppa.

Jobber litt på restaurant, men ikke nok til at jeg kan betjene studeilånet og husleia.

Angrer bittert på at jeg tok utdanning slik det ser ut nå, det beste hadde vært å jobbe som ufaglært hele livet da hadde jeg hatt det greit, men med lånet jeg har så er det bare bittert.

Hvordan uføretrygder jeg meg, jeg er jo i ferd med å bli alvorlig deprimert av dette her.

[Bonito]

Du kan ikke bare gå å uføretrygde deg. De som virkelig trenger det er først sykemeldte en viss tid, så går de som regel over på andre arbeidsrettede tiltak for å teste ut evt arbeidsevne. Deretter må man søke om uføretrygd. Så den planen går nok i vasken du. Syntes heller ikke noe om at friske mennesker spekulerer i å utnytte systemet på den måten du skisserer.

[Meadow]

Skattepengene til alle oss som jobber og sliter skal gå til sånne som deg som vil uføretrygde deg for at du skal slippe å betale lånet ditt? Tror du ikke vi har lån også da?

Og du har prøvd i 2 mnd å søke jobb?

Prøv hardere.

[Daniel84]

hahaha. Tror du virkelig det er så lett å uføretrygde seg?

Endret 3. august 2011 av Kråkesaks

[Gjest Applecore]

Erm, du kaller deg selv "frisk og resurssterk" og vil uføretrygde deg...??

Vel, for det første så kan du ikke bare gå og "uføretrygde deg", det er en lang prosess med legeundersøkelser og en papirmølle av en annen verden.

Tviler sterkt på at du vil få noe som helst.

For det andre så er det hårreisende at du vil lene deg tilbake og utnytte systemet på den måten når du egentlig ikke trenger det bare fordi du ikke har fått jobb på to måneder.

Har du ingen selvrespekt? Du er voksen, for pokker!

Det finnes nok av de som faktisk trenger hjelp fra velferdsstaten, og du skal vite at slike som deg gjør det utrolig mye vanskeligere å få den hjelpen man trenger.

[AnonymBruker]

Hvordan uføretrygder jeg meg, jeg er jo i ferd med å bli alvorlig deprimert av dette her.

Da foreslår jeg at du bare fortsetter til du faktisk blir alvorlig deprimert og får en depresjonsdiagnose. Det må være en grei start? Minstekravet for at Lånekassen skal vurdere det er vel at du må være helt arbeidsufør uten å delta i rehabilitering eller attføring i minst seks år. Et alternativ kan vel være å finne frem motorsag og kutte av deg armer og bein og på den måten prøve å få innvilget varig uførepensjon og dermed få lånet ettergitt.

Stå på!

[Gjest navnelapp]

Kva slags utdanning har du teke då? Har du utdanna deg innanfor eit felt der det ikkje trengst folk? (Og eg er einig med dei over; to månader er ikkje lenge å vere på jobbjakt.) Er du villig til å flytte på deg, og søke jobb ein annan plass enn der du bur no?

[AnonymBruker]

Et alternativ kan vel være å finne frem motorsag og kutte av deg armer og bein og på den måten prøve å få innvilget varig uførepensjon og dermed få lånet ettergitt.

Stå på!

TS her:

Jeg tenkte på noe psykisk og jeg er deprimert for tiden pga arbeidsledigheten, bein og armer har jeg ikke lyst til å ofre.Pga arbeidslefigheten har jeg blitt deprimert, motløs, likgyldig, tafatt og tiltaksløs. Jeg har også gått fra å være en sosial person til å bli ekstremt asosial person. Har ikke truffet et menneske på en måned.

For bare to måneder siden var jeg glad og så lyst på fremtiden da verden lå for mine føtter etter at jeg etter mange år var ferdig med en utdanning jeg trodde skulle gi meg jobb fort.

[AnonymBruker]

Jeg tenkte på noe psykisk og jeg er deprimert for tiden pga arbeidsledigheten, bein og armer har jeg ikke lyst til å ofre.Pga arbeidslefigheten har jeg blitt deprimert, motløs, likgyldig, tafatt og tiltaksløs. Jeg har også gått fra å være en sosial person til å bli ekstremt asosial person. Har ikke truffet et menneske på en måned.

Javel, men nå må du faktisk ha en påvist dokumentert diagnose som du går med i over 6 år uten rehabilitering eller attføring for at det i det hele tatt skal vurderes. Det er ikke et realistisk mål.

Med andre ord er det nok bedre om du prøver å snu ting rundt og komme i gang med livet igjen. Kan jeg spørre hvor stor innsats du har lagt ned i jobbsøkingen, hvor mange jobber du har søkt på, om du har vurdert å flytte på deg og om du har oppsøkt arbeidsgivere personlig?

[Bonito]

Hvorfor tar du ikke en annen jobb i mellomtiden?? Kan jo fortsette å søke på drømmejobben alikevel. Blir du såpass negativt påvirket av situasjonen som du sier, så kom deg ut å gjør noe aktivt for å snu det. Evt gå til legen å få hjelp ved å snakke om det. For meg som faktisk sliter med en psykisk diagnose, er det du skriver ganske så provoserende.

[Tears.of.the.Sun]

Mennesker som deg irriterer meg! Syter og klager bare fordi du ikke får drømmejobben og planlegger at vi andre som har jobbet i ti-femten andre drittjobber før vi fikk drømmejobben, at vi skal betale skattepengene for deg sånn at du kan sitte hjemme på rævva og syte mer.

Ta deg en jobb i en butikk, på en kiosk, på en cafè, som vekter, eller som servitør i mellomtiden. Da får du både arbeidserfaring, lønn og du bidrar med noe i samfunnet. Tenk det!

[AnonymBruker]

Hører dere sier at det bare er å ta seg en jobb, og sørge for seg selv. Men hvis man har søkt på 60 jobber og likevel står uten, hva da? Men 60 er kanskje ikke så mye? Eller...?

Jeg kunne kanskje blitt ufør, men jeg har ikke noe ønske om det. Jeg har mest lyst til og jobbe og klare meg selv. Men det er nå engang pengene man lever av, så hva gjør man til slutt?

[Bonito]

Hvorfor tror du at du kanskje kunne blitt ufør?

[AnonymBruker]

Gå på jobbsøkerkurs gjennom nav i stedet. Jeg tror du vil få mer ut av det.

[AnonymBruker]

Er nyutdannet nå og er frisk og ressurssterk, men jeg får bare ikke jobb i det hele tatt. Har søkt i to månedere nå og bare fått avslag. Har hatt noen strøjobber, men lite.

Slik det ser ut for meg nå så lønner det seg for meg å uføretrygde meg da får jeg slette studielånet. Jeg vil veldig gjerne jobbe, men jeg får jo ingen jobb. Bare fått avslag, blir deppa.

Jobber litt på restaurant, men ikke nok til at jeg kan betjene studeilånet og husleia.

Angrer bittert på at jeg tok utdanning slik det ser ut nå, det beste hadde vært å jobbe som ufaglært hele livet da hadde jeg hatt det greit, men med lånet jeg har så er det bare bittert.

Hvordan uføretrygder jeg meg, jeg er jo i ferd med å bli alvorlig deprimert av dette her.

ta for deg enten gule sider eller et kart. gå inn i alle, absolutt alle bedrifter og spør om de trenger noen, hvis de sier nei, si du kan jobbe noen dager gratis slik at de vet hva du duger til.

jeg har blitt sagt opp 36ganger, men aldri vært uten jobb mer enn 9 timer. men jeg har aldri fått jobber jeg har søkt på, bare jobber jeg har gått inn døra å lagt meg flat, å sagt at jeg var villig til å gjøre hva som helst, for lite penger.

selv om jeg blitt sagt opp gang på gang har alle arbeidsgivere gitt meg godt referanser, hadde riktignok dårlige arbeidsevner, men ståpåvilje so de aldri hadde sett før og vistnok et behagelig vesen å ha rundt seg.

for å være helt ærlig, tror du klarer å få jobb hvis du bruker kart/gule sider-metoden. så kan du heller lete etter drømmejobben mens du tjener de penger du trenger for å overleve.

kansje du må flytte til en billigere plass og utsette betalinger fra lånekassen, men du får nok en god jobb etter hvert!

[MaxUflax]

TS her:

Jeg tenkte på noe psykisk og jeg er deprimert for tiden pga arbeidsledigheten, bein og armer har jeg ikke lyst til å ofre.Pga arbeidslefigheten har jeg blitt deprimert, motløs, likgyldig, tafatt og tiltaksløs. Jeg har også gått fra å være en sosial person til å bli ekstremt asosial person. Har ikke truffet et menneske på en måned.

For bare to måneder siden var jeg glad og så lyst på fremtiden da verden lå for mine føtter etter at jeg etter mange år var ferdig med en utdanning jeg trodde skulle gi meg jobb fort.

Men om du mener alvor.. GÅ OG SKAMM DEG!!!

Å det kraftig!

Om du er så slapp i nøtten som dette her på ekte, a da vet ikke jeg.. Om du tror det er så lett? Jeg hargått i årevis med diagnoser som kan uføre meg når jeg ønsker nesten men jeg vil ikke. Du er frisk, har utdannelse og jamrer etter 2mnd med søking? trøste å bære. Mennesker sliter med alvorlige og stor problemer uten å få uføre som de trenger. Det tar årevis! Så dra deg ut og søk på 160 jobber til..og fortsett om ikke dem heller vil ha deg. ikke synd på deg, å dra deg ut døra å hils på folk, om du blir psykisk og usosial fordi du vår noen usle avslag bør du legges inn, for da tåler du ikke den virklige verden!

Herregud så provoserende denne holdningen er...

Endret 3. august 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du at du kanskje kunne blitt ufør?

Fordi jeg er født med en veldig alvorlig hjertelidelse og må gå på veldig høy dose blodfortynnende. Det har medført at jeg har holdt på å dø 4 ganger de siste ti årene av relativt ufarlige ting. Av den grunn må det føres nøye kontoll med blodverdiene, og et tannlegebesøk f.eks, krever mye styr i forkant. Men jeg fungerer som sagt greit når alt er i orden, og har jobbet i alle år. Det har jeg lyst til å fortsette med, men nå trenger jeg en ny, men der stopper det visst helt opp. Og jeg er ikke veldig kresen på hva jeg skal gjøre.

[Gjest Katten.]

Jesus Maria og fanden hans oldemor. Mann up, bitch.

Makan til patetisk syting er det lenge siden jeg har sett. Skriv en ordentlig CV (klarer du det er halvparten av jobben gjort), skriv en ordentlig søknad og så lær deg hvordan du skal oppføre deg på jobbintervju.

Det er forresten ikke rart du ikke får deg jobb, når du tyr til slike lettvinte løsninger med en gang du får bittelitt motstand i livet.

[AnonymBruker]

Fordi jeg er født med en veldig alvorlig hjertelidelse og må gå på veldig høy dose blodfortynnende. Det har medført at jeg har holdt på å dø 4 ganger de siste ti årene av relativt ufarlige ting. Av den grunn må det føres nøye kontoll med blodverdiene, og et tannlegebesøk f.eks, krever mye styr i forkant. Men jeg fungerer som sagt greit når alt er i orden, og har jobbet i alle år. Det har jeg lyst til å fortsette med, men nå trenger jeg en ny, men der stopper det visst helt opp. Og jeg er ikke veldig kresen på hva jeg skal gjøre.

men er du ute å snakker med sjefer og daglige ledere i 7timer minst hver dag?

[AnonymBruker]

men er du ute å snakker med sjefer og daglige ledere i 7timer minst hver dag?

forresten leit at du er dårlig, men siden du er arbeidsdyktig tror jeg neppe du får trygd av den grunn.