Søke uføretrygd

[uten filter]

Som arbeidsledig bør man bruke like mye tid på å lete etter jobb, som man ville brukt på å jobbe. Å sende inn en søknad i uka, eller surfe jobbannonser en time om dagen holder ikke! Det er ikke noe som heter drømmejobb når man er nyutdannet, så ta det du får i mellomtiden. Tenk på hvordan CVen din blir seende ut når du en gang i tiden søker drømmejobben. På spørsmål om hva du gjorde som nyutdannet er det ikke så kult å si at man søkte jobb i et år - uten å få noe. Som arbeidsgiver ville jeg tenkt at innsatsen din er rimelig laber.

[AnonymBruker]

Vær så god søk, du vil få avslag uansett.

[AnonymBruker]

men er du ute å snakker med sjefer og daglige ledere i 7timer minst hver dag?

Nei? Men nå er jeg ikke noen ungdom lenger. Har en del arbeidserfaring fra forskjellige ting, og alle mine tidligere arbeidsgivere har vært store konsern. Så daglige ledere i kiosker og dagligvarebutikker er i det store og hele ikke så veldig interessert i meg. Til det har jeg en litt vel "tung" CV. Misforstå meg rett, men jeg antar at de tenker at jeg ikke kommer til å bli værende.

forresten leit at du er dårlig, men siden du er arbeidsdyktig tror jeg neppe du får trygd av den grunn.

Jeg kan jo ikke være helt sikker på det med uføretrygd, for jeg har ikke prøvd. Men jeg kjenner flere som har diffuse diagnoser og som har langt høyere aktivitetsnivå enn jeg (selv når jeg var i full jobb). En av disse har en lidelse som medfører at hun [kan bli]trett, og dessuten var ømfintlig for lysstoffrør. Det var nok for hennes del.

Jeg har vært gjennom mange store operasjoner for å fikse på ting i hjertet, og har kanskje vært gjennom mye. Men i dag føler jeg meg bra og bortsett fra at jeg må ta visse hensyn så fungerer jeg så godt som de fleste. Men takk for klemmen, den var god!

[AnonymBruker]

Nei? Men nå er jeg ikke noen ungdom lenger. Har en del arbeidserfaring fra forskjellige ting, og alle mine tidligere arbeidsgivere har vært store konsern. Så daglige ledere i kiosker og dagligvarebutikker er i det store og hele ikke så veldig interessert i meg. Til det har jeg en litt vel "tung" CV. Misforstå meg rett, men jeg antar at de tenker at jeg ikke kommer til å bli værende.

Jeg kan jo ikke være helt sikker på det med uføretrygd, for jeg har ikke prøvd. Men jeg kjenner flere som har diffuse diagnoser og som har langt høyere aktivitetsnivå enn jeg (selv når jeg var i full jobb). En av disse har en lidelse som medfører at hun [kan bli]trett, og dessuten var ømfintlig for lysstoffrør. Det var nok for hennes del.

Jeg har vært gjennom mange store operasjoner for å fikse på ting i hjertet, og har kanskje vært gjennom mye. Men i dag føler jeg meg bra og bortsett fra at jeg må ta visse hensyn så fungerer jeg så godt som de fleste. Men takk for klemmen, den var god!

du er kansje ikke det de leter etter i utgangspunktet, men da er det din oppgave å først overtale de, for så å bevise at du kan gjøre en god jobb. selv om mange er ute etter folk som kan bli i stillingen en stund vet verken du eller de hvor lenge du evt hadde blitt.

man mister en stor del av livet når man blir uføretrygded, hvis du allerede etter noen måneder uten serlig sosial kontakt, tenk hvordan det føles etter år... man kan ha et liv som uføretrygded altså, det bare krever litt ekstra innsats, å det høres ut som du har litt lite innsatsvilje(sorry om jeg tar feil).

en til

[MaxUflax]

Hvist du tror det bare er til å bli uføretrygdet og at du blir mer sosial og tjener så fantastisk av den grunn så lykke till.. Men håper for din del at det er garantert at ditt lån blir innfridd om du blir det, for lykke til å betjene det hvist ikke..

[Tøydokke Anna]

Er ikke bare å uføretrygde seg fordi du ikke får jobb Og 2 mnd på jobbjakt er faktisk ikke veldig mye.. Blir helt oppgitt av folk som har slike holdninger. Er da mange jobber du kan søke på som man ikke trenger utdanning til, men du venter på den rette jobben. lykke til i jobbjakten

[Bonito]

Jeg syntes det blir totalt feil grunnlag for å søke uføretrygd uansett. Ut fra det du skriver er det jo ikke sykdommen din som gjør at du vurderer det, da hadde du vel ikke trengt å "tenke på noe psykisk" for å søke? Du beskriver deg selv som frisk og ressurssterk, og at problemet er at du ikke får jobb. Vel... da er det ettersom jeg ser det helt på trynet at du i det hele tatt vurderer ufretrygd. Det er ikke bra for mennesker som kan være i jobb, være seg fullt eller deltid å gå hjemme hele tiden. Ingenting blir bedre av det. Så jeg syntes du skal fortsette å søke og ta de jobbene du får, inntil drømmejobben dukker opp. Stikk innom sidene til de ulike vikarbyråene som finnes, så kanskje du får noen oppdrag der feks...

[Gjest "gjest"]

Er nyutdannet nå og er frisk og ressurssterk, men jeg får bare ikke jobb i det hele tatt. Har søkt i to månedere nå og bare fått avslag. Har hatt noen strøjobber, men lite.

Slik det ser ut for meg nå så lønner det seg for meg å uføretrygde meg da får jeg slette studielånet. Jeg vil veldig gjerne jobbe, men jeg får jo ingen jobb. Bare fått avslag, blir deppa.

Jobber litt på restaurant, men ikke nok til at jeg kan betjene studeilånet og husleia.

Angrer bittert på at jeg tok utdanning slik det ser ut nå, det beste hadde vært å jobbe som ufaglært hele livet da hadde jeg hatt det greit, men med lånet jeg har så er det bare bittert.

Hvordan uføretrygder jeg meg, jeg er jo i ferd med å bli alvorlig deprimert av dette her.

Som navansatt har jeg vært med på prosessen og uføretrygde folk og er flink til å kjenne igjen slike som deg.

[AnonymBruker]

Som navansatt har jeg vært med på prosessen og uføretrygde folk og er flink til å kjenne igjen slike som deg.

TS her:

blir bare så oppgitt av all motstanden jeg møter på jobbmarkedet, ønsker selvfølgelig å jobbe men når jeg ikke får noen jobb.

Ja jeg må jo ha noe å leve av jeg og, slik jeg ser det virker det mye lettere å få sosialhjelp/trygd enn å få jobb og det er galt.

Jeg har også søkt på noen enkle jobber, men da er jeg overkvalifisert. Jeg har hatt flere enkle jobber tidligere butikk,lager,sykehjem,vakt og jobber nå litt på restaurant ved behov. Har også være vikar i barnehage noen dager, men faktisk er det sånn at det lønner seg mer for meg å ha trygd enn å ta strøjobber.

Er ikke drømmejobben jeg er ute etter med en gang heller, men et eller annet som er 100% stilling eller mer, har stor arbeidsevne så kan sikkert ha flere jobber også.

Men det er klin umulig å få noe.

Jeg skulle ønske jeg levde for hundre år siden da hadde det bare vært å gå ut å ta frem øksa i skogen å begynt å jobbe. I dag eier alle noe og man må stå å danse på jobbintervju å svare på alle mulige syke spørsmål som en eller annen HR i en alt for kjedelig stilling går og grubler ut slik at h*n kan anlysere personen i en personlighetstest.++

Jeg synes det er synd at så mange nyutdannede og lærlinger møter så mye motstand på arb.markedet.

[MaxUflax]

Kan du oppgi hva du er utdannet som?? slik at vi andre ikke finner på og gå i samme saksa og ikke minst hva er det du er blitt som er så lite nyttig at det ikke finnes jobb til deg?? Er du som må overbevise arbeidsgiver at du vil ha en lettere jobb og at din overkvalifisering ikke er noe problem for deg da du vil ha en enklere jobb.. vist du har sosiale kunnskaper så bruk dem.. å uføre seg er bar fjas.. ingen gir opp etter 2mnd.. hva skal jeg si som har fått negative svar i flere år da? skulle jo gått og spadd meg rett ned jeg da.

[AnonymBruker]

Det lønner seg for deg å få trygd enn å ta strøjobber?? Ærlig talt. Eier du ingen skam? Og du er klar over at maks utbetalt vil være rundt 10k alt etter hvor mye du skatter, selv får jeg 8k og NAV hiver praksisplasser etter meg så jeg får gjort noe mens jeg er syk. Gleder meg som svartefasan til den dagen jeg kanskje kan ta en ekte jobb uten nav inne i bildet! Om det så er oppvaskhjelp.

Om det er så utrolig klin umulig, så vil det sikkert være slik en stund. Da flytter du.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for krenkelse, spekulasjoner og oppfordring til lovbrudd.

Kråkesaks, moderator.

[AnonymBruker]

Det lønner seg for deg å få trygd enn å ta strøjobber?? Ærlig talt. Eier du ingen skam? Og du er klar over at maks utbetalt vil være rundt 10k alt etter hvor mye du skatter, selv får jeg 8k og NAV hiver praksisplasser etter meg så jeg får gjort noe mens jeg er syk. Gleder meg som svartefasan til den dagen jeg kanskje kan ta en ekte jobb uten nav inne i bildet! Om det så er oppvaskhjelp.

Om det er så utrolig klin umulig, så vil det sikkert være slik en stund. Da flytter du.

Kan du oppgi hva du er utdannet som?? slik at vi andre ikke finner på og gå i samme saksa

Jeg er utdannet bachelor elkraftingeniør i vår.

Her er forresten en artikkel fra en med samme utdanning som meg med mange av de samme problemene bortsett fra at jeg er norsk, så jeg er ikke unik.

http://www.aftenposten.no/jobb/article1622324.ece

NAV hiver praksisplasser etter meg så jeg får gjort noe mens jeg er syk

Jeg får ingenting fra NAV, så lenge jeg ikke får noe penger eller krever noe så driter de i meg. Om jeg hadde gått på trygd e.l kunne jeg kanskje fått en praksisplass e.l.

Ellers har jeg tenkt på å kanskje ta lastebillappen eller busslappen gjennom nav, da får jeg lettere jobb.

[Gjest Katten.]

Noe sier meg at du er latterlig dårlig til å både skrive søknader, CV samt jobbintervju.

Først bør du lese noen guider på hvordan en skal skrive nettopp dette, så begynne å prate med mer fremmede mennesker slik at du ikke blir så lite komfortabel i en intervju-situasjon.

[carolinecordelia]

Er nyutdannet nå og er frisk og ressurssterk, men jeg får bare ikke jobb i det hele tatt. Har søkt i to månedere nå og bare fått avslag. Har hatt noen strøjobber, men lite.

Slik det ser ut for meg nå så lønner det seg for meg å uføretrygde meg da får jeg slette studielånet. Jeg vil veldig gjerne jobbe, men jeg får jo ingen jobb. Bare fått avslag, blir deppa.

Jobber litt på restaurant, men ikke nok til at jeg kan betjene studeilånet og husleia.

Angrer bittert på at jeg tok utdanning slik det ser ut nå, det beste hadde vært å jobbe som ufaglært hele livet da hadde jeg hatt det greit, men med lånet jeg har så er det bare bittert.

Hvordan uføretrygder jeg meg, jeg er jo i ferd med å bli alvorlig deprimert av dette her.

Hei

Skjønner godt at du er frustrert over å ikke få de jobbene du søker på, jeg forstår det altfor godt etter å ha søkt på jobber i over 2 år har jeg nå fått en 40% stilling. Jeg er i tillegg ikke helt frisk og går derfor på AAP (arbeidsavklaringspenger). Uføretrygd er ikke noe man bare kan gå å søke om sånn helt uten videre, som det ble sagt tidligere så er det en papirmølle uten like, og jeg kan love deg at du sannsynligvis vil bli mer sliten av å prøve å bevise at du faktisk ikke klarer å jobbe mer enn en viss prosent enn av å prøve å søke på jobber.

Jeg blir litt irritert når folk ber deg "ta" en annen jobb. Det er vel stor sannsynlighet for at du søker på jobber utenfor ditt fagfelt også, hvis ikke du gjør det så prøv det også. Du oppnår jo verdifulle pensjonspoeng for hvert år du jobber, så det er ikke noe å nøle med å jobbe innenfor noe annet hvis du får sjansen. Sørg for å få f.eks 1 måned oppsigelsestid eller noe slikt i kontrakten slik at du har mulighet for å gå raskt over i den jobben du egentlig ønsker deg.

Jeg tror nok ikke du er alvorlig deprimert pga jobbavslag, men at du blir både deppa og frustrert og ikke minst skuffet over å jobbe deltid samtidig som du søker på jobber og prøver å betale på et lån til en utdannelse du føler at du ikke "får noe igjen for", det tror jeg nok er tilfelle. (Er det noe du kan gjøre med søknaden din for å bli kalt inn til intervju? Det er massevis av tips på nettet, men de fleste er mest forvirrende. Jeg pleier å skrive kort og enkelt hvorfor jeg søker jobben, og noe om hvordan jeg kan bidra til å gjøre at bedriften blir enda bedre. I CV'n min har jeg kun skrevet udannelse og jobb samt personalia og evt. referanser. Referanser er veldig viktig. Spør den arbeidsgiveren du har om de kan være referanse for deg, men bruk også evt. steder du har vært i praksis. Husk å spørre om å bruke folk som referanse og gi dem beskjed om hva slags jobber du har søkt på slik at de har mulighet til å forberede seg på en telefon. En søknad jeg hadde skrevet ble husket av styrer i barnehagen 1 år etterpå da jeg var ringevikar i den barnehagen. Hun sa jeg hadde fått jobben dersom den ikke allerde egentlig var besatt internt. Det var veldig hyggelig å høre selv om jeg ikke fikk jobben. Da vet man at man har skrevet riktig og gjort godt inntrykk på intervjuet. )

Jeg har selv et par utdannelser jeg ikke har "fått brukt". Fagbrevet som barne-og ungdomsarbeider er en av de, og innen det yrket er det så og si umulig å få jobb på det stedet jeg bor. At jeg er "etnisk normann, kvinne og har vært mye syk er heller ikke noe som gjør det lettere. Jeg har søkt på assistentstillinger, men fått beskjed om at jeg er overkvalifisert. Dah...for jeg er jo fryktelig mye flinkere til å skifte bleier enn noen som ikke har fagbrev. Eneste forskjellen er at jeg er dyrere, derfor vil dem ikke ha meg, mulig det er slik det er for deg også? Prøv likevel. Søk på jobber du føler du kan mestre uansett hva det måtte være. Husk at du får helt sikkert brukt noe av det du har lært i en sammenheng du kanskje ikke har tenkt på. (Jeg har fått jobb i matbutikk og har fått bruk for bibliotek praksisen min der da jeg så bladhylla, og ikke minst i kassa. At jeg er utdannet til å jobbe med barn gjør nok også at jeg behandler de på en annen måte enn kanskje andre med annen erfaring gjør.) ALL ERFARING ER GOD ERFARING, SELV DEN DÅRLIGE.

Hvis du føler at depresjonen er så alvorlig som du beskriver ville jeg tatt en prat med legen. Jeg tror også du kan søke om å utsette betalingen på studielånet en viss periode. Uføretrygd verken er eller skal være noe man kan søke få hvis man ikke har fått en jobb man vil ha. Dersom du er registrert arbeidssøker på NAV får du sannsynligvis mailer med jobber som er innenfor det/de yrke(t)ene du kan tenke deg, hvis ikke så går du på NAV kontoret der du bor og registrerer deg og får dem til å hjelpe deg med å finne ut hva slags ytelser du har rett på samtidig som du søker på jobber. Det at du syns du tjener dårlig er ikke nok til å få sosialhjelp, men det er ingen som kan nekte deg å søke. Du må legge fram bankutskrifter og annen dokumentasjon på faste utgifter. Dersom du har f.eks sparekonto så får du beskjed om å bruke opp dette før du får et rødt øre. Dette gjelder også øremerkede midler. Dersom du har f.eks en bil til 600 000 så får du beskjed om å selge den til fordel for en "billig" bil. De sier ikke lenger at du ikke kan eie noe som helst for å få hjelp. Du kan jo si at du f.eks trenger bil for å være mer tilgjengelig på jobbmarkedet slik at du får jobb fortere. Da viser du at du faktisk ikke kommer dit fordi du ikke gidder å jobbe, men fordi du ikke har noe valg. De kan hjelpe deg med å ordne med studielånet også. Det kan ta veldig lang tid i enkelte kommuner før man får noe svar på om man får noe eller ikke.

Og til sist vil jeg bare si at uføretrygden er den dårligste lønna man kan ha. Man får lite penger resten av livet, og kan aldri unne seg å gå på kino eller kjøpe den dritfine veska man bare MÅ ha.

LYKKE TIL MED JOBBSØKINGEN OG IKKE GI OPP (Send meg gjerne en PM hvis du har behov for hjelp til å skrive søknader eller noe slikt. Jeg er ganske godt trenet etter å ha søkt på jobber i 14 år tilsammen. (Jeg har søkt på jobber selv om jeg har hatt jobb siden jeg bare har hatt midlertidige stilllinger.)

Jeg håper du får jobb fort, og krysser fingre og tær for deg jeg

[Djungelvrål]

Hva f...uføretrygde deg??? Er du for god da til å sitte i kassa på kiwi? Eller er det bedre for den sarte rumpa di og få trygd inn på konto mens du sitter behagelig i sofaen hjemme?

[carolinecordelia]

Til alle dere som skriver at denne personen er lat og udugelig og bare kan "ta" seg en jobb:

Har dere prøvd å søke jobber de siste 3 årene uten å ha/være:

1. Noen kjente som kan gi dere jobb

2. Utdannelse som det er flust med jobber

3. Riktig etnisk bakgrunn, kjønn og samtidig være duracell kanin.

4. Forsøkt å bruke vikarbyråer

Til den personen som skriver at h*n er nav ansatt og kjenner igjen "slike personer", det er kanskje ikke det mest oppløftende du kan skrive til en person som beskriver seg som deprimert pga arbeidsledighet. Hva med å gi noen konkrete råd istedet? Du som NAV ansatt er jo veldig heldig som har en "trygg" jobb. Etter min mening er det det eneste stedet man kan få jobb uansett hvor utrolig udugelig man er. Jeg har kjempet mot NAV på hjemstedet mitt i snart to år for å få lov til å få meg en praksisplass, men to ganger har NAV rotet det til for meg. Nå har jeg "gått bak ryggen på dem" med støtte fra kompetansesenteret jeg har fått plass på etter 2 år med masing. Kompetansesenteret gjør den jobben NAV ikke gjør lenger, nemlig å gi folk håp.

Nå må du for all del ikke ta dette som personlig kritikk, dette er generelt altså, og en subjektiv vurdering utifra mine erfaringer som flittig NAV bruker i mange år. (ufrivillig sådan)

Hvis det er noen med utenlandsk bakgrunn her så værsåsnill og ikke ta det rasistisk at jeg skriver at jeg har feil etnisk bakgrunn. Det er faksisk slik at man blir diskriminert for å være "ekte" normann også. Jeg liker ikke å skrive etnisk normann. Før var jeg jo bare normann, og alle andre var utlendinger, enten de var svarte, hvite, gule eller blå dersom de var født i et annet land. Det var så mye enklere da.

Nå blir man sett på som feil fordi man er født i Norge og at forfedre i tre ledd også er det før man treffer på en utlending. Jeg vil ha jobb på bakgrunn av det jeg kan, ikke på bakgrunn av at de trenger å fylle opp med et bestemt kjønn eller såkalte fremmedkulturelle.

Jeg er sikker på at de som er fremmedkulturelle tenker det samme. Det er ikke moro å bli kvotert inn.

Den jobben jeg har fått nå fikk jeg fordi hun ville ha noen som var voksne og som var interessert i å jobbe. Hun hadde hatt problemer med yngre folk. At jeg ikke er verken smellvakker, tynn og har 10 års jobberfaring tiltross for å være 18 år var helt greit for henne. Vi hadde en veldig god tone med engang på intervjuet, og derfor fikk jeg jobben.

At jeg fikk den jobben var enten en tilfeldighet eller sjebnen, alt etter hva man tror på. Jeg hadde søkt på en sommerjobb, tiltross for at jeg egentlig ikke hadde lyst på akkurat det siden det er da alle andre har fri, men fikk den ikke. Nå hadde flere unge begynt å studere enn hun hadde beregnet, og hun tok derfro fram søknadsbunken fra forrige runde og spurte om vi fortsatt var interessert i jobb. Jeg som har gått og "drømt" om butikkjobb siden jeg var 5 år er nesten overlykkelig over at jeg nå sitter med arbeidskontrakten der det står at jeg har jobben til jeg går av med pensjon eller fratrer stillingen, dette dersom jeg ikke blir kasta på hue og raua ut da.

At jeg har fått denne 40% stillingen har gitt meg en helt ny giv. Borte ble hodepinen og bekymringene som jeg har sliti med i to år, for nå vet jeg at jeg kan betale regningene uten å sulte. Det som har vært bra med å være "fattig" er at jeg har blitt veldig økonomisk. Jeg som før kunne bruke 5000 kr uten å blunke, blir nå kvalm ved tanken på å betale mer enn 13,60 for en liter melk.

Jeg er også kvitt shoppoholiker tendensene og slipper å søke hjelp for dem. At jeg har ryki på ei handlerunde i ny og ne de siste to årene kan jeg skrive under på at jeg har. Kredittkortene er kalde nå, men det var en stund jeg shoppet meg lykke. Jeg var blanding av "syke samlere" og "luksusfellen". Nå er det "paybacktime" og jeg betaler lykken i dyre dommer, men jeg gjør det så gjerne.

Det er ikke vanskelig å gå på jobb når man klarer jobben mer enn tre dager uten å bli syk. Endelig har jeg fått en jobb jeg kanskje kan klare uten å måtte få skjema med fritak for arbeidsgiverperioden fordi jeg blir så fort syk. For ikke mange ukene siden vurderte jeg seriøst å hoppe foran toget, men takk og lov for "buss for tog"

At jeg får AAP også er også en god ting siden jeg da får sjansen til å finne ut ordentlig om dette er en jobb jeg kan klare mer enn et halvt år. At bedriften også har en egen "skole" med muligheter er noe som også gjør at det er håp. Kanskje det endelig er min tur nå.

For noen år siden ble var jeg hos ei synsk dame på en alternativ messe, og hun forutså alt som har skjedd de siste 4 årene. Jeg testet henne ved å spørre henne om fortiden min også, og hun fortalte meg ting som jeg faktisk har måttet spørre moren min om i ettertid, og det viste seg å stemme det også.

Spådamen sa bl.a at jeg skulle få en arbeidsgiver som så potensialet i meg og gav meg en sjanse, og det viser seg jo å stemme på en prikk det også. Hun sa også at jeg ville treffe en mann som passet til beskrivelsen av kjæresten min, så da er det egentlig bare å stå på som bare F, for det er nå det begynner, og det kommer ikke gratis.

Men at det ordner seg for snille jenter....

Snille jenter kommer til himmelen, andre kommer dit de vil....

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt problemer med å få meg jobb tross ekstremt liten arbeidserfaring og ingen utdanning. Helt på egenhånd med kun en arbeidssøknad i hånden. Det handler bare om å senke kravene, og kanskje flytte mer lokalt om man bor på bygda.

[AnonymBruker]

TS vil søke uføretrygd fordi hun blir deprimert av å være arbeidsledig?? Hmm, da skulle en jo tro at kuren for "depresjonen" vil være å komme seg ut i jobb - og ikke UT av arbeidslivet (som jo uføretrygd egentlig innebærer).

Dessuten er det helt normalt å gå flere måneder uten jobb etter endt studie. Kjenner flere som var arbeidsledig i et halvt år før de endelig fikk napp. Å gi opp etter bare to måneder er bare patetisk! Du har da i det minste en deltidsjobb!

Du bør ta tak i deg selv og slutte å synes synd på deg selv. Slik du fremstår her, ville ikke jeg ansatt deg i hvert fall!

[AnonymBruker]

Det kan være vanskelig å få seg jobb.

Jeg sitter i utlandet, med mye god erfaring og akkurat ferdig med en god utdannelse. Jeg tenker det kommer til å ta meg 6 mnd å få jobb, for ikke snakker jeg språket her helt perfekt heller, og det kreves store deler av stedene. Jeg pusser på CV, skriver søknad, lærer meg ting og tang i mellomtiden, og ja jeg skal innrømme at tanker som "jeg kommer aldri til å få meg jobb" er veldig vonde. Jeg skyver dem bort og tenekr at jeg må bare ikke gi opp, så ordner det seg til slutt. Om du har blitt asosial eller sitter barer hjemme og sturer, så er det beste man kan gjøre å komme seg ut og gå seg en tur. TA INITIATIV! Ikke sitt og depp det blir bare værre.

Ang. attføring: Det handler ikke bare om å ha hatt en diagnose over lengre tid, men også om at man ikke fungerer ikke arbeidslivet. F.eks din venninne som ikke kunne ha lysrør. Det betyr jo bare at arbeidsstedet må tilrettelegges for henne, UTEN lysrør, da kan hun jo jobbe. Man forsøker f.eks å få personen inn i en annen stilling, f.eks fra tungt arbeid til lett arbeid (fysisk altså) for de fleste ønsker jo faktisk å jobbe. Man prøver å finne en løsning med andre posisjoner før eventuell attføring.