Spill dreper ikke

[Gjest Blondie65]

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4184986.ece

Noen andre som blir utrolig provosert av denne artikkelen? Jeg har vanskeligheter for å holde meg saklig, så skal la være å si noe for øyeblikket

Jeg hoppet glatt over - jeg er ingen Harry Potter fan, men jeg antok at bildet er fra den siste filmen.

Dere må passe dere alle sammen, jeg har sett alle Ringenes Herre filmene og lest bøkene flere ganger har jeg også. Det kan være at jeg er en potensiell terrorist pga det. Jeg må også innrømme at jeg liker togspill ...

[NuckingFutz]

Det er ikke nødvendigvis volden i dataspill som er problematisk. De fleste dataspill, særlig WoW, er jo veldig hierarkisk oppbygd. Det baserer seg på å gjøre karakteren sin sterkere og bedre utstyrt. En lvl 80 karakter føler seg typisk accomplished og brisker seg når man møter på en lvl 15 newbie. Slik var iallefall min erfaring med spillet (spilte WoW i 1,5 år til og fra). Det var ikke alltid trivelig å være en fersk spiller når man møtte på f.eks TheGreatestWoWPlayer4evR på vl 80..

Dessuten er WoW et ganske monotont og tidkrevende spill, og man må ha en viss selvdisiplin for å klare nå de høyere nivåene (ikke at det er en bragt, men det man investerer mye tid i blir automatisk viktig for en). ABB virker til å være en selvdisiplinert person, og kanskje levde han seg litt for mye inn i tanken om makt og rangeringer av makt. Sannsynligvis var han opptatt av status og kontroll lenge før han begynte å spille dataspill, men tror ikke fascinasjonen og opptattheten av status og kontroll ble mindre som følge av flittig dataspilling. Man har f.eks. "riddere" i WoW (death kights) og ABB har gjort seg selv til ridder i virkeligheten i form av Justiciar Knight Commander (Knights Templar) med forskjellige rangeringer og opptakskrav for å besitte de ulike tituleringene. Sier ikke at WoW er en direkte inspirasjonskilde på noen som helst måte, men at ABBs personlighet er skrudd sammen slik at han finner slike makthierarkier og heltebaserte framstillinger attraktivt. Og det er forsåvidt mye av makthierarkier i samfunnet vårt forøvrig, på guttesida. Inne forsvar og ledelse. Gutter er generelt opptatt av titler. Ikke dermed sagt at gutter flest er maktgale, men selv synes jeg det er ganske problematisk at det i spillverdenen (hvor majoriteten av spillerne er gutter) er så vannvittig mye fokus på makt og titler som understreker hvor man befinner seg i et hierarki. Jeg tror det er usunt. Men det er kanskje en del av menneskenaturen generelt, å i sitt stille sinn ønske å posisjonere seg. For noen er dette åpenbart viktigere enn for andre. Jeg tror ikke WoW o.l. i utgangspunktet er skadelig, men kan det fungere som bensin på bålet for allerede fanatiske og maktgale personer? Selvsagt.

Endret 27. juli 2011 av NuckingFutz

[Gjest Hard Ride]

Enhver person som tar "trening" fra et videospill og gjennomfører det i virkeligheten vil nok helle lide enn dra nytte av "treningen." De vil nok oppleve at de færreste spill gir en realistisk gjengivelse av virkeligheten.

Jeg synes nesten det er motsigende å trene med spill, for da trener du på noe annet enn det du faktisk burde trene på. Hadde alle terrorister bare sittet med dataspill hadde vi hatt tidenes inkompetente terrorister.

[Ella Peralta]

http://www.pressfire.no/nyheter/PC/3746/spill-dreper-ikke

I etterkant av den forferdelige tragedien som har rammet landet vårt har jeg opplevd mange som delvis gir skylden til spill. Dette er jeg sterkt uenig i. Anders Behring Breivik hadde på forhånd bestemt seg for å drepe, og brukte spill som Call of Duty Modern Warfare 2 til å "øve" seg. Det er utrolig mange som spiller spill som dette, som ikke går rundt med tanker om å drepe andre. Det blir feil å skylde på spill, da mennesker som spiller og dreper har noe alvorlig galt med dem fra før av.

Jeg synes dette var et flott sitat:

«Vi hadde krig, vold, kriminalitet og fanatiske mordere - noen av dem ordentlige korsfarere - lenge før vi hadde moderne medier.» - Torill Mortensen

Hva tenker dere om dette?

Jeg ser veldig godt poenget ditt TS, men det må også være sagt at slike spill kan bli et problem når det sees på som inspirasjon av de fåtallet som er mottagelig for det. Det gjelder jo selfølgelig ikke bare spill, men filmer osv. Vi kan selfølgelig ikke basere samfunnet vårt på hvordan en brøkdel av befolkningen kan leve seg for mye inn i spill og lignende, men jeg kan jo se koblingen.

Når det er sagt må jeg få presisere at jeg syns og mener ikke at voldelige spill er problmene bak volden i verden, men selfølgelig gjør det noe med de små hodene til barna i samfunnet når det er slik underholdning de vokser opp med.

[Gjest Aliyyah]

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4184986.ece

Noen andre som blir utrolig provosert av denne artikkelen? Jeg har vanskeligheter for å holde meg saklig, så skal la være å si noe for øyeblikket

Dessverre for deg så synes jeg at mannen hadde ett poeng. For, visse typer underholdning passer ikke for barn, ei heller visse spill. Jeg synes ikke 7-åringer skal sitte å se på Dexter for eksempel. Jeg synes heller ikke at barn skal bli utsatt for det verste av det verste når de er små. Virkeligheten innhenter dem tidsnok og de kommer tidsnok til å se ille ting. Et barn skal ikke ha tv/ videospill som barnevakt.

Så får jeg heller være:

Jeg mener at alle som i det hele tatt tenker på å legge skylda på spill, eller til og med "bare" litt av skylda, rett og slett er dumme. Å mene det, er i hvertfall dumt.

[Gjest bazibaz]

Jeg syns heller ikke barn skal trenge å måtte se grove voldsscener, men det betyr ikke at jeg mener de kommer til å bli massemordere(eller voldlige) av å bli utsatt for det.

Endret 27. juli 2011 av bazibaz

[Gjest Aliyyah]

Jeg syns heller ikke barn skal trenge å måtte se grove voldsscener, men det betyr ikke at jeg mener de kommer til å bli massemordere(eller voldlige) av å bli utsatt for det.

Nei, klart ikke. Men jeg mener at man blir på en måte avstumpet og tåler mer vold jo mer vold man ser.

[AnonymBruker]

Alt påvirker en person til en eller annen grad. Og spill hvor en spiller voldelig handlinger påvirker nok en person som er så fjernt fra virkelighete.

Men jeg tror at mangelen på en sunn sosial omgangskrets og en far som forlot han da han var ung var langt mer påvirkende enn noe som helst spill.

[AnonymBruker]

At det er "riddere" i WoW tror jeg ikke har hatt noe å si for ABB, da han var en mage. Men det er kanskje å dra diskusjonen litt vekk fra rota

All seriøs forskning jeg har lest tilsier at spill ikke fører til vold, men at folk som allerede er "trigga" på en eller annen måte kan oppleve spill som bensin på bålet. Disse folka er jo da heldigvis i mindretall, og ingen grunn til å forby voldelige spill eller bli helt hysteriske. Om man har en ellers grei og normal unge er det ingenting som tilsier at han kommer til å bli en massemorder av å spille WoW (ABB isolerte seg og begynte jo i ettertid å opptre som noe unnvikende, og ikke som før).

[Gjest Gjest]

Det blir sagt i tråden at det er ikke spill i seg selv som får folk til å drepe, siden det må være andre faktorer til stede først.

Det blir brukt som argument for at spill ikke utløser voldshandlinger.

Men det er velkjent for folk som har hatt med bla annet pasienter i psykisk ubalanse å gjøre, at om noen har fåtte en syk idé og en besettelse, og så får anledning til å helle drivstoff inn i denne besettelsen med en masse stimuli i en retning,- som feks å drive med engasjerende spilling kan være,

så vil besettelsen øke og personen bli sykere i hodet.

Og da øker også faren for agering og ekstreme utslag i tåd med besettelsen- som feks øker risiko for voldelig utagering, farlige handlinger, å skade andre og seg selv mm.

Derfor er det viktig å bryte en sånn sirkel der personen får anledning til å synke inn i besettelsen sin, med feks å stimulere seg med det man har valgt,feks å spille voldelige spill og gjøre det mye, på en måte som styrker besettelsen i personen og øker risken for utagering.

[Gjest Gjest]

Alt påvirker en person til en eller annen grad. Og spill hvor en spiller voldelig handlinger påvirker nok en person som er så fjernt fra virkelighete.

Å sitte å se inne i en skjerm dag etter dag der voldshandlinger utføres stadig mer effektivt med øvelse, av enhver person, så vold printes inn i hjernen som løsning på konflikter og uønsket motstand påvirker ALLE unasett hav folk ønsker å hevde.

SPESIELT i dag, nrå stadig yngre barn får anledningen til å sitte i en slik spillveden og ubevisst desensiveres i forhold til vold og terskelen for voldsbruk.

Det kan INGEN som jevnlig spiller disse spillene der man skyter og dreper for fote , og i høyt spenningsnivå i 3D, komme bort fra.

Uansett om datagrafikken på skjermen deres framstår som mindre virkelighets-tro.Siden det er symbolverdiene av det man gjentar og gjentar mens man spiller og KOSER SEG med handlinger som in real life er krenkende, farlige og uetiske, som påvirker en.

Sorry.

[Gjest Gjest]

Enhver person som tar "trening" fra et videospill og gjennomfører det i virkeligheten vil nok helle lide enn dra nytte av "treningen." De vil nok oppleve at de færreste spill gir en realistisk gjengivelse av virkeligheten.

Jeg synes nesten det er motsigende å trene med spill, for da trener du på noe annet enn det du faktisk burde trene på. Hadde alle terrorister bare sittet med dataspill hadde vi hatt tidenes inkompetente terrorister.

Unskyld at jeg sikkert sier noe usmakelig nå i min kommentar til dette, men:

Virket han så veldig inkompetent..?

[Snill]

Et forsknigsstudie som var gjengitt på radio for et års tid siden hadde konkludert med at spill ikke første til voldelig oppførsel, men at DERSOM man kunne være tilbøyelig for å KANSKJE være voldelig, KUNNE spilling av voldsspill KANSKJE være en forsterker av dette.

Sånn ca i alle fall...poenget var i alle fall at dersom dersom dersom, så kanskje kanskje kanskje...

[Gjest Gjest]

Et forsknigsstudie som var gjengitt på radio for et års tid siden hadde konkludert med at spill ikke første til voldelig oppførsel, men at DERSOM man kunne være tilbøyelig for å KANSKJE være voldelig, KUNNE spilling av voldsspill KANSKJE være en forsterker av dette.

Sånn ca i alle fall...poenget var i alle fall at dersom dersom dersom, så kanskje kanskje kanskje...

Det er vanskelig å forholde seg til din konklusjon om dersom dersom kanskje kanskje, når alle spille er /skal være utstyrt med en aldersgrense siden man VET at folk utvikler sine strategier for å takle livet utfra hva de påvirkes av. Også i forhold til vold.

Folk i tråden her spiller selv, så dere vil ikke høre.

Men om jeg viste til at Chris Brown feks banka dama si sønder og sammen i sinne og hadde vokst opp med en voldelig far som slo hans mor, da ville de færreste tvilt på at han var påvirket av eksempelets makt til hvordan han agerte i en gitt situasjon.

Det samme gjelder jo for de som sosialiserer av sine voldelige spill. Og derfor er det satt aldersgrenser på dem.

Selv om svært mange driter i dette og gir spill med 18års grense til sine sjuåringer til å lære at drap er konfliktløsning med.

Sorry igjen.

[Gjest lulz]

Jeg legger skylda paa Bingo Bingo forst og fremst , kan jo faa noen og enhver til aa klikke....klukk , klukk.

[Gjest Gjest]

Jeg legger skylda paa Bingo Bingo forst og fremst , kan jo faa noen og enhver til aa klikke....klukk , klukk.

[AnonymBruker]

Selv om svært mange driter i dette og gir spill med 18års grense til sine sjuåringer til å lære at drap er konfliktløsning med.

Faren til min samboer gjorde dette mot han da han var liten. Han spilte Doom og enda verre spill som 7-åring. Førte dette til at samboeren min ble opplært til at drap er konfliktløsning? Vel, nei, overhodet ikke. Jeg har aldri møtt en mere pasifistisk person enn samboeren min, han nekter å bruke vold, ikke engang i forsvar. Han er sikkert mere pasifistisk enn selveste Gandhi. Allikevel har han spilt voldelige spill i over 15 år, og er nå også utvikler av slike spill.

Den magiske hemmeligheten:

Faren hans lærte han forskjellen på fiksjon og fakta, på fantasi og realitet. Det er konsepter til og med 7-åringer klarer å forstå. Lar man 7-åringen få spillet i hånda uten å forklare dem at det ikke er på ekte, og at vold ikke er greit på ekte, så skjønner de det. I hvertfall hvis den aktuelle 7-åringen er normalt oppegående og oppmerksom.

Konklusjonen du refererer til fra posten til "Snill", er for øvrig ikke en konklusjon h*n har kommet fram til, men seriøs forskning.

[Gjest Katten.]

Det eneste man lærer av voldelig spill, er hvor god ens egen reaksjons- og oppfattelsesevne er. All form for innsikt i psyken til motstandere er verdiløs, da den er helt annerledes i det virkelige liv.

Man kan forsåvidt bli flinkere til å se hvor folk er på vei hen, slik at man kan planlegge ruten deres.

[Gjest Gjest]

Faren til min samboer gjorde dette mot han da han var liten. Han spilte Doom og enda verre spill som 7-åring. Førte dette til at samboeren min ble opplært til at drap er konfliktløsning? Vel, nei, overhodet ikke. Jeg har aldri møtt en mere pasifistisk person enn samboeren min, han nekter å bruke vold, ikke engang i forsvar. Han er sikkert mere pasifistisk enn selveste Gandhi. Allikevel har han spilt voldelige spill i over 15 år, og er nå også utvikler av slike spill.

Den magiske hemmeligheten:

Faren hans lærte han forskjellen på fiksjon og fakta, på fantasi og realitet. Det er konsepter til og med 7-åringer klarer å forstå. Lar man 7-åringen få spillet i hånda uten å forklare dem at det ikke er på ekte, og at vold ikke er greit på ekte, så skjønner de det. I hvertfall hvis den aktuelle 7-åringen er normalt oppegående og oppmerksom.

Konklusjonen du refererer til fra posten til "Snill", er for øvrig ikke en konklusjon h*n har kommet fram til, men seriøs forskning.

Sysn uansett det er forkastelig av foreldre å gi Doom til sine barn selv med en "forklaring" om at dette er "fiksjon".

Noen er rimelig blåst i hodet, som ikke skjønner at aldresgrenser er satt av en grunn...

Doom som barnevakt. Herlig. At han ble spill-utvikler er sikkert på bakgrunn av at han fra barnsbein av er indoktrinert med sånne spill og kjenner nettopp den verden inn og ut.Det betyr ikke at det er bra...

Han kan sikkert leve av det, men jeg kommer aldri til å syns det er sunt å gi små unger vold å drit å leke med, uansett om mamma og pappa sier det er "eventyr".

Hvilke forelde er det uansett som gir sine unger vold og drit til eventyr og leketøy, med viten og vilje og forsvarer sånt?

[Gjest Gjest]

Det eneste man lærer av voldelig spill, er hvor god ens egen reaksjons- og oppfattelsesevne er. All form for innsikt i psyken til motstandere er verdiløs, da den er helt annerledes i det virkelige liv.

Man kan forsåvidt bli flinkere til å se hvor folk er på vei hen, slik at man kan planlegge ruten deres.

Og du lever i fantasien ser jeg...

Her er et glimrende eksempel på når grenser viskes ut mellom oppfattelsen av spillets virkelighet og det virkelige livet...