Mor og barn + hjelpsom stedatter

[AnonymBruker]

Jeg har et dillemma jeg ikke har turt å tatt opp med samboeren min ennå...

Han har ei datter fra før av på 12 år, og er egentlig glad for at hun elsker lillebroren sin.. dvs vår sønn på 4mnd - og at hun stort sett ikke later til å være sjalu på lillebroren ennå.

Hun er hos oss 40% og kunne tenkt seg å være hos oss enda mer.

Problemet mitt er at det faktisk er JEG som blir sjalu - og ikke hun.

For de dagene hun er sammen med oss skal hun alltid være den første til å ta opp lillebroren - ikke tale om at jeg eller far får være førstemann.. Hun skal bysse han i søvn, bytte bleie, og de siste dagene skal hun også alltid være den som skal ta "rapen"... Hadde hun fått lov hadde hun også matet ham - men heldigvis ammer jeg enda. Men frykter den tiden vi skal begynne med grøt. Jeg tenker at jeg må være snill og la henne ta del etter som at hun ikke treffer lillebroren så ofte, at hun får som regel gjøre alt også... Unntatt ammingen selvsagt + at jeg har sagt nei til hennes ønske om at han skal sove på hennes rom om natta - og da også mener jeg kan hente ham der om natta når han skal spise igjen...

Etter som hun får ta del i alt dette hver gang hun er her - så blir jeg sittende å tenke på hvor intense dagene har vært for meg, jeg føler på en måte at morskapet blir tatt litt bort fra meg - da hun absolutt skal gjøre alt. Tappet for energi, og tenker - slik kan jeg ikke fortsette - men neste gang hun kommer så skjer det samme ved avreise. Hun er en snill og god jente som jeg også er glad i - så det irriterer meg at jeg skal føle det slik.

Og tørr ikke ta det opp med faren hennes - for jeg er redd han bare tar henne i forsvar - at hun må få gjøre alt - fordi hun er her så sjelden + at hvis ikke hun får gjøre det så kommer hun til å bli sjalu og vrang....

Er det noen av dere som vet hva jeg burde gjøre? Skal jeg bare bestemme meg for å si mere nei til henne - at JEG er moren - eller bør jeg la henne gjøre alt?

De gangene jeg har sagt nei til henne om ting tidligere har hun blitt skikkelig furten og spør hvorfor hun ikke kan få gjøre det... og hvilken grunn har jeg da? Kan ikke si at det bare er fordi jeg har behov for å gjøre det selv.. Det vil vel ikke en 12åring skjønne?!?

[NovaFlare]

Ehm.. tror nok du bør gå i deg selv ja. Du burde vel heller anse deg selv som utrolig heldig som har en så fin stedatter som det i tillegg er så mye hjelp i!

[AnonymBruker]

Er det mulig?? De fleste hadde priset seg lykkelig over en slik stedatter og du sitter og mener hun ødelegger for deg.

Endret 25. juli 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Hun hørtes ut som en veldig stolt storesøster..

Hmm...Men skjønner at du blir sjalu og at det kanskje blir litt mye? På en annen måte, om 12 åringen hadde vært ditt barn, hadde du blitt sjalu på henne da?

Du vet, en må tilpasse seg litt "unaturlige" ting når en har stebarn...

Samboeren min har to barn, lurer på hvordan det blir den dagen jeg evt. får barn med han. Dette var en problemstilling jeg aldri har tenkt på.

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å ta dette opp med faren, du kan ta det opp med henne.

Feks når hun vil ta opp lillebror, så la henne ta ham opp, men etter en stund må hun gi ham til deg. "Det er fordi xxxx er liten enda, han trenger mammaen sin ser du. Men både han og jeg er utrolig glad for at han har ei sånn hjelpsom storesøster som deg!". Forklar det sånn noe lunde enkelt og greit. Gutten trenger moren sin en del også, du trenger ikke å si at det er moren som trenger gutten.

[Miss MImm]

Dette høres vanskelig ut. Sender deg en klem jeg!! Foreslår at du snakker med samboeren din, sier at du setter pris på all hjelpen, men at du trenger å ta mer del i oppgavene rundt minstemann. Håper og tror at han vil forstå det.

[Fluffe]

Høres ut som du er sjalu på at henne får oppmerksomhet fra ungen din. Kanskje påtide å gå inn i deg selv.

[AnonymBruker]

Etter som hun får ta del i alt dette hver gang hun er her - så blir jeg sittende å tenke på hvor intense dagene har vært for meg, jeg føler på en måte at morskapet blir tatt litt bort fra meg - da hun absolutt skal gjøre alt. Tappet for energi, og tenker - slik kan jeg ikke fortsette - men neste gang hun kommer så skjer det samme ved avreise. Hun er en snill og god jente som jeg også er glad i - så det irriterer meg at jeg skal føle det slik.

Om 4 uker begynner skolen igjen, og hun blir opptatt med skole, venner, fritidsaktiviteter, og alt annet som vanligvis fyller en 12-årings hverdag.

Tror du ikke at ting vil roe seg da?

[AnonymBruker]

Jeg håper det roer seg litt når skolen begynner igjen ja, og er egentlig takknemlig for at hun ønsker å ta del. Vet ikke om jeg hadde hatt samme følelse om hun hadde vært min. Men tenker på at det nok er et savn jeg har - å få mer tid med sønnen min - etter som det er min første. Får jeg en til så er det kanskje ikke like sterkt tenker jeg - for da har jeg flere... Og den problemstillingen hadde jeg ikke hatt om hun hadde vært min - for da hadde ikke "lillebror" vært min førstefødte og eneste....

For dere som sier at jeg må gå inn i meg selv - jeg har prøvd - men det er ikke enkelt... Man føler seg som en dårlig mor på en måte syns jeg - etter som jeg ikke får tatt mer del i dagene hans i og med at hun skal gjøre alt. Det er ikke det at hun skal gjøre litt nå og da hver dag - men hun skal gjøre ALT hele tiden. Hadde det vært opp til henne hadde han også sovet i hennes seng - og hun hadde ammet ham også. Så jeg er redd sønnen min nesten ikke vet hvem som er moren nesten noen dager...

[NovaFlare]

Så jeg er redd sønnen min nesten ikke vet hvem som er moren nesten noen dager...

Men hvis du ikke klarer å sette grenser for ei jente på 12 år så er det jo du som lager dette til et problem for deg selv. Selvsagt skal du ha mest med ungen å gjøre.

Du skriver at for henne er det ikke tale om at du eller far får løfte opp babyen først... er det ikke dere som bestemmer i huset eller?

[Gjest Gjest]

Hei eg har sju barn og 2 stebarn og ingen av dei eldste har fått lov til å ture fram som dei sjølv vil med dei 2 yngste.

Mor er mor og mor er eneveldig i korleis barnet skal handterast.

Når babyen sov var det ingen som fekk røre babyen og når babyen våkna så er det mor det vil ha for å verte amma.

Ho får berre bli sur for det kjem til å gå over etter kvart.

Hadde aldri godtatt slik framfær.

[AnonymBruker]

Er det virkelig mulig? Prøver du bare å finne noe negativt du kan angripe denne jenta med? Vil tro du aldri hadde skrevet ett slik syte innlegg om det var din egen datter. Ta den dårlige selvtilliten din ett annet sted, ikke la jenta bli ett offer for det.

[Gjest MorAase]

Sønnen din, som alle andre mennsker her i verden, har ikke vondt av at mange mennesker viser ham omsorg. Han trenger ikke deg unikt, bare fordi du er mor. Det du kan prøve på er å gjøre deg og søsteren hans til likeverdige deltakere. Dette er en fin anledning til å komme nærmere henne på og få knyttet sterke bånd til henne også.

[Gjest Eurodice]

Er det virkelig mulig? Prøver du bare å finne noe negativt du kan angripe denne jenta med? Vil tro du aldri hadde skrevet ett slik syte innlegg om det var din egen datter. Ta den dårlige selvtilliten din ett annet sted, ikke la jenta bli ett offer for det.

Sitat TS:

For dere som sier at jeg må gå inn i meg selv - jeg har prøvd - men det er ikke enkelt... Man føler seg som en dårlig mor på en måte syns jeg - etter som jeg ikke får tatt mer del i dagene hans i og med at hun skal gjøre alt. Det er ikke det at hun skal gjøre litt nå og da hver dag - men hun skal gjøre ALT hele tiden. Hadde det vært opp til henne hadde han også sovet i hennes seng - og hun hadde ammet ham også. Så jeg er redd sønnen min nesten ikke vet hvem som er moren nesten noen dager...

---------------------------------------------------------------

Synes du dette er riktig da?

[Gjest Eurodice]

Ehm.. tror nok du bør gå i deg selv ja. Du burde vel heller anse deg selv som utrolig heldig som har en så fin stedatter som det i tillegg er så mye hjelp i!

Jeg forstår TS godt, jeg. Det denne stedatteren gjør, om ikke bevisst, er "overtagelse" av babyen. Les nøyere hva TS skriver. Jenta styrer altfor mye, og TS tør ikke sette ned foten nettopp på grunn av at det kan bli tatt ille opp av samboeren om hun bremser på hans datter. Om hun hadde vært hennes egen, ville det selvfølgelig vært enklere å si ifra.

Dere som har svart her, kan da vel ikke for alvor mene at en 12-åring skal nærmest overta morsrollen?

Endret 25. juli 2011 av Belladonna

[Nuttery]

Hei eg har sju barn og 2 stebarn og ingen av dei eldste har fått lov til å ture fram som dei sjølv vil med dei 2 yngste.

Mor er mor og mor er eneveldig i korleis barnet skal handterast.

Når babyen sov var det ingen som fekk røre babyen og når babyen våkna så er det mor det vil ha for å verte amma.

Ho får berre bli sur for det kjem til å gå over etter kvart.

Hadde aldri godtatt slik framfær.

Den setningen reagerte jeg sterkt på.

[Gjest Eurodice]

Er det mulig?? De fleste hadde priset seg lykkelig over en slik stedatter og du sitter og mener hun ødelegger for deg.

Har du selv vært i samme situasjon ettersom du uttaler deg så bastant?

Endret 25. juli 2011 av Kråkesaks

[Gjest Nina]

Hei eg har sju barn og 2 stebarn og ingen av dei eldste har fått lov til å ture fram som dei sjølv vil med dei 2 yngste.

Mor er mor og mor er eneveldig i korleis barnet skal handterast.Når babyen sov var det ingen som fekk røre babyen og når babyen våkna så er det mor det vil ha for å verte amma.

Ho får berre bli sur for det kjem til å gå over etter kvart.

Hadde aldri godtatt slik framfær.

Hmm, og jeg som trodde pappa skulle ha noe å si. Jaja, jeg er jo barnløs, så har vel ikke peiling...

[Gjest MorAase]

Jeg forstår TS godt, jeg. Det denne stedatteren gjør, om ikke bevisst, er "overtagelse" av babyen. Les nøyere hva TS skriver. Jenta styrer altfor mye, og TS tør ikke sette ned foten nettopp på grunn av at det kan bli tatt ille opp av samboeren om hun bremser på hans datter. Om hun hadde vært hennes egen, ville det selvfølgelig vært enklere.

Dere som har svart her, kan da vel ikke for alvor mene at en 12-åring skal nærmest overta morsrollen?

Andre får svare for seg, men en sammarbeidende løsning med barns søsken er nok alltid den beste løsningen. Å være deltagene i hverandres liv bygger bånd og tillit. Noe som vil komme godt med når barna blir eldre. Å nekte henne deltakelse blir feil like mye som å la henne overta hele morsrollen. Den gyldne middelvei med sammarbeid om oppgaver og relasjonsbygging til det minste barnet er nok riktigst.

[Gjest Eurodice]

Andre får svare for seg, men en sammarbeidende løsning med barns søsken er nok alltid den beste løsningen. Å være deltagene i hverandres liv bygger bånd og tillit. Noe som vil komme godt med når barna blir eldre. Å nekte henne deltakelse blir feil like mye som å la henne overta hele morsrollen. Den gyldne middelvei med sammarbeid om oppgaver og relasjonsbygging til det minste barnet er nok riktigst.

Jeg kan ikke se noen steder at TS vil nekte jenta deltagelse.