Dyr som familiemedlemmer

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om jeg er den eneste som synes det er merkelig når folk sidestiller kjæledyret sitt med et familiemedlem. Søt - ja, godt selskap - ja, trist når de dør - ja, definitivt! Men at det er like trist som når et menneske dør? Det klarer jeg ikke med min beste vilje å forstå... Må innrømme at jeg hadde blitt kraftig forbanna hvis noen prøvd å trøste meg etter tapet av en familiemedlem med at de hadde opplevd "noe lignende" i tapet av et kjæledyr.

Jeg er glad i dyr og mener at de fortjener å bli behandlet godt, og synes dyremishandling er forferdelig, men i mitt hode kommer alltid mennesker foran dyr hvis hensyn skal tas.

Jeg lurer rett og slett på om jeg kanskje har fordommer mot folk som gjør dette, og synes de er litt...enkle, rett og slett...

[Chiyo]

Jeg har katt. Og jeg elsker henne. Hun er som et familie medlem, MEN hun er ikke på lik linje som foreldrene mine, brødrene mine eller venner for den slags skyld. Katten er godt selskap og jeg er glad i henne, men forholdet mellom mennesker og dyr er begrenset.

[Gjest HLHD]

Jeg her helt enig og jeg tenker også mitt om folk som kaller seg mamma og pappa til dyra.

[smalls]

Hunden min er en del av familien og jeg elsker henne. Hun er akkurat som ungen min men jeg behandler henne som en hund og ikke som en baby hvis noen skulle tro det.

Å jeg hadde blitt fryktelig lei meg om hun døde. Hun er et godt selskap og en veldig snill hund Men foreldrene mine, samboeren min osv er viktigere selv om hun betyr mye for meg.

[AnonymBruker]

dyr svikter deg aldri. det gjør mennesker.. så skjønner egentlig godt at folk blir mer glad i dyret sitt enn andre mennesker. når man har et dyr i 15 år blir man veldig glad det. jeg selv har hund og kommer til å være veldig lei meg når hun dør. er kun en person som har kommet over henne i rekka. . men nå er han borte

[FrøkenJosefine]

Katten min er utrolig viktig for meg.. Jeg bor alene og har mere kontakt med katten min enn jeg har med andre mennesker! Han er lojal, stiller ikke særlig krav, tar hånd om meg og er godt selskap.. Hadde jeg blitt knust om han døde? Ja.. Men ville ikke vært som om et menneske døde.

Jeg kaller meg kattemamma, men det er mest for gøy! :D

[AnonymBruker]

Litt enkle? Du mener at folk med f.eks. syv års universitetsutdannelse er litt "enkle" når de ser på dyret sitt som et familiemedlem? Jaja, kanskje det er du som er litt enkel.

Mine dyr betyr veldig mye for meg. Måtte jeg velge mellom dyrene mine og familien min hadde jeg fått et problem, selv om jeg nok hadde valgt familien min.

Måtte jeg velge mellom dyrene mine og diverse klassekamerater jeg hadde i barndommen hadde jeg valgt dyrene mine. Dyrene mine betyr mye for meg. Noen mennesker betyr SVÆRT LITE for meg og da ville jeg ikke valgt de over noen jeg er glad i.

[Nuttery]

I vårt hus er dyr og mennesker likeverdige. Det var mer traumatisk for meg når katten min døde enn når bestefaren min døde, men meg om det. Sorgen var den samme, men "sjokket" over at pus døde var sterkere. Pus blir stilt ved siden av både besteforeldre, barn, tanter og onkler.

Når det er sagt er vi hverken "mamma" eller "pappa" for pus, vi er matmor og matfar, men pus får ingen prinsessebehandling alikevel. Pus er pus, og pus er dyr, og dyr behandles deretter.

[Kosemose]

Hunden vår er definitivt et familiemedlem. Den er en av oss, og en som spiller en stor rolle. Vi tar med dens behov når vi planlegger livene våre, vi finner på ekstra ting og aktiviteter som den har størst glede av i blant. Det ville blitt helt feil å si at den ikke var en del av familien, for det er den så absolutt!

Men, det at den er en del av familien, og at vi er veldig glad i den og nærmest står i kø for å kose med den, betyr IKKE at jeg sammenligner følelsene jeg vil få når den dør med følelsene jeg vil få når et menneske jeg kjenner dør. Jeg setter IKKE hundens liv foran menneskers. Hunden lever i 10 år +, og det kommer til å bli fryktelig trist og et savn, men det er jo ulempen med å skaffe seg dyr, de dør og det er trist.

Syns det er på grensen til frekt å antyde at folk som ser på hunden som et familiemedlem sidestiller den med f.eks barna sine, og at det ville være som å miste et barn når hunden dør. De som sier slikt har nok aldri mistet et barn eller kjent noen som har mistet et barn...

Glemte: Og ja, vi sier "mamma" og "pappa" om oss til hunden. "Kom til mamma" "Se, der kommer pappa". Vi småsnakker med den hele tiden (den liker at vi snakker med den) og det faller seg naturlig å si mamma/pappa om oss selv til den. Det betyr fortsatt ikke at jeg sidestiller det at den skal dø med at et av barna skulle dø... I fall noen lurer på det.

Endret 30. juni 2011 av Kosemose

[Kosemose]

Jeg her helt enig og jeg tenker også mitt om folk som kaller seg mamma og pappa til dyra.

Eksakt hva tenker du om meg på bakgrunn av dette? At jeg er dum eller har dårlige verdier i livet mitt? Eller noe annet? Spent på å høre

[budeia_89]

Jeg elsker dyrene mine! Jeg har to hunder og en hest, og de har alle tre hjulpet meg igjennom utrolig mange tunge perioder i livet mitt. De er uerstattelige. Om spesielt den ene hunden min dør blir jeg helt knust. Om det er det samme som å miste et nært familiemedlem, ja. Men å miste foreldrene mine eller et søsken veit jeg ikke hvordan er, og takk heaven for det! Men joda, dyra mine er barna mine. Er så glad i dem <3

[budeia_89]

Jeg her helt enig og jeg tenker også mitt om folk som kaller seg mamma og pappa til dyra.

hva tenker du sa du?

[AnonymBruker]

Dere som mener dyr er en del av familien deres, hva tenker dere om bønder som sender sauene sine til slakt hos Gilde?

[Gjest NozMonster]

men har du eller har du hatt noen dyr selv da ts?

for hvis du ikke har det, så skjønner jeg at det er vanskelig å forstå. selv hadde jeg en labrador fra jeg var 4 til jeg var 16, og jeg kan faktisk garantere at jeg var like glad i den som i min egen storebror! nå er jeg 25, og det har faktisk ikke gått EN eneste dag uten at jeg har tenkt på henne de siste 9 årene!

[Gjest Linda sofie]

Hunden min er et famlilemedlem! Jeg bryr meg ikke så mye om noen mener jeg er gal eller dum pga jeg ser på hunden min som et familiemedlem. Sånn er det bare.

Måtte jeg velge mellom hunden min og noen kollegaer, bekjente osv, så hadde jeg lett valgt hunden min. Som anonym sier, så svikter de deg aldri men det gjør mennesker. Det er godt å ha en hund eller katt når en er lei seg og har det tøft.

Hadde hun dødd, så hadde jeg blitt helt knust! Har mistet et par dyr gjennom årene og det er like vondt hver gang pga du blir så knyttet til dem og glad i dem.

[budeia_89]

Dere som mener dyr er en del av familien deres, hva tenker dere om bønder som sender sauene sine til slakt hos Gilde?

Sau er litt annerledes enn en hund da.. kjære vene.. når du har 300 sauer, så får du ikke forhold til dem. Dessuten er sau/ku/gris/fjørfe produksjonsdyr.

[Kosemose]

Dere som mener dyr er en del av familien deres, hva tenker dere om bønder som sender sauene sine til slakt hos Gilde?

Skjerp deg, du skjønner vel at det er en forskjell på å ha en hund, en katt, eller en hest som man steller og er sammen med mange timer hver dag, og som man ser på som en av famiien kontra å sende "Gorosa 497" til slakteriet? Så vidt jeg vet er det få melkebønder som har kuene inne hos seg, eller som anser kuene som familiemedlemmer? En melkebonde syns vel sikkert ikke det er supermorsomt å sende dyra sine til slakteriet, men det er jo en del av jobben og syklusen på en kugård. Melkebonden har ikke det samme forholdet til hver ku som han har til hunden sin som fotfølger han døgnet rundt.

Men det tror jeg du skjønner hvis du gidder prøve.

[Mermaid Blues]

Om jeg kaller meg "mamma" for dyrene mine, er det alltid med en humoristisk undertone, MEN det skal sies - jeg har vært utrolig glad i alle dyrene jeg har hatt (og det er en del). Jeg mistet perseren min til PKD for 8 år siden, og jeg savner henne fortsatt. For moren min var det så ille å miste pusen at hun ikke orker å ha dyr mer - hun gråt og gråt i ukesvis.

Jeg har også hatt en annen katt, ilder, rotter og kaniner, og jeg savner dem alle kjempemasse. Jeg blir utrolig knyttet til kjæledyrene mine, og noen ganger lurer jeg litt på om jeg går bedre overens med dyr enn folk

[Gjest odisi73]

Dette kommer selfølgelig ann på hvordan man lever,noen mennesker har ikke familie i det hele tatt,noen er ufrivillig barnløse osv.

Jeg har vokst med all verdens dyr og for meg er det en naturlig del av familien.

For mennesker som alltid har vært ensomme som har dyr så er det som en unge for mange av dem,det er liksom det som er familien dems,og det tror jeg er vanskligere enn de som har brødre søstre,mammaer,pappaer,tanter,onkler,besteforeldre,barnebarn osv.

Tenk da på en som ikke har noen,bare seg selv og pusekatten eller hunden.

Tror nåk det er vanskeligere for den ensomme enn storfamilien.

Dessuten kan vi ikke måle disse følelsene,det kommer an på hvert enkelt menneske hvordan vi er utstyrt i hodet Hilsen en tro dyrevenn.

[Gjest Fable]

Sau er litt annerledes enn en hund da.. kjære vene.. når du har 300 sauer, så får du ikke forhold til dem. Dessuten er sau/ku/gris/fjørfe produksjonsdyr.

Om man har gård, så blir de jo annerledes.

Men det betyr ikke at man ikke kan knytte seg til en sau/ku/gris eller fjørfe. =)

Men skjønner poenget ditt.

Og ts, ja, jeg hadde lett valgt å redde hunden min istedet for et menneske jeg ikke hadde noe relasjon til.