Diddles skravler - rett og slett!

[Nótt]

Du har mer enn nok å gjøre med andre ord. Minstemannen din og Lillemann her re nesten på samme stadie i utviklingen virker det som, her er han mer i oppreist stilling enn han ligger eller sitter. Og krabbingen er i racerfart, særlig når han er på vei til noe han ikke får lov til. 

[Diddles]

På 13.3.2017 den 13.01, Tennessee skrev:

Dæven!  

Det er liksom aldri stille rundt deg! Godt det bare er deg og minstemann akkurat nå på dagtid ihvertfall, kanskje du rekker å trekke pusten! 

Jeg tror verken deg i bikini nå eller deg i badedrakt er noe stort problem egentlig, men kjenner igjen følelsen du har og skal ikke undergrave den. Håper du får kommet deg på trening snart, kjenne på endorfinene!  Jeg vurderer det ikke engang, jeg bare  

Får nesten dårlig samvittighet over å plage deg med meldinger i tide og utide altså, men jeg kommer nok ikke til å slutte med det likevel  Til det er du altfor god å ha!  

Ahahahaha, nei det kan du si - det er sånn at jeg lurer på om jeg tiltrekker meg drama eller hva er dette her for noe?!?! Slitsomt i lengden er det iallefall, kjenner jeg har ekstremt behov for at ETT ELLER ANNET skal lande litt snart  Jeg er konstant stressa på grunn av alt styret, og det er jo ikke positivt en plass!!! Disse tankene mine om yoga og meditasjon tok og seilte sin egen sjø, jeg får gjøre et nytt forsøk..det trengs! Kanskje, om jeg forsøker å kontrollere det mentale stresset mitt - at andre ting føles mer overkommelig?? Tror på det..må.gjøre.noe.med.det! 

Øh, nå har ikke du sett meg uten klær, så den diskusjonen der skal vi ikke gå inn på  Neida, det er nok ikke så ille som jeg skal ha det til, men det er altså 5-6 kg som sitter på steder jeg ikke vil ha dem! Hadde det vært muskler så okei, men det er flesk. punktum. og jeg haaaater det!!! Vemmes når jeg ser meg selv i speilet, det er en lite god følelse..jeg som alltid har vært så fri ifht kroppen min er nå helt forknytt..dekker meg til..det er jo ikke helt meg!! Men jeg har begynt i det små; jeg har hengt opp en lapp i snopeskapet, sånn at når jeg åpner skapet så står det "STOPP" med SVÆRE røde bokstaver  ooog her om dagen tok jeg sol ("det er første gang på lenge..."  ) det er jo kjent (i hodet mitt ihvertfall) at brunt flesk er finere enn hvitt  

Hallo, den dårlige samvittigheten din kan du bare gå og grave ned - meldingene fra deg (de kommer langt fra tikkende inn i tide og utide) er veldig koselig å få!! Fortsett med det, innimellom all sovingen    

På 13.3.2017 den 19.01, Nótt skrev:

Du har mer enn nok å gjøre med andre ord. Minstemannen din og Lillemann her re nesten på samme stadie i utviklingen virker det som, her er han mer i oppreist stilling enn han ligger eller sitter. Og krabbingen er i racerfart, særlig når han er på vei til noe han ikke får lov til. 

Heh, ja det er ikke sånn at jeg rekker å kjede meg akkurat  Det er jo bra! Ingenting er så galt osv.

Minsten er gal sier jeg deg, g.a.l.!!!! Nå driver han og tror han kan gå, så han bare slipper seg liksom  Blir noen smeller av sånt..balansen er ikke heeelt på plass enda! Han er sterk når han står, men litt gele i beina når han går - så må nok vente litt til med det..eller ihvertfall øve mer, det er jo det eneste han gjør på i alle sine våkne minutt  

[Nótt]

55 minutter siden, Diddles skrev:

 Heh, ja det er ikke sånn at jeg rekker å kjede meg akkurat  Det er jo bra! Ingenting er så galt osv.

Minsten er gal sier jeg deg, g.a.l.!!!! Nå driver han og tror han kan gå, så han bare slipper seg liksom  Blir noen smeller av sånt..balansen er ikke heeelt på plass enda! Han er sterk når han står, men litt gele i beina når han går - så må nok vente litt til med det..eller ihvertfall øve mer, det er jo det eneste han gjør på i alle sine våkne minutt  

Nei, kjedelig er det ikke akkurat. Her er Lillemann også der at han tror han har bedre balanse enn han har, slipper seg og ser på oss med et bredt glis før han deiser på rompa. 

I dag er jeg hjemme med begge to, Vesla kastet opp på skolen og måtte hjem. Hun virker ikke syk, men holdes hjemme i morgen også bare for sikkerhetsskyld. Så her er alle planer kansellert....

[Tennessee]

4 timer siden, Diddles skrev:

Men jeg har begynt i det små; jeg har hengt opp en lapp i snopeskapet, sånn at når jeg åpner skapet så står det "STOPP" med SVÆRE røde bokstaver 

Jeg kan sende deg litt av sjokolade- og kake og ting som er søtt-aversjonen min??  Den er ihvertfall effektiv  

[Diddles]

1 time siden, Tennessee skrev:

Jeg kan sende deg litt av sjokolade- og kake og ting som er søtt-aversjonen min??  Den er ihvertfall effektiv  

Det var den hos meg også..men det gikk over gitt  

[Diddles]

Jeg driver jo og prøver å finne ut hva jeg vil videre mtp jobb og sånn..hva vil jeg? Jeg brenner jo for jobben med barn, vil noe mer innenfor det feltet men har ikke lyst å bli barnehagelærer egentlig  Så foreløpig har jeg landet på at jeg vil ta EQ-kompetanse gjennom Relasjonssenteret..det gir ingen tittel, jeg "blir" egentlig ingenting..annet enn et menneske med større og bedre innsikt i meg selv..da er det jo lettere å hjelpe andre også! Jeg har egentlig lyst å ta relasjonsterapeut-utdannelsen deres, det er også et deltidsstudie, men det er over 3 år og endel dyrere! Jeg kan liksom ikke helt forsvare (ovenfor meg selv) å gå hjemme et år uten lønn og bruke 3200 kr i mnd på studieavgifter..dessuten hadde de oppstart nå i januar, så ny utdannelse starter vel ikke før neste år..var det en lame unnskyldning?!  Egentlig er jeg litt redd hele greia, for studiet består av mengder med terapisamtaler  Da er EQ-kompetansen litt mindre skummel, selv om den også er mye terapi...anyways, jeg har sendt mail, så får vi se!! Mannen støtter avgjørelsen min 100 % og har sagt han betaler om jeg gjennomfører  

*** *** ***

Heftig dag igår, Liten hadde en ekstremdag når det kommer til høysensitivitet og Minsten sov knapt  Usikker på om det ene henger sammen med det andre, men det jeg ihvertfall er sikker på er at Ipaden har negativ innvirkning på Liten!!! Nå har vi hatt en lang periode der Ipaden ikke var i bruk (jeg tok den vekk fordi --> konsekvens!) men i helga fikk hun altså lov at pappaen å ha Ipaden - og hallo for en aggressiv jente  Jeg tror at det blir for mange inntrykk for tett på, hun sitter tross alt med skjermen omtrent inni ansiktet - og så klarer hun ikke å sile og filtrere alle disse inntrykkene..kjære ringte akkurat (han er på jobbreis) og vi snakket litt om det, og han ser det samme som meg! Så da er saken enkel; Ipaden legges vekk for godt! Hun kan se Netflix på tv istedet (Dragerytterne er ei greie for tida, derfor Netflix..) Jeg vet at dette er noe hun ikke skjønner selv, og hun kommer til å protestere kraftig på avgjørelsen, men sånn blir det! Og så må jeg lese ferdig boka mi om høysensitivitet, i søken på noen verktøy som kan brukes for at hun skal få det litt enklere..for det er altså så vanskelig noen ganger, og det henger seg fullstendig opp sånn at ALT blir en kamp..fra å ta på klær, pusse tenner, dusje, spise...alt! Det er veldig veldig slitsomt, og veldig veldig negativt - for henne og for oss!

Idag var intet unntak, dere skal få et eksempel på hvordan en morgen lett kan være! Dette var idag: 

Hun ville ha på en spesiell genser fordi den synes hun er så fin - men; for å kunne bruke den genseren MÅ hun ha singlet under fordi genseren har en søm hun reagerer på hver.eneste.gang! Det hun ikke skjønner her er at singleten er løsningen..vel, idag ville hun ikke ha singlet og dermed stakk og klødde den sømmen (merkelig nok bare på den venstre sida  sømmen er jo rundt hele halsen!!) og da er nederlaget og skuffelsen der: "jamen eg VIL jo ha på den genseren, an e så fiii-hhiii-hiiine *snusfhiksthulk* Jeg trøster og forklarer, tar genseren av en hylende sprellende femåring og finner en ny, myk genser uten en enste lapp (seamless er greia  ) Pust!! Hun roer seg litt..Så hadde jeg satt håret hennes opp fullfart i en bustete dult (mens jeg klippet vekk en lapp i nakken på genseren, i håp om at det skulle hjelpe...well, it didn`t! Hun syntes det var kjempefint med den dulten og ville ha håret sånn, fair enough - det så ikke spesielt fint ut i mine øyne, men hun ville ha det sånn - ikke en kamp jeg tar, så jeg sa greit! Ville bare feste strikken skikkelig, så den ikke falt utav med en gang..så oppdaget hun veska med hårbånd oppi og fant ut at det ville hun ha på seg..men hårbåndet strammet og nedsmeltingen var et faktum; hyl, skrik og vræl - eg viiii-hhhhiiii-hiiiiil ha på hårbånd!! Da var dulten stygg, sorgen over genseren hun ikke kunne ha på seg kom tilbake, hårbåndene feil - alt var feil  Jeg forsøker alt jeg kan å være rolig, men samtidig som hun smelter ned reiser Minsten seg opp overalt, og jeg skal forsøke å roe ned Liten og støtte Minsten på en gang  Hun er så høylytt at hun skremmer lillebroren sin, han begynner å grine, jeg er dønn sliten etter gårsdagen og laber nattesøvn, har verken spist eller fått dagens viktigste kaffekopp og har brukt opp det lille restlageret jeg hadde av tålmodighet..heldigvis kommer mamma akkurat da, så hun kan ta Minsten og jeg kan ta Liten..men jeg klarer ikke mer og begynner å grine..hulker!! Føler meg så totalt hjelpesløs - og redd!! For hvordan i alle dager skal det gå med jenta vår når hun begynner på skolen, hvis hun reagerer sånn som dette!? Det skremmer meg!! Belønningsskjema og å fjerne goder nytter ikke, tro meg - vi har prøvd! Det som driver henne er sterkere enn lysten på de stjernene på skjemaet, og nederlaget blir bare komplett i det hun ser at hun faktisk ikke klarer det hun må klare for å få den helvetes stjerna!! Og målet er kanskje så enkelt som å ligge i senga uten å grine og hyle etter vi har sagt god natt..det at vi tar bort lørdaggodteri eller hvadetnåennskullevære, det blir så vanskelig at hun får ikke til noenting plutselig..så det nytter ikke..been there, done that! Så hva gjør vi?! Sånn som det er nå sliter jeg meg fullstendig ut, det er ikke mer overskudd å ta av..huset står på hodet, og når kaoset råder rundt meg så blir kaoset i hodet enda verre! Og midt oppi det hele skal altså mannen på jobbreis  Heldigvis har jeg mamma som kan hjelpe meg, for idag har Liten fri fra bhg..så vi hadde avtalt før helga at hun skulle være med mormor idag, og derfor dukket hun opp i grevens tid - ellers måtte jeg ringt henne, og det tar jo da en halvtime før hun er her, noe som virker som en evighet når det stormer som verst! Og, vanligvis må jeg jo stå i dette her på egen hånd  Jeg kan jo ikke drive og ringe mamma hele veien heller, og mannen er på jobb, han går jo klokka 7 - før det braker løs her..what to do??? At Ipaden skal bort er bestemt, den er fjernet allerede! Men det er jo egentlig ikke den som er roten til Liten sine utfordringer..den er bare med og gjør ting enda mer vanskelig..denne måten hennes å reagere på når ting ikke blir helt sånn som hun hadde tenkt, aggresjonen hennes, staheten hennes..jeg vett`a faen  Akkurat nå får jeg utnytte at Minsten sover og Liten er hos mormor og gjøre litt husarbeid..ofte hjelper det litt på tankekaoset at huset er sånn noenlunde..misforstå meg rett her; jeg ELSKER den lille jenta vår, og hun er verdens snilleste og søteste lille vesen når hun har det enkelt på innsida..men når det krøller seg på innsida? Gud hjelpe meg....og nå er hun bare 5, snart 6 år..hvis dette fortsetter, hva da med tenårene?! Gi.meg.styrke!!! 

Endret 20. mars 2017 av Diddles

[^^Belle^^]

Åh. Jeg vet det er fælt å si det, men det føles faktisk sinnsykt godt å se at noen har det akkurat slik vi har det. En trøsteklem fra meg.  Det er jo som å lese om våre dager dette her. Prikk likt. Egentlig litt skremmende at de er SÅ like på sånne ting! (Vi har blant annet gitt opp ull, fordi ''det e kje mjukt''. En kamp vi har valgt å unngå å ta. Bomull funker fjell.  ) 

Og jeg sitter igjen med akkurat de samme tankene som deg. Hvordan skal det gå når hun begynner på skolen? Hun får allerede kommentarer fra venner på at hun gråter så mye over unødvendige ting, og hun er nå fullstendig klar over at ''anfallene'' hennes ødelegger for henne selv.  Og jeg blir livredd for at hun skal stå utenfor, at hun ikke skal være lykkelig. ...og da blir alt enda vanskeligere igjen. Akk, hjertet mitt brister av å se dette skje med den fine jenta vår. For ja, hun er jo egentlig så snill og omsorgsfull og smilende - bare man klarer å se forbi det som ikke alltid er så hyggelig.

En annen bekymring jeg har (som jo egentlig er så lite at det ikke burde vært en bekymring - og det hadde det ikke vært for et ''normalt'' barn heller), er den klokka vi skal kjøpe til henne. På grunn av at vi har valgt den minste SFO-pakken trenger vi litt mer trygghet rundt at hun skal gå alene til- og fra skolen. (Er vi forresten galne som planlegger det for en 6-åring? Vi har fått noen indikasjoner fra noen naboer på at de synes det er tidlig, men jeg føler ikke det selv, for A. Men så blir jeg jo litt usikker siden vi aldri har hatt en skoleunge før osvosv. Vær så snill og fortell meg at vi ikke er spik spenna galne som planlegger dette!) Men jeg VET jo at det kommer til å bli et forferdelig styr, for det går jo ikke an å ha KLUMPER under jakka må vite. Herregud. Alt man skal bekymre seg over som forelder. Må nesten  litt.

sorry, nå kupper jeg dagboken din med egne bekymringer. Cluet her er vel at jeg er like clueless som deg. Boken vår ankom før helgen, og jeg skal straks i gang med å lese. 

Endret 21. mars 2017 av ^^Belle^^

[Monstrum]

Åh, jeg får vondt i meg av å lese om Liten, stakkar

Det kan ikke være lett å ha det sånn, hverken for henne eller for dere. Èn ting er å være voksen og høysensitiv, men da forstår vi det jo selv. Kan ikke forestille meg å være fem år...

Det er bra dere så smått begynner å finne frem til ting som trigger henne, og måter ¨gjøre ting litt lettere for henne. Jeg synes dere er knallsterke!

[Diddles]

På 21.3.2017 den 10.40, ^^Belle^^ skrev:

Åh. Jeg vet det er fælt å si det, men det føles faktisk sinnsykt godt å se at noen har det akkurat slik vi har det. En trøsteklem fra meg. Det er jo som å lese om våre dager dette her. Prikk likt. Egentlig litt skremmende at de er SÅ like på sånne ting! (Vi har blant annet gitt opp ull, fordi ''det e kje mjukt''. En kamp vi har valgt å unngå å ta. Bomull funker fjell.) 

Og jeg sitter igjen med akkurat de samme tankene som deg. Hvordan skal det gå når hun begynner på skolen? Hun får allerede kommentarer fra venner på at hun gråter så mye over unødvendige ting, og hun er nå fullstendig klar over at ''anfallene'' hennes ødelegger for henne selv. Og jeg blir livredd for at hun skal stå utenfor, at hun ikke skal være lykkelig. ...og da blir alt enda vanskeligere igjen. Akk, hjertet mitt brister av å se dette skje med den fine jenta vår. For ja, hun er jo egentlig så snill og omsorgsfull og smilende - bare man klarer å se forbi det som ikke alltid er så hyggelig.

En annen bekymring jeg har (som jo egentlig er så lite at det ikke burde vært en bekymring - og det hadde det ikke vært for et ''normalt'' barn heller), er den klokka vi skal kjøpe til henne. På grunn av at vi har valgt den minste SFO-pakken trenger vi litt mer trygghet rundt at hun skal gå alene til- og fra skolen. (Er vi forresten galne som planlegger det for en 6-åring? Vi har fått noen indikasjoner fra noen naboer på at de synes det er tidlig, men jeg føler ikke det selv, for A. Men så blir jeg jo litt usikker siden vi aldri har hatt en skoleunge før osvosv. Vær så snill og fortell meg at vi ikke er spik spenna galne som planlegger dette!) Men jeg VET jo at det kommer til å bli et forferdelig styr, for det går jo ikke an å ha KLUMPER under jakka må vite. Herregud. Alt man skal bekymre seg over som forelder. Må nesten litt.

sorry, nå kupper jeg dagboken din med egne bekymringer. Cluet her er vel at jeg er like clueless som deg. Boken vår ankom før helgen, og jeg skal straks i gang med å lese. 

Det er jo ikke fælt å si i det hele tatt, det er jo helt sant!!! Jeg synes også det er godt å vite at vi ikke er alene om at det er sånn  Jeg vet det ikke er tilfelle, men det virker som "alle andre" har det så sinnsykt idyllisk - mens vi, vi får det bare ikke til liksom  Jeg trøster meg med at mye pleier å falle på plass de siste mnd før skolestart, det har jeg erfart i jobbsammenheng - og andre med "snart skolebarn" sier det samme..det skjer mye iløpet av våren og sommeren  Jeg finnes ikke bekymra sånn læringsmessig sett, for hun både regner, staver, leser og skriver som bare juling - men det emosjonelle?! Me oh my  

Ang. SFO, å gå alene til og fra skolen, klokke og alt det der..

1. Har dere tenkt at det skal være sånn fra dag 1 - eller er det en "tilvenningsperiode" her?

2. Har dere snakket med foreldrene til bestisen hennes? Hvordan løser de det med levering og henting, kan dere ha en avtale med de om at jentene går sammen?

3. Og mannen din begynner vel ikke kjempetidlig på skolen, og er gjerne tidligere hjemme endel dager i uka?

4. Skal hun ha SFO på ettermiddagen da, at hun går hjem klokka 15? For da er dere jo ikke langt unna, og hun kommer garantert til å dille noe helt ekstremt på hjemveien  

Jeg tenker som så, at dere kjenner jenta deres best - og om dere vurderer hennes som klar for dette, så skal dere følge magefølelsen! Jeg er utprega hønemor og hadde nok gardert meg med noen hun kunne gå med til og fra skolen..mye fordi jeg kjenner jenta mi og vet at dette her hadde blitt veldig vanskelig for henne - men her er de nok forskjellige, A virker endel tøffere/ tryggere enn Liten! 

Har du begynt å lese boka? Funnet noen gode råd og triks? Jeg har jo ikke sjans til å lese et halvt kapittel engang (eller gjøre noe som helst) for tida, Minsten er helt håpløs på sovingen  

På 22.3.2017 den 23.14, Monstrum skrev:

Åh, jeg får vondt i meg av å lese om Liten, stakkar 

Det kan ikke være lett å ha det sånn, hverken for henne eller for dere. Èn ting er å være voksen og høysensitiv, men da forstår vi det jo selv. Kan ikke forestille meg å være fem år...

Det er bra dere så smått begynner å finne frem til ting som trigger henne, og måter gjøre ting litt lettere for henne. Jeg synes dere er knallsterke! 

Uff, det gjør vondt for meg å lese om det også - og det var jo jeg som skreiv det  Det er en så fantastisk liten jente vi har, men hun har det så vanskelig med alle disse følelsene..for hun tar jo innover seg følelsene til oss andre også, hun lukter en dårlig dag som en blodhund - f.eks merka jeg på henne at jeg hadde PMS før jeg merka det på meg selv  Vi gjør så godt vi kan, snubler oss fremover og føler daglig at jeg/ vi gjør alt feil eller vondt verre..men så innimellom da så er det noen sånne lysglimt der jeg tenker "Yes!! Den takla hun/ vi bra!!" 

 

[^^Belle^^]

1. Har dere tenkt at det skal være sånn fra dag 1 - eller er det en "tilvenningsperiode" her?

2. Har dere snakket med foreldrene til bestisen hennes? Hvordan løser de det med levering og henting, kan dere ha en avtale med de om at jentene går sammen?

3. Og mannen din begynner vel ikke kjempetidlig på skolen, og er gjerne tidligere hjemme endel dager i uka?

4. Skal hun ha SFO på ettermiddagen da, at hun går hjem klokka 15? For da er dere jo ikke langt unna, og hun kommer garantert til å dille noe helt ekstremt på hjemveien  

Jeg tenker som så, at dere kjenner jenta deres best - og om dere vurderer hennes som klar for dette, så skal dere følge magefølelsen! Jeg er utprega hønemor og hadde nok gardert meg med noen hun kunne gå med til og fra skolen..mye fordi jeg kjenner jenta mi og vet at dette her hadde blitt veldig vanskelig for henne - men her er de nok forskjellige, A virker endel tøffere/ tryggere enn Liten! 

Har du begynt å lese boka? Funnet noen gode råd og triks? Jeg har jo ikke sjans til å lese et halvt kapittel engang (eller gjøre noe som helst) for tida, Minsten er helt håpløs på sovingen  

 

Gjør sånn, jeg. Blir litt enklere å svare på spørsmålene da.

1. Neida. Tilvenningsperiode må det bli.  

2. Ikke enda. Dvs, vi har sagt til dem hvilken SFO-pakke vi skal ha, men jeg har ikke hørt med dem hva de har valgt. Nå har jo også hun en storesøster som jeg vet slutter klokken 15, men jeg er usikker på om de kommer til å la bestisen være alene med én gang. De er jo ganske overbeskyttende av seg.  Men jeg skal definitivt høre med dem. Og så vet jeg jo at det er flere i gata som går sammen til skolen, så det skal ikke være noe problem for A å henge seg på dem.

3. Han begynner tidligst klokken 8 og slutter senest 15. I dette semesteret er det snakk om et par ''tidlige'' dager i uken, og én sen dag i uken. Det varierer jo selvsagt, så vi må bare se hvordan høstsemesteret hans blir. Jeg har uansett fleksibel jobb, og kan flexe i starten om det skulle trenges.

4. Haha, det er sant! Grunnen til at jeg vet at søsteren til As bestis slutter klokken 15, er at jeg alltid treffer henne og nabojenta på vei hjem når jeg selv kjører fra jobb klokken 15. Da er jeg hjemme 15:25.  

 

Ja, vi har egentlig aldri vært i tvil på at det holder med ettermiddags-SFO til klokken 15, men så ble jeg litt usikker da naboen sådde tvil om dette, da.  Nei, vi går for magefølelsen. Vi VET jo at hun klarer dette her - det er mer oss selv det går på egentlig. Å tørre å sleppe taket, å gi henne den friheten hun fortjener.

Næ, har ikke begynt enda jeg heller, annet enn å ha skumlest litt.

[Diddles]

39 minutter siden, ^^Belle^^ skrev:

Nei, vi går for magefølelsen. Vi VET jo at hun klarer dette her - det er mer oss selv det går på egentlig. Å tørre å sleppe taket, å gi henne den friheten hun fortjener.

Se der, der var svaret på dine egne spørsmål  Jeg tror det kommer til å gå bra jeg!! Men altså, jeg skulle ønske de kunne få gå i bhg ett år til..innerst inne..synes de er for små til dette her, sitte ved en pult og lære..6 åringer skal leke  

***
Jeg er blitt bestemor  til to små sitrongule dunnøster av noen kyllinger  He-rre-gud så søte de er  Forhåpentligvis klekker de to siste eggene også iløpet av helga  Liten kommer til å gå fullstendig av skaftet når hun kommer hjem idag!! Jeg ventet nemlig med å gå ut og sjekke til etter jeg hadde levert henne i bhg - helt bevisst, for hun hadde ALDRI gått med på å være i bhg idag om hun visste Pippi hadde fått kyllinger  Nå gikk hun egentlig ikke med på å gå i bhg uansett da, det var snott og tårer og "eg vi-hi-hiiil ikkje!!" ..som vanlig...det der er så kjipt at jeg har ikke ord! Ser andre leverer ungene sine, gir de en klem og går..mens jeg? Må rive meg løs fra en gråtende unge hver.bidige.dag  Meh..

Jeg må ut i hønsehuset og lage gjemmesteder for hønemor og kyllingene mens Minsten sover! Vi skal på lunsj/ playdate i 12 tida, så innen den tid må jeg ha ordnet i hønsehuset og dusja - såeh, kan ikke sitte her, samme hvor lyst jeg har til å skravle  

[^^Belle^^]

Helhjerta enig i at unger burde fått gått lenger i barnehage. Jeg klarer ikke i min villeste fantasi se for meg A sitte ved en pult hele dagen. Den tanken er så fremmed for meg at jeg nesten vil le. Men allikevel ikke, fordi det er så uendelig trist.

Åååå, gratulerer som bestemor. Kan tenke meg de er uendelig søte! Og akkurat i tide til påske, da!  

Utrolig kjipt med Liten som ikke vil i barnehagen. Det er veldig vanskelig å gå fra dem på den måten altså, selv om man innerst inne vet at de har det helt fint.  

[Gjest Verdande]

Gratulerer som bestemor, 'a! Åh, de er jo så søøøøte

Skulle gjerne vært flue på veggen da Liten kom hjem fra barnehagen!

Håper påsken behandler dere pent!

[Diddles]

...

Endret 19. april 2017 av Diddles

[Tennessee]

Det er ikke lett å komme med noen god input på dette, annet enn stor forståelse for hvor vanskelig det er å stå i situasjonen! Jeg synes det høres veldig lurt ut å snakke med fastlegen og finne noen å snakke med, på et eller annet tidspunkt må du også få lov til å ventilere litt og ha et sted der du kan få være bare deg og ikke samtidig fylle x antall andre roller i tillegg.

[^^Belle^^]

Åh, kjære deg.  

Jeg har ikke så mye å komme med jeg heller, annet enn å si at jeg er her om du vil snakke om det. Henger meg på og tenker at fastlege kan være et godt alternativ. Dette er ikke noe du skal måtte takle på egenhånd. 

[Diddles]

Etter en sånn total nedsmelting som jeg hadde igår føler jeg at jeg har vært på fylla idag; usigelig trøtt, vondt i hodet og ør! Puttet Minsten i vogna og ringte til mamma for å blåse ut det vonde på innsida..fordi det kan jeg, få det ut..det er jo det Storesøster ikke får til..

 At det vipper hele familien av pinnen er det ikke tvil om, stemningen er rar..og jeg som er så opptatt av god stemning  Den lager seg jo egentlig selv, men når den ikke er der naturlig så "stresser" jeg litt med å forsøke å skape den, og går og kjenner på hvordan alle har det..æsj, noen ganger tenker jeg at det hadde vært godt å være litt følelsesmessig avstumpa   For dette her, alle disse følelsene og tankene gjør meg tilnærmet gal innimellom!! Føler meg som en sutrekopp, alt er jo negativt..jeg som i utgangspunktet er ei gladjente, jeg kjenner ikke meg selv igjen!! Jeg sa til Belle igår; dette er nok universet sin måte å si fra at nå hadde vi hatt det så fint så lenge, så nå vrir vi til litt her..jeg må lide litt jeg også, kan jo ikke seile gjennom livet helt bekymringsfritt må vite  

Mammaen min har et godt øre, og mange gode råd og livserfaring i bøtter og spann - og hun kjenner meg jo veldig godt..så å prate med henne var godt igår..det hjalp meg å lande, hindret meg i å bare pakke sakene og stikke - for jeg var typ 1 mm fra å bare dra  Ikke langt, jeg hadde nok bare reist hjem til barndomshjemmet - men likevel..til vanlig hadde jeg luftet hodet mitt til mannen, men det kunne jeg jo ikke når det som kvernet rundt inni der var "nå stikker jeg!" Forholdet vårt er fortsatt så sårbart at om jeg hadde sagt noe sånn til ham så hadde han trodd det handlet om oss og at jeg ikke elsket ham lenger..jeg gjør jo det! Og jeg vil jo egentlig ikke bort heller, men jeg trenger at det skjer noe stort og fint - ikke bare vondt og tungt!! Dessuten føler jeg meg litt sånn malpassert oppi hele greia, for hun er ikke min datter - hva er jeg egentlig? Hva er min rolle oppi dette her? Det er forvirrende..hva skal jeg mene noe om og når skal jeg tie still? Hvor skal jeg trø til og når skal jeg trekke meg tilbake?! Det er søren ikke enkelt!! 

En telefon til fastlegen hadde vært lurt, men jeg feiger ut..er redd for å smelte ned inne på kontoret hans igjen..er redd for å gå og snakke med noen om alt det jeg har på innsida, redd for hva det resulterer i å fokusere på meg og mine følelser  For jeg er god på å skyve meg og mitt til sides, prioriterer alle andre, bruker all min tid og alle kreftene mine på de rundt meg..sparer ikke en dritt til meg selv! Det er vel gjerne kjernen her, for hvorfor jeg har det så vanskelig med meg selv, sliter med følelsen av å ikke strekke til, at jeg ikke er god nok, at jeg har mislykkes totalt som mor og omsorgsperson! Jeg hører mamma sine ord i ørene; dette ligger ikke på deg..men de blir bare hvisking i forhold til de andre tingene jeg sier til meg selv! Så at det hadde vært lurt å snakket med noen..det er jeg vel enig i..men jeg er redd! 

..(slettet)..

Idag skal jeg kjøpe dagbok til henne..jeg vet at hun har sagt at hun har bok hun kan skrive i, men jeg skal kjøpe en til henne..skrive noen ord inni til bare henne..be henne om å skrive ned det hun har i hodet - sette ord på det..om hun er redd noen skal lese det hun skriver så får hun sette fyr på det etterpå!! ...og hver kveld skal en av oss følge henne til sengs og prøve å finne 3 gode, positive ting med dagen, prate litt og kanskje lese litt..gjøre som vi gjorde når hun var liten!

Jeg ønsker meg 4 timer til i døgnet, 4 timer der jeg bare kan sove, bekymringsfritt og uavbrutt - sånn at jeg kan være på de andre 24 timene...

Nå sover Minsten, jeg har drukket kaffien min og satt på en maskin med klær..kjøkkenet er sånn noenlunde..ukesmeny må skrives opp (jada, jeg vet det er onsdag - men jeg har hatt påskeferie  ) Jeg burde vel gjerne bare lagt meg jeg også?! Men det får jeg jo ikke til med alt det koffein jeg har innabords nå, pluss tankesurr og skyhøyt stressnivå i kroppen  

 

Endret 19. april 2017 av Diddles

[Gjest Verdande]

Jeg har ingen gode råd, men vil sende deg en stor klem!

Håper virkelig at dere finner ut av det med Storesøster snart. Det må være så vondt å stå oppi det sånn som dere gjør nå

Det høres lurt ut med både dagbok og å følge til sengs, håper noe av det kan hjelpe!

 

[Diddles]

Takk Verdande  Så lenge jenta ikke vil åpne seg for oss, så kan vi ikke finne ut av ting heller..vi må bare gjøre det beste utav det, håpe på det beste og sette vår lit til at systemet hun er inne i nå kan være til hjelp  Dette hadde jeg ikke i min villeste fantasi forestilt meg at skulle skje med henne......

[Tennessee]

Det er det skumleste jeg har gjort å konfrontere mine egne mønstre som strengt tatt ikke gagnet meg i det hele tatt. Det er skummelt å grave i ting man helst vil la ligge, det er skremmende å ikke vite hva som kommer fram, og det kjennes feil å både ta tid og rom til bare seg selv i begynnelsen, men det betyr ikke at det ikke er superviktig å gjøre det! Når jeg tør, så tør du! Og når sant skal sies så er det mindre skummelt å faktisk kjenne sine mønstre og grunner enn å håpe på at de forblir gjemt vekk, ihvertfall når det har gått litt tid. Jeg var også bekymret for at det ikke fantes noen mellomting i kontinuumet mellom selvoppofrelse og ren egoisme, men det gjør det jo! Du blir ikke en helt annen person, jeg lover!!