Min hverdag. ♥

[Azalea]

bare hilser på,for jeg har litt dårlig tid akkurat nå

Titter innom når jeg har bedre tid senere

Hei Iza'bella'! til dagboka.

Alltid koselig med en hilsen!

[Gjest]

grattis med ny jobb

Og kjæresten din høres topp ut! har han en singel kompis?

[Azalea]

grattis med ny jobb

Og kjæresten din høres topp ut! har han en singel kompis?

Thank you!

Han er helt topp. Kunne ikke ha vært mer fornøyd faktisk.

Han har flere single kompiser, men jeg kan love deg at de ikke kan sammenligne seg med min kjære. Føler meg veldig heldig!

Hvordan har dagen din vært Iza'bella?

Forresten jenter, jeg har et lite problem med syklusene mine.. Har laget en tråd om det HER, håper noen av dere kanskje har noen tips til hva jeg kan gjøre.

edit: skrivefeil

Endret 12. juli 2011 av Amk

[Gjest]

Tyyyypisk det vet du,alle de bra er opptatt det får meg til å tenke at jeg sikkert er et av de råttne eplene i kurven siden jeg ennå er singel

har dere vært lenge sammen?

hatt en superduper dag,vært på shopping,hos frisør og på kafe

[Gjest]

kan ikke hjelpe deg mes spørsmålet om syklusen,men ville bare sende deg en stor klem

[Azalea]

Tyyyypisk det vet du,alle de bra er opptatt det får meg til å tenke at jeg sikkert er et av de råttne eplene i kurven siden jeg ennå er singel

har dere vært lenge sammen?

hatt en superduper dag,vært på shopping,hos frisør og på kafe

Heldiggrisen Iza'bella. Høres ut som en perfekt dag!

Hva gjorde du hos frisøren?

Haha, nei det skal du ikke tenke! Han er nok rett rundt hjørnet skal du se.

Nei, har ikke vært sammen så veldig lenge. Møtte han for snart 1 år siden. Og skal nå snart bli samboere.

kan ikke hjelpe deg med spørsmålet om syklusen,men ville bare sende deg en stor klem

Takk Iza'bella.

Blir bare så utrolig frustrert og sliten av hele greia. Har holdt på i 6 mnd. nå og ønsker bare at ting skal bli bra snart.

Endret 12. juli 2011 av Amk

[Azalea]

Jeg vil ha.. Brownies, cola, potetgull, mer brownies, kjekse, eplekake, enda mer brownies og cola, og saaaftig sjokoladekake med masse fyll. Ja'da, tante rød er på besøk.

Det er ille altså, når jeg sitter her og dagdrømmer om masse nammis. Det jeg har for hånden er.. *lete* Fullkorn rugkjeks med sesamfrø. Blir liksom ikke helt det samme altså.

Sånn utenom å dagdrømme om masse deilig godis så ligger jeg egentlig bare å daffer, med pc'n på fanget og tv'n på. Tror dette blir en skikkelig daff dag. :sleeping:

(Åååh, jeg har så lyst på noe godt! )

[Bolla!]

Lag deg browniesmuffins

[Azalea]

Jeg bor hjemme hos min svigermor for tiden, og tror nok de får sjokk om jeg plutselig begynner å bake. Selv om de sikkert hadde satt pris på det. Det kan hende jeg sniker meg på butikken litt senere og kjøper meg noe godis.

De skal se Harry Potter(del 1) i kveld, lurer på om jeg heller skal slappe av i senga enn å se den igjen sammen med dem.. Jeg og kjæresten så den for to dager siden. Svigermor spanderer på familien kino i morgen, skal se Harry Potter. Gleder meg.

Hva synes dere om Harry Potter?

edit:skrivefeil

Endret 13. juli 2011 av Amk

[Gjest]

Håper du har fått sneket litt godis inn i huset

Ang. Harry Potter så likte jeg de første par filmene men så falt jeg liksom helt ut av handlingen :gjeiper:

[Bolla!]

Tenkte ikke på at dere bor der jeg

Jeg har aldri hatt noe forhold til Harry Potter, så den første filmen, men det ble liksom med det, var ikke noe for meg egentlig :gjeiper:

[Azalea]

Håper du har fått sneket litt godis inn i huset

Ang. Harry Potter så likte jeg de første par filmene men så falt jeg liksom helt ut av handlingen :gjeiper:

Jeg har ikke det enda nei. Nå er det vel bare snakk om latskap.. Vet ikke om jeg gidder å ordne meg for å gå på butikken.

Jeg liker Harry Potter, akkurat passe skummelt og barnslig.

Noen filmer du vil anbefale da?

[Azalea]

Tenkte ikke på at dere bor der jeg

Jeg har aldri hatt noe forhold til Harry Potter, så den første filmen, men det ble liksom med det, var ikke noe for meg egentlig :gjeiper:

Haha, bare ser for meg reaksjonen dems om jeg plutselig begynner å bake meg brownies eller noe annet snadder for å så sette meg på rommet alene.

Bare 2,5 uke igjen nå.. Så kan jeg plutselig bake igjen.

[Bolla!]

Skal se det blir godt å komme i egen leilighet, og gjøre hva man vil når man vil

[Azalea]

Skal se det blir godt å komme i egen leilighet, og gjøre hva man vil når man vil

Da har jeg en cola i handa, kjæresten ringte og spurte om jeg ville ha noe på butikken. Akkurat i det jeg skulle til å si at han skulle komme hjem med masse godis så slo fornuften inn. Så det ble med cola, men det hjelper på. Jeg har en liten flaske i hvertfall 1-2 dager så da har jeg litt i morgen og.

Du aaaner ikke hvor jeg gleder meg til akkurat det. Gjøre hva man vil når man vil, og hvor man vil.

[Azalea]

I dag kommer det et litt lengre innlegg, et innlegg om min opplevelse av en MA tidligere i år.

---------------------

Jeg sa hadet til kjæresten min en mandag i januar i år, han skulle på snowboardtur i 3 dager. De tre dagene ble veldig lange. Jeg hadde ømme bryst og var litt oppblåst og mensen var 1 uke forsinket, og etter en tøysete kommentar fra kjæresten dro jeg ned til helsestasjonen sammen med noen venninner samme dag som han dro. Fortalte de at jeg skulle dit og snakke med de om p-piller, lurer på hva de hadde sagt om om jeg fortalte de nå hva den egentlige grunnen var.

Da var det min tur, jeg var veldig nervøs og visste vel egentlig hva svaret var allerede før jeg gikk inn. Jeg fortalte hva jeg var der for og jeg måtte levere en urinprøve. Hjertet begynte å banke enda mer da helsesøsteren tok fram testen, det var en ny type test så hun var litt usikker da testen ble tatt. Nå lå testen på bordet forran meg og vi ventet på resultatet.

Først kom kontrollstreken. Så kom det et svakt strek, jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Som sagt så var dette en ny test så helsesøsteren var jo litt usikker på om dette var riktig så hun hentet lik så gjerne sykepleieren også. Da var vi 3 stk som satt å så på den testen, streken var da blitt mye mer tydelig. "Ja, den testen er riktig den, du er gravid. Gratulerer!". Og så kom spørsmålet, hva var det jeg tenkte. Ehm, ja hva var det jeg tenkte. Synes det hele var veldig urealistisk og klarte liskom ikke helt å ta det til meg.

Helsesøsteren regnet ut at jeg var ca. 5 uker på vei, og de trøstet meg med at jeg hadde god tid til å tenke meg om. Trengte ikke å ta noe valg i det heletatt på noen uker, kunne bare slappe av. Det stemte nok ikke, jeg skulle til Australia 2 uker etter og hadde så absolutt ikke god tid til å bestemme meg. Jeg ble superstressa! Hun ringte til en lege og fikk ordnet time til meg 4 dager senere.

Jeg sendte ei mld til kjæresten om at vi måtte snakke litt da han kom hjem igjen. Vel, klarte ikke å holde meg så lenge og ringte han senere på kvelden da jeg hadde fått roet meg ned litt. Ikke klarte jeg å sitte i ro da jeg ringte han, gikk bare rundt og rundt i rommet. "Ehm, du? Jeg er visst 5 uker gravid..", sa jeg forsiktig. Så kjente jeg at jeg smilte bredt, noe som gjorde det veldig mye enklere. Hans første reaksjon var jo at han ble litt stille og sa "Oi, jaa..", så smålo han litt. Etter litt prat om en del praktiske ting så ba han meg om å slappe av og bare prøve å få noen fine dager så kunne vi heller snakke mer om det når han kom hjem igjen fra turen.

Dagene ble veldig lange, ville bare ha hjem kjæresten min med en gang jeg. Der satt jeg, gravid og ikke kunne si det til noen. Da han endelig kom inn døra var jeg superglad for at han endelig var hjemme igjen, endelig. Han rakk nesten ikke å si noe før jeg begynte å gråte. Da kom reaksjonen på det hele, alt på en gang. Han var veldig god å ha og var veldig støttende, jeg kunne virkelig ikke ha hatt en bedre kjæreste. Vi la oss tidlig den kvelden, temmelig sliten, og måtte jo opp tidlig dagen etter for å dra på kontroll hos legen.

Legen kunne bekrefte det de hadde regnet ut på helsestasjonen, jeg var 5,5 uke på vei. Ettersom at vi enda ikke har hatt tid til å tenke så mye på dette enda, hvilket valg vi skulle ta, ble det søkt om abort den timen. I tilfellet det var det som ble valget, hadde jo bare 1,5 uke igjen før vi skulle reise til Australia. Uka etter gikk til å få samlet tankene, tenke for og i mot.

Det meste pekte dessverre i mot, men det var liksom ikke så viktig i det store og det hele. Jeg og kjæresten fikk pratet med læreren vår på skolen, noe som egentlig var godt. Hun hjalp meg veldig, bare det å få tankene på plass så jeg klarte å tenke klart. Dagene besto for det meste av at jeg ombestemte meg for hver time som gikk, jeg ville beholde.. Jeg kunne ikke beholde, jeg ville beholde. Uansett hvilket valg som ble tatt, så skulle kjæresten min være der og støtte meg. Vi var to om dette.

Uka etter kom brevet om at jeg måtte komme inn til sykehuset på kontroll.Da jeg kom inn var jeg superstressa og ble møtt av en tysk-danske? Hverfall var det umulig å skjønne hva han sa, ul ble tatt og jeg så den lille flekken på skjermen. Jeg forelsket meg allerede. Han ble usikker på hvor langt jeg var på vei, skulle da ha vært 6+2(?) dager på vei, og fikk beskjed om at jeg måtte komme tilbake om 1 uke. Dette kunne jeg jo ikke, jeg skulle jo dra om en uke.

Fikk ny time mandagen etter og ble da mottatt av en yngre mann, en ekkel mann. Han var veldig nedlatende og frekk under hele timen. UL ble tatt og det var dessverre ikke noen utvikling fra før helgen, viste seg at den lille hadde sluttet å utvikle seg 5-6.uke og ble konstatert MA. Jeg ble veldig forfjamset og visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Han konkluderte det hele med at det var jo lik så greit at det ikke ble noe av ettersom at jeg allerde hadde søkt om abort. Det han ikke visste var at jeg dagen før hadde bestemt meg for at jeg ville beholde..

Han var ekkel hele timen. Var liksom helt greit at det skjedde + fikk utskrevet resept på cerazette, fikk beskjed om at jeg måtte passe på i Australia da. Han har møtt mange kvinnfolk som ikke brydde seg om prev. Og ble gravide der. Da fortalte jeg han at jeg hadde ingen planer om å ha sex mens jeg var der og at jeg i tillegg skulle reise med kjæresten så det skulle ikke bli noe problem. Ja, nei det hadde han hørt før, sa han på en ekkel måte. Fikk den første tabletten og fikk beskjed om å møte opp kl. 8 dagen etter på sykehuset. Jeg var helt utmattet og tom da jeg dro derfra.. Og ikke minst sjokkert over hvordan legen hadde oppført seg.

Dagen etter(skulle da ha vært7/8uker på vei?) møtte vi opp kl8. Fikk seng, sykehusklær og mange piller. Jepp, nå startet det. Heldigvis så var kjæresten med og satt ved siden av meg omtrent hele dagen + i tillegg så jobbet pappa på samme sykehus og kom innom nå og da. Etter 3-4 timer begynte jeg å kjenne smerter, endelig begynte det. Jeg fikk mer smertestillende og gikk på do. Rant, rant og rant. Sovnet igjen etterpå. På ettermiddagen dro kjæresten hjem igjen, så han fikk slappet av litt og få i seg litt mat. Rett etter at han dro fikk jeg enorme smerter og fikk enda mer smertestillende. Jeg gikk på do og det rant enda mer.

Jeg ventet lenge på at det skulle komme ut noe, det var det jeg hadde fått beskjed om skulle skje. Ingenting skjedde. Kjæresten kom tilbake på kvelden og hadde fremdeles like store smerter og var enormt svimmel. Kl. 2230 ble det tatt ul og legen kunne ikke se noen fostersekk og fikk da lov til å reise hjem. Jeg var på sykehuset fra klokken 08-23, det eneste jeg tenkte gjennom hele oppholde var ”og dette gjør folk frivillig...”, på en måte er jeg litt lettet at jeg slapp å ta et valg den gangen.

Som jeg skrev over her så kom ingenting ut under sykehusoppholdet, det kom 2-3 dager etter på flyet mellom London-Singapore. Jeg er superglad for at jeg var på do akkurat da, og at det ikke kom ut før eller etter. Veldig glad for at jeg ikke så ned i do også.

Tiden i Australia var veldig tung, lærerne visste om det hele og det gjorde det lit lettere. SÅ mye skjedde på så kort tid, alt dette skjedde på 2 uker. Jeg var utrolig sliten da vi var på vei til Australia, ikke bare fysisk men også psykisk. Jeg hadde fremdeles gravidsymptomer og blødde omtrent hele oppholdet, hvem er det som drar til Australia og ikke kan bade og sole seg..? Joda, jeg. Begynte å gå tom for unnskyldninger på slutten av den tiden jeg blødde også, alle lurte jo veldig på hvorfor jeg ikke badet osv.

Da vi kom hjem fra reisen i begynnelsen av mars, fikk jeg min første mens og begynte på cerazette. Skulle kanskje ikke ha gjort dette. Jeg småblødde hver eneste dag til slutten av mai da jeg sluttet på cerazette og i tillegg fikk antibiotika av legen som trodde jeg hadde fått en infeksjon. Sluttet å blø etter dette. Fra 6 juni til 12 juli har jeg hatt mensen 3 ganger, syklusen min er helt på villspor. Nå etter et halvt år så har fremdeles ikke kroppen min blitt bra og jeg er veldig lei og slien.

I tillegg blir jeg bekymret for at ting ikke skal bli bra og at jeg ikke skal klare å bli gravid igjen. Har kun hatt usikker sex siden jeg sluttet på cerazette i mai. Det har vært så mye graviditetssnakk og babysnakk det siste året, og nå klarer jeg ikke å tenke på noe annet. Jeg er veldig babysyk for tiden.

Etter å ha opplevd dette vet jeg at jeg har funnet en supergod kjæreste, han stilte opp under hele greia. Trøstet meg da alle hormonene, følselsene og tankene herjet på det verste. Han er tålmodig, snill og omtenksom, og ikke minst full av kjærlighet. Jeg synes jeg er veldig heldig og gleder meg veldig til å bli hans samboer om noen få uker. Om vi noen gang blir gravide igjen og vi beholder, vet jeg at kjæresten min kommer til å bli verdens beste pappa.

Vet ikke helt hvorfor jeg velger å skrive dette, kanskje det er fordi jeg sitter her med mensensmerter som jeg ikke har hatt på veldig lenge. Smerter som minner meg om de smertene jeg hadde i jan/feb? Hvertfall så følte jeg bare for å skrive dette. For min egen del. Håper jeg en dag i fremtiden kan skrive et koselig innlegg her inne om at jeg har blitt gravid igjen.

-AmK.

[Bolla!]

Trist å lese om opplevelsen din amk, sender deg en god og ønsker deg en fin helg

Så håper jeg at jeg snart kan lese at du er gravid, kanskje vi blir gravide sammen, jeg og kjæresten har også veldig lyst på barn og snakker mye om det for tiden skjønner du

[Porcelain]

Har ikke tid til å skrive så mye nå, men vil følge med

[Kameline]

Trist å lese, Amk! Men flott at du velger å dele historien din! Kan være til trøst for de som opplever det samme! Høres forferdelig ut å oppleve!

Håper også det kommer en lykkelig oppfølging når du er gravid - når dere begge er klare for det!

[Azalea]

Trist å lese om opplevelsen din amk, sender deg en god og ønsker deg en fin helg

Så håper jeg at jeg snart kan lese at du er gravid, kanskje vi blir gravide sammen, jeg og kjæresten har også veldig lyst på barn og snakker mye om det for tiden skjønner du

Tusen takk, Mala. Ha en fin helg du og.

Dere gjør det? Så utrolig spennende! Har dere begynt med prøvingen?

Kommer nok ikke til å komme noen baby her enda, dessverre. Men håper det klaffer fort hos dere.

Har ikke tid til å skrive så mye nå, men vil følge med

Hei Porcelain! Og til dagboka mi. Skal ikke love noen blir klokere av det som står her inne, synes bare det er greit å dele mine tanker og oppelvelser med dere KG-jenter/damer.

Trist å lese, Amk! Men flott at du velger å dele historien din! Kan være til trøst for de som opplever det samme! Høres forferdelig ut å oppleve!

Håper også det kommer en lykkelig oppfølging når du er gravid - når dere begge er klare for det!

Det er mye tanker rundt det som skjedde fremdeles, synes det er veldig tungt faktisk. Jeg elsket den følelsen av å være gravid, jeg elsket å se den lille flekken på skjermen da jeg var på ul.

Det er utrolig stort å oppleve en graviditet, selv om jeg ikke var mange ukene på vei. Kjenner jeg savner den følelsen veldig.

Jeg har blitt mye mer realistisk til graviditet og veldig takknemlig, om jeg en dag blir gravid igjen skal jeg virkelig ikke ta det for gitt. Men en må jo være klar for å ta seg av et barn, må være klar for de endringene som vil skje i et forhold. Akkurat nå så er det kjærestekos, ny jobb og ny leilighet som står øverst på listen. Så får vi se når min tid kommer, kanskje om 1 år.. Kanskje før, kanskje senere. Begge to må være klar for det før det planlegges hvertfall.

Ellers er det igjen en veldig daff søndag..