Hjemmeværende mor

[Flanør]

Hvorfor er det soleklart flest kvinner som ønsker å gå hjemme og dille, selv når barna nærmer seg skolealder og senere? Hører så å si aldri om menn som ønsker seg dette? Jeg hadde ikke engang trengt å bruke et nanosekund på å bestemme meg for jobb eller å gå hjemme. Hadde valgt jobb anyday. Er ikke et valg engang. Hvorfor vil dere virkelig gå å kokkelure hjemme nå når dere faktisk har et valg, i motsetning til på femtitallet? Det er jo galskap!

[Gjest imli]

Hvorfor er det soleklart flest kvinner som ønsker å gå hjemme og dille, selv når barna nærmer seg skolealder og senere? Hører så å si aldri om menn som ønsker seg dette? Jeg hadde ikke engang trengt å bruke et nanosekund på å bestemme meg for jobb eller å gå hjemme. Hadde valgt jobb anyday. Er ikke et valg engang. Hvorfor vil dere virkelig gå å kokkelure hjemme nå når dere faktisk har et valg, i motsetning til på femtitallet? Det er jo galskap!

Kven snakkar om store ungar? Eg, og fleire andre, snakkar om å vere heime dei fyrste 2-3 åra.

[Flanør]

Fantasiverd? Forklar deg gjerne nærmare. Tykkjer du brukar hersketeknikkar mot meg ved å påstå at "påstanden min er absurd". Har du ikkje motargumenter, eller ynskjer du å få meg til å verke dum i denne diskusjonen? Uansett fungerar det ikkje - diskuter vidare viss du har noko å koma med - viss ikkje konkluderar eg med at du ikkje har motargumenter.

Jeg argumenterer ikke med nazister, fundamentalistiske muslimer eller kristne, kommunister, freppere osv. fordi det ikke har noen hensikt fordi utgangspunktet deres er irrasjonelt. Å argumentere er en rasjonell form for meningsbrytning, og argumenter har til hensikt å støtte oppunder en påstand. Hvis det skal gi mening å argumentere må også påstanden være rasjonell, ellers blir det en pseudodebatt, og ikke en ordentlig meningsutveksling. Sier ikke at du er nazi eller noe selvsagt, det brukte jeg bare for å illustrere poenget mitt, jeg sier bare at påstanden din er så absurd at det ikke har noe for seg å begi seg inn på en videre argumentasjon med deg om akkurat dette.

Nei, jeg forsøkte ikke å fremstille deg som dum, og intet av det du har skrevet tidligere gir meg grunn til å tro du er det heller, snarere tvert imot. Så ingen hersketeknikk fra min side, bare min oppriktige mening.

[Gjest imli]

Jeg argumenterer ikke med nazister, fundamentalistiske muslimer eller kristne, kommunister, freppere osv. fordi det ikke har noen hensikt fordi utgangspunktet deres er irrasjonelt. Å argumentere er en rasjonell form for meningsbrytning, og argumenter har til hensikt å støtte oppunder en påstand. Hvis det skal gi mening å argumentere må også påstanden være rasjonell, ellers blir det en pseudodebatt, og ikke en ordentlig meningsutveksling. Sier ikke at du er nazi eller noe selvsagt, det brukte jeg bare for å illustrere poenget mitt, jeg sier bare at påstanden din er så absurd at det ikke har noe for seg å begi seg inn på en videre argumentasjon med deg om akkurat dette.

Nei, jeg forsøkte ikke å fremstille deg som dum, og intet av det du har skrevet tidligere gir meg grunn til å tro du er det heller, snarere tvert imot. Så ingen hersketeknikk fra min side, bare min oppriktige mening.

Men ærleg talt. Kva er irrasjonelt med å meine at det er omtrent like mykje jobb å vere heime med fleire små ungar, som å ha ein jobb utanfor heimen? Har du prøvd å vere heime med små ungar?

[SmallTalk]

Men ærleg talt. Kva er irrasjonelt med å meine at det er omtrent like mykje jobb å vere heime med fleire små ungar, som å ha ein jobb utanfor heimen? Har du prøvd å vere heime med små ungar?

Det å løpe etter en 1-åring og en 3-åring og å skulle aktivisere disse hele dagen er nok uten tvil mer slitsomt enn f.eks en 8-16 kontorjobb. Unger ER slitsomme, de krever massevis av oppmerksomhet og de maser i vei. I tillegg trenger de konstant hjelp til alt mulig, og man får ikke et sekund for seg selv. I de fleste vanlige jobber så kan man tidvis blokke ut alt rundt seg, og man har krav på pause i løpet av dagen. Det har man ikke som hjemmeværende.

Personlig så hadde jeg blitt gal dersom jeg ikke hadde fått min daglige dose mentale stimuli fra andre voksne og fra jobben min.

[Gjest imli]

Det å løpe etter en 1-åring og en 3-åring og å skulle aktivisere disse hele dagen er nok uten tvil mer slitsomt enn f.eks en 8-16 kontorjobb. Unger ER slitsomme, de krever massevis av oppmerksomhet og de maser i vei. I tillegg trenger de konstant hjelp til alt mulig, og man får ikke et sekund for seg selv. I de fleste vanlige jobber så kan man tidvis blokke ut alt rundt seg, og man har krav på pause i løpet av dagen. Det har man ikke som hjemmeværende.

Personlig så hadde jeg blitt gal dersom jeg ikke hadde fått min daglige dose mentale stimuli fra andre voksne og fra jobben min.

Godt skildra, spes. mtp at du er barnlaus

[AnonymBruker]

Jeg syns det å være permanent hjemmeværende høres ut som et godt liv. Det er kanskje hva jeg ville gjort om jeg vant i lotto. Masse tid til å følge opp ungene og lage god mat, men også masse tid til å dyrke egne fritidsinteresser. Litt som å være pensjonist, bare med barn i stedet for barnebarn, og med ungdommen i behold.

Jeg ser som TS for meg et bittelite gårdsbruk. Kanskje med høner, en hest og en stor grønnsakshage!

Det er mange som har helt vanvittig naive og romantiske drømmer om det å bo på landet. Virker nesten som det er trend i tiden(etter bonderomantikk o.l), akkurat som at all skulle flytte til urbane byen for noen år siden. Jeg flytta fra landet til byen og det var det gode grunner til.

[Gjest imli]

Det er mange som har helt vanvittig naive og romantiske drømmer om det å bo på landet. Virker nesten som det er trend i tiden(etter bonderomantikk o.l), akkurat som at all skulle flytte til urbane byen for noen år siden. Jeg flytta fra landet til byen og det var det gode grunner til.

Det er mogleg å bu på landet utan å ha verken grønsakshaga eller kyr, altså :gjeiper:

Men eg trur nok det å sjå for seg å vere heimeverande med ein skokk ungar og samtidig ha ein masse dyr og mat til eiga bruk er i overkant optimistisk, ja

[SmallTalk]

Godt skildra, spes. mtp at du er barnlaus

Selv om jeg ikke har barn så er ikke det det samme som at jeg ikke omgås barn, og da pleier jeg å bli sliten etter et par timer.

[Gjest imli]

Selv om jeg ikke har barn så er ikke det det samme som at jeg ikke omgås barn, og da pleier jeg å bli sliten etter et par timer.

Så kan du tenkje deg korleis det er etter 12 timar

[SmallTalk]

Så kan du tenkje deg korleis det er etter 12 timar

Jeg gjør det, og det er en grunn til at jeg ikke kommer til å være hjemme lenger enn absolutt nødvendig (les: halve permisjonen).

[Gjest imli]

Jeg gjør det, og det er en grunn til at jeg ikke kommer til å være hjemme lenger enn absolutt nødvendig (les: halve permisjonen).

Hugs at det er helger og feriar og då

[SmallTalk]

Hugs at det er helger og feriar og då

Ja, men da vet man at man skal på jobb etter en viss periode og da er man heller ikke (bank i bordet) alene med ungene hele tiden.

[Rayanne]

Skjønner ikke de som sier at det ville vært kjedelig å gå hjemme. Går dere rundt å kjeder dere på fridager også? Er jo så mye mer i livet man kan holde på med enn jobb!?

Vi skjønner dette, og det er noe av grunnen til at jeg er skeptisk. Hjemmeværende mødre pleier gjerne å frosvare valget med at det er så krevende å ha barn, også viser det seg i praksis at de bruker tida på å drive med fancy hobbier som cupcakebaking og scrapbooking, og den obligatoriske mammabloggen, selvsagt.

Når det gjelder å se det som en lang ferie er jeg enig med dem som sier at de trenger å jobbe. Jeg har vært arbeidsledig noen ganger, og det er ok de første tre dagene, så holder jeg på å fly på veggen, bokstavelig talt. Og folk som ikke har dette grunnleggende behovet for å jobbe er i mine øyne late.

[Rayanne]

Kven snakkar om store ungar? Eg, og fleire andre, snakkar om å vere heime dei fyrste 2-3 åra.

TS og flere andre har snakket om å være hjemmeværende og sende ungene i barnehage/skole, og det er vel ikke akkurat en avsporing å ta utgangspunkt i hovedinnlegget?

[Gjest imli]

TS og flere andre har snakket om å være hjemmeværende og sende ungene i barnehage/skole, og det er vel ikke akkurat en avsporing å ta utgangspunkt i hovedinnlegget?

Eg forstod hovudinnlegget som at TS ville vere heime med ungane medan dei var små, men eg har kanskje ikkje lest nøye nok.

Eg vil i alle fall understreke at meiningane mine her blir heilt annerleis viss du forutset at ungane skal vere i barnehage/skule - då blir saka ei heilt anna. Eg ville aldri ha vore heimeverande med kun huset, medan ungane var i bhg/skule, det finn eg skikkeleg unødvendig, men kvar si lyst.

[AnonymBruker]

For å vri debatten over på et litt annet spor enn hvem som gjør mest! Er det ikke ufattelig lite stimulerende å gå hjemme? Hva med å utfordre seg selv mentalt? Det må vel bli kjedelig med oppvask og klesvask i lengden... For ikke å snakke om lite sosialt nettverk, lite kontakt med oppegående voksenpersoner i dagliglivet. Kan ikke med min beste vilje skjønne at dette holder for et menneske i lengden.

For mange er dette nok. Hva så? Du sier jo selv det ikke er noe galt i det. Er jo ikke akkurat som alle har jobber som er så utrolig stimulerende heller da?! Usosiale trenger man ikke være bare fordi man ikke går i jobb. Man kan da treffe andre voksne personer etter arbeidstid. Makan..!

Jeg tenker i mitt still sinn (opps nå sa jeg det høyt) at de som velger et sånt liv, er ganske enkle mennesker med lave krav til livet og få ambisjoner på egne vegne. ( er forsåvidt ikke noe galt i det) Dessuten tror jeg ikke at å leve livet sitt gjennom barna, er noen god strategi verken for deg selv eller barna. Har sett nok av eksempler på at det har gått galt. Barn trenger sterke voksenpersoner med livserfaring og kunnskap for å veilede dem senere i livet, og det får man ikke ved å sluntre hjemme å nippe til kaffekoppen og støvsuge.

Lave krav til livet? Dummeste.. Ser mer ned på de som mener jobb er halve livet. Og du skal passe deg kraftig med å si at voksenpersoner som velger å være hjemmeværende er dårlige, kunnskapsløse personer. Du er utrolig nedlatende, skjerp deg.

[Genesis]

Joda, det samme gjelder for fedre også. Men jeg snakket egentlig for min egen del da. Det er forresten mange jobber man ikke får utviklet seg så veldig i, da. Og mange har stressende og slitsomme jobber, som går ut over masse annet. Hvorfor ikke være hjemme hvis man har anledning til det? Det er da ikke ensbetydende at man er dum eller enkel, bare fordi man har et ønske om å ikke være i arbeid.

Min mor har aldri vært i arbeidslivet. Årsaken til det er at mine foreldre har hatt økonomi til det, og at mamma har hatt det som plommen i egget med å være hjemme.

Hvis jeg feks hadde vunnet en svær sum i Lotto, så hadde jeg da ikke fortsatt med å jobbe i 100% stilling. Så morsomt er det ikke å jobbe.

Jo for enkelte er det veldig ålreit å jobbe.

For mange er dette nok. Hva så? Du sier jo selv det ikke er noe galt i det. Er jo ikke akkurat som alle har jobber som er så utrolig stimulerende heller da?! Usosiale trenger man ikke være bare fordi man ikke går i jobb. Man kan da treffe andre voksne personer etter arbeidstid. Makan..!

Nei, men det er da allikevel enn jobb, og utdannelse er tillatt for alle i dette landet, så alle har i prinisppet muligheten til å arbeide mot å få en jobb man synes er stimulerende.

Lave krav til livet? Dummeste.. Ser mer ned på de som mener jobb er halve livet. Og du skal passe deg kraftig med å si at voksenpersoner som velger å være hjemmeværende er dårlige, kunnskapsløse personer. Du er utrolig nedlatende, skjerp deg.

Du presterer å si at du ser ned på folk som jobber mye. Er du virkelig en så ignorant dust? Tillater meg personangrep siden du ikke tør å stille med nick. Blant annet helsesektoren hadde ikke gått rundt hvis ikke enkelte leger jobbet 60 timers uker. Bedriftsledere som jobber høye og ræva av seg for at du skal få de produktene du ønsker i heimen. En ting er å kreve aksept for å være hjemmeværende, noe helt annet er å rakken ned på mennesker som faktisk bidrar MER enn det man kan kreve til samfunnet. Ta deg sammen å få litt perspektiver!

Har ikke sagt de er kunnskapsløse eller dumme. Men jeg står for at man ikke akkurat er ambisiøst eller intellektuelt anlagt hvis man trives forran kjøkkenbenken i 40 år.

[AnonymBruker]

Jo for enkelte er det veldig ålreit å jobbe.

Nei, men det er da allikevel enn jobb, og utdannelse er tillatt for alle i dette landet, så alle har i prinisppet muligheten til å arbeide mot å få en jobb man synes er stimulerende.

Da får du heller ta en diskusjon om folk som ikke velger høye utdannelser og hvor dumme de er.

Folk som velger å være hjemmeværende kan være all slags mennesketyper, med mange forskjellige utdannelser.

[Genesis]

Da får du heller ta en diskusjon om folk som ikke velger høye utdannelser og hvor dumme de er.

Folk som velger å være hjemmeværende kan være all slags mennesketyper, med mange forskjellige utdannelser.

Du skriver jo om jobber man ikke finner stimulerende. Da antar jeg at man ønsker større utfordringer. Hvis man ikke finner jobber som ikke krever utdannelse stimulerende nok, finner man kanskje dette hvis man studerer.

Hvor skriver jeg at folk som ikke tar utdannelse er dumme? Ikke legg ord i munnen på meg.