overhørte en samtale..

[Gjest Sinnabarnløs]

Jeg er mildt sagt forbannet og lurer virkelig på om det er slik de fleste med barn tenker?

Jeg overhørte en samtale,noe jeg sjeldent gjør. Siden jeg hørte mitt navn, måtte jeg bare lytte etter....

"jeg skjønner ikke hva nn og nn kan være slitne, de har jo ikke barn" svar:" så enig, de har jo så mye energi og slipper det å stå opp med unger og alt."

resten orket jeg ikke å høre på... Hvordan kan man virkelig mene at om man har barn har man større rett til å være sliten? Det er forskjellig typer av slitsomhet!

Det verste er at både jeg og den andre, sliter med å få barn. Vi to snakker mye om det sammen, begge personene som jeg overhørte vet om hun andre som har mistet barn og sliter. Men ikke om meg, jeg mistet mitt barn noen uker før denne samtalen.

Men uansett om man er frivillig barnløs eller ikke. Jeg spør dere på KG:

Mener man virkelig at dersom man har barn har man større rett til å føle seg slitne???

Synes det har blitt en sånn gruppe a og b, hvis man ikke har barn er man mindre verdt og skal ikke ha meninger om f.eks barneoppdragelse fordi man ikke har barn selv. MEN har høy utdannelse som lærer og spesialpedagog eller jobbet i mange år i barnehage? Eller uansett utdannelse..

Eller ikke er verdig nok til å bli invitert til venner med barn fordi man selv ikke har barn? Jeg synes det er så idiotisk at man velger å ekskludere bare fordi man ikke har unger?

Vet innlegget virker bittert og sint, men jeg ble så sjokkert over de utalelsene...

[Rosalie]

Det er jo ikkje det at folk med ungar har større rett på å vere slitne, men det er rimeleg enkelt å skjønne at folk med små ungar er meir slitne enn oss barnlause. Dei har mykje mindre moglegheit til å få tatt seg inn att, og dei må heile tida sette andre sine behov før sine eigne. Så ja, eg kan godt skjønne at folk med små ungar finn det smått absurd at vi utan ungar klagar på kor slitne vi er, når vi strengt tatt kun har jobb å slite oss ut på: Alt anna kan vi velgje vekk slik at vi får tatt oss inn att.

[AnonymBruker]

"jeg skjønner ikke hva nn og nn kan være slitne, de har jo ikke barn" svar:" så enig, de har jo så mye energi og slipper det å stå opp med unger og alt."

resten orket jeg ikke å høre på... Hvordan kan man virkelig mene at om man har barn har man større rett til å være sliten? Det er forskjellig typer av slitsomhet!

Det verste er at både jeg og den andre, sliter med å få barn. Vi to snakker mye om det sammen, begge personene som jeg overhørte vet om hun andre som har mistet barn og sliter. Men ikke om meg, jeg mistet mitt barn noen uker før denne samtalen.

Men uansett om man er frivillig barnløs eller ikke. Jeg spør dere på KG:

Mener man virkelig at dersom man har barn har man større rett til å føle seg slitne???

Jeg har irritert meg over det samme. Småbarnsmødrene på jobben min ser også ut til å tro at de har enerett på å være slitne fordi de har barn. Jeg har jobbet mange sene kvelder for å ta igjen arbeid etter de som er borte pga syke barn etc. Men jeg har liksom ikke "lov" til å bli sliten av ekstraarbeidet, siden jeg ikke har barn. Ei heller har jeg noen akseptert unnskyldning for å takke nei til å gjøre jobben deres. Og ingen god nok grunn til å få ferie i "familiehøytider" som jul og påske.

[Gjest lillevill]

Jeg blir veldig fyrt opp av slike uttalelser selv.

Jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg blir sliten. Og jeg har ikke barn! Jeg har også vansker med å bli gravid, og en slik kommentar du nevner hadde såret veldig.

Uansett, de høres ikke ut som veldig reflekterte mennesker.

[Gjest Sinnabarnløs]

Jeg skjønner at de er slitne i form av at de ikke kan hente seg igjen, men å anklage andre fordi de er slitne og får ikke lov til det er teit synes jeg.

Jeg kjenner en med ME og hun er sliten ofte og det forstår jeg, men når de samme bertene sier det om henne. Kjenner jeg at jeg snart klikker i vinkel.

Vi er forskjellige og må få lov til å bli slitne enten det er psykisk eller fysisk. Skal man virkelig bestemme hvem som har rett til det?

Jeg har jobbet masse overtid i det siste og pusset opp og klarte å skade meg. Det er slitsomt å bo slik og ja jeg klaget på at jeg var sliten i den sammenhengen. Men å at de har større rett fordi de har barn?

[Gjest lillevill]

J...

Jeg har jobbet masse overtid i det siste og pusset opp og klarte å skade meg. Det er slitsomt å bo slik og ja jeg klaget på at jeg var sliten i den sammenhengen. Men å at de har større rett fordi de har barn?

INGEN her mer verdt hviletid enn andre. Alle mennesker er like viktige, om de har barn eller ikke.

De som mener de har rett på å hvile seg mer enn andre fordi de har barn er korttenkte uintelligente egoister!

[Gjest Blondie65]

Jeg synes at enkelte med barn er de største egoistene og mest selvsentrerte idiotene som finnes. Det er liksom ikke måte på hva man kan tillate seg og si og mene bare fordi man har fått barn. Alt fra "den vakten får du ta som er singel" til "man er ikke ordentlig kvinne før man har fått barn" til dette med enerett på å være sliten.

Men kanskje vi skal ta igjen? Noen av disse slitne småbarnsmødrene som bryr seg jo verken om klær, sminke eller kropp etter at de fikk barn. Håper de ikke synes det er rart den dagen mannen deres stikker. Enkelte av småbarnsmødre evner ikke å snakke om noe annet enn barn dag ut og dag inn, hvor interessant tror de dette er for andre?

[Celtic Heart]

Det er jo ikkje det at folk med ungar har større rett på å vere slitne, men det er rimeleg enkelt å skjønne at folk med små ungar er meir slitne enn oss barnlause. Dei har mykje mindre moglegheit til å få tatt seg inn att, og dei må heile tida sette andre sine behov før sine eigne. Så ja, eg kan godt skjønne at folk med små ungar finn det smått absurd at vi utan ungar klagar på kor slitne vi er, når vi strengt tatt kun har jobb å slite oss ut på: Alt anna kan vi velgje vekk slik at vi får tatt oss inn att.

Nå har jeg vært småbarnsmor selv, men jeg kjenner meg IKKE igjen i det du sier her.

Alle kan bli slitne og det må man respektere, barnløs eller ikke.

Man har rett til å ta sine egne valg her i livet. At småbarnstiden er slitsom er en kjensgjerning de fleste har fått med seg. Men man har ikke noe større rett til å bli slitne enn andre av den grunn.

[Rosalie]

Jeg skjønner at de er slitne i form av at de ikke kan hente seg igjen, men å anklage andre fordi de er slitne og får ikke lov til det er teit synes jeg.

Jeg kjenner en med ME og hun er sliten ofte og det forstår jeg, men når de samme bertene sier det om henne. Kjenner jeg at jeg snart klikker i vinkel.

Vi er forskjellige og må få lov til å bli slitne enten det er psykisk eller fysisk. Skal man virkelig bestemme hvem som har rett til det?

Jeg har jobbet masse overtid i det siste og pusset opp og klarte å skade meg. Det er slitsomt å bo slik og ja jeg klaget på at jeg var sliten i den sammenhengen. Men å at de har større rett fordi de har barn?

Men det er da val du sjølv har tatt. Og ja, ein velgjer óg sjølv å få ungar, men ein kan ikkje stue ungane bort i eit skap slik at ein får tatt seg inn att, men du kunne velgje bort både overtid og oppussing.

Eg er sjølv sliten i periodar, så sliten at eg nesten spyr, men det er grunna eigne val, og blir det for mykje kan eg velgje bort det som gjer meg mest sliten.

Ellers merker vi ikkje at vi blir "diskriminert" fordi vi ikkje har ungar. Vi blir rett nok ikkje kontakta når barnefamiliane skal på type Hoppeloppeland, men vi har jo heller ikkje noko å gjere på slike plassar. Vi skal i helga i bursdag til ein kompis. Grilling i ein park på dagtid, med både babyar, litt større ungar, foreldre og barnlause i ei stor og god blanding. Å ikkje bli involvert i noko berre fordi ein er i ein anna livsfase (barnlaus, singel, småungar) er ufint og eg skjønner at det er sårt.

[barnehagetanten]

Synes at follk som ikke respekterer at andre kan ha det tøft uten å sammenligne med seg selv, er egoister: de med barn/uten barn, med/uten rullestol etc.

[AnonymBruker]

Men det er da val du sjølv har tatt. Og ja, ein velgjer óg sjølv å få ungar, men ein kan ikkje stue ungane bort i eit skap slik at ein får tatt seg inn att, men du kunne velgje bort både overtid og oppussing.

Nei, man kan ikke nødvendigvis velge bort oppussing. Det kan være tvingende nødvendig, f.eks pga vannskade og muggvekst i veggen.

[AnonymBruker]

Men det er da val du sjølv har tatt. Og ja, ein velgjer óg sjølv å få ungar, men ein kan ikkje stue ungane bort i eit skap slik at ein får tatt seg inn att, men du kunne velgje bort både overtid og oppussing.

Hørt om pålagt overtid? Dette er meget vanlig der jeg jobber, og årsaken er stort sett at Anne er hjemme med sykt barn i dag, eller Berit måtte kaste det hun hadde i hendene og kjøre til barnehagen fordi Chrisleoxander har feber. Eller så er det Kari som må ha opplæring fordi hun har hatt permisjon et år og har glemt det meste. Merkelig nok ser det ikke ut til at de nybakte fedrene Per, Ola og Erik har de samme problemene, så jeg antar det har noe å gjøre med arbeidsfordelingen i heimen.

[Gjest lillevill]

Nei, man kan ikke nødvendigvis velge bort oppussing. Det kan være tvingende nødvendig, f.eks pga vannskade og muggvekst i veggen.

Man kan heller ikke velge bort kroniske sykdommer, problemer i familien, problemer med psychen og andre personlige saker. Vi barnløse er like mye verdt som dere som har barn!

[Gjest Blondie65]

Men det er da val du sjølv har tatt. Og ja, ein velgjer óg sjølv å få ungar, men ein kan ikkje stue ungane bort i eit skap slik at ein får tatt seg inn att, men du kunne velgje bort både overtid og oppussing.

Det er ikke sikkert. Noen må faktisk gjøre jobben når noen andre tar seg privilegiet med å komme sent og gå tidlig for å rekke barnehagen. "Overtid for å fullføre prosjektet? JEG - mei det går ikke jeg har jo barn jeg." Legg merke til at jeg sier "noen" - ikke alle er slik.

Eg er sjølv sliten i periodar, så sliten at eg nesten spyr, men det er grunna eigne val, og blir det for mykje kan eg velgje bort det som gjer meg mest sliten.

Så fint for deg. Sånn har ikke alle det - enten de er småbarnsmødre eller uten barn.

Ellers merker vi ikkje at vi blir "diskriminert" fordi vi ikkje har ungar. Vi blir rett nok ikkje kontakta når barnefamiliane skal på type Hoppeloppeland, men vi har jo heller ikkje noko å gjere på slike plassar. Vi skal i helga i bursdag til ein kompis. Grilling i ein park på dagtid, med både babyar, litt større ungar, foreldre og barnlause i ei stor og god blanding. Å ikkje bli involvert i noko berre fordi ein er i ein anna livsfase (barnlaus, singel, småungar) er ufint og eg skjønner at det er sårt.

Men noen av disse småbarnsforeldrene - og for den saks skyld - par - ekskluderer venner som ikke er akkurat som dem. Det kan være flere grunner til at de gjør dette - f.eks. at de ikke evner å snakke om annet enn barn HELE TIDEN - eller en misforstått ide om at de barnløse ikke vil være sammen med de med barn enten det er en med eller uten barn hendelse. De velger for sine barnløse venner - de fleste av oss barnløse er fullt i stand til å velge selv om vi orker en tilstelning der det er barm tilstede eller ikke.

Endret 21. mai 2011 av Blondie65

[AnonymBruker]

Man kan heller ikke velge bort kroniske sykdommer, problemer i familien, problemer med psychen og andre personlige saker. Vi barnløse er like mye verdt som dere som har barn!

Det var meg du sieterte, og du har et godt poeng.

Man har nærmest inntrykk av at noen småbarnsmødre ser på barn som den eneste godkjente grunnen til å være sliten, og det synes jeg er fryktelig arrogant.

En ufrivillig barnløs person med kronisk sykdom, depresjoner, ekteskapsproblemer og veggen full av sprukne vannrør ville nok mer enn gjerne ha byttet.

[AnonymBruker]

Det var meg du sieterte, og du har et godt poeng.

Man har nærmest inntrykk av at noen småbarnsmødre ser på barn som den eneste godkjente grunnen til å være sliten, og det synes jeg er fryktelig arrogant.

En ufrivillig barnløs person med kronisk sykdom, depresjoner, ekteskapsproblemer og veggen full av sprukne vannrør ville nok mer enn gjerne ha byttet.

Jeg er frivillig barnløs, har ingen sykdommer, ekteskapsproblemer eller sprukne vannrør. Og jeg ville absolutt ikke byttet med småbarnsmødrene. Men det betyr ikke at jeg ikke har lov å være sliten. Hvis en av de mødrene jeg jobber overtid for skulle driste seg til å si at jeg ikke har noen grunn til å være sliten, så ville muligens noen fått lov å gjøre jobben sin selv neste gang.

[AnonymBruker]

Personlig hater jeg formuleringen "det vil du skjønner når du selv får barn"! Når jeg kanskje har dristet meg til å si at det ikke er nødvendig å bruke hele timen med ammepause når mannen kommer med babyen til jobb og de sitter sammen og drikker kaffe og spiser kake mesteparten av tiden og kanskje bruke et kvarter på amming. Da kunne det kanskje være fint om personen som har ammepause kunne komme tilbake etter en halvtime eller 45 min. i stedet for å strekke denne timen så langt som mulig mens jeg måtte jobbe dobbelt så fort fordi hun passet på å ta pausen midt i det travleste rushet. Lurer på hvem som var mest sliten da vi kom hjem av oss to da..... Men sier jeg noe får jeg bare høre at jeg ikke aner noenting om dette fordi jeg ikke selv har barn. Jadda! Jeg skjønner jo ikke vanlig folkeskikk og arbeidsmoral - jeg har jo ikke barn.

Latskap kommer i alle slags innpakninger enten man kaller det ammetåke eller hva som helst... vi har ikke mer energi enn det vi har. Noen bruker det på barna og andre på jobb, men slitne det er vi så godt som alle. Og den tida vi har den bruker vi også alle sammen. Det er ingen som er friske og uthvilte og har tid til alt man ønsker å gjøre bare fordi man ikke har barn.

Dessuten er jeg lei av den konstante sytinga fra disse slitne småbarnsforeldrene. Vær glad dere har friske og normale barn. Det er ikke alle som har eller kan få det!

[AnonymBruker]

Jeg er frivillig barnløs, har ingen sykdommer, ekteskapsproblemer eller sprukne vannrør. Og jeg ville absolutt ikke byttet med småbarnsmødrene. Men det betyr ikke at jeg ikke har lov å være sliten. Hvis en av de mødrene jeg jobber overtid for skulle driste seg til å si at jeg ikke har noen grunn til å være sliten, så ville muligens noen fått lov å gjøre jobben sin selv neste gang.

Det er klart, alle har "lov" til å være sliten. Men hovedforskjellen her er at personen i eksempelet er ufrivillig barnløs mens du er frivillig barnløs, jeg forstår jo selvfølgelig meget godt at du ikke ville ha byttet Jeg nevnte bare et eksempel for å sette det litt på spissen.

Og jeg støtter deg full ut i at denne "noen" skulle fått lov til å gjøre jobben selv neste gang om hun skulle ha sagt noe sånt

[Gjest Iril]

Jeg var faktisk mye mer sliten før jeg fikk barn. Da sønnen kom, fikk jeg også et ekstra gir. Hadde aldri i verden orket å leve i flere måneder med aldri mer enn 2 timer sammenhengende søvn før f.eks. men jeg opplever en helt annen kvalitet på søvnen nå enn før. Jeg er selvsagt sliten (og trøtt), men har definitivt hatt langt mer slitsomme perioder i livet mitt enn denne.

Jeg tror bare enkelte klager fordi de kan. Det er "stuerent" å klage over å være sliten når man har fått barn, og av en eller annen grunn har mange en forestilling om at ingenting er mer slitsomt.

Endret 21. mai 2011 av Iril

[AnonymBruker]

Jeg synes og det er jævla irriterende, de som har barn har valgt det selv, og de kan ikke komme her og si at de er så mye mer slitne enn andre osv.

Vi som ikke har barn har mer tid til overs, men de fleste jeg kjenner velger å fylle denne tiden med jobb, studier, osv. Og har ikke så veldig mye tid til overs likevel!!

Bare fordi noen har valgt/ikke valgt å få barn, så gir ikke det en automatisk rett til å mene at andre har så ufattelig mye mindre å gjøre.