Si opp som mamma?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til en familie hvor et av barna flere ganger voldtok et yngre søsken. Foreldrene fikk til slutt vite om det, men det virker ikke som at så mye er forandret nå mange år etterpå likevel. Voldtektsforbryteren er fortsatt med på familiefester o.l., og foreldrene har kontakt med ham. H*n som ble voldtatt møter liten forståelse hos foreldrene for at h*n ikke vil ha noe særlig kontakt med voldtektsforbryteren.

Sykt... Men det viser også hvor lite villige mange foreldre er til å kutte kontakten med et barn, trass i grusomme og ondksapsfulle handlinger.

Jeg kjenner også en slik familie. I dette tilfellet tror jeg det ble tilgitt fordi barnet som voldtok var et barn selv. Barnet som ble voldtatt har vel på sett og vis tilgitt. De har hvertfall kontakt nå og da.

[Gjest Gjest]

Husker et forferdelig tilfelle der en sønn voldtok både moren og søsteren sin. Han var 14 år da dette skjedde... Håper ikke at dere har blitt utsatt for det samme, men jeg forstår at det kan være grunner til å bryte helt med barnet sitt!

Enig i at barnevernet er stedet å gå i første omgang.

[Timian]

..... Jeg velger å ha såpass tillit til henne ....

Er det ikke vanskelig å ha tillit til en som vil frasi seg morskapet til barnet sitt?

Har ikke lest alle svarene her (og jeg mener ikke å angripe deg, Ciara, men jeg må bare føye meg inn i rekken av tvilere og stille meg noen spørsmål!)

Når man poster et slikt innlegg på et diskusjonsforum MÅ man regne med at andre brukere lurer på hva årsaken kan være til å ta en så drastisk beslutning! Ingen grunn til å bli irritert eller fornærmet synes jeg! Da får man henvende seg til fora hvor ingen stiller kritiske spørsmål og bare godtar alt....

[AnonymBruker]

Husker et forferdelig tilfelle der en sønn voldtok både moren og søsteren sin. Han var 14 år da dette skjedde... Håper ikke at dere har blitt utsatt for det samme, men jeg forstår at det kan være grunner til å bryte helt med barnet sitt!

Enig i at barnevernet er stedet å gå i første omgang.

Nei, fy f....... er det mulig. For en syk verden!!!

[Antheia]

Det jeg finner litt merkelig er at politiet/barneverntet tilsynelatende ikke er koblet inn i denne saken allerede, med tanke på hvor grusomme disse handlingene til barnet har vært... Om de er av den karakter at mor virkelig ønsker å fjerne seg fra barnets liv så fullstendig, må jo handlingene være SVÆRT alvorlige, og jeg kommer ikke på noe som er så alvorlig uten å være straffbart...

Bare meg som synes det er litt merkelig eller?

[Gjest Anonym]

Det var jeg som skrev innlegg nummer 56 og i mitt tilfelle hadde ikke jeg voldtatt eller drept noen og ingenting i nærheten av det heller. Mamma så på meg som "slem". Det var verbalt fra min side. Hun slo meg, kastet sakser og skarpe gjenstander på meg, klorte meg til blods, men det var alikevel jeg som var "slem". Jeg må inrømme at jeg blir litt satt ut av at så mange tror det er voldtekt eller lignende med i bildet, det er ingenting moren har skrevet som tilsier noe slikt. Faktisk ordlegger hun seg nokså likt min egen mor. Dersom dette var på grunn av en kriminell handling ville barnet mest sannsynlig vært i barneværnets varetekt, så kanskje på tide å slutte med disse antagelsene?

I tillegg må jeg si at i mitt tilfelle hadde nok hverken mor eller far blitt funnet skikket til å ha meg boende hos seg av barnevernet noe som hadde gjort at jeg måtte bo på institusjon. Jeg har en del erfaring med barn i denne type institusjoner og må si at for min del var det bedre å bo med en far med dype psykiske problemer. Den stigmatiseringen som følger med å bo på et slikt sted må tas med i betraktning og det er nok lett for en som ikke har sett dette selv å si at "det beste selvfølgelig er ikke å bo med dårlige foreldre".

Barnet er atten om tre år og vi vet ikke hva far har gjort eller ei. Historier er subjektive og etter et brudd er det mange som legger på litt tykt.

[Genesis]

Det jeg finner litt merkelig er at politiet/barneverntet tilsynelatende ikke er koblet inn i denne saken allerede, med tanke på hvor grusomme disse handlingene til barnet har vært... Om de er av den karakter at mor virkelig ønsker å fjerne seg fra barnets liv så fullstendig, må jo handlingene være SVÆRT alvorlige, og jeg kommer ikke på noe som er så alvorlig uten å være straffbart...

Bare meg som synes det er litt merkelig eller?

Nei, du er ikke alene! Dessuten skjønner jeg ikke hvorfor man poster dette på en diskusjonsforum hvis man ikke ønsker debatt og kritikk. Jeg kan tenke meg mange steder man kunne fått den typen informasjon TS etterspør! Innerst inne tror jeg nok TS også ønsket å se hvilke reaksjoner hun ville støte på!

[AnonymBruker]

Jeg også reagerer på at verken politi, barnevern, psykolog er koblet inn i saken siden disse handlingene er så grusomme......

En så ung person som gjør grusomme handlinger trenger hjelp.

[AnonymBruker]

Det virker som om du er opptatt av dette barnet og at det skal tas godt vare på. Det er fint. Men da burde du også slutte å mase om årsakene - en 15-åring bør få slippe å få historien om hvorfor moren hans/hennes ikke vil ha noe med ham/henne å gjøre.

Jeg kan ikke se at Genesis maser om å få vite noe om årsaken i innlegget du siterer?

[Carrot]

Jeg skjønner ikke hvorfor de som har alle mulige meninger her bare kan la være ¨svare i debatten jeg hvis de stusser på ting trenger de rett og slett ikke melde seg inn....

[Gjest Gjest]

tror vis du har flere barn at desse barna lider under ein slik situasjon uansett.anbefaler deg å ta kontakt med barnevern og psykisk helsevern. du kan overlate barnet ditt til barnevernet og dei vil plasere barnet hos barnets far om det er mest hensiktsmessig.videre tror eg at ditt barn og deg vil møtes igjen om mangen år og få tingene i perspektiv.man velger ikkje sin egen familie desverre.et barn som er under barnevernets ansvar trenger ikkje ha samver med sine foreldre i gitte tilfeller.

[Genesis]

Jeg skjønner ikke hvorfor de som har alle mulige meninger her bare kan la være ¨svare i debatten jeg hvis de stusser på ting trenger de rett og slett ikke melde seg inn....

Fordi det er debatt! Det er meningen man skal melde seg inn! ....Nemesis

[AnonymBruker]

Du er tydelligvis veldig naiv når det kommer til hvor manipulerende en 15 åring kan være! Og onskapsfulle! Om 15 åringen ikke vet konsekvensene av handlingene h*n har satt i gang nå, så hjelper det ikke om h*n finner ut av det om ti år til. Jeg må leve med handlingene HVER dag, livet ut!

Kan dere ikke bare slutte å synse og dømme? Dere som gjør slikt har aldri gått gjennom et personlig helvete før!

Det høres mer ut som om det er barnet som går og har gått gjennom et personlig helvete, spør du meg. Men det gjør du vel ikke. Jeg lurer veldig på hvordan ts er som mor, når et barn oppfører seg på en slik måte som ts sier han/hun gjør - forsøker å ødelegge livet hennes.

[Gjest Glad i reiser]

Du er tydelligvis veldig naiv når det kommer til hvor manipulerende en 15 åring kan være! Og onskapsfulle! Om 15 åringen ikke vet konsekvensene av handlingene h*n har satt i gang nå, så hjelper det ikke om h*n finner ut av det om ti år til. Jeg må leve med handlingene HVER dag, livet ut!

Kan dere ikke bare slutte å synse og dømme? Dere som gjør slikt har aldri gått gjennom et personlig helvete før!

Siden en 15-åring antakelig ikke forstår konsekvensene så trenger han hjelp, ikke å bli gitt opp! Og hvis faren er psykisk syk så bør ikke gutten flytte dit. Jeg håper du har forsøkt alle mulige måter å hjelpe han på, barnevernet, psykolog, barnevernspedagog osv. Hvis dette er så ille at du vil bli kvitt barnet ditt og far er psykisk syk så ville jeg hørt om mulighetene for fosterhjem istede.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor de som har alle mulige meninger her bare kan la være ¨svare i debatten jeg hvis de stusser på ting trenger de rett og slett ikke melde seg inn....

Jeg forstår ikke helt hva du mener, men regner med du har fått med deg at dette er et forum hvor hvem som helst kan delta med sine meninger, uansett om du er enig eller ei! Når man starter en tråd kan man få alle slags meninger og sånn er det, selv om de kan være helt motsatt av det du evt. mener.

[kokkosmamma]

Eldste barnet mitt har ødelagt livet mitt på den grusomste måten en mor kan oppleve. Jeg kommer aldri til å kunne tilgi eller glemme dette. Barnet er nå 15 år gammel. Hvordan går jeg fram for å la far få alt ansvar og jeg blir ute av livet til barnet for godt?

Alså min bror er drapsmann, han sitter i fengsel, det er utrolig hva en takkler med tiden... mammaen vår har også gått igjennom masse tanker og følser... sønnen hennes er drapsmann, og x-narkoman... det er utrolig hva en kan gå igjennom som mor og med tiden lære seg og takkle med litt hjelp. ta kontakt med lærere kansje eller noen som du kan snakke med, faren kansje. kansje du trenger en pause fra henne, men og si opp som mor for godt... alså barnet trenger deg... kontakt fastlegen og si du trenger psykolog!

[Sweetpea25]

Jeg kan ikke fatte at ikke barnevernet og politi er blandet inn i denne saken, dersom sønnen har gjort noe så grusomt at hans egen mor vil si fra seg ansvaret som mor... Og dersom ungen er vanskelig etc... Så bør man heller som mor HJELPE barnet sitt, framfor å skyve det fra seg!

[AnonymBruker]

Å forlate et barn til seg selv på den måten er en grufull handling!

Mange barn forlater sine foreldre. Foreldre bør ha samme opsjon? I ISA kan barn skille seg fra sine foreldre ved dom.

TS vil overlate barnet til faren. Hva om alle er fornøyd med den løsningen?

[Ciara]

Er det ikke vanskelig å ha tillit til en som vil frasi seg morskapet til barnet sitt?

Har ikke lest alle svarene her (og jeg mener ikke å angripe deg, Ciara, men jeg må bare føye meg inn i rekken av tvilere og stille meg noen spørsmål!)

Når man poster et slikt innlegg på et diskusjonsforum MÅ man regne med at andre brukere lurer på hva årsaken kan være til å ta en så drastisk beslutning! Ingen grunn til å bli irritert eller fornærmet synes jeg! Da får man henvende seg til fora hvor ingen stiller kritiske spørsmål og bare godtar alt....

Jeg føler meg ikke angrepet

Jeg ser ikke noen annen løsning enn å ha tillit til henne, men andre får jo vurdere som de vil. Selv hvis TS deler sin historie er det hennes versjon vi får, og vi kan aldri vite hva som er sant eller ikke. Mao kan man velge å være skeptisk til alt, også evt etter hun forteller en historie, eller man kan velge å stole på det - vi aner rett og slett ikke fakta, og må bare velge side. Av to ukvalifiserte valg velger jeg derfor å tro at det er slik TS sier at det er, rett og slett fordi jeg har noen grunn til å tro noe annet. Og når hun ikke vil fortelle bakgrunnen så er det da bare å respektere det.

Jeg kan ikke se at Genesis maser om å få vite noe om årsaken i innlegget du siterer?

Ikke akkurat i det innlegget jeg siterte, men flere steder tidligere.

Endret 3. mai 2011 av ninuska_

[fruBeist]

Uansett, denne tråden fikk meg med en gang til å tenke på en tråd som gikk for en stund siden her, en 15 år gammel jente hadde beskyldt mor og stefar for seksuelle overgrep noe mor (ts i den tråden) påsto var usant. Usanne beskyldninger om seksuelle overgrep vil mest sannsynlig følge en person resten av livet.

Endret 3. mai 2011 av ninuska_