Si opp som mamma?

[Nique]

Det er, i mine øyne, noen handlinger fra barn/ungdom som kan utløse en slik handliing fra en forelder. De er til gjengjeld straffbare, og barnet/undommen vil/burde bli tatt hånd om av myndighetene.

Det skjer at et barn/ungdom utfører handlinger man normalt ikke ville tiltenkt mulig noen andre en et voksent, forvaklet menneske, men det skjer.

At TS ikke vil fortelle hva som har skjedd, kan bunne i noe alvorlig, uten at vi har noe videre krav på å få vite hva.

Gitt de få opplysningene vi har fått, så tror jeg da barnevernet er veien å gå, dog må jeg få si min mening, at det skal være relativt uhyrlig det barnet har gjort, det burde vært noe straffbart, og da spørs det om ikke politiet er den rette veien å gå så barnet kan få den hjelpen/støtten det kommer til å trenge.

[AnonymBruker]

Å si at dette er en grufull handling mot et barn. Dette er hva 15 åringen ønsker og "arbeidet" mot i ett år. H*n ønsker meg ikke som mor og har derfor utført handlinger (i mangel på bedre uttrykk) for å ødelegge livet mitt. Hadde det bare gått utover meg er det en ting, men det flere (søsken/øvrig familie) som lider under disse handlingene.

Jeg er klar over at jeg er ansvarllig for bidrag. Men må jeg vente til barnet er 18 og selv "annulerer" meg som mor? Er det noe mulighet for at stemor kan adoptere og jeg dermed blir ute av bildet for godt?

Jeg setter pris på seriøse svar. Har vært lenge nok på KG til å vite at det faktisk er mange oppegående folk her, og ikke bare folk med behov for å se splinten i andres øyne enn bjelken i sitt eget...

[Gjest Annaires]

er ikke det å bare skrive fra deg foreldreretten?

Så kan de gjøre som de vil.

[AnonymBruker]

Å si at dette er en grufull handling mot et barn. Dette er hva 15 åringen ønsker og "arbeidet" mot i ett år. H*n ønsker meg ikke som mor og har derfor utført handlinger (i mangel på bedre uttrykk) for å ødelegge livet mitt. Hadde det bare gått utover meg er det en ting, men det flere (søsken/øvrig familie) som lider under disse handlingene.

Jeg er klar over at jeg er ansvarllig for bidrag. Men må jeg vente til barnet er 18 og selv "annulerer" meg som mor? Er det noe mulighet for at stemor kan adoptere og jeg dermed blir ute av bildet for godt?

Jeg setter pris på seriøse svar. Har vært lenge nok på KG til å vite at det faktisk er mange oppegående folk her, og ikke bare folk med behov for å se splinten i andres øyne enn bjelken i sitt eget...

Stemor kan adoptere ja, men hvorfor skulle hun det når de mister bidrag fra deg på det?

Og vil de virkelig ha barnet etter å ha begått såpass grusomme handlinger?

Jeg som stemor ville ikke hatt ansvar for et sånt barn.... Jeg vil at mine stebarn skal være snill med moren sin og ikke utføre grusomme handlinger mot NOEN.

De syns kanskje det barnet har gjort ikke er så ille?

Har du avtalt noe med dem da? Vil de ha barnet så er det vel bare å pakke tinga, kjøre ungen til faren og si fra deg forelderetten den dag i dag.

[Genesis]

Å si at dette er en grufull handling mot et barn. Dette er hva 15 åringen ønsker og "arbeidet" mot i ett år. H*n ønsker meg ikke som mor og har derfor utført handlinger (i mangel på bedre uttrykk) for å ødelegge livet mitt. Hadde det bare gått utover meg er det en ting, men det flere (søsken/øvrig familie) som lider under disse handlingene.

Jeg er klar over at jeg er ansvarllig for bidrag. Men må jeg vente til barnet er 18 og selv "annulerer" meg som mor? Er det noe mulighet for at stemor kan adoptere og jeg dermed blir ute av bildet for godt?

Hvis det ungen har gjort er utilgivelig, hvorfor vil faren ha noe med ungen å gjøre for ikke å snakke med stemoren?

Jeg tror det er du som ikke ser bjelken i ditt eget øye her! Et år med en vrang unge, er ikke god nok grunn til å stenge denne ute fra livet ditt! Makan!

[Carrot]

Dette handler ikke om noen fasit! Jeg tror de fleste er unisont enige i at å ville siifra seg en morsrolle, er en grufull handling mot et barn som ennå ikke er voksent! Uansett hvordan problemer barnet lider av vil de bli forverret av at dette.

Sålenge jeg ikke får vite hva 15-åringen har gjort for å fortjene denne grufulle handlingen, trekker jeg mine egne konklusjoner om TS! Sånn er det bare!

føler jeg har lov til å svare på denne siden du siterte meg - JEG har full forståelse for at en tenåring kan handle på måter som gjør at en forelder ikke orker mer, være seg vold, kriminalitet, misbruk av stoffer og andre - man kan faktisk sette grenser for hva man som forelder klarer med når barnet er såpass gammelt som 15 år.

først og fremst fordi man da snakket om en alder der barnet er fullt ut i stand til å ta innover seg konsekvenser av egne handlinger, dernest fordi man som forelder har lov å føle at man ikke strekker til - og ikke minst fordi (slik jeg leser TS som skrive mitt eldste barn) har ansvar for andre barn som man også må ta hensyn til...

Jeg syns IKKE det er riktig at ett barns vel skal gå foran andre - men jeg ser at det i enkelte situasjoner kan føles som en nødvendighet å gjøre drastiske valg i ekstreme situasjoner, samtidig som jeg også skjønner at det som oppleves ekstremt for meg ikke nødvendigvis er det for deg - ergo må det være helt opp til TS å avgjøre hvilke grunn som er en god nok grunn og ikke alle andre som påstår slik og sånn basert på synsing.

[Gjest hermine]

Å si at dette er en grufull handling mot et barn. Dette er hva 15 åringen ønsker og "arbeidet" mot i ett år. H*n ønsker meg ikke som mor og har derfor utført handlinger (i mangel på bedre uttrykk) for å ødelegge livet mitt. Hadde det bare gått utover meg er det en ting, men det flere (søsken/øvrig familie) som lider under disse handlingene.

Jeg er klar over at jeg er ansvarllig for bidrag. Men må jeg vente til barnet er 18 og selv "annulerer" meg som mor? Er det noe mulighet for at stemor kan adoptere og jeg dermed blir ute av bildet for godt?

Jeg setter pris på seriøse svar. Har vært lenge nok på KG til å vite at det faktisk er mange oppegående folk her, og ikke bare folk med behov for å se splinten i andres øyne enn bjelken i sitt eget...

Stemor kan adoptere ja. Men det kan være en lang prosess så ikke sikkert den er i boks før barnet er over 18. Forøvrig kan jo barnet adopteres uavhengig av alder. Se link om stebarnadopsjon for vilkår:

http://www.bufetat.no/adopsjon/innenlands/stebarn/

Jeg kan, som andre her inne ikke skjønne hva som kan ligge til grunn for en slik avgjørelse fra din side. At barnet har jobbet mot deg i ett år er for det første ikke lang tid egentlig, og for det andre kan det jo tyde på at barnet trenger hjelp utenfra. Handlingene må jo være av en slik art at en burde koble inn instanser for hjelp. Årene ditt barn er inne i nå er voldsomme og ekstremt sårbare og at barnet ikke ønsker deg som mor er jo noe du ikke bør føye. Jeg ber deg ikke forklare deg inngående her, ber deg bare om å se andre løsninger.

[AnonymBruker]

Jeg kan, som andre her inne ikke skjønne hva som kan ligge til grunn for en slik avgjørelse fra din side. At barnet har jobbet mot deg i ett år er for det første ikke lang tid egentlig, og for det andre kan det jo tyde på at barnet trenger hjelp utenfra. Handlingene må jo være av en slik art at en burde koble inn instanser for hjelp. Årene ditt barn er inne i nå er voldsomme og ekstremt sårbare og at barnet ikke ønsker deg som mor er jo noe du ikke bør føye. Jeg ber deg ikke forklare deg inngående her, ber deg bare om å se andre løsninger.

Enig i dette. Foreldreskap er ikke noe man bare kan velge vekk bare fordi barnet selv ønsker det. Det er helt åpenbart at man her har behov for hjelp utenfra, og barnevernet kan også være til hjelp i slike situasjoner der foreldre føler at de ikke mestrer foreldrerollen.

[Carrot]

er ikke det å bare skrive fra deg foreldreretten?

Så kan de gjøre som de vil.

trodde ikke man lovlig kan fraskrive seg foreldreansvaret / foreldreretten for et barn i Norge....?

- men i følge barnelova § 64. kan foreldra selv gjøre avtale om foreldreansvaret og hvem barnet skal bo hos.

[AnonymBruker]

Stemor kan adoptere ja, men hvorfor skulle hun det når de mister bidrag fra deg på det?

Og vil de virkelig ha barnet etter å ha begått såpass grusomme handlinger?

Jeg som stemor ville ikke hatt ansvar for et sånt barn.... Jeg vil at mine stebarn skal være snill med moren sin og ikke utføre grusomme handlinger mot NOEN.

De syns kanskje det barnet har gjort ikke er så ille?

Har du avtalt noe med dem da? Vil de ha barnet så er det vel bare å pakke tinga, kjøre ungen til faren og si fra deg forelderetten den dag i dag.

Barnet bor nå hos far. Jeg vet at han og stemor ønsker at de har barnet, og at stemor skal være den ordentlige moren. Det ligger en lang og vanskelig historie bak alt, så hvorfor fråtse i andres helvete?

Kun de som har levd med en manipulerende og psykisk voldelig mann, og hans forvridde tankemåte vet hvor vanskelig det er når de først setter i gang med hevnaksjoner!

Som tidligere sagt så ønsker jeg ikke å gå ut med privatdelen. Jeg ønsker kun å få info om hvordan jeg går fram for å slette alle bånd til barnet.

[Gjest hermine]

Barnet bor nå hos far. Jeg vet at han og stemor ønsker at de har barnet, og at stemor skal være den ordentlige moren. Det ligger en lang og vanskelig historie bak alt, så hvorfor fråtse i andres helvete?

Kun de som har levd med en manipulerende og psykisk voldelig mann, og hans forvridde tankemåte vet hvor vanskelig det er når de først setter i gang med hevnaksjoner!

Som tidligere sagt så ønsker jeg ikke å gå ut med privatdelen. Jeg ønsker kun å få info om hvordan jeg går fram for å slette alle bånd til barnet.

Men ønsker du virkelig at barnet skal bo hos faren da om han ikke er helt frisk? Er jo klart at barnet er farget av farens synspunkter og da burde du jo heller hjelpe barnet!

Dette blir som å sende barnet rett i klørne til en mann du ikke selv klarte bo med. Du burde jo heller kontakte bv å få hjelp til å holde barnet borte fra faren og få avlastningshjem osv. Andre tiltak bør du jo også vurderes.

Et barn på 14-15 år er IKKE gammelt nok til å se konsekvenser av å velge en ny mor osv.

[Gjest hermine]

trodde ikke man lovlig kan fraskrive seg foreldreansvaret / foreldreretten for et barn i Norge....?

- men i følge barnelova § 64. kan foreldra selv gjøre avtale om foreldreansvaret og hvem barnet skal bo hos.

Ja, foreldreansvaret kan fraskrives men en står fremdeles oppført som forelder og har forsørgerplikt. Dette kan ikke fraskrives. Det betyr også at barnet vil arve forelderen f.eks.

[Gjest gjest- silje]

Hvis eksmannen din står bak sønnens handlinger, bør du ikke være der når sønnen våkner opp og ser hvordan faren hans er?

Du høres bitter ut både på far og barn, men barn er ekstremt lojale, og støtter den parten som er dem nærmest, og for en gutt så er det faren, som oftest.

Du kan fjerne deg fra gutten nå, men det kommer til å komme en tid da han kanskje innser ett par ting, og da håper jeg at du er voksen nok til å se forbi det gamle og tilgi.

Ta kontakt med advokat, han vil fortelle deg hva du kan gjøre. Forhåpentligvis så innser sønnen din tingenes tilstand etterhvert.

[AnonymBruker]

Jeg har sagt at jeg IKKE vil ut med historien. Vennligst respekter dette! Jeg behøver ikke tips, råd og anbefalinger om annet enn det jeg har spurt om.

Jeg har sagt at dette er vanskelig og nøye gjennomtenkt. Det er ikke bare en impulsiv handling!

[Genesis]

føler jeg har lov til å svare på denne siden du siterte meg - JEG har full forståelse for at en tenåring kan handle på måter som gjør at en forelder ikke orker mer, være seg vold, kriminalitet, misbruk av stoffer og andre - man kan faktisk sette grenser for hva man som forelder klarer med når barnet er såpass gammelt som 15 år.

først og fremst fordi man da snakket om en alder der barnet er fullt ut i stand til å ta innover seg konsekvenser av egne handlinger, dernest fordi man som forelder har lov å føle at man ikke strekker til - og ikke minst fordi (slik jeg leser TS som skrive mitt eldste barn) har ansvar for andre barn som man også må ta hensyn til...

Jeg syns IKKE det er riktig at ett barns vel skal gå foran andre - men jeg ser at det i enkelte situasjoner kan føles som en nødvendighet å gjøre drastiske valg i ekstreme situasjoner, samtidig som jeg også skjønner at det som oppleves ekstremt for meg ikke nødvendigvis er det for deg - ergo må det være helt opp til TS å avgjøre hvilke grunn som er en god nok grunn og ikke alle andre som påstår slik og sånn basert på synsing.

Vold, kriminalitet, og at barnet er stoffmsibruker, synes jeg rett og slett ikke er god nok grunn for å forlate sitt eget kjøtt og blod! Spesielt ikke når man er tenåring, hvor mange går gjennom en vanskelig tid, og sliter med å finne sin egen identitet. Jeg ville heller hatt fokus på hva jeg skulle gjort for å hjelpe min sønn eller datter. Jeg er sannelig glad det råtne verdisynet ditt ikke er representativt!

P.S Barn på 15 år er IKKE istand til å se langsiktige konsekvenser av handlingene sine. Det kommer først i midten av 20-årene hos gutter, et par år tidligere for jenter. Dette er det forsket på.

[Gjest hermine]

Jeg har sagt at jeg IKKE vil ut med historien. Vennligst respekter dette! Jeg behøver ikke tips, råd og anbefalinger om annet enn det jeg har spurt om.

Jeg har sagt at dette er vanskelig og nøye gjennomtenkt. Det er ikke bare en impulsiv handling!

Kan ikke se så mange som har bedt deg komme ut med historien.

Svar har du fått så da får du heller begynne jobbe med saken og sende barnet ditt i klørne på en psykisk syk far som du ikke klarer stille opp mot.

Alt i alt er det du som trenger hjelp til å være forelder. Får håpe søskene til barnet ditt ikke blir ille de også i tenårene. Synd å sitte på gamlehjem helt alene!

Videre kan du forvente deg søsken som antagelig vil reagere med voldsomt sinne rettet mot deg den dagen de innser hva du har gjort. Og dette sinnet trenger ikke komme nå, men f.eks når de selv får barn!

Du har bestemt deg og fått svar. Slutt å syt. Tror få her inne vil respektere deg uansett hvor mye du ber.

[Carrot]

Men Genesis - du får da lov å mene det du vil, men du kan ikke pålegge andre å dele din mening eller diskutere ut fra dine standpunkt...

Jeg tror vi får være enig om å være uenig.

Jeg skjønner hvor TS kommer fra, hun har andre barn også å ta hensyn til - dette er noe 15åringen selv ønsker, case closed.

[AnonymBruker]

Vold, kriminalitet, og at barnet er stoffmsibruker, synes jeg rett og slett ikke er god nok grunn for å forlate sitt eget kjøtt og blod! Spesielt ikke når man er tenåring, hvor mange går gjennom en vanskelig tid, og sliter med å finne sin egen identitet. Jeg ville heller hatt fokus på hva jeg skulle gjort for å hjelpe min sønn eller datter. Jeg er sannelig glad det råtne verdisynet ditt ikke er representativt!

P.S Barn på 15 år er IKKE istand til å se langsiktige konsekvenser av handlingene sine. Det kommer først i midten av 20-årene hos gutter, et par år tidligere for jenter. Dette er det forsket på.

Du er tydelligvis veldig naiv når det kommer til hvor manipulerende en 15 åring kan være! Og onskapsfulle! Om 15 åringen ikke vet konsekvensene av handlingene h*n har satt i gang nå, så hjelper det ikke om h*n finner ut av det om ti år til. Jeg må leve med handlingene HVER dag, livet ut!

Kan dere ikke bare slutte å synse og dømme? Dere som gjør slikt har aldri gått gjennom et personlig helvete før!

[Gjest hermine]

Jeg har sagt at jeg IKKE vil ut med historien. Vennligst respekter dette! Jeg behøver ikke tips, råd og anbefalinger om annet enn det jeg har spurt om.

Jeg har sagt at dette er vanskelig og nøye gjennomtenkt. Det er ikke bare en impulsiv handling!

Siden du har null peiling på hvordan gå frem er det vel neppe så nøye gjennomtenkt? Første steg ville vel vært å sjekket ut mulighetene? Og ikke ta avgjørelsen før en vet om det er praktisk mulig?

[AnonymBruker]

Det høres ut som det er barnevernet som er rette instans for deg å ta kontakt med.