Hvilke ord og uttrykk irriterer deg mest?

[Gjest Eurodice]

Både åpnere/åpnest og mer åpen/mest åpen er lov i følge "Norsk referansegrammatikk", men "mest sjeldneste" blir feil ettersom det jo er smør på flesk. "Mest sjelden" eller "sjeldnest" er allerede superlativ, så det må i så fall være "den aller sjeldneste" eller "den aller mest sjeldne".

I boken "Norsk grammatikk-det språklige byggverket" av Finn-Erik Vinje (professor i nordiske språk siden 1971), utgitt 2005, står følgende å lese om gradbøyning (komparasjon) av adjektiver:

"...De adjektiver som må ha perifrastisk gradbøyning, er i tillegg følgende: de som ender på -en og er avledet av substantiver og verb, f.eks. ullen, muggen, gnien..."

Innunder dette kommer også ord som åpen, sjelden, rusten, gusten osv.

Perifrastisk gradbøyning betyr bøyning med "mer" i komparativ, "mest" i superlativ.

[AnonymBruker]

"Tafse", seriøst, jeg spyr av ordet.

[Gjest Ludovie]

I boken "Norsk grammatikk-det språklige byggverket" av Finn-Erik Vinje (professor i nordiske språk siden 1971), utgitt 2005, står følgende å lese om gradbøyning (komparasjon) av adjektiver:

"...De adjektiver som må ha perifrastisk gradbøyning, er i tillegg følgende: de som ender på -en og er avledet av substantiver og verb, f.eks. ullen, muggen, gnien..."

Innunder dette kommer også ord som åpen, sjelden, rusten, gusten osv.

Perifrastisk gradbøyning betyr bøyning med "mer" i komparativ, "mest" i superlativ.

Jeg er har lyst til å si mot deg igjen, så dermed antar du helt sikkert at jeg er ute etter deg. Vel. Greit nok for meg. Det får bare være sånn.

For det første har Finn-Erik Vinje ikke en posisjon som tilsier at han har autoritet til å normere språket (det er det uansett bare Språkrådet som har), og for det andre er han sterkt omstridt blant lingvister. Dermed har hans meninger ingen som helst normerende funksjon. Overhodet ikke. Meningene hans bør heller ses på som en slags debattinnlegg, og altså på ingen måte som noen slags "fasit" for hva som er korrekt eller ikke.

[AnonymBruker]

I boken "Norsk grammatikk-det språklige byggverket" av Finn-Erik Vinje (professor i nordiske språk siden 1971), utgitt 2005, står følgende å lese om gradbøyning (komparasjon) av adjektiver:

"...De adjektiver som må ha perifrastisk gradbøyning, er i tillegg følgende: de som ender på -en og er avledet av substantiver og verb, f.eks. ullen, muggen, gnien..."

Innunder dette kommer også ord som åpen, sjelden, rusten, gusten osv.

Perifrastisk gradbøyning betyr bøyning med "mer" i komparativ, "mest" i superlativ.

Nå er "Norsk referansegrammatikk" grammatikkverket som brukes på nordisk. Boken er på mer enn 1200 sider og er skrevet av to professorer og en førsteamanuensis.

[Gjest Ludovie]

.

Endret 18. oktober 2011 av Ludovie

[Gjest Eurodice]

Jeg er har lyst til å si mot deg igjen, så dermed antar du helt sikkert at jeg er ute etter deg. Vel. Greit nok for meg. Det får bare være sånn.

For det første har Finn-Erik Vinje ikke en posisjon som tilsier at han har autoritet til å normere språket (det er det uansett bare Språkrådet som har), og for det andre er han sterkt omstridt blant lingvister. Dermed har hans meninger ingen som helst normerende funksjon. Overhodet ikke. Meningene hans bør heller ses på som en slags debattinnlegg, og altså på ingen måte som noen slags "fasit" for hva som er korrekt eller ikke.

Jeg siterer bare hva som står om dette i denne boken, ettersom noen spurte hva som var riktig å si. For min del kan du og andre bøye adjektiver akkurat som dere lyster.

Jeg har forresten en varm, ullen genser. Den er sikkert ulnere enn din .

Endret 17. oktober 2011 av Belladonna

[Gjest Ludovie]

Jeg siterer bare hva som står om dette i denne boken, ettersom noen spurte hva som var riktig å si. For min del kan du og andre bøye adjektiver akkurat som dere lyster.

Hva???

Jeg ser for øvrig ut til å ha misforstått, ettersom jeg oppfattet det du skrev som en slags "fasit" fra din side. Men det var altså feil? Det var bare ment som et lite innspill, eller noe sånt?

[Gjest Ludovie]

"Tafse", seriøst, jeg spyr av ordet.

Hehe, jeg elsker det!

[AnonymBruker]

Jeg siterer bare hva som står om dette i denne boken, ettersom noen spurte hva som var riktig å si. For min del kan du og andre bøye adjektiver akkurat som dere lyster.

Jeg har forresten en varm, ullen genser. Den er sikkert ulnere enn din .

Man kan ikke bøye adjektiv som man vil om man vil bøye dem korrekt. Men når det gjelder åpen kan man altså velge.

Om gradbøyning med endelse: "Adjektiver som ender på -el, -en, -er, mister e-en når endelsen blir lagt til: Bokmål: åpen - åpnere - åpnest"

Om gradbøyning med mer/meir - mest: "Adjektiver på -en kan få endelse, men brukes ofte med mer - mest i stedet: åpnere el. mer åpen (...)" Faktisk refererer boken her til Furre som har brukt begge former.

Jeg har flere ganger lagt merke til at mer og mest brukes oftere blant folk fra Oslo Vest enn andre folk.

[AnonymBruker]

Hva???

Jeg ser for øvrig ut til å ha misforstått, ettersom jeg oppfattet det du skrev som en slags "fasit" fra din side. Men det var altså feil? Det var bare ment som et lite innspill, eller noe sånt?

Er du ironisk? Hvis ikke: hjelpes meg. Det er da vitterlig et innspill, og åpner med "i denne boken, står dette...". Jeez, greit at dette er et kvinneforum, men det må da være mulig å legge av seg den bitchy tonen innimellom? kan ikke der kranglefanter skjerpe dere litt, blir veldig utrivelig for alle andre her inne.

[AnonymBruker]

Man kan ikke bøye adjektiv som man vil om man vil bøye dem korrekt. Men når det gjelder åpen kan man altså velge.

Om gradbøyning med endelse: "Adjektiver som ender på -el, -en, -er, mister e-en når endelsen blir lagt til: Bokmål: åpen - åpnere - åpnest"

Om gradbøyning med mer/meir - mest: "Adjektiver på -en kan få endelse, men brukes ofte med mer - mest i stedet: åpnere el. mer åpen (...)" Faktisk refererer boken her til Furre som har brukt begge former.

Jeg har flere ganger lagt merke til at mer og mest brukes oftere blant folk fra Oslo Vest enn andre folk.

Det er fordi folk på Oslo vest har høyere utdanning, er smartere og dermed også bedre språk(øre).

[Gjest Ludovie]

Er du ironisk? Hvis ikke: hjelpes meg. Det er da vitterlig et innspill, og åpner med "i denne boken, står dette...". Jeez, greit at dette er et kvinneforum, men det må da være mulig å legge av seg den bitchy tonen innimellom? kan ikke der kranglefanter skjerpe dere litt, blir veldig utrivelig for alle andre her inne.

Joda, og jeg legger meg dessuten helt flat dersom du oppfattet innlegget mitt som bitchy. For det var virkelig ikke meningen. (Og for øvrig er jeg ikke enig i at det å være bitchy eller kranglete har noe med det å være kvinne å gjøre. Sjekk f.eks. Hegnar Online.)

[Gjest Sitronmelisse]

"Venninde", grøss. Som regel alltid brukt av menn.

Og "adekvat", eller i det hele tatt bruk av fremmedord når det finnes tilstrekkelige norske ord. (i noen tilfeller er fremmedord mer presise og nøyaktige og da er det greit).

Og helt malapropos: leste et sted at i Sverige bruker de termen "Å" for en liten, smal elv og "elv" for en normalstor elv. Viser utilstrekkeligheten i vårt språk. "Å" finnes jo i norsk språk også i betydning elv, men ikke som gradsbetegnelse - såvidt jeg vet?

[AnonymBruker]

"Kidsa". Hva er galt med det fine norske ordet "barna"?

Ordet kid kommer faktisk fra norønt, og betyr/betydde geitekilling. Det blir fortsatt brukt om dyrebarn på dansk.

[Gjest Ludovie]

Ordet kid kommer faktisk fra norønt, og betyr/betydde geitekilling. Det blir fortsatt brukt om dyrebarn på dansk.

Jepp, og det viser bare hvordan språk påvirker hverandre. F.eks. kom "bag" inn i engelsk fra norrønt, mens det så å si døde ut i norsk, før vi fikk det tilbake på femtitallet, eller når det var. Det engelske "interview" kom inn fra fransk "entrevue", mens fransk fikk det tilbake som "interview" for noen tiår siden. For øvrig er "kidsa" for meg et utelukkende ironisk begrep, men det er det muligens ikke for dem som er en del yngre enn meg?

[Gjest Eurodice]

Og helt malapropos: leste et sted at i Sverige bruker de termen "Å" for en liten, smal elv og "elv" for en normalstor elv. Viser utilstrekkeligheten i vårt språk. "Å" finnes jo i norsk språk også i betydning elv, men ikke som gradsbetegnelse - såvidt jeg vet?

Jeg har alltid trodd at man sier "å" om en større bekk eller som du skriver en liten elv, men om det er riktig, vet jeg ikke.

Endret 17. oktober 2011 av Belladonna

[Djungelvrål]

Timeout

[Gjest Ludovie]

Det er fordi folk på Oslo vest har høyere utdanning, er smartere og dermed også bedre språk(øre).

Haha, særlig.

[Mermaid Blues]

Ordet kid kommer faktisk fra norønt, og betyr/betydde geitekilling. Det blir fortsatt brukt om dyrebarn på dansk.

På engelsk også, geitekilling heter (goat) kid

[Kosemose]

Tråden er ryddet for avsporing

Kosemoze, mod