Tara II

[Gjest Miss O'Hara]

Det er så dustete, jeg leser dagboken min og blir bare irritert, for den er falt tilbake til en problematiserende vinkling som overhodet ikke gjenspeiler hvordan jeg har det. I skrivende stund er jeg nyforelsket i samboeren min, dypere og mer ærlig enn noen gang, er i gang med trening, begynner så smått å se et par fordeler med å bo her, og denne uken skriver jeg kontrakt og får høyere lønn. Fint lite jeg er misfornøyd med, med andre ord. Det virker bare veldig rart å skrive en kilometer med hvor bra jeg har det, så da tar jeg nevrosene i stedet, smått og stort

I dag ringte vekkerklokken 05:50. Angret bittelitt i to sekunder. Så tenkte jeg, det kommer ikke til å bli morsommere i morgen, eller overimorgen, eller dagen etter der, å skulle motivere seg til trening, og å forbli den feite dama er helt enkelt ikke et alternativ. Det kommer heller ikke til å bli noe morsommere i morgen, eller overimorgen, eller dagen etter der, eller om ti år, å være overvektig heller, gjør det vel? Ergo - få den omfangsrike bakdelen din opp av sengen, ditt nek, og gjør noe fornuftig.

Jeg satt meg opp i sengen. Tittet på sambo som lå flatt på rygg og snorket lavt. Tittet ut gjennom glipen i gardinene og konstaterte tåke og duskregn. Sukk.

Tok med meg treningstøyet og listet meg ut, fylte vannflaska, fikk med meg iPod og bilnøkler og dro til en av turstiene i området. Scared shitless, for blottere, voldtektsmenn, narkomane. Tittet meg over skulderen hele tiden. Fint for roterende bevegelser i ryggsøylen, da må bare huske å titte over annen hver skulder så det blir likt...

Fuglene er komplett sinnsyke om morgenen. Aldri hørt maken. Som om de prøvde å overgå hverandre. Skogbunnen dampet og luktet fantastisk, elsker skog. Jeg holdt et bra tempo, delvis fordi jeg var engstelig. Halve turen gikk med til å lure på om jeg kom til å bli funnet raskt eller om liket mitt ville råtne i ukesvis, men jeg konkluderte med at det er et område med mye utfart og at jeg sikkert ikke ville blitt kald engang før noen fant meg.

På et tidspunkt synes jeg at jeg så glimt av en refleksvest et stykke bak meg. I ett millisekund hoppet hjertet, før jeg kom på at det ville være relativt overraskende om en rusmisbruker hadde tatt seg bryet med å ta på refleksvest til joggeturen - ja, nemlig... for rusmisbrukere jogger jevnlig klokken seks om morgenen.

Nuvel, jenta mi, pust dypt og løp, for pokker.

Der oppdaget jeg for øvrig en brillefin målsetning, tenkte jeg - om jeg hadde blitt overfalt i dag hadde jeg verken klart å slå fra meg, vri meg unna eller løpe unna. Tragisk!

Målsetning: Om jeg skal bli overfalt av en gal mann i skogen, skal jeg i hvert fall ha en rimelig sjanse til å kunne løpe et stykke først, og helst klare å forårsake litt skade også - ingen skal få meg uten motstand!

Halvveis ut i runden så jeg plutselig en skikkelse komme mot meg rundt en sving. En liten skikkelse, i baggy t-skjorte, rundt femti år, og hun ropte "God morgen!" med lys og blid stemme, akkurat så høyt man roper for å overdøve sine egne ørepropper med musikk Noen hundre meter senere møtte jeg en mann, også han veldig godt voksen, hvitt hår, han var på sin daglige power walk så det ut til. Han hilste blidt.

Greit det. Hvis distriktets femti- og sekstiåringer er ute og trimmer jevnlig, så skal man være bra patetisk for å ikke gjøre noe med sin egen form. Der går grensa for patetisk, kjenner jeg - jeg er ikke det mennesket jeg er blitt, jeg er noe annet, og det skal jeg finne frem nå. Jeg er det mennesket som går turstier klokka seks om morgenen, og jeg er det mennesket som gidder å sørge for at blodpumpa holder seg så sterk som mulig. Det skylder jeg ungen min, samboeren min, men først og fremst meg selv.

Faen heller. Jeg trente jevnlig til jeg var ca 30. På et eller annet tidspunkt der var jeg ikke verdt å bry meg med mer, tydeligvis.

Det får vi endre på nå.

Etter å ha møtt to ikke-skumle personer i løypa turte jeg å putte i øreproppene. Musikken ga meg takten, og farten økte godt. Tittet meg over skulderen et par ganger, men i det skogen tettet seg til rundt meg og terrenget ble mer kupert, glemte jeg å følge med. Det sved i lårene, og hadde jeg ikke hatt musikk på øret da hadde det vært ubehagelig. Musikken avleder kroppen, hjernen oppfatter ikke ubehaget på samme måte, beat'en driver meg fremover, og på toppen av bakken var jeg god og varm, og følte meg som en føkkings million dollar JEG ER UTE!

Jeg parkerte utenfor og løp opp trappene. Kippet av meg skoene, tasset inn på soverommet og kvitret god morgen! til murmeldyret som lå der. Jeg spant rundt i dusjen og krøp inntil den varme, store skikkelsen som hadde sneket seg til å skru av radioen på dagslyslampa mens jeg var borte Han sa han hadde hørt alarmen i det fjerne, og rukket å tenke "særlig hun står opp nå" før han hadde sovnet igjen

Jeg fant en søt bluse i skapet jeg ikke har sett siden i fjor og prøvde den på. Man blir som kjent ca ti kilo slankere i løpet av en kjapp gåtur. Men den passet faktisk, så i dag har jeg på meg anstendig tøy og føler meg sånn ca som et menneske som kan gå på et kjøpesenter uten å være flau. Jeg knasket til og tok på meg et par store øredobber som passet til, også. Skulle nesten tro jeg var en helt normal dame

Jeg gikk inn til poden, la kinnet mitt mot hans myke, varme, søvndrukne, han strakk armene opp før han åpnet øynene og la dem rundt halsen min, smattet litt og sa med morgenstemme "hei, mamma".

Hei mamma

I år blir det en pen julekjole på meg. Det har jeg bestemt meg for. Kanskje en jeg ikke har brukt på lenge, eller kanskje en splitter ny.

Slutt på eremittilværelsen, jeg er lei av angsten min. Jeg er ikke et bortkastet menneske, så jeg får slutte å oppføre meg som et.

Endret 7. juni 2011 av Miss O'Hara

[Oktavia]

Den første dagen i resten av ditt liv etc...

Bra gjort!

[Alive]

[Tornerosa]

Jøje meg. Jeg fikk nesten lyst til å jogge. JEG!

[Imogen]

Wow! Jeg har stått opp med helt feil bein, og hadde egentlig bestemt meg for å være sur i dag. Slutt på det nå.

Tøffe dame!

[Gjest Miss O'Hara]

Takker for heiarop, trenger alt jeg kan få. Ikke alle dager det er like lett å motivere seg. Hvilket egentlig bare en en annen måte å si "noen dager virker unnskyldningene mindre dumme".

Tornerosa; det må sies, det var fint lite jogging. Det er moderat tempo, altså fortere enn at man gidder å snakke og merkbart at man har tempo og bruker kroppen, men det er ikke jogging. Jogging kjeder meg fra sans og samling, og opptrer kun når jeg plutselig føler for det. Som når jeg er veldig godt oppvarmet (som regel mot slutten av treningsøkten - da kan jeg få lyst på mer ), er euforisk av en eller annen grunn (inntrer sjelden) eller har eksepsjonelt god musikk på øret som gjør det umulig å la være å sette opp tempoet (også kun tidvis forekomst).

Skog og bevegelse er en knall kombinasjon, i hvert fall og langt bedre enn ingenting.

I dag ble det ikke noe, fordi vi satt oppe og skravlet til halv ett Gubben er i sommermodus, dvs litt som ungene; vanskelig å få til å legge seg når det er lyst om kveldene.

Det straffer seg i dag for min del, jeg er trøtt, og en tidligere bekymring, vel, den er høyst aktuell og vil være det i fremtiden også, men jeg har klart å glemme den noen måneder, kommer tilbake med uforminsket styrke. Noe som vil prege tilværelsen, noe som vil prege forholdet, og akkurat i dag med litt lite søvn i batteri-banken virker det litt større enn jeg orker å forholde meg til. Fortrengning funker som regel, så jeg skal prøve. Kunne for eksempel prøve å drukne meg i jobb, men jeg sliter ordentlig med konsentrasjonen for tiden og føler det er uforholdsmessig mye viming for tiden. Venting på andre, for eksempel. Så da blir det vel nok en dag med nedtelling til jeg kan dra hjem

Planlegging av ferie blir hyggelig Norgesferie i år, besøke folk her og der og se litt av landet vårt. Trur eg. Akkurat nå ser jeg et par ting som kanskje kan komme i veien for opprinnelig plan, men ferieuker blir det uansett, og området jeg bor i funker også helt ypperlig til formålet. Bedre enn de fleste steder, egentlig.

Onsdag! Snart helg!

Ah mat! Jeg må spise. Lavt blodsukker har aldri gjort meg noen tjenester, for å si det sånn Glemt det i dag, gikk litt fort i dag morges. Mat. Nuh.

[Oktavia]

Jeg blir så imponert når jeg ser de som løper i skogen. Ikke jogging, det er kjedelig. Men de som nærmest flyr avgårde. Fantastisk, ser så deilig ut. Men det er kanskje betinget av at de har jogget en del på forhånd?

[Gjest Miss O'Hara]

Ser deilig ut, ja. Tror man må genuint like det for å gidde. Har forresten aldri sett noen med min cupstørrelse jogge det er en naturlig forklaring på det, for å si det sånn

Hele poenget med å la NAV ta innkreving av bidrag er at man skal få det, faktisk. Nå er det over to uker siden det skulle ha kommet, og det er ikke kommet. Det skjer selvsagt i en måned som fikk mange andre utgifter samtidig, det er da typisk

Jeg vet vi er heldige i Norge, med alle ordninger og velferdsgoder, så jeg prøver å bite irritasjonen i meg. Vi klarer oss, tross alt. Det bare setter så mange ting på hold, for en planleggingsfrik som meg.

Snart over, denne dagen. Bra.

Sliter med konsentrasjonen. Hadde et oppklarende møte i dag, har ambisjoner om å få litt struktur på dagene fremover. Kunne trenge oppgaver som virkeig krevde meg en stund nå.

I morgen, tur igjen. Huske å stille vekkerklokka

[Gjest Miss O'Hara]

Dårlig søvn denne uken kanskje det rett og slett er det klamme, lumre været? Urolig pga lavtrykk eller noe.

Magen er flat. Fokus på mat og bevegelse funker. Det er synd det ser så forbanna dumt ut å ha flat mage når hoftene fyller en standard døråpning Ja, jeg overdriver, men det ser ikke helt proporsjonalt ut nå. Flat sidenfra og giga-bredde forfra. Lurer på når fettet forsvinner på den siden?

Ikke veid meg på en stund. Vil ikke veie meg for ofte, jeg blir så voldsomt opphengt i mat da. Må få rutine på treningen først, integrere det i hverdagene, da kan jeg heller følge med litt mer.

Fordelen med klamt vær er at jeg mister appetitten. Ulempen er at jeg spiser for lite, og det ender uten unntak med overspising før eller siden. Viktig å spise tilstrekkelig.

Ikke rart det er et fagfelt. Ikke rart folk er feite og vranglærte. Helt utrolig at det ikke er ernæring og gym hver dag fra småskolen og oppover, når landet er i denne tilstanden. Det er nå en ting med oss voksne folk som bare er dumme og late (og godt hjulpet av kontorjobber), det nitriste er at deunge begynner å bli feite fra ungdomsskolen/barneskolen og oppover. Det var ikke vi. Elever på videregående er gjennomgående lubne med mindre de driver med idrett på høyt nivå og er den sportslige typen. Veldig spent på neste generasjon, den får det atskillig verre enn oss, og det til tross for at man (dvs de som driver med det) vet mer om kosthold enn noensinne. Synd den gemene hop kun sluker overskrifter i tabloidene. Og vi gir opp, fordi informasjonen er så motstridende. Man kan bli sprø av alle kriseoppslagene i hvert fall. Det og det er sunt. Nei, det gir kreft. Nei, det er sunt. Nei, det gir kreft.

Pffft.

Regn. Meldt regn videre dit vi skal i helgen også. Hele helgen. Med andre, på begrenset areal

Jobbe. Effektivt. Fokusere. Nemlig.

Søren, jeg kom akkurat på noe, og så glemte jeg det igjen som om jeg fikk en idé eller kom på noe hyggelig jeg ikke har tenkt på før, skulle til å gjøre noe med det, men så ble jeg avbrutt, og nå kommer jeg ikke på det igjen

Fillern!

[Oktavia]

Det er jo en god ting med flat mage, ett sted må endringen begynne! Jeg har oppdaget hold-in, det gjør også magen flat. Men fy så klamt og ubehagelig det er i dette været. Ikke at jeg bruker det til daglig. Forsøker å fokusere på hva jeg putter i munnen, eller aller helst på hva jeg ikke skal putte i munnen. I hvert fall til hverdags

Håper helgen blir bra til tross for litt varierende værmelding. Ta med regntøy, det er jo deilig å være ute i sommer-regn!

[pøbelsara]

God morgen! Her øser det ned og jeg rett og slett elsker det.

[Imogen]

Må bare få takke for at du skrev så inspirerende om morgentreninga di, Miss, det var ene og alene det som motiverte meg til å trene den dagen. Jeg hadde til og med ambisjoner om å stå opp seks i dag tidlig for å trene før jeg fikk håndverker hjem, men det ble for lang snooze gitt. Morgentrening krever stålvilje altså, og jeg hadde visst ikke det i dag. Vel, dagen har enda mange timer igjen, så det er håp.

Det bøtter ned her også, og det er helt nydelig! Særlig nå som det ikke er så klamt lenger, og jeg slipper å tilbringe dagen på Verdens Varmeste Kontor. Håper du også nyter regnværet.

Endret 10. juni 2011 av Imogen

[Gjest Miss O'Hara]

Dessverre, holdt jeg på å si, her er det lettskyet pent med god temperatur

Dit vi skal øser det ned, men selv værmeldingen der har lettet litt.

Oh well, vi tar helt klart det været vi får. Nydelig å ikke fryse.

Hvor er boken til Ellevill?

Fredag :hoppe:

Har intens nedtelling til ferie, må jeg innrømme. Jeg finner altså ikke fasongen på dagene mine, liksom, på jobb for tiden. Oppgavene er litt svevende, hodet mitt funker ikke strukturert, motivasjonen er på bånn og konsentrasjon er et fremmedord. Sliter skikkelig konstant dårlig samvittighet for å ikke yte bedre. Kjenner at jeg innerst inne ikke tror jeg vil få gjort stort fornuftig før etter en skikkelig opplading, men det er lenge til august, så jeg må nesten prøve å komme i gang litt før den tid

Til deg som lurte på om jeg elsker og blir elsket; ja, veldig mer enn noengang. Det er nytt for meg å vokse inn i noe over lang tid på denne måten, voksenmåten, og det er nokså mindblowing. Rart, skummelt, spennende, til tider utmattende, men veldig, veldig deilig, trygt, spesielt og godt. Veldig, i det store og hele. Spesielt å føle et så sterkt bånd til et annet menneske. Med alt det medfører.

Snart noen skjebnesvangre svinger og veivalg Jeg nærmer meg å bli bokmenneske igjen, med ord fra hele verden og hele historien rennende inn i bevisttheten, perspektivet utvides, jeg blir bedre av det, det gjør meg godt å ha et sugerør ut der hvor det foregår større ting enn meg selv. Samtidig må jeg slutte å anse mitt mikroliv for uvesentlig, for det er ikke uvesentlig for meg eller de jeg har nær meg. Vi er ikke større enn oss, og det er stort nok. Viktig å huske på, altfor lett å glemme.

[Alive]

det gjør meg godt å ha et sugerør ut der hvor det foregår større ting enn meg selv. Samtidig må jeg slutte å anse mitt mikroliv for uvesentlig, for det er ikke uvesentlig for meg eller de jeg har nær meg. Vi er ikke større enn oss, og det er stort nok. Viktig å huske på, altfor lett å glemme.

Word!

[Gjest Miss O'Hara]

Alive

Heldige meg. Nå skal jeg snart hjem og klemme på den skjønneste mannen som finnes, og han vil bare ha meg rare fyr. Jøje meg, jeg gleder meg

Dagen ble ikke veldig effektiv Jeg må nok en gang konstatere, for tredje uke på rad eller noe, at ny uke, nye muligheter. Må få hodet på plass igjen, må få fokus på det jeg driver med. Det er ikke lett i 26 grader og ingen lufting, men det er liksom ikke noe alternativ.

Nå drar jeg hjem og får klem

[Tornerosa]

Veldig, veldig god pinse!

[Ellevill]

Snart noen skjebnesvangre svinger og veivalg Jeg nærmer meg å bli bokmenneske igjen, med ord fra hele verden og hele historien rennende inn i bevisttheten, perspektivet utvides, jeg blir bedre av det, det gjør meg godt å ha et sugerør ut der hvor det foregår større ting enn meg selv. Samtidig må jeg slutte å anse mitt mikroliv for uvesentlig, for det er ikke uvesentlig for meg eller de jeg har nær meg. Vi er ikke større enn oss, og det er stort nok. Viktig å huske på, altfor lett å glemme.

Jeg gjør som Alive og siterer denne. Blir så glad av å lese sånt. Det er så viktig fokus! Synes det er så leit når man synes livet - enten i mikro- eller makroperspektiv er meningsløst. Sier ikke at du er/har vært helt der, men mer på generell basis.

Til deg som lurte på om jeg elsker og blir elsket; ja, veldig mer enn noengang. Det er nytt for meg å vokse inn i noe over lang tid på denne måten, voksenmåten, og det er nokså mindblowing. Rart, skummelt, spennende, til tider utmattende, men veldig, veldig deilig, trygt, spesielt og godt. Veldig, i det store og hele. Spesielt å føle et så sterkt bånd til et annet menneske. Med alt det medfører.

Og så blir jeg glad over å lese dette. Og rørt. Og litt sånn gladmisunnelig. Tror aldri jeg har hatt det. I allefall ikke med ham som jeg delte 13 år av livet mitt med. Nei, jeg har vel egentlig aldri opplevd det... Ikke så rart at man blir litt kynisk.

God helg!

[Ellevill]

Hvor dagboken min er? Måtte inn å lete selv.... Det er ikke skrevet i den siden 25. mars! Så den har vel falt ut av de flestes "Mine innlegg". Torenerosa var den siste som la igjen en kommentar. En hyggelg kommentar som jeg ikke engang har svart på.... Jeg er mindre på KG nå. Men leser en del, da. Burde kanskje få igang dagboken igjen.

[Oktavia]

Kloke ord, Miss. Og jeg liker å lese at litteraturen utvider perspektivet ditt

Håper helgen har vært fin og at tirsdagen blir en god dag

[Gjest Miss O'Hara]

Takk, Tornerosa, og hei Ellevill

Helgen ble fin, Oktavia, sosialisering i solveggen og generell batterilading.

Fint det, for "mandagen" ramlet på med stunt fra Pappaen Ferieplaner som må justeres og ellers det som hører med. Jeg må tvinge meg selv til å ikke tenke på hvor håpløs han er som far og voksenperson, for jeg kjenner at jeg blir ordentlig sint, lei meg, tappet og oppgitt av det, og jeg får ikke skrudd tiden tilbake, og jeg får ikke endret på hans oppførsel. Heldigvis har jeg allierte.

Poden har begynt å stille spørsmål ved sin tilværelse, da i hovedsak farens rotete relasjoner. Moroa er i gang. Årene da jeg kunne beskytte ham er over, og jeg må bare ta det som det kommer. Det hjelpes ikke av at hans samboer nr to som kom etter meg får en helt annen versjon av ting enn det jeg gjør. Vi prøver samarbeid, men snubler stadig i hans usannheter, halvsannheter, hva enn vi skal kalle det.

På den lyse siden, og det er vel det man skal konsentrere seg om, det føles fantastisk å ha fast jobb, ble imøtekommet på lønnskravet og kjenner en forsiktig optimisme når jeg tenker på rollen etter sommeren. Jeg håper jeg kan få brukt meg litt og utvidet rekkevidden innenfor virksomheten. Den andre siden av det orker jeg ikke tenke på - det er et par momenter her som egentlig gjør meg litt umotivert, men alle jobber har et eller annet man gjerne kunne hatt annerledes - jeg må ha fokus på sikker inntekt og at jeg tjener den ved å gjøre det jeg er god på.

Det har jeg alltid hatt, og er redd den siden av meg alltid vil vinne, fremfor behovet for selvrealisering. It's a luxury I can't afford. Her og nå. En vakker dag, kanskje.

En middels lysgrå dag i sjelen, en strålende dag utenfor. Nå skal jeg noe hyggelig og oppbyggende en times tid før jeg skal hjem til mennene i mitt liv. Den lile litt søkende og urolig, den andre bunnsolid.

Sommeren er visst her. Jeg fikk ikke det helt med meg, men den er her nå. Ferieturen nærmer seg, og plutselig er det skolestart. Jeg er visst best på rutiner og plikt, så jeg ser nesten allerede frem til august som ankommer med blanke ark - mai og juni er jo bare et langt maraton av skoletilstelninger, treningsavslutninger og oppsummeringer. Nok nå. Tid for ferie og total nedtrapping. På'n igjen etter ferien - det ser jeg frem til.

Heldigvis ser jeg også frem til ferien noe annet ville vært nitrist!