Hvorfor er de på legevakta så sure?

[nettvenninnen]

Jeg har null medfølelse for dere.

De fleste av dere er sosialdemokrater.

Når ble det noe nytt at monopolister ikke yter bra service?

Lønn som fortjent.

[AnonymBruker]

Ja, hva er å takle situasjonen riktig da? "Dakar lille deg, det er ikke noe fali å stikke, skal gi deg plastikkflymaskin og rød bil etterpå." De blir ikke noe bedre stukket, folk gjør bare ufrivillig en dårlig jobb. Akkurat som om stikkingen forsvinner, dersom man banner, sverter, vrir seg litt osv. Hold kjeft og suck it up.

Å fy f#¤%n, ikke f#%n om jeg skal gjøre det noen gang. Fins det noe mer j#"%g, sier jeg bare?

Tips til alle som kommer over hu dama her, send inn klage, si fra, slik at hu ikke kan få jobbet med mennesker

[Mann 42]

Vet ikke helt, jeg. Jeg har vært på legevakta noen ganger, og jeg har bare truffet relativt OK mennesker. Ingen jeg ville kalle for sure. Kanskje det har noe med måten man møter dem på, evt med de forventningene man har til at de skal være HYGGELIGE. Jeg har bare to forventninger til helsepersonell: Profesjonalitet og fagkunnskap. Kort og godt, jeg vil at de skal lappe meg sammen og at de skal kunne greiene sine. Jeg er ikke der for å innlede en relasjon, jeg er der for å få gipsa beinet, dratt skuldera tilbake i ledd, eller noe annet. Når vi har ordnet med det, er alt greit. Og så lenge de ikke kommer med direkte ondsinnede bemerkninger, så oppfatter jeg da relasjonen som normal og personen nøytral.

[AnonymBruker]

Jeg har opptil flere ganger opplevd å møte pottesure resepsjonsdamer når jeg har tatt kontakt med legekontoret. Legene pleier vanligvis ikke å være spesiellt sure, selv om jeg har møtt noen av dem også. Men resepsjonsdamene? Herregud, for noen rivjern de kan være noen ganger.

Dessuten hender det ofte at de påtar seg rollen som "reservelege" også. Spør og graver om hvorfor og hva, og bagatelliserer de plagene man beskriver. De har da ingenting med hva som feiler meg, og de har ikke kompetanse til å vurdere hvor syk jeg er i det hele tatt! Det koster meg såpass mye å ringe til lege, at det å bli møtt med slike mistenksomme og vurderende spørsmål, føles veldig plagsomt.

Lider disse damene av mindreverdighetskomplekser tro? De hadde vel ønsket å ha den samme status som en lege kanskje...

Det er nettopp pga. frykten for å møte en sur og nebbete resepsjonist, at jeg drøyer i det lengste med å ringe. Det, og generell legeskrekk :frown: De bør tenke på at mange er redde i slike situasjoner, og da bør de tenke over hvordan de fremstår ovenfor pasientene.

Jeg vet at det også finnes noen som er blide og hyggelige også, bevares. Men jeg må virkelig si at veldig mange av dem ikke akkurat virker beroligende på meg.

[Sandie]

Det er hypokondere og syting og klaging fra folk som ikke tåler noe, som gjør at ansatte på legevakten kan være sure.

I en undersøkelse ble det konkludert med at svært mange legevaktbesøk er unødvendige:

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Seks-av-ti-legevaktbesoek-unoedvendige-1916186.html

Jeg jobber selv i helsevesenet, og man kan bli så jævlig lei av folk som får det til å høres ut som de nesten er døden nær fordi de har fått en kvise,et inngrodd hår på leggen eller et munnsår...

Slike mennesker er ofte flinke til å oppta mye tid, de er lite mottakelige for råd og veiledning, og mange av dem er helt klart hypokondere eller rett og slett bare utrolig pysete.

Dette fører desverre til at ansatte kan bli sure, og det går ut over alle typer pasienter

- inkludert dem som kanskje er skikkelig syke når de møter opp på legevakten. Det er synd.

Endret 9. april 2011 av Sandie

[Gjest strykebrett]

Ja, hva er å takle situasjonen riktig da? "Dakar lille deg, det er ikke noe fali å stikke, skal gi deg plastikkflymaskin og rød bil etterpå." De blir ikke noe bedre stukket, folk gjør bare ufrivillig en dårlig jobb. Akkurat som om stikkingen forsvinner, dersom man banner, sverter, vrir seg litt osv. Hold kjeft og suck it up.

Jeg skjønner deg godt jeg. Når det er 50 syke mennesker som venter så gjelder det vel bare å få satt den sprøyta, ikke å trøste og kose. Det kan en venn eller slektning ta seg av etterpå.

Tror vel egentlig de folkene som sitter på venterommet og har det vondt setter pris på at de som jobber der er effektive.

[Dyreelskern]

Oj, hørtes ut som TS hadde hatt en fæl opplevelse Da jeg var på legevakta var den eneste som var sur hun sekretæren i telefonen. Jeg hadde lungebetennelse, bakteriell infeksjon, 40 i feber, så vondt at jeg kasta opp, og skjønte ikke hva det var. Mamma ringte legevakta, og da hun sa at jeg hadde kasta opp sa dama bare at det var mageinfluensa. Etter hvert ble jeg dårligere, og mamma ringte igjen, jeg fikk time og dro opp. Det er et sykehus som har skikkelig dårlig rykte, men jeg fikk kjempebra behandling. Kort ventetid, kjempeflink og koselig lege, og veldig bra hjelp. Han tok seg tid til å fortelle meg hva som skjedde med meg og hvor lang tid det ville ta å bli bra. Jeg ble overraska over kjempebra service!

[Gjest Seniorita]

Jeg lurer på hvorfor folk på NAV er så sure i telefonen.

[AnonymBruker]

Oj, hørtes ut som TS hadde hatt en fæl opplevelse Da jeg var på legevakta var den eneste som var sur hun sekretæren i telefonen. Jeg hadde lungebetennelse, bakteriell infeksjon, 40 i feber, så vondt at jeg kasta opp, og skjønte ikke hva det var. Mamma ringte legevakta, og da hun sa at jeg hadde kasta opp sa dama bare at det var mageinfluensa. Etter hvert ble jeg dårligere, og mamma ringte igjen, jeg fikk time og dro opp. Det er et sykehus som har skikkelig dårlig rykte, men jeg fikk kjempebra behandling. Kort ventetid, kjempeflink og koselig lege, og veldig bra hjelp. Han tok seg tid til å fortelle meg hva som skjedde med meg og hvor lang tid det ville ta å bli bra. Jeg ble overraska over kjempebra service!

Jepp. Det er sekretærene/resepsjonistene som alltid er sure.

Jeg kan jo forstå at leger kan bli oppgitt av hypokondere, men legesekretærene trenger vel ikke å være så sure, vel? Det er jo ikke de som tar i mot pasienter!

[Gjest Jay]

Godt å vite at det ikke bare er jeg som blir møtt av sure folk på legevakta. Selv har jeg ikke angst for sprøyter og slikt, men har rett og slett blitt redd for å søke hjelp hos legevakt.

Selv er jeg sjeldent hos lege og plager ingen med mindre det virkelig er noe. Og når man den ene gangen i sitt liv ringer til legevakta, så hadde det vær fint å bli møtt av en som ikke var direkte ekkel.

Det var en vinter og helg hvor jeg ikke fikk puste, hadde hjertedunk og store smerter. Krabbet rundt på gulvet og klarte ikke å stå oppreist. Det gjorde vannvittig vondt å puste. Oksygenopptaket var lik null.

Jeg tenkte at jeg skulle vente til mandagen, slik at jeg kunne få time hos fastlegen. Men i familien har vi hjerteproblemer, så den ene tanta mi fikk giret meg opp til å ringe til legevakten.

Jeg har også tidligere hatt blodpropp i lungen. Og fikk den gang såpass sen hjelp at jeg var døende. Og siden det jeg hadde nå lignet på disse symptomene, så jeg var litt redd for at det kunne være noe slikt igjen .

Til legevakten fortalte jeg at jeg ikke fikk puste. Og lurte på om jeg kunne komme inn pålegevakten . Dama sa blankt nei. Med den årsak at så lenge jeg klarte å ringe, så klarte jeg å puste

Siden hun ikke er lege, så spurte jeg om det ikke var lurt om en lege kanskje tok avgjørelsen på om jeg burde inn? For jeg var veldig dårlig. Klarte nesten ikke å gå på do og slike ting.Og jeg var redd for at det kunne være blodpropp eller noe annet. Men jeg fikk ingen time hos lege. Hun fortalte at selv om hun jobbet i resepsjonen så kunne hun ta slike avgjørelser. Og hun hang seg veldig opp i det at siden jeg kunne ringe, så trengte jeg ikke hjelp.

Den helga ble mildt sagt et mareritt. Jeg var totalt hjelpesløs. Viste seg senere at jeg hadde dobbelsidig lungebetennelse. Noe som heldigvis ikke var så alvorlig som hjerteproblemer eller blodpropp. Men jeg syntes det var skremmende at det var dama i resepsjonen som bestemte om folk kunne komme inn eller ikke.

Er det så alvorlig at du tror du dør kan du heller irnge etter ambuanse på 113 enn å ringe legevakten. På den andre enden av skalaen er det folk som går til legevakten istedenfor å gå til fastlegen, dette er en STOR påkjenning på legevakta som sannsynligvis har mer enn nok å gjøre. Sånn sett skulle legevakten nesten vært overflødig, tenk på dét neste gang du ringer.

[AnonymBruker]

Er du frisk nok til å henge deg opp i antall smil du får iløpet av en konsultasjon med legen har du sannsynligvis overskudd nok til å vente til fastlegen din åpner og du kan få en akuttime der. Og tror du at fastlegen din ikke gir deg akuttime, så er det sannsynligvis dårlig stil å oppsøke fastlegen som reserve.

[AnonymBruker]

Er du frisk nok til å henge deg opp i antall smil du får iløpet av en konsultasjon med legen har du sannsynligvis overskudd nok til å vente til fastlegen din åpner og du kan få en akuttime der. Og tror du at fastlegen din ikke gir deg akuttime, så er det sannsynligvis dårlig stil å oppsøke fastlegen som reserve.

hmm, hva med at jeg ble kjørt rett til fastlegen som sendte meg rett til legevakta, som sendte meg inn rimelig kjapt.

Og fortsatt greide jeg å legge merke til at de var utålmodige, sure, stønnet og irriterte seg over spørsmål jeg stillte ang. hvor lenge jeg måtte gå med gips og hva jeg skulle gjøre med sykemelding?

[AnonymBruker]

Jeg har også denne opplevelsen med legevakta. Nå har jeg flyttet ut av Norge, og gud bedre meg for en ny opplevelse jeg har fått med helsevesenet her! Stort sett alltid time på dagen hos fastlegen, og profesjonalitet og høflighet i alle ledd, fra resepsjonistene via legene til apotekbetjeningen - uansett. Godt å oppleve at det er nok ressurser til oppgavene som må gjøres.

Men er det gratis?

[Mann 42]

Men er det gratis?

Det må vel sies at det ikke er gratis her, heller. Vi betaler jo for det over skatteseddelen. De av oss som betaler skatt, da.

[Golde]

Men er det gratis?

Ja, 100% gratis.

(Og det er ikke legevakten i Norge)

[Golde]

Det må vel sies at det ikke er gratis her, heller. Vi betaler jo for det over skatteseddelen. De av oss som betaler skatt, da.

Vi betaler da i skranken hos legevakten også? Mener at det var rundt 300 kr jeg måtte ut med sist jeg måtte innom.

[Gjest youlookslashy]

Nyrebekkenbetennelse???

Ja, SABLA vondt! Og når du har ligget i tre dager i ytterst smerte med feber og såvidt klart å røre deg annet enn til å spy så er ikke reaksjonen "dette er jo ikke så farlig, kunne ha ventet til mandag" så gøy Begynte på julaften... Kjipt nok i utgangspunktet..

[Mann 42]

Jeg syntes det er ganske ille å komme på legevakten med 39 i feber, tisser blod og spyr galle etter 3 dager uten matinntak og såvidt klare å gå og bli fortalt av sure ansikter at "dette kunne ventet til imorgen tidlig hos fastlegen, det er jo bare en ussel blabalbal, helt poengløst og komme hit"

De fleste løper ikke på legevakta for ingenting, og er man redd og forvirret og ganske så dårlig så forventer man i allefall en SMULE forståelse. Jeg syntes ikke det skal spille noe rolle om de har sett det samme sytten ganger den dagen, de må behandle deg som om de ikke har sett det før idag, syntes nå jeg. Selv om de har sett det mange gangen den dagen så er det første gangen du er der.

LITE KULT Å FÅ BAGATELLISERT PROBLEMET SITT NÅR MAN FØLER SEG GANSKE NEDKJØRT

Ikke for å være ekkel eller noe, men hvis du hadde smerter og feber, og ikke kunne spise, hvorfor ventet du i tre dager med å oppsøke hjelp, og hvorfor i all verden fikk du ikke heller en akuttime hos din fastlege? F.eks på morgenen dag 2? Da måtte du vel ha rukket å konstatere at du var i ferd med å bli orntli` sjuk.

[Gjest Doh]

Husker at hu dama i skranken var skikkelig sur da jeg kom etter at hesten min plutselig døde på juleaften og jeg trengte sykemelding siden jeg skulle jobbe hele jula men bare satt og grein. Da hun spurte hva det gjaldt prøvde jeg å si det men begynte bare å hylgrine igjen. Da sa hun "du må snakke høyere, jeg hører ikke hva du sier" med en skikkelig sur tone. Heldigvis hadde jeg med søstra mi som forklare situasjonen. Legen derimot var verdens hyggeligste. Begynte selvfølgelig å hylgrine igjen da han spurte hva det gjaldt, mmen han leste det samtidig og sa at dette trengte jeg ikke fortelle om og ga meg sykemelding pga situasjonsbetinget depresjon(og resept på no innsovningspiller eller noe). Har aldri opplevd at noen andre enn de i skranken er sure selv om jeg har vært på legevakta forholdsvis mange ganger(ulykkesfugl/sjukling)

[nettvenninnen]

Er det så alvorlig at du tror du dør kan du heller irnge etter ambuanse på 113 enn å ringe legevakten. På den andre enden av skalaen er det folk som går til legevakten istedenfor å gå til fastlegen, dette er en STOR påkjenning på legevakta som sannsynligvis har mer enn nok å gjøre. Sånn sett skulle legevakten nesten vært overflødig, tenk på dét neste gang du ringer.

Jeg ringer ikke til 113 før jeg får vite om jeg kan komme inn til lege og før jeg vet om hvor alvorlig ting kan være. Å ringe til 113 mener jeg virkelig er å plage helsepersonell som da sikkert har enda mer alvorlige ting å ta seg av. Om det så hadde vært blodpropp, så hadde jeg ikke dødd med en gang.Så jeg hadde fint rukket legevakt først.

Man havner tross alt på legevakta når man får hjelp av ambulanse. Så hvis valget (på en helg) står mellom å ringe legevakt og ambulanse, så bør det i de fleste tilfeller være mer naturlig å unngå å ringe til sykebil. Så, nei. Jeg kommer ikke engang til å vurdere å ringe til ambulanse hvis jeg havner i identisk situasjon igjen. Det får være opp til legevakten å vurdere om jeg behøver det. Og hvis avgjørelsen til legevakten utvikler seg til å bli feil, så ringer man heller til ambulanse i ytterste krise.

Endret 21. april 2011 av nettvenninnen