Hvorfor er de på legevakta så sure?

[AnonymBruker]

Hvorfor er legene på legevakten så sure?

Jeg hadde en alvorlig ulykke på isen før jul og måtte på legevakta, i en stor by, sykepleieren (en mann) som tok meg imot var veldig hyggelig og rolig. Og jeg ble glad, for jeg var jo ganske redd og lei meg.

Men så kom jeg inn til en ung jente og en eldre dame, jenta var legen og eldre dama sykepleieren hennes eller noe sånt. Og GUD så sure de var!!! Da de forklarte hva de måtte gjøre begynnte jeg å gråte, da ble hun unge jenta rett og slett irritert og sa til hun andre "ta deg av dette" og gikk, virket som hun hadde en slags holdning at hun var for "important" for sånt...

Jeg måtte også ta sprøyte, og er redd for det, det forklarte jeg fort, da ble de begge irriterte, sykepleier dama stønnet høyt i bakrunnen, og hun unge legen sa " JA, det er det ikke bare DU som er" og så bare satte hun den. Så gikk de begge for at den skulle virke, lå der kanskje 8-10 minutter, hadde jo en masse spørsmål. Da de kom tilbake gipset de osv, så gikk hun unge, og den eldre dama sa "ja, nå er du ferdig" og halvveis forsøk på å være hyggelig "ja.. god bedring da..." Jeg måtte omtrent rope etter henne for å få svar på mine spørsmål om sykemelding osv. Hun virket svært sur og svarte veldig kort. Sykemelding måtte jeg ordne med fastlege, er det normalt? Kan de ikke skrive ut det på legevakten?

Så igår var jeg også hos legevakten, da på et mindre sted. Fikk plutserlig veldig høy feber etter jobb, helt plutserlig, og ble veldig redd. Igjen... SUR ung dame. Det er også kanskje litt uprofft å gå med vanlige klær dvs. olabukse og strikkegenser på en legevakt???

Men igår svarte hun på spørsmål og sjekket meg, men hun virket så utrolig sur, nesten irritert fordi jeg var der.

Jeg syntes at når de er sånn, burde de kanskje ikke være leger...

[Benedicte22]

Slik er det alltid på legevakten.

Ikke bare gjelder dette legene og sykepleierne, men også i resepsjonen. Prøver i aller høyeste grad og unngå legevakten.

Angående dette med sykemelding er det bare tull at det må ordnes med fastlegen. Legevakten skal også kunne skrive ut sykemeldinger, det har ihvertfall jeg fått da jeg hadde et lite uhell med foten på fylla.

[AnonymBruker]

Slik er min erfaring på legevakten også (både i hovedstaden, to andre større byer og tre små), jeg kan forstå at det å jobbe på legevakten er stressende, men man har lov å klistre på seg et smil.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Jeg har vært borti mange flotte leger og helsepersonell på legevakten jeg. Kanskje jeg har vært heldig. De har jo tross alt en stressende jobb.

I Bergen har jeg imidlertid hatt et litt annet problem - nemlig uinteressert personell. Sitter på venterommet, alene, mens legen småprater og skøyer med dama i resepsjonen. Det var ikke noe kult.

[AnonymBruker]

jeg er helt enig med deg!! man burde ikke jobbet som leger eller sykepleier når man ikke klarer å smile på jobb og være hyggelig..

jeg har hatt en liknende hendelse som deg, men jeg var så uheldig at jeg blei liggende på sykehuset nesten en uke pga brekt lår.

på det ene og første sykehuset jeg lå på var de så snille og greie med meg, og jeg hadde egentlig veldig bra der (har jeg skjønt i ettertid, jeg syns jo ikke det var noe særlig å være på sykehus da, men skjønner nå at de var utrolig greie med meg! ), men da jeg kom til neste sykehuset som jeg blei overført til etter par dager, som er sykehuset der jeg hørte til, så blei jeg møtt av ei skikkelig drittkjerring!!

hu skulle liksom hjelpe meg, men gjorde alt værre.. for det første så var hu frekk i måten hun svarte på (noe du også har opplevd skjønner jeg), og da hun skulle hjelpe meg ut av senga, så tok hun tak i beinet mitt, det som jeg hadde brekt!!!! og jeg skreik!! fader dumme dama... alle skjønner jo at man ikke skal komme borti ett bein som akkurat har blitt opperert.. greit å være så uheldig å komme borti, men dette her var ikke noe uhell fra hennes side.. hun tok tak i beinet mitt og dro litt før jeg skreik selvfølgelig.

jeg skjønner heller ikke hva de tjener på å være sånn som de... frekke og ikke hjelpsomme.. man er jo på sykehuset/ legevakta av en grunn.. ikke fordi man vil.. og når man er så uheldig å kommer dit så har man jo selvfølgelig masse spørsmål!

men det skal også sies.. det finnes gode snille sykepleiere også rundtomkring, og jeg har også møtt noen av disse - heldigvis

[AnonymBruker]

De på legevakten er ofte dritt lei. de har hørt alt før, sett alt før, og opplevd det meste. de er rett og slett utbrente. Det er veldig synd, fordi folk kommer jo til legevakta for å få hjelp (selv om halvparten av pasientene kunne faktisk ventet til fastlegen åpner, men da må de jo vente noen timer)

Jobber i ambulansen, og vi leverer en god del av pasientene til legevakta, og får ofte høre setninger som " jaha, kommer dere trillende med mere tull"! "dette er en lege vakt, kan ikke ha slikt tull her" det er offing og stønning på høyt nivå.

Jeg skjønner at de er lei, og kanskje blir utmattet. men da bør de enten ta seg en laaaaaaaaaaaang ferie. eller søke ny jobb. for uansett hvor tullete ting pasienter kommer inn med, så skal de taes i mot med høffelighet og fagelig proffesjonalitet.

[lille_lam]

... men da bør de enten ta seg en laaaaaaaaaaaang ferie. eller søke ny jobb. for uansett hvor tullete ting pasienter kommer inn med, så skal de taes i mot med høffelighet og fagelig proffesjonalitet.

Helt enig, om de ikke kan takle alt som følger med det å jobbe på legevaket så burde de ikke jobbe der....

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke at de skal smile hele tiden og møte deg med "HEI, og HJERTLIG velkommen til oss her på legevakta"

Men bare at de tar meg seriøst.. liksom respekterer meg, og at jeg er redd.

Jeg følte meg virkelig dum da jeg gikk derfra, og litt sånn at jeg ikke var så viktig, og bare i veien for de.

[AnonymBruker]

Tror jeg skal spør om de ansatte har et problem med at jeg er der neste gang jeg ender opp på legevakten. Jeg har akkurat samme erfaring med personellet der, og forsåvidt resepsjonen hos fastlegen min. Skulle tro de kan dø av å dra på smilebåndene.

[Gjest Silvermist]

Jeg er kanskje ekstremt heldig, men nesten alt jeg har vært borti av legevakt, fastlege, sykehus osv. her i Bergen har bare vært positivt.

De fleste jeg har møtt har vært blide, omtenksomme, forståelsesfulle for sprøyteskrekk, grining, ja alt.

Hadde en en dårlig opplevelse da jeg kom inn på akutten for et par år siden, den kvinnelige legen fikk ikke til å sette veneflon fordi blodårene trekker seg sammen, og da fikk jeg kjeft der jeg lå med feberkramper og holdt på å svime av...flott deeet..

Var i tillegg uheldig med sekretæren på legekontoret som ropte ut taushetsbelagte opplysninger til hele venteværelset.

Men ellers har jeg blitt tatt i mot på beste måte, både meg og den helsemessige "uflaksen" min

[AnonymBruker]

Tempoet på de fleste legevakter er ekstremt høyt, da sier det seg selv at det ikke er så mye tid til "kosemose". Det viktigste må da være at lege/sykepleier kan jobben sin og gjør faglig forsvarlige vurderinger i en hastesituasjon eller akuttsituasjon. Men å møte folk med respekt, det bør man selvsagt gjøre.

[Berentsens]

Det sure humøret skyldes nok i stor grad stress. For det er fryktelig stressende på legevakten. Der renner det inn med pasienter og leger og sykepleiere har ofte altfor mye å gjøre. Selvsagt skal ikke det gå ut over pasientene, men de som jobber der er bare mennesker. De aller fleste klarer å skjule sine bekymringer og tar seg godt av pasientene sine. Men det er klart, noen av disse er konstant sure, og slike er det stort sett bare å ignorere, eller man kan være superblide mot dem.

[AnonymBruker]

Jeg har også vært bort i dette, vel og merke da hos legesekretær (på et mindre sted jeg bodde en periode) og på legevakten i byen jeg bor i nå. Ved begge tilfellene måtte jeg har akutt hjelp sent på kveld/tidlig på morgen. Da jeg ringte legesekretæren til i den lille bygda tidlig en søndag morgen fikk jeg da beskjed om at "det var et veldig upasssende tidspunkt du tok kontakt på nå. Vakthavende lege har faktisk vært våken store deler av natten og har ikke fått slappet av/sovet noe".

På legevakten i byen sa de også at det var et dumt tidspunkt ettersom det var lørdags kveld og kveldens slåss-skader og andre ulykker hos folk som hadde vært på byen var like rundt hjørnet...

Hmfh!

[Anaconda]

Jeg tror kanskje at mange på legevakten kanskje tenker "Var nå virkelig dette problemet ditt såå akutt at du ikke kunne vente til fastlegen din var på plass igjen mandag morgen?"

Apropos stress, og at mange hevder at det er derfor de oppleves som sure, så er det verdt å nevne at helsepersonell, f.eks sykepleiere på avdeling (sykehus) også har en svært hektisk hverdag, veldig ofte. Jeg har vært en del på sykehus som pårørende og jeg har nesten aldri opplevd sure sykepleiere der, selv om de noen ganger løper hele vakten.

[Gjest ticket]

Problemet er vel at mange av de akutte problemene man har fint kan vente til mandagsmorgenen. Mennesker er og blir hypokondere og tror alltid de er sykest, og når legevakta blir rent ned av ikke-akutte sykdommer skjønner jeg godt at de både blir leie og stressa.

[AnonymBruker]

Problemet er vel at mange av de akutte problemene man har fint kan vente til mandagsmorgenen. Mennesker er og blir hypokondere og tror alltid de er sykest, og når legevakta blir rent ned av ikke-akutte sykdommer skjønner jeg godt at de både blir leie og stressa.

Det gir ingen rett til å behandle mennesker respektløst, mange av dem burde gå

i seg selv å tenke over hvordan de behandler andre mennesker, er de så forbanna lei at de ikke klarer å ha en vanlig adferd så kan de finne seg noe annet å gjøre på.

[AnonymBruker]

De legene som har legevakt kan ha noen vaktordninger som ikke ligner noen ting, i hvert fall på små steder. Ikke mye arbeidsmiljølov der i gården, så vidt jeg har fått med meg.

Så da ender du opp med overarbeidede leger som er sliten og lei og lengter etter å sette seg ned med bena høyt og få i seg en liten matbit.

[AnonymBruker]

Problemet er vel at mange av de akutte problemene man har fint kan vente til mandagsmorgenen. Mennesker er og blir hypokondere og tror alltid de er sykest, og når legevakta blir rent ned av ikke-akutte sykdommer skjønner jeg godt at de både blir leie og stressa.

Riktig.

I tillegg har ikke legevakter og akuttmottak tid til å dille med pasienter. Det er såklart fælt, men man må prioritere å få gjennomført alle prosedyrer og prøvetaking så fort og riktig som mulig, for så å gå over til neste pasient. Når det kommer folk som er redd for leger, sykehus, sprøyter, blod og generelt ..livet, så har de sjelden tid og ork til dette. Man tenker vel at hvis du frivillig har valgt å gå på legevakten og ikke til en fastlege du er fortrolig med, så får du ta deg sammen og akseptere at du får den medisinske behandlingen du trenger og ikke mer. Kan forstå det er ukoselige for publikum, men jeg jobber på akuttmottaket som samarbeider tett med legevakten og forstår veldig godt hvordan de har det på jobb.

[sequin]

Problemet er vel at mange av de akutte problemene man har fint kan vente til mandagsmorgenen. Mennesker er og blir hypokondere og tror alltid de er sykest, og når legevakta blir rent ned av ikke-akutte sykdommer skjønner jeg godt at de både blir leie og stressa.

Nei vettu hva? Jeg har vært til legevakten med store og mindre seriøse problemet og _alltid_ blitt møtt med de samme sure trynene.

[AnonymBruker]

Jeg jobbet da vitterlig under stress på kiosk med 30 i kø, men klarte da å lette på smilebåndet og si hei uansett.

Jeg hadde "bare" UVI da jeg var på legevakten, men fy dæven det kjentes ut som om jeg skulle dø. Spiste sikkert to pakker med paracet i løpet av et døgn før jeg kom på legevakten. Kanskje de betvilte hvor vondt jeg faktisk hadde, men men. Om legevakten er kun for de som fossblør og har avkuttede lem så får de si det da.