Trenger en voksens synspunkt

[Auroressa]

Siste par månedene har jeg og kjæresten min sett etter leilighet, vi hadde først fått en leilighet, men så mistet vi den fordi det ikke var ok med husdyr likevel, da hadde jeg allerede sagt opp min leilighet, så vi er jo i en litt tidsklemme her. Men nå ute av det blå, kommer faren til kjæresten min og sier at han kan kjøpe en leilighet, som jeg og kjæresten min kan leie av han. Altså vi betaler husleie som om vi skulle leid et annet sted. Min mor mener at dette er urettferdig ovenfor meg, fordi hun mener at jeg da betaler ned faren til kjæresten min sitt lån, og jeg blir sittende igjen med 0 vist det skjærer seg mellom oss, og kjæresten min blir sittende igjen med en leilighet, som han kan beholde. Så jeg tok da opp med kjæresten min dette, og han mente at jeg var egoistisk som ikke kunne være glad på hans vegne, for at faren hans gjør dette, og vist vi skulle være så uheldige at det skjærer seg, så skal jeg være glad for at han sitter igjen med leilighet. Han ser ikke biten hvor jeg da har nedbetalt da hans far gjeld, eller at han blir sittende igjen med kanskje en nedbetalt leilighet, mens jeg sitter igjen med ingenting. Og ikke vil da ha et sted og bo, eller kapital til og kjøpe noe til meg selv. Har moren min eller jeg rett til og mene at det er litt urettferdig ovenfor meg ? At jeg skal være med og betale like mye som kjæresten min , og vist det skjærer seg , ikke få igjen noe ? Eller er det jeg som er helt blåst? Jeg syntes det er litt vanskelig alt sammen egentlig. Og alt jeg sier til min kjæreste blir tatt imot som negativitet, og alt jeg sier til min mor blir tatt imot som at jeg har en tåpelig kjæreste..

Håper at noen vil komme med noen synsvinkler? Vet ikke om det vil ha noe og si men, kjæresten min er 23, jeg blir 20. Jeg tjener mellom 6-8 tusen i måneden. Han går for tiden på dagpenger og får 12 tusen i måneden, han tjente ca 20 tusen utbetalt da han hadde jobb for et par måneder siden.

Takk for alle råd, tips og kanskje noen oppmuntrende ord

[champi]

Om jeg forstår det rett, så dere etter en leilighet dere skulle leie sammen, ikke kjøpe? Da er det vel det samme for deg om du betaler husleie til en hvemsomhelst eller faren til kjæresten din?

[Gjest D.O.A.]

Det er jo ikke slik at du går glipp av mulig gevinst, fordi dere skulle uansett ikke kjøpe, men leie?

Jeg forstår ikke at dette er et problem annet enn at det er litt egoistisk fra din side.

[Avalon]

Både du og moren din har rett, og slike ting som dette er veldig viktig å tenke på!

Jeg vet dessverre ikke hvordan en skal løse dette, men tenkte litt på å ha en form for kontrakt mellom deg og han (og evt faren, som da blir utleier), og få ned noe som også kan gi deg noe sikkerhet med tanke på om det skulle skjære seg mellom dere. Men, hva det vet jeg ikke...

Dette burde egentlig kunne gå greit tenker jeg, men håper du får noen bedre tips

[Gjest Gjest]

altså, dere skulle jo brukt de pengene til å leie leilighet likevel uansett. da er det vel det samme om pengene havner hos "svigerfar" eller hos en vilt fremmed utleier. personlig ville jeg foretrekt å leie av "svigerforeldre", kjente eller familie om jeg skulle leid.

jeg skjønner ikke problemstillingen din for å være helt ærlig. virker litt ego egentlig

[Antlers]

Du var interessert i å leie en leilighet (om jeg forstod det riktig?), og da har det egentlig ingen betydning for deg om du "kaster penger ut av vinduet" eller "betaler ned lånet til svigerfar". Pengene forsvinner fra din konto hver måned, enten mottaker er Per Person eller faren til kjæresten din. Jeg forstår at det kan føles litt kjipt, men praktisk sett er det ingenting å ta på vei for. Om det derimot hadde vært snakk om at dere skulle kjøpe leilighet ville det blitt noe helt annet - da hadde du hatt grunn til å være skeptisk.

Du må selvsagt passe på å skrive skikkelig kontrakt, slik at både du og kjæresten står oppført som leietagere. På bakgrunn av opplysningene du har gitt tar jeg helt klart din kjæres parti i denne saken. Det er ingen som tvinger deg til å bo der. Det er faktisk ditt valg. Jeg synes du skal lukke ørene litt for hva moren din sier (får inntrykk av at hun er med på å farve din oppfatning av situasjonen), og jeg synes ikke du skal mase på kjæresten - med unntak av å forsikre deg om at leiekontrakten blir riktig

[Gjest Illiya]

Kjæresten din sitter vel ikke igjen med mer leilighet enn deg, for det er jo ikke han som eier. Hva han arver etterhvert, blir jo en annen sak.

Om dere betaler leie til hans far eller til en annen utleier, så er dere jo likevel med på å betale ned lån på den leiligheten. Så hva er forskjellen? Annet enn at her får dere visst leie med dyr, noe som er vanskelig ellers.

Du har jo uansett ikke penger til å kjøpe deg inn, og det har visst ikke samboeren din heller. Så hva er problemet??

[AnonymBruker]

Siste par månedene har jeg og kjæresten min sett etter leilighet, vi hadde først fått en leilighet, men så mistet vi den fordi det ikke var ok med husdyr likevel, da hadde jeg allerede sagt opp min leilighet, så vi er jo i en litt tidsklemme her. Men nå ute av det blå, kommer faren til kjæresten min og sier at han kan kjøpe en leilighet, som jeg og kjæresten min kan leie av han. Altså vi betaler husleie som om vi skulle leid et annet sted. Min mor mener at dette er urettferdig ovenfor meg, fordi hun mener at jeg da betaler ned faren til kjæresten min sitt lån, og jeg blir sittende igjen med 0 vist det skjærer seg mellom oss, og kjæresten min blir sittende igjen med en leilighet, som han kan beholde. Så jeg tok da opp med kjæresten min dette, og han mente at jeg var egoistisk som ikke kunne være glad på hans vegne, for at faren hans gjør dette, og vist vi skulle være så uheldige at det skjærer seg, så skal jeg være glad for at han sitter igjen med leilighet. Han ser ikke biten hvor jeg da har nedbetalt da hans far gjeld, eller at han blir sittende igjen med kanskje en nedbetalt leilighet, mens jeg sitter igjen med ingenting. Og ikke vil da ha et sted og bo, eller kapital til og kjøpe noe til meg selv. Har moren min eller jeg rett til og mene at det er litt urettferdig ovenfor meg ? At jeg skal være med og betale like mye som kjæresten min , og vist det skjærer seg , ikke få igjen noe ? Eller er det jeg som er helt blåst? Jeg syntes det er litt vanskelig alt sammen egentlig. Og alt jeg sier til min kjæreste blir tatt imot som negativitet, og alt jeg sier til min mor blir tatt imot som at jeg har en tåpelig kjæreste..

Håper at noen vil komme med noen synsvinkler? Vet ikke om det vil ha noe og si men, kjæresten min er 23, jeg blir 20. Jeg tjener mellom 6-8 tusen i måneden. Han går for tiden på dagpenger og får 12 tusen i måneden, han tjente ca 20 tusen utbetalt da han hadde jobb for et par måneder siden.

Takk for alle råd, tips og kanskje noen oppmuntrende ord

Ja, du er litt blåst,men det er din mor også.

Det er uansett hvor du bor, så betaler du andres huslån.

Dere skal bo der lenge før dere har bestalt huslånet til han far. veldig mange år.

Om du skal sikre deg hvem som skal bo i leiligheten ved et brudd, så må du ha kontrakten i ditt navn. Samboeren sitter ikke igjen med en leilighet om det er slutt. Han sitter igjen med en leiekontrakt på at han kan bo der.

Og hva skal du ha igjen? En husleie skal dekke eiers kostnader som går på avgifter,forsikring,lån,renter,sånn er det i denne verden.

Når det blir slutt i et forhold, så må en flytte, uansett hvor du bor.

Du sier du vil sitte igjen med 0 kapital om det blir slutt, vil du ha så mye kapital om du leier til noen andre?

Jeg forstår ikke hva du vil ha igjen ved en evt. flytting.

Vil du betale husleie som en sparing, få igjen halvparten ved flytting eller noe?

Du tar feil, og din mor tar feil. Det er ikke urettferdig for noen,det er frivillig å leie til fam. Det er ikke flere fordeler eller bakdeler der eller i forhold til en fremmed utleier.

[FoxyFish]

Jeg skjønner hva du mener.

Dersom det blir gunstigere leieforhold for dere på grunn av det familiære, ville jeg ikke vært betenkt med tanke på å takke ja til tilbudet. Leien dere betaler bør altså da ligge under markedsprisen i området.

Dersom så ikke er tilfelle, og dere betaler leie som vanlige leietakere ville jeg heller satset på å unngå mulige familiekonflikter og unødvendige diskusjoner ved å leie av en nøytral part.

Det er absolutt ikke egoistisk å tenke litt rasjonelt og heller være føre var enn etter snar. Dersom dette skulle gå galt vil definitivt TS´ samboer sitte igjen med et mye bedre utgangspunkt, noe som er en sjanse å ta, og som i sin tur er temmelig urettferdig. Jeg mener du gjør klokt i å stille spørsmål rundt dette! Det finnes tross alt drøssevis av eksempler på parforhold som ender i stridigheter over slikt.

Men som sagt, dersom leieavtalen vil komme ut rimeligere for dere enn normalt ville jeg slått til.

[Poppsilopp]

Jeg er enig med det som flere andre skriver. Det er jo det samme for deg hvem du leier av, så lenge det var å leie det var snakk om i utgangspunktet. Du skriver det at hvis det blir slutt så sitte han igjen med en kanskje nedbetalt leilighet. Men hvis det ikke blir slutt så blir det vel dere som til slutt sitter igjen med en nedbetalt leilighet. For det virket på forklaringen din at det egentlig er som om dere låner penger av han, så sitter dere igjen med leiligheten. Eller bare leier dere slik at når lånet er nedbetalt så fortsetter dere å betale leie?

[Gjest Illiya]

Moren din kan jo like godt kjøpe leilighet sammen med svigerfaren din, så er begge parter sikret ved foreldrene. Men det har hun kanskje ikke råd til? Eller vil ikke?

Hvis det bare er faren til kjæresten din som har råd til dette, hvorfor skulle du ha fordeler av det? Svigerfaren din er jo ikke ansvarlig for deg.

[Auroressa]

Moren din kan jo like godt kjøpe leilighet sammen med svigerfaren din, så er begge parter sikret ved foreldrene. Men det har hun kanskje ikke råd til? Eller vil ikke?

Hvis det bare er faren til kjæresten din som har råd til dette, hvorfor skulle du ha fordeler av det? Svigerfaren din er jo ikke ansvarlig for deg.

Nei moren min har ikke råd til det. Svigerfaren min, han vil få inn pengene av meg og da "samboer" når vi flytter inn i leiligheten, det han skal betale på lånet sitt i måneden, det skal vi betale i husleie.

[Auroressa]

Jeg er enig med det som flere andre skriver. Det er jo det samme for deg hvem du leier av, så lenge det var å leie det var snakk om i utgangspunktet. Du skriver det at hvis det blir slutt så sitte han igjen med en kanskje nedbetalt leilighet. Men hvis det ikke blir slutt så blir det vel dere som til slutt sitter igjen med en nedbetalt leilighet. For det virket på forklaringen din at det egentlig er som om dere låner penger av han, så sitter dere igjen med leiligheten. Eller bare leier dere slik at når lånet er nedbetalt så fortsetter dere å betale leie?

Jeg vet ikke helt hvordan det vil bli, men slik jeg har forstått så leier vi da som vanlig , bare at det er faren hans. Vet ikke om det er snakk om at vi tar over vist vi bor der såpass lenge at vi da vil "eie" vist vi da har "nedbetalt" lånet. Men utifra kjæresten min sin uttalelse så sa han : La oss si vi bor der noen år, og den dagen vi vil kjøpe noe eget, så får VI tilbake en del av summen av det "pappa" selger for, og da bruker vi det på egenkapital til og kjøpe oss en leilighet for. Med andre ord , vist det skjærer seg, så vil han få tilbake noe som egentlig jeg har spyttet inn i.

[Auroressa]

Jeg skjønner hva du mener.

Dersom det blir gunstigere leieforhold for dere på grunn av det familiære, ville jeg ikke vært betenkt med tanke på å takke ja til tilbudet. Leien dere betaler bør altså da ligge under markedsprisen i området.

Dersom så ikke er tilfelle, og dere betaler leie som vanlige leietakere ville jeg heller satset på å unngå mulige familiekonflikter og unødvendige diskusjoner ved å leie av en nøytral part.

Det er absolutt ikke egoistisk å tenke litt rasjonelt og heller være føre var enn etter snar. Dersom dette skulle gå galt vil definitivt TS´ samboer sitte igjen med et mye bedre utgangspunkt, noe som er en sjanse å ta, og som i sin tur er temmelig urettferdig. Jeg mener du gjør klokt i å stille spørsmål rundt dette! Det finnes tross alt drøssevis av eksempler på parforhold som ender i stridigheter over slikt.

Men som sagt, dersom leieavtalen vil komme ut rimeligere for dere enn normalt ville jeg slått til.

Vet ikke om det vil bli noe bedre eller billigere, kanskje 8-9 tusen i måneden, og det er igrunn det vi har sett etter og. For vi må ha litt plass, pågrunn av tre hunder. Men jeg har sagt ifra at vi må ha ordentlige kontrakter, og at jeg ikke kan bli kastet ut på dagen vist det noen gang skulle skjedd noe.

[Auroressa]

Ja, du er litt blåst,men det er din mor også.

Det er uansett hvor du bor, så betaler du andres huslån.

Dere skal bo der lenge før dere har bestalt huslånet til han far. veldig mange år.

Om du skal sikre deg hvem som skal bo i leiligheten ved et brudd, så må du ha kontrakten i ditt navn. Samboeren sitter ikke igjen med en leilighet om det er slutt. Han sitter igjen med en leiekontrakt på at han kan bo der.

Og hva skal du ha igjen? En husleie skal dekke eiers kostnader som går på avgifter,forsikring,lån,renter,sånn er det i denne verden.

Når det blir slutt i et forhold, så må en flytte, uansett hvor du bor.

Du sier du vil sitte igjen med 0 kapital om det blir slutt, vil du ha så mye kapital om du leier til noen andre?

Jeg forstår ikke hva du vil ha igjen ved en evt. flytting.

Vil du betale husleie som en sparing, få igjen halvparten ved flytting eller noe?

Du tar feil, og din mor tar feil. Det er ikke urettferdig for noen,det er frivillig å leie til fam. Det er ikke flere fordeler eller bakdeler der eller i forhold til en fremmed utleier.

Det jeg føler er at han sitter igjen med en leilighet som jeg har betalt på, mens jeg ikke sitter med noe. Han sitter trygt i det. Ikke jeg. Det er vel det som er litt sårt.

[FoxyFish]

Jeg vet ikke helt hvordan det vil bli, men slik jeg har forstått så leier vi da som vanlig , bare at det er faren hans. Vet ikke om det er snakk om at vi tar over vist vi bor der såpass lenge at vi da vil "eie" vist vi da har "nedbetalt" lånet. Men utifra kjæresten min sin uttalelse så sa han : La oss si vi bor der noen år, og den dagen vi vil kjøpe noe eget, så får VI tilbake en del av summen av det "pappa" selger for, og da bruker vi det på egenkapital til og kjøpe oss en leilighet for. Med andre ord , vist det skjærer seg, så vil han få tilbake noe som egentlig jeg har spyttet inn i.

Dette er noe helt annet enn et vanlig leieforhold utifra beskrivelsene dine, og da er det fullstendig på sin plass å sette spørsmålstegn ved hva som egentlig er avtalen, og få dette fullstendig klargjort på forhånd.

[Auroressa]

Du var interessert i å leie en leilighet (om jeg forstod det riktig?), og da har det egentlig ingen betydning for deg om du "kaster penger ut av vinduet" eller "betaler ned lånet til svigerfar". Pengene forsvinner fra din konto hver måned, enten mottaker er Per Person eller faren til kjæresten din. Jeg forstår at det kan føles litt kjipt, men praktisk sett er det ingenting å ta på vei for. Om det derimot hadde vært snakk om at dere skulle kjøpe leilighet ville det blitt noe helt annet - da hadde du hatt grunn til å være skeptisk.

Du må selvsagt passe på å skrive skikkelig kontrakt, slik at både du og kjæresten står oppført som leietagere. På bakgrunn av opplysningene du har gitt tar jeg helt klart din kjæres parti i denne saken. Det er ingen som tvinger deg til å bo der. Det er faktisk ditt valg. Jeg synes du skal lukke ørene litt for hva moren din sier (får inntrykk av at hun er med på å farve din oppfatning av situasjonen), og jeg synes ikke du skal mase på kjæresten - med unntak av å forsikre deg om at leiekontrakten blir riktig

Vi skal skrive ordentlige kontrakter, og samboerkontrakt :-)

[Gjest Illiya]

Nei moren min har ikke råd til det. Svigerfaren min, han vil få inn pengene av meg og da "samboer" når vi flytter inn i leiligheten, det han skal betale på lånet sitt i måneden, det skal vi betale i husleie.

Ja, det høres rimelig ut. Det er jo sånn det vanligvis fungerer når folk leier ut.

[Auroressa]

Dette er noe helt annet enn et vanlig leieforhold utifra beskrivelsene dine, og da er det fullstendig på sin plass å sette spørsmålstegn ved hva som egentlig er avtalen, og få dette fullstendig klargjort på forhånd.

Men det er det som er saken, da jeg tok dette opp med min kjæreste ble han bare sur, og jeg er ikke vært helt frisk siste månedene, og blir lei meg bare det blir litt kjefting, er ikke glad i og diskutere. Og etter det ble sagt at faren skal kjøpe noe, har min mening ikke telt noe igrunn, og jeg er ikke med på pratingen om hva og hvordan vil ting bli gjort. Og det virker ikke som om dem har det beste forholdet, og jeg føler ikke for og snakke til faren alene. Så vet ikke hvordan jeg helt skal gå fram...

[Gjest Mahareth]

Jeg vet ikke helt hvordan det vil bli, men slik jeg har forstått så leier vi da som vanlig , bare at det er faren hans. Vet ikke om det er snakk om at vi tar over vist vi bor der såpass lenge at vi da vil "eie" vist vi da har "nedbetalt" lånet. Men utifra kjæresten min sin uttalelse så sa han : La oss si vi bor der noen år, og den dagen vi vil kjøpe noe eget, så får VI tilbake en del av summen av det "pappa" selger for, og da bruker vi det på egenkapital til og kjøpe oss en leilighet for. Med andre ord , vist det skjærer seg, så vil han få tilbake noe som egentlig jeg har spyttet inn i.

Hvis dette er avtalen (noe dere bør ha skriftlig selv om det er faren hans), så bør dere også lage en skriftlig avtale om hvem som betaler hva, og hva som skjer om det skjærer seg. Her kan du laste ned en samboerkontrakt, anbefales uansett hva dere gjør ang. leiligheten nå.