Keisernitt vs. vanlig fødsel

[Teriyaki]

Fy for et fordømmende og slemt innlegg. Hva med de som ikke kan føde på naturlig måte pga handicapp eller lignende da? De er ikke skikkelige kvinner de?

Nå refererte AB til de som ikke tør/vil føde da. Ikke det at jeg er enig i utsagnet, men regner sterkt med at h*n ikke mener at de som ikke kan føde vaginalt pga. fysiske årsaker ikke er skikkelige kvinner.

[Gjest BettyBoop28]

Nå refererte AB til de som ikke tør/vil føde da. Ikke det at jeg er enig i utsagnet, men regner sterkt med at h*n ikke mener at de som ikke kan føde vaginalt pga. fysiske årsaker ikke er skikkelige kvinner.

Likevel var det slemt. Fødselsangst er faktisk en reell frykt. Å kalle de som er redde for fødsel for pyser og si at de ikke er ekte kvinner, gjør en ikke mindre redd.

Endret 26. mars 2011 av BettyBoop28

[Donpedro]

Er du ikke kvinne nok til å tørre å føde så fortjener du ikke å ha barn eller. Skal man ha barn får man ta hele pakka, ikke luke ut ubehagelige øyeblikk.

Norsk helsevesen er heldigvis uenige i påstanden din. Derfor har jeg satt en skattebetaler til til verden, og det er noe Norge trenger.

[Teriyaki]

Likevel var det slemt. Fødselsangst er faktisk en reell frykt. Å kalle de som er redde for fødsel for pyser og si at de ikke er ekte kvinner, gjør en ikke mindre redd.

Jeg er enig med deg i det, når det kommer til ordentlig fødselsangst. Men jeg mener også at selv de bør i alle fall prøve å komme seg til et punkt hvor en vagnial fødsel kan føles overkommelig ved hjelp av samtaler med f.eks. jordmor. Kommer man likevell ingen vei så bør man jo få invilget KS.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg er enig med deg i det, når det kommer til ordentlig fødselsangst. Men jeg mener også at selv de bør i alle fall prøve å komme seg til et punkt hvor en vagnial fødsel kan føles overkommelig ved hjelp av samtaler med f.eks. jordmor. Kommer man likevell ingen vei så bør man jo få invilget KS.

Hva annet gjør en jordmor enn å komme med propaganda på hvorfor vaginal fødsel er det beste? Etter det jeg hører fra jordmødre så er det jo faktisk de som er de første til å kalle en pyse bare en ønsker epidural.

Har hørt en del skrekkhistorier om jordmødre. Er litt redd dem.

[Teriyaki]

Hva annet gjør en jordmor enn å komme med propaganda på hvorfor vaginal fødsel er det beste? Etter det jeg hører fra jordmødre så er det jo faktisk de som er de første til å kalle en pyse bare en ønsker epidural.

Har hørt en del skrekkhistorier om jordmødre. Er litt redd dem.

En jordmor kan hjelpe en kvinne med fødselsangst til å sette ting i et litt større perspekttiv, til å endre tankemønster og til å bli mer fortrolig med det å skulle føde barnet sitt. Og så klart å komme med fordelene det er å føde vaginalt framfor KS. En jordmor som kaller pasienten sin for pyse er en jordmor som aldri skulle hatt jobben i utgangspunktet. En gravid kvinne er tross alt svært sårbar, så det å ikke få forståelse for en eventuell angst vil nok bare gjøre vondt værre, for da mister man tilliten til jordmoren, og den er viktig å ha under en fødsel.

Jeg skal selv utdanne meg til jordmor, og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri kommer til å være så arrogant og lite forståelsesfull at jeg kaller en kvinne for pyse kun fordi hun har fødselsangst.

Det er stort fokus på det mellommenneskelige og det å se hele personen i utdanningen, og det er jo nettopp for å klare å håndtere slike situasjoner på en bedre måte. At man ikke bare avfeier personen, kaller henne for pyse og sier at det beste er alltid vaginal fødsel. Er fødselsangsten stor, så sier det seg selv at stresset og påkjenningen det vil være å føde vaginalt vil være så stor at det ikke lenger er hensiktsmessig å gå for "naturens metode".

Endret 26. mars 2011 av Teriyaki

[SmallTalk]

Jeg er enig med deg i det, når det kommer til ordentlig fødselsangst. Men jeg mener også at selv de bør i alle fall prøve å komme seg til et punkt hvor en vagnial fødsel kan føles overkommelig ved hjelp av samtaler med f.eks. jordmor. Kommer man likevell ingen vei så bør man jo få invilget KS.

Og du har planer om å bli jordmor? Jeg håper jeg slipper å treffe på deg ihvertfall, for den type vissvass og nedlatende holdninger kommer ikke akkurat hjelpe meg spesielt mye den dagen det blir min tur. Du har virkelig ikke forståelse for at noen så sitter dette så dypt inne og fører til så vonde føleser at alternativet til keisersnitt hadde vært abort.

Endret 26. mars 2011 av SmallTalk

[Teriyaki]

Og du har planer om å bli jordmor? Jeg håper jeg slipper å treffe på deg ihvertfall, for den type vissvass og nedlatende holdninger kommer ikke akkurat hjelpe meg spesielt mye den dagen det blir min tur. Du har virkelig ikke forståelse for at noen så sitter dette så dypt inne og fører til så vonde føleser at alternativet til keisersnitt hadde vært abort.

Foreslår at du leser det siste innlegget mitt før du kommer med slike kommentarer. Blir direkte provosert av å få slikt sagt i mot meg da det er så langt i fra virkeligheten som det kommer til.

Har hele tiden gitt klart uttrykk for at dersom fødselsangsten er såpass stor at det ikke vil hjelpe med samtaler og diverse hjelpemidler, at påkjenningen vil bli alt for stor for mor, så skal så klart keisersnitt ansees som det beste alternativet.

[SmallTalk]

Foreslår at du leser det siste innlegget mitt før du kommer med slike kommentarer. Blir direkte provosert av å få slikt sagt i mot meg da det er så langt i fra virkeligheten som det kommer til.

Har hele tiden gitt klart uttrykk for at dersom fødselsangsten er såpass stor at det ikke vil hjelpe med samtaler og diverse hjelpemidler, at påkjenningen vil bli alt for stor for mor, så skal så klart keisersnitt ansees som det beste alternativet.

Se på tidspunktet for når innlegget ditt er postet kontra mitt.

[Gjest BettyBoop28]

En jordmor kan hjelpe en kvinne med fødselsangst til å sette ting i et litt større perspekttiv, til å endre tankemønster og til å bli mer fortrolig med det å skulle føde barnet sitt. Og så klart å komme med fordelene det er å føde vaginalt framfor KS. En jordmor som kaller pasienten sin for pyse er en jordmor som aldri skulle hatt jobben i utgangspunktet. En gravid kvinne er tross alt svært sårbar, så det å ikke få forståelse for en eventuell angst vil nok bare gjøre vondt værre, for da mister man tilliten til jordmoren, og den er viktig å ha under en fødsel.

Jeg skal selv utdanne meg til jordmor, og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri kommer til å være så arrogant og lite forståelsesfull at jeg kaller en kvinne for pyse kun fordi hun har fødselsangst.

Det er stort fokus på det mellommenneskelige og det å se hele personen i utdanningen, og det er jo nettopp for å klare å håndtere slike situasjoner på en bedre måte. At man ikke bare avfeier personen, kaller henne for pyse og sier at det beste er alltid vaginal fødsel. Er fødselsangsten stor, så sier det seg selv at stresset og påkjenningen det vil være å føde vaginalt vil være så stor at det ikke lenger er hensiktsmessig å gå for "naturens metode".

Men det som er greia er at, nesten alltid (nå snakker jeg ikke om jordmødre), når kvinner skal fortelle andre kvinner om hvordan fødselen var, så er det ingen som er ærlig. (Er bare her inne på kg jeg har hørt ærlige svar om det). Nesten alle sier ting som:

Pyttsann det går bra

Det er piece of cake

Ja det gjør litt vondt, men du glemmer alt etterpå

Millioner av kvinner har gjort dette før, så det går bra

Kvinner er skapt for dette

++++

De kommer med utelukkende mumbo jumbo. Slike kommentarer er INGEN trøst.

Hva om det ikke går slik?

Hva om det er så vondt at man ønsker å dø slik en tidligere i denne tråden har sagt?

Tenk om man ikke glemmer?

Tenk om du må slite med årevis med plager etter senskader av fødsel?

Hvorfor skal slike ting hysjes ned?

Hvorfor skal ks snakkes om som den store stygge ulven mens vaginal fødsel skal framstilles som at det er som å danse i en blomstereng?

[AnonymBruker]

Jeg mener at det er lurt å snakke med jordmor før fødsel, særlig hvis det er førstegangs og en er redd. Forhåpentligvis vil en prøve vaginal fødsel første gangen. En vet jo tross alt ikke hvordan det blir, kanskje blir det helt overkommelig. Er mange kvinner som syns de har hatt "gode" fødsler.

Men hvis en har prøvd vaginal og hatt en forferdelig opplevelse, så er jo muligheten ganske stor for at nesten fødsel ville blitt ca. lik. Så da syns jeg en lettere skal få KS.

[Teriyaki]

Se på tidspunktet for når innlegget ditt er postet kontra mitt.

Synes likevel det kommer klart fram i det forrige også, selv om jeg har utdypet det mer i det andre. At jeg sier jeg mener man bør gå til samtaler hos f.eks. jordmor for å kanskje få hjelp til å dempe angsten sin, er overhode ikke nedlatende eller noe i den retningen. Det er så enkelt som at hvem vil vel ha fødselsangst? Hvis man kan få hjelp til å gjøre noe med det, så bør kan faktisk gripe den sjansen. Dersom angsten er for sterk, så skal man selvfølgelig få keisersnitt, men da kan man i alle fall si at man prøvde! Og en person som prøver selv om frykten er stor, det er en sterk person i mine øyne. At man ikke kom noen vei med det, er overhode ikke noe nederlag eller tegn på svakhet. Hva har man å tape på å prøve å dempe angsten egentlig? Fungerer det ikke, så greit det, da får man KS. Fungerer det så vil jeg tro det vil føles utrolig godt for kvinnen å ikke lenger sitte med en sånn angst.

[SmallTalk]

Men det som er greia er at, nesten alltid (nå snakker jeg ikke om jordmødre), når kvinner skal fortelle andre kvinner om hvordan fødselen var, så er det ingen som er ærlig. (Er bare her inne på kg jeg har hørt ærlige svar om det). Nesten alle sier ting som:

Pyttsann det går bra

Det er piece of cake

Ja det gjør litt vondt, men du glemmer alt etterpå

Millioner av kvinner har gjort dette før, så det går bra

Kvinner er skapt for dette

++++

De kommer med utelukkende mumbo jumbo. Slike kommentarer er INGEN trøst.

Hva om det ikke går slik?

Hva om det er så vondt at man ønsker å dø slik en tidligere i denne tråden har sagt?

Tenk om man ikke glemmer?

Tenk om du må slite med årevis med plager etter senskader av fødsel?

Hvorfor skal slike ting hysjes ned?

Hvorfor skal ks snakkes om som den store stygge ulven mens vaginal fødsel skal framstilles som at det er som å danse i en blomstereng?

Tenk om man må slite i årevis pga at ungen din ble hjerneskadet under fødselen? Tenk om man må slite i årevis som følge av at ungen din døde under fødselen? Hvorfor skal slike ting hysjes ned pga at sannsynligheten er så liten?

Tenk om man har vært pårørende til en multihandicapet person som i mange år ble antatt å ha blitt hjerneskadet under fødselen. Da hjelper ikke all verdens vissvass noe som helst pga at det eneste man sitter igjen med er følelsen av å bli latterliggjort pga redselen for at noe sånn skal skje igjen.

[Teriyaki]

Men det som er greia er at, nesten alltid (nå snakker jeg ikke om jordmødre), når kvinner skal fortelle andre kvinner om hvordan fødselen var, så er det ingen som er ærlig. (Er bare her inne på kg jeg har hørt ærlige svar om det). Nesten alle sier ting som:

Pyttsann det går bra

Det er piece of cake

Ja det gjør litt vondt, men du glemmer alt etterpå

Millioner av kvinner har gjort dette før, så det går bra

Kvinner er skapt for dette

++++

De kommer med utelukkende mumbo jumbo. Slike kommentarer er INGEN trøst.

Hva om det ikke går slik?

Hva om det er så vondt at man ønsker å dø slik en tidligere i denne tråden har sagt?

Tenk om man ikke glemmer?

Tenk om du må slite med årevis med plager etter senskader av fødsel?

Hvorfor skal slike ting hysjes ned?

Hvorfor skal ks snakkes om som den store stygge ulven mens vaginal fødsel skal framstilles som at det er som å danse i en blomstereng?

Jeg enig med deg jeg! En vaginal fødsel er for de fleste slettes ingen dans på roser! Men det kan ikke stikkes under en stol at for de fleste så er det det beste alternativet.

Men med samtaler med jordmor så tror jeg ikke de sitter og sier at fødsel er totalt peace of cake osv. det er jo respektløst og får ikke akkurat kvinnen til å føle at hun blir forstått. Først og fremst er det viktig å lytte, la henne få snakket ut om det, så kan man komme med innspill osv. Noen form for propaganda eller sukkerlegging synes jeg ikke man skal komme med.

[Gjest BettyBoop28]

Tenk om man må slite i årevis pga at ungen din ble hjerneskadet under fødselen? Tenk om man må slite i årevis som følge av at ungen din døde under fødselen? Hvorfor skal slike ting hysjes ned pga at sannsynligheten er så liten?

Tenk om man har vært pårørende til en multihandicapet person som i mange år ble antatt å ha blitt hjerneskadet under fødselen. Da hjelper ikke all verdens vissvass noe som helst pga at det eneste man sitter igjen med er følelsen av å bli latterliggjort pga redselen for at noe sånn skal skje igjen.

Så enig med deg.

Og igjen hva om man selv dør? Det har faktisk også skjedd. Neida det er så sjeldent at det går sikkert fint... Det og hysjes ned.

Jeg mener en kvinne har krav på å vite risikoen uansett hvordan hun velger å føde. Er feil å holde tilbake informasjon fordi sykehuset er redd for at flere kvinner skal velge KS.

Hadde det vært menn som hadde evnen til å føde er jeg sikker på at pipa hadde fått en annen lyd.

[SmallTalk]

Synes likevel det kommer klart fram i det forrige også, selv om jeg har utdypet det mer i det andre. At jeg sier jeg mener man bør gå til samtaler hos f.eks. jordmor for å kanskje få hjelp til å dempe angsten sin, er overhode ikke nedlatende eller noe i den retningen. Det er så enkelt som at hvem vil vel ha fødselsangst? Hvis man kan få hjelp til å gjøre noe med det, så bør kan faktisk gripe den sjansen. Dersom angsten er for sterk, så skal man selvfølgelig få keisersnitt, men da kan man i alle fall si at man prøvde! Og en person som prøver selv om frykten er stor, det er en sterk person i mine øyne. At man ikke kom noen vei med det, er overhode ikke noe nederlag eller tegn på svakhet. Hva har man å tape på å prøve å dempe angsten egentlig? Fungerer det ikke, så greit det, da får man KS. Fungerer det så vil jeg tro det vil føles utrolig godt for kvinnen å ikke lenger sitte med en sånn angst.

Alt! Hvis man opprinnelig har dødsangst for å få en hjerneskadd unge ved en vanlig fødsel, lar seg overtale til å føde vanlig og ungen ender opp hjerneskadd. Hvordan tror du man vil føle seg da?

[Sushi]

Hva om man har fått innvilga keisersnitt, men så starter fødselen plutselig av seg selv? Da kan den hende man må føde vaginalt selv om det ikke var planen. Dermed er det kanskje ikke så dumt med en samtale om fødselsangsten på forhånd, uansett om resultatet blir at man får innvilga planlagt keisersnitt.

Det er jo ingen her som har sagt at man ikke bør få keisersnitt hvis man har alvorlig angst - bare at det ikke trenger å være det første alternativet man vurderer.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd både keisersnitt og vaginal fødsel. Det siste innebar en fødsel i 36 timer. Når vannet gikk så måtte jeg ligge og bare ta i mot. Maserier og smerter. Ned på røntgen under fødselen da de plutselig lurte på om jeg hadde for smalt bekken. Tap av kontroll. Jeg bare eksisterte og tok i mot. Senere har jeg forstått at de som har en historie med overgrep kan få det ekstra tøft under en vanlig fødsel. Epidural fikk jeg tigd meg til tilslutt, men måtte vente på anestesilege skulle komme på jobb. Dette var før epidural var vanlig. En siste sjekk og jeg fikk beskjed om å presse for det var full åpning. Altså ble det en fødsel uten annen smertestillende en en sprøyte nedentil når man skulle presse. Lystgass funket ikke på meg. Ble sydd. Flittig bruker av en sånn oppblåsbar plastring de første dagene.

Keisersnitt var et hastekeisersnitt. Jeg hadde vondt lenge, kunne ikke bære eller løfte. Vanskelig med å rette meg opp. Måtte bruke kjole de første ukene for jeg maktet ikke bukse. Tok mye lenger tid å bli fin igjen.

Jeg hadde glatt valgt en vaginal fødsel om igjen. Det er noe eget å fysisk gå igjennom en fødsel og kjenne hele prosessen fram til du får hilse på barnet ditt.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg har opplevd både keisersnitt og vaginal fødsel. Det siste innebar en fødsel i 36 timer. Når vannet gikk så måtte jeg ligge og bare ta i mot. Maserier og smerter. Ned på røntgen under fødselen da de plutselig lurte på om jeg hadde for smalt bekken. Tap av kontroll. Jeg bare eksisterte og tok i mot. Senere har jeg forstått at de som har en historie med overgrep kan få det ekstra tøft under en vanlig fødsel. Epidural fikk jeg tigd meg til tilslutt, men måtte vente på anestesilege skulle komme på jobb. Dette var før epidural var vanlig. En siste sjekk og jeg fikk beskjed om å presse for det var full åpning. Altså ble det en fødsel uten annen smertestillende en en sprøyte nedentil når man skulle presse. Lystgass funket ikke på meg. Ble sydd. Flittig bruker av en sånn oppblåsbar plastring de første dagene.

Keisersnitt var et hastekeisersnitt. Jeg hadde vondt lenge, kunne ikke bære eller løfte. Vanskelig med å rette meg opp. Måtte bruke kjole de første ukene for jeg maktet ikke bukse. Tok mye lenger tid å bli fin igjen.

Jeg hadde glatt valgt en vaginal fødsel om igjen. Det er noe eget å fysisk gå igjennom en fødsel og kjenne hele prosessen fram til du får hilse på barnet ditt.

Synes det høres ut som om du ble behandla dårlig under fødselen... Og hvorfor sjekker de ikke bekkenet før fødselen begynner?

Endret 26. mars 2011 av BettyBoop28

[Teriyaki]

Alt! Hvis man opprinnelig har dødsangst for å få en hjerneskadd unge ved en vanlig fødsel, lar seg overtale til å føde vanlig og ungen ender opp hjerneskadd. Hvordan tror du man vil føle seg da?

Nå mener jeg at uansett om man får innvilget keisersnitt, så bør man snakke om angsten sin til jordmor eventuelt noen andre i et forsøk i å dempe den. Det kan som sushi sa, ende opp med en styrtfødsel hvor man ikke rekker noenting.

MEN nå virker det jo som at du mener at du er blant dem som overhode ikke kommer til å klare å dempe angsten og bli fortrolig med fødsel, og da skal du så klart stå på kravene dine, for å bli regelrett tvunget til vaginal fødsel det bør du slippe. Men jeg står fast ved at jeg mener en bør ha en samtale eller fler med jordmor/psykolog eller lignende.