Gå til innhold

Berg- og dalbaneturen, sorg og glede hånd i hånd.


pusilus

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Annonse

Åh, Pusilus.... Så vondt!

:klem:

Det er vondt.

Jeg skulle også gjerne båret litt av sorgen for deg. Om ikke annet bare gitt deg noen få timers fri fra tankene og smerten. :troest::hug:

:hug: Takk

Innom og ser til deg til stadighet. :hug:

:klem: gode du.

:klem:

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter og ser på nettsider man skulle sluppet :tristbla:

Barneklær er byttet ut med rustfrie lykter og gravpynt.

Endret av pusilus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Pusilus, ord blir fattige og jeg skulle mye heller sittet hos deg og vært en skulder for deg og et par armer rundt deg. Stor klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist dette her, og så fryktelig urettferdig at dåke måtte oppleva noko slikt igjen. :-( Håpar dagane blir litt lettare å koma gjennom etter kvart. Du må ta den tida du treng, og sorga over veslesøster som ikkje skulle få leva, blir nok aldri heilt vekke. Men ting blir heldigvis bedre med tida, sjølv om alt følest svart no.

Har legane noko forklaring på kvifor det gjekk gale igjen såpass seint i svangerskapet, når alt til og med såg fint ut på ordinær ultralyd? Virkar heilt sprøtt at noko sånt kan skje heilt plutselig, uten noko forvarsel. Korleis merka du at noko var gale? Du treng ikkje å svara meg på desse spørsmåla her, viss du ikkje føler for det. Du har kanskje skrive meir om det i bloggen din, men den har eg visst ikkje tilgang til lenger.

Du skal iallfall vita at eg tenker mykje på deg, og ønskjer deg alt det beste i framtida! Det fortener du virkelig, etter alt det du har vore gjennom.

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Pusilus, ord blir fattige og jeg skulle mye heller sittet hos deg og vært en skulder for deg og et par armer rundt deg. Stor klem

:hug:

Trist dette her, og så fryktelig urettferdig at dåke måtte oppleva noko slikt igjen. :-( Håpar dagane blir litt lettare å koma gjennom etter kvart. Du må ta den tida du treng, og sorga over veslesøster som ikkje skulle få leva, blir nok aldri heilt vekke. Men ting blir heldigvis bedre med tida, sjølv om alt følest svart no.

Har legane noko forklaring på kvifor det gjekk gale igjen såpass seint i svangerskapet, når alt til og med såg fint ut på ordinær ultralyd? Virkar heilt sprøtt at noko sånt kan skje heilt plutselig, uten noko forvarsel. Korleis merka du at noko var gale? Du treng ikkje å svara meg på desse spørsmåla her, viss du ikkje føler for det. Du har kanskje skrive meir om det i bloggen din, men den har eg visst ikkje tilgang til lenger.

Du skal iallfall vita at eg tenker mykje på deg, og ønskjer deg alt det beste i framtida! Det fortener du virkelig, etter alt det du har vore gjennom.

:klem:

Rart at du ikke hadde tilgang til bloggen, tror det skal være greit nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tiltaksløs tirsdag. Vond hals og tørr nese. Lita er i bhg, kjære på jobb. Jeg skulle ha spist frokost men orker ikke, bare ligger og kjenner superlimet tar overhånd. Glad for at lita har barnehagen og normale tilstander der.

Kanskje jeg skal tulle meg inn i et pledd med tekoppen på bordet og se dritt på tv? Fremkalle bilder til lillesøsters album? Så mange planer, men så var det å iverksette dem :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pledd og dag-tv høres ut som en god start, gjerne noe med lange og hyppige reklamepauser slik at du får laget deg frokost etterhvert. Andre planer får du ta en etter en, det er vel ikke noe som haster så veldig. Og om du forsøker å gjøre alle planene samtidig, får du ikke gjort noe som helst! Håper hals og nese kommer seg utover dagen - hvis ikke, kan du alltids prøve min mors vindundermedisin mot denslags! En god skvett sitronsaft i et krus, fyll på med kokende vann og rør til slutt ut en god teskje honning i drikken. Smaker i alle fall mye bedre enn de honning/sitron-dropsene jeg tygger i meg om dagen...

Tenker på deg - masse! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:sukk: Veldig trist merkedag. :(

Det er sikkert ikkje sammenlignbart, men om eg er daff og i dårlig humør, blir humøret berre endå dårligare av dag-TV. Om du orkar å komma deg opp, har sikkert både kropp og sjel godt av ein tur ut, enten ut blant folk eller kanskje endå greiare i skogen. Og kanskje du får litt apetitt òg då, iallfall nok til å eta nok til å halda deg gåande? Og du er jo normalt veldig aktiv, så eg innbiller meg at dette gjeld endå meir for deg enn for meg? :vetikke: Men i dag er det jo ein såpass negativ merkedag, at du har all grunn til å utsetta slikt til i morgon - eller ein annan dag, når det ikkje lenger føles heilt naturstridig eller eit heilt årsverk å ta på seg skoa og få rørt seg. :kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den som hadde hatt en skog...

Det er nydelig høstvær i dag, sitter og ser ut- men nei. Kanskje i morgen.

Jeg skulle gjerne hatt meg en skikkelig hard treningsøkt men hverken formen eller motivasjonen er der, ikkje veit eg ka som e trygt for meg å gjøre heller.

Har time hos JM i dag, ironisk, jeg vet. Greit å ha noen å snakke med.

I samme slengen blir det å levere fra seg klær jeg ikke har brukt på lenge, kaste alt glass og metall, pante flasker og støvsuger bilen.

Nok det i dag i tillegg til litt husleie sysler.

Har heklet og sitter med footner på, så da er føttene mine forhåpentligvis fri for hard hud om en uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Håper timen hos jordmor gikk greit i dag, og at hun er ei fornuftig og bra dame å snakke med. Livet er virkelig urettferdig, dere har gått gjennom mer enn nok fra før, og å bli sterkere av å gå gjennom noe sånt som dette høres bare helt tåpelig ut. Skulle gjerne ha tatt over noe av smerten din. Jeg har så utrolig vondt av deg og tenker masse på deg :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer til å bli mange merkedager fremover, men det blir lettere å takle dem etterhvert. Jeg gikk lenge og ventet på at alt skulle bli bra igjen, det gikk en stund før jeg skjønte at det jeg egentlig ville var at alt skulle bli som før. Det tok enda lengre tid å akseptere at det ikke kunne bli som før, det måtte bli på en annen måte, men at det nok også skulle nok bli bra.

Men du skal ikke bekymre deg for hvordan det skal bli senere. Lev nå. Lev ut sorgen og smerten selv om du ikke tror du skal bære det. Snakk og snakk om det til du er ferdig og tom. Ikke la sorgen gnage seg fast i deg. La den renne fritt.

Vi hadde vår merkedag i går. Et år siden vi spredde asken etter veslejenta og slapp henne ut i vinden. Det blåser mye her ute på kysten og hver lille vindpust kjennes som en hilsen :) Jeg brukte mye energi på å lage avskjedsfest for henne, og det hjalp meg, selv om det også var grusomt. Ingen forelder skal være nødt til å bisette ungen sin.

Jeg tenker masse på deg og sender varme tanker :hug:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...