En tenårings prøvedagbok

[Niennas]

På tide med en oppdatering?

[Aspera]

På tide med en oppdatering?

Ja, definitivt, det er bare overraskende lite å skrive om. Ikke gjør vi noe utenom det normale for å bli gravide, og så lenge det ikke er noe forandring så har jeg heller ikke noe nytt og spennende å formidle.

Jeg regner egentlig med at vi blir gravide når det blir slik at terminen blir i slutten av ferbruar, for min kjære vil så gjerne ha et barn som er født i fisken og han pleier alltid å få viljen sin. Ikke det at jeg egentlig tror på noe overnaturlig sånn sett, men jeg er overbevist om at det han vil skal skje alltid skjer.

Men det er én ting jeg lurer på; jeg begynte på anitbiotika her om dagen, og jeg leste i pakningsvedlegget at det kan skade fosteret. Gjør det noe om jeg går på antibiotika inntil jeg evt finner ut av at jeg er gravid? Rekker det å gjøre noe skade innen da? Jeg vil da tro mange er på slike kurer da de finner ut av at de er gravide, men jeg tviler på at det er så alvorlig at legen vil anbefale abort av den grunn.

Jeg har en allergisk reaksjon og jeg er nødt til å få det bort liksom. Jeg tenkte ikke på å nevne til legen at vi var prøvere, for siden ingenting skjer så glemmer jeg det litt bort i hverdagen.

Jeg får vel begynne å skrive litt om vårt hverdagsliv og ikke bare om det som dreier seg om prøving, da det ikke blir noe særlig innlegg av det.

Vel, i det siste har hans to firmaer tatt seg godt opp, jeg skal begynne å jobbe i det ene, samt være med på noe i den andre. Innen slutten av året antar vi at vi tjener minst 400.000 i året. Det er ikke veldig mye, men det er bare begynnelsen. Det er ihvertfall nok til å forsørge familien vår, ihverfall når vi er så flinke med penger som vi er. I løpet av 2012 er vi antageligvis oppe i 1.000.000 ++ i året, og da flytter vi nok ned til Spania med bedriften. Det er lurt å eie selv, for det er der 95% av verdens penger ligger

Vi har begynt å spare litt også, ikke det helt store, men det er en begynnelse

[Envy]

Vet ikke hvor skadelig det kan være med antibiotika svært tidlig i svangerskapet, men du bør så absolutt fortelle legen din at dere er prøvere, for du vet aldri hvor skadelige div. legemidler kan være, selv helt tidlig.

[Niennas]

Snart EL? Eller har den vært?

[Aspera]

Huff, det ble vanskelig å oppdatere da ruteren har tatt kvelden og den stasjonære som oftest er okkupert. Vi ble ikke gravide denne prøveperioden heller, men neste EL er om litt over en uke til så vi krysser fingrene. Antibiotikaen er jeg ferdig med, og siden det ikke ble noe graviditet slipper jeg å bekymre meg over å få et barn som mangler et lem eller to Jeg skal ihvertfall informere legen min neste gang jeg skal innom!

Jeg har alltid visst at gravide og prøvere burde ta ekstra folat, men både meg og min kjære er veganere og får i oss ganske så mye folat gjennom hverdagskosten.(Slapp av, vi er ikke veganere av etiske grunner, men helsemessige. Ergo, vi får i oss hva vi trenger) Så spørsmålet mitt er da: Burde jeg ta tilskudd allikevel? Eller burde jeg heller spør legen min? Jeg bare vet ikke hvor mye godt som kommer ut av det, hun visste ikke engang at B-vitaminer produseres av folat i kroppen. Jeg skjønner det er av nyere forskning, men burde ikke leger være oppdatert på slike ting?

Bare for å oppdatere dere litt på den økonomiske delen vil jeg si det går nokså bra. Jeg vet mange har noen bekymringer der. Økonomien har tatt seg greit opp. Jeg føler jeg lever i litt luksus for tiden, og på én måned har vi spart opp 5000 i tillegg. Ikke det helt store, men fortsetter vi med den økningen så kommer vi godt ut av det Vi er ihvertfall ikke bekymret over den delen lengre. Klart blir det alltid litt tanker rundt det, men bekymringene er så godt som borte.

Ellers har jeg tenkt litt; om jeg blir gravid nå, så vil jeg være 20 innen barnet er født, noe som vil gjøre mitt ønske om å få barn litt mer akseptabelt av omverdenen. Jeg vil fortsatt være en ung mor, men jeg har da, for de aller fleste, krysset grensen til hvor det nå er helt greit, og ikke en hakeslepfaktor.

MEN - om det viser seg at vi ikke kan bli gravide på den naturlige måten, vil vi måtte vente flere år før vi i det hele tatt kan søke om adopsjon. Jeg begynner å bli litt bekymret. Jeg kunne gjerne tenke meg å adoptere en vakker dag uansett, jeg er overbevist om at det vil bidra til at verden blir et litt bedre sted, men helt ærlig har vi begge lyst på et eget i første omgang. Dessuten har vi lyst på barn nå, ikke om flere år til. Det er nå vi er klare - uavhengig av hva andre mener er best for oss og det fremtidige barnet. Jeg vet det egentlig er for tidlig å tenke på slikt, men jeg vil slå meg til ro med den tanken i god tid om det er slik en gang skal bli. Det er urettferdig at vi som faktisk ønsker å bli gravide(Da refererer jeg til alle håpefulle i denne verden) skal slite, når min mor klarte å bli gravid, uønsket vel og merke, av å 'hoppe av i svingen'

Jeg har også tenkt litt på dette med holdninger. For de som uansett tror at alle unge som mener de er modne bare er eplekjekke og naive, vil ingenting av hva jeg skriver endre deres oppfatning av meg. De har allerede tatt sitt utgangspunkt, og hva enn jeg skriver vil kun oppfattes veslevoksent. Det er deres grunnleggende holdninger som er problemet, ikke meg. "Seek first to understand, then to be understood." Det går ikke an å forandre noen, med mindre de selv vil forandre seg. Jeg prøver ikke å overbevise dere, jeg vil bare åpne min verden og gi dere litt mer innsikt i hva som foregår i mitt hode. Dere kan velge å ta det for hva det er, eller for hva dere på forhånd har bestemt dere for at det er. Det er verken mitt problem eller jeg som er problemet. Jeg kan mene jeg kommer til å bli verdens beste mor, og så lenge ingen kjenner meg personlig er det ingen som egentlig kan si noe annet. De har ikke nok grunnlag til å basere seg på.

Det som ligger foran oss og det som ligger bak oss er ingenting i forhold til hva som ligger inni oss

[Aspera]

Nå har jeg ikke så mye tid til å skrive, men jeg ble ikke gravid denne PP heller. Da prøver vi oss på PP 6 (tror jeg det blir). Ellers har jeg en travel sommer, håper ikke jeg blir dårlig hele svangerskapet om jeg skulle bli gravid i nærmeste fremtid. Vil ikke ødelegge meg til Ledertrening i Oslo, en uke i Estland og en cruisetur til Kiel med min elskede Jaja, det er nok verdt det uansett

[Gjest boobla]

Hei. Jeg begynte selv å prøve i 19-20-årsalderen med min nåværende samboer, men ble ikke gravid. Er enda ikke gravid etter 7 års prøving. Vi prøvde aldri aktivt de to første årene, mer det som skjer det skjer holdning!

Jeg gikk til legen når det hadde gått to år å spurte om å få ta en GU, da mitt ønskebarn enda ikke var kommet til væreden. Han undersøkte meg, men fant ikke noe galt. Utover det fikk jeg ingen oppføling, han sa "såpass ja" når jeg sa at jeg ønsket å bli gravid.

Årene gikk og ingenting skjedde, jeg bestemte meg for å gå på skole. (brukte aldri prevensjon) Jeg tok opp fag på VGS og er i dag ferdig sykepleier. Det første vi gjordet da jeg var ferdig sykepleier var å ta kontakt med en fertilitetsklinikk for utredning, min mann har dårlig svømmere og jeg har dårlig eggkvalitet. Nå har vi vært gjennom 3. prøverørsforsøk uten å lykkes..

Håper dere lykkes en dag. Gjenomsnittet er 6 mnd, mange bruker ett og og noen to år. Søk hjelp så fort dere kan, om du ikke har lyktes innen ett år. Det kan være lurt å begynne tidig å prøve, men personlig er jeg glad for at jeg ikke ble gravid som ungjente når jeg ser tilbake. Syns det er fint at jeg har en utdanning, men som sagt så var jeg i dine sko for noen tilbake! Jeg ønsker dere lykke til!

[Niennas]

Uff, litt dumt at dette ikke gikk så fort som du hadde håpet, men du er nok gravid før året er omme, skal du se!

[silverdoe]

Hei!

Havna tilfeldigvis innom her Har lest gjennom alt, og syns mange har gitt deg unødig mykje pes.. Du er jo ikkje SÅ ung, som tross alt blir over 20 når barnet blir født! Syns du skal følge hjertet ditt, eg!

Ønsker deg masse lykke til og håper at ting klaffar snart!

[Aspera]

Hei. Jeg begynte selv å prøve i 19-20-årsalderen med min nåværende samboer, men ble ikke gravid. Er enda ikke gravid etter 7 års prøving. Vi prøvde aldri aktivt de to første årene, mer det som skjer det skjer holdning!

Jeg gikk til legen når det hadde gått to år å spurte om å få ta en GU, da mitt ønskebarn enda ikke var kommet til væreden. Han undersøkte meg, men fant ikke noe galt. Utover det fikk jeg ingen oppføling, han sa "såpass ja" når jeg sa at jeg ønsket å bli gravid.

Årene gikk og ingenting skjedde, jeg bestemte meg for å gå på skole. (brukte aldri prevensjon) Jeg tok opp fag på VGS og er i dag ferdig sykepleier. Det første vi gjordet da jeg var ferdig sykepleier var å ta kontakt med en fertilitetsklinikk for utredning, min mann har dårlig svømmere og jeg har dårlig eggkvalitet. Nå har vi vært gjennom 3. prøverørsforsøk uten å lykkes..

Håper dere lykkes en dag. Gjenomsnittet er 6 mnd, mange bruker ett og og noen to år. Søk hjelp så fort dere kan, om du ikke har lyktes innen ett år. Det kan være lurt å begynne tidig å prøve, men personlig er jeg glad for at jeg ikke ble gravid som ungjente når jeg ser tilbake. Syns det er fint at jeg har en utdanning, men som sagt så var jeg i dine sko for noen tilbake! Jeg ønsker dere lykke til!

Tusen takk, boobla! Jeg håper dere lykkes snart da Det er ihvertfall veldig koselig at dere fortsatt holder sammen! Man hører ikke så mange historier om "ungdomskjærester" som holder særlig lenge for tiden. Det kommer nok en tid for dere også. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves - Håper jeg ihvertfall

[Aspera]

Uff, litt dumt at dette ikke gikk så fort som du hadde håpet, men du er nok gravid før året er omme, skal du se!

Det er jo lov å håpe

[Aspera]

Hei!

Havna tilfeldigvis innom her Har lest gjennom alt, og syns mange har gitt deg unødig mykje pes.. Du er jo ikkje SÅ ung, som tross alt blir over 20 når barnet blir født! Syns du skal følge hjertet ditt, eg!

Ønsker deg masse lykke til og håper at ting klaffar snart!

Jeg håper alltid jeg kommer til å følge hjertet mitt, det er slik jeg tror jeg kommer til å få mest ut av livet mitt. Og selvsagt vil jeg jo ha mest ut av livet mitt, gjøre det jeg selv vil, oppfylle mine egne drømmer. Det er da ingen som kommer til å gjøre det for meg. Hvorfor skal jeg da stole på at andre vet hva som er best for meg? Nei, nei, jeg vet jeg kommer til å bli en god mor, til tross for at jeg er ung. Det er bra noen stiller seg bak meg også da Takk for støtten og fine ord, silverdoe

[Gjest Quelleriel]

Jeg følger med på dagboka di, hvis jeg får lov Har sniklest frem til nå...

Håper det klaffer snart

[Aspera]

Hei og hå, store og små! Jeg har en liten gla'nyhet! Og med det mener jeg av min lykke så klart. Jeg skal gifte meg neste sommer! Han fridde til meg oppå et tak med fantastisk utsikt over sjøen i skumringa. Klart sa jeg ja, vi hadde da egentlig allerede planlagt et liv sammen uansett.

Men jeg har ett problem: Hvordan skal jeg finne en kjole? Jeg kan jo ikke vite om jeg er høygravid til sommeren igjen Jeg får ta det som det kommer. Nå skal vi en uke til Estland, og med lommepenger på rundt ti tusen kroner, så kan det jo hende jeg spontant plukker opp noe interessant jeg kan bruke der i fra? For oss som generelt er ganske billige i drift, kan jeg aldri innbille meg vi klarer å bruke opp så mye penger på en så liten uke - Så hvorfor ikke se etter en brudekjole der? Jeg må vel satse på empireliv da, slik at det kan funke uansett hva som skjer.

Jeg kan ikke tro jeg faktisk sitter og har denne samtalen med meg selv Moro er det ihvertfall! Jeg kommer aldri til å finne en mer passende mann til meg. Kall meg gjerne naiv, men om jeg kommer til å leve lykkelig i min egen godtro resten av mitt liv, så gjør det meg ingenting. Endelig høster jeg hva jeg har brukt mitt liv på å så. ¨

Men om noen har tips eller innspill angående både bryllup og graviditet, ferier eller frieri, så er det bare å skrive på! Akkurat nå er jeg i lykkerus og med mindre dere skal fortelle meg at mitt liv er et truman show og min store kjærlighet bare er innbilt, er det ingenting som kan dra meg ned akkurat nå.

Som min bestevenninne pleier å si: Livet smiler hver dag i dag!

[Aspera]

Jeg følger med på dagboka di, hvis jeg får lov Har sniklest frem til nå...

Håper det klaffer snart

Så klart, det er jo bare hyggelig! Takk, takk, det håper jeg også

[Audrina]

Gratulerer så utrolig mye Aspera! Veldig glad på dine vegne!

Har akkurat lest alle innleggene, og må si meg enig i at du har fått undvendig mye pepper. Selvfølgelig må du stole på deg selv, og følge ditt hjerte, hode og gjøre det du vil og tror er bra for deg. Et godt utsagn jeg nylig har brukt i egen lignende sammenheng, "Man har en rett og en plikt i livet - retten til å gjøre det man selv ønsker, og plikten til å ta konsekvensen av det". Vet ikke om det er helt nøyaktig, men slik sier iallefall jeg det. Så lenge man er forbredt på konsekvensene valgene man tar kan få, både på godt og vondt, er det helt opp til en selv hvilke valg man tar

Ønsker deg og din kjære alt godt, og lykke til med fremtiden og alt den vil bringe

Fortsetter å følge din dagbok, og gleder meg til å høre hvordan det går videre

Endret 29. juni 2011 av Audrina

[Aspera]

Gratulerer så utrolig mye Aspera! Veldig glad på dine vegne!

Har akkurat lest alle innleggene, og må si meg enig i at du har fått undvendig mye pepper. Selvfølgelig må du stole på deg selv, og følge ditt hjerte, hode og gjøre det du vil og tror er bra for deg. Et godt utsagn jeg nylig har brukt i egen lignende sammenheng, "Man har en rett og en plikt i livet - retten til å gjøre det man selv ønsker, og plikten til å ta konsekvensen av det". Vet ikke om det er helt nøyaktig, men slik sier iallefall jeg det. Så lenge man er forbredt på konsekvensene valgene man tar kan få, både på godt og vondt, er det helt opp til en selv hvilke valg man tar

Ønsker deg og din kjære alt godt, og lykke til med fremtiden og alt den vil bringe

Fortsetter å følge din dagbok, og gleder meg til å høre hvordan det går videre

Tusen takk, Audrina! Det var et veldig flott utsagn som passer situasjonen, og alle andre situasjoner, veldig bra.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg også gleder meg veldig til hvordan ting blir videre

[Aspera]

Da er jeg hjemme igjen etter en fantastisk tur til Tallinn og gira etter ledertrening i Oslo. Fortsatt minimalt gravid, og med menssmerter/ryggsmerter som har gjort meg sengeliggende(Eller rettere sagt vandrende, da jeg ikke klarer å sitte/ligge og alt jeg gjør er å gå rundt i sirkler). Etter å ha dopa meg ned på to typer smertestillende jeg aldri før har hørt om, har jeg fått smertene såpass under kontroll at jeg klarer å slappe av med dataen på fanget i en merkelig sittende/liggende posisjon og for første gang i dag har jeg ingen tårer som renner nedover ansiktet mitt.

Så.. PP7 gav ingen resultater, da prøver vi oss med tunge hjerter på PP8. Jeg vurderer å gå til gynekologisk undersøkelse for å sjekke om noe er tilsynelatende galt. De siste månedene har jeg begynt å få småblødninger ved sex etter eggløsning og frem til menstruasjon, og jeg tenker å sjekke opp i det bare for å forsikre meg om at det ikke er noe galt ihvertfall. Jeg har ikke opplevd det før, men det kan jo bare være en bivirkning av at jeg har slutta på hormonell prevensjon. Akkurat som at menssmertene blir verre og verre for hver gang, og at huden min også begynner å bli ganske kjip.

Jeg har ihvertfall tenkt litt mer på hva jeg vil bli, og jeg har funnet ut av at jeg har veldig lyst til å bli jordmor. Ja, jeg har nok gått igjennom de fleste yrker; advokat, psykolog, tolk, tannlege, pilot osv osv. MEN - jeg tror virkelig at jordmor er det yrket jeg virkelig kommer til å trives med, ikke noe jeg ønsker bare fordi det høres kult ut eller betaler bra som ved de andre yrkene jeg har vært lysten på tidligere. Det blir en lang utdannelse da. Først mitt siste år på videregående, noe jeg må få over 4,5 i snitt på(sist jeg sjekka) for å komme inn på sykepleierstudiene. Jeg tror og håper jeg skal klare det lett, det er da det jeg strengt tatt pleier å få da jeg anstrenger meg minimalt. I tillegg har jeg en kjærlig og omsorgsfull forlovede som gleder seg til å være "alenepappa" mens jeg er på skolen Deretter tar det tre år å utdanne seg til sykepleier, så blir det vel minst ett år i praksis før jeg kan søke på videreutdanning for å bli jordmor. Det er et vanskelig yrke å komme igjennom på også, men jeg har ikke noe tvil om at det er noe jeg skal klare fint. Yrket betaler heller ikke så bra, men ettersom vi innen den tid kommer til å være nokså økonomisk uavhengige, så er det bare noe jeg kommer til å gjøre fordi jeg trives med det. Vel, vi får se hvordan det går, først er det viktigste å fokusere på å fullføre vgs, planlegge bryllup og lage barn Jeg håper det skjer noe snart, jeg begynner å bli utålmodig og nervøs for å ende opp som min sterile tante hvis høyeste ønske er en liten baby

[Niennas]

Ikke ta sorgene på forskudd Det er masse som kan gjøres!

Jeg synes du burde dra til GU, bare for å sjekke at alt er bra, nå har dere jo prøvd i over et halvt år.

Vi forlovet oss i fjor sommer, når jeg ble gravid. Jeg mistet like etterpå, men vi fant ut at vi ville prøve å få barn. Jeg ble gravid før mensen kom tilbake, og denne gangen mistet jeg også. Vi ble enige om å utsette prøvingen en stund etter dette, det er psykisk tungt å miste et embryo, selv om jeg bare var 6-7-8 uker på vei. Tanken på at vi i verste fall hadde en to måneder gammel baby, eller at jeg var høygravid var heller ingen fristende tanke når vi skulle si vårt ja. Det endte med at vi tok pause et halvt år (men i motsetning til deg så visste vi jo at vi kunne lett bli gravid). vi begynte igjen 1 januar, og drømmen min var å være så langt på vei at jeg kunne fortelle det i talen min i bryllupet av jeg var gravid(Datoen var 25 juni ). Vi ble enige om at vi skulle utsette prøvinga igjen, hvis jeg ikke kunne være 12 uker eller mer den 25 juni. Den siste måneden vi kunne prøve så var jeg overbevist om at jeg ikke var gravid, men det var jeg likevel Jeg var 15 uker på vei, ingen hadde mistanken, og det ble en kjempeoverraskelse i bryllupet vårt

Har dere satt dato for bryllupet?

[Bintou]

Nå var det en stund siden siste oppdaterin. Håper alt er bra med dere

Jeg har sniklest litt!