En tenårings prøvedagbok

[Aspera]

Hei alle nytenkende og kynikere!

Jeg er 18 år og sammen med min 23 år gamle samboer. Denne valentinsdagen bestemte vi oss for å få barn. Vi kjente begge vi var kommet i den fasen hvor alt som var smått var søtt, dog jeg vet at babyer ikke bare er søte(!) og vi leste noen visdomsord og kom over et som satt alt på spissen for min samboer: "Don't wait for the time to be right, it always is." Jeg har vært klar litt lengre enn ham, men klart det hadde en innvirkning på meg også.

I denne dagboken har jeg tenkt til å skrive om hvordan det er å være prøver som ung, og alle fordommer jeg møter fordi jeg er ung. Jeg skal skrive om både gode og dårlige dager, hvordan forholder går og mine tanker rundt alt. Alle er hjertelige velkomne til å følge med!

Jeg vet jeg i mange øyne er altfor ung, ihvertfall til å planlegge dette, men jeg har funnet min plass i universet og vet hva som er riktig for meg - Vi vet hva som er riktig for oss.

Jeg har permisjon fra min utdannelse fordi jeg trenger et år eller to på å komme meg fra en vanskelig barndom. Jeg bruker denne tiden med min kjære, vår hund, på reiser og venner, og ikke minst mye selvinnsikt.

Han er stortenkende med mange ambisjoner, starter to bedrifer; en med kaffe og en som life-coach.

Selvutvikling har han jobbet med i flere år, og er nok en av de mest ordentlige og stabile personen en kan kommer over, allikevel meget spennende. Med full kontroll over sine egne tanker og følelser, ja du hørte riktig, har jeg ingen tvil om han han kommer til å bli en fantastisk far.

Dette blir ingen stereotypisk historie om en tenåring som uheldigvis ble gravid, eller lurte seg til det, og en far som friker ut og plutselig ombestemmer seg. Dette er og blir en historie om en ønsket graviditet, om et par som ser på det å få barn som noe berikende i livet, ikke at livet deres blir fratatt. Dette er vårt nye kapittel og vi gleder oss utrolig mye til å få et fjerde familiemedlem!

Endret 1. mars 2011 av Aspera

[Chiyo]

Lykke Til.

Endret 1. mars 2011 av Kråkesaks

[Aspera]

Jeg oppfordrer ikke tenåringer til å bli mødre, for de er som regel for unge. Men jeg vet det finnes unntak og jeg er mener jeg er en av de.

Jeg skriver dette fordi jeg vil vise at det går an å være en "ordentlig" ung mor også. For å gi litt mer innsikt til de som har en meget negativ holdning, de som er uvitende og for å dele med de i samme situasjon.

Endret 1. mars 2011 av Kråkesaks

[ebitt]

Lykke til Aspera. Er du klar og ønsker det så er det vel ikke noe å vente på. Du vil aldri angre på barn du har fått. Det er mange nok godt "voksne" (som meg) som sliter med å åpnå graviditet. :0)

[Envy]

Aspera: Jeg vil veldig gjerne følge med i boken din Da jeg var på din alder prøvde jeg og min eks å få barn. Det ble 6 tunge måneder, med mange skuffelser. Jeg tror kanskje disse skuffelse kan gå ekstra hardt inn på en som er veldig ung, så bare forbered deg godt på at det ikke alltid klaffer med en gang.

Det ble forsåvidt slutt mellom meg og eks, og ingen barn ble med videre.

En ting jeg stusser på når jeg leser åpningsinnlegget ditt er økonomi. Jeg regner med dere har tenkt igjennom det siden dere har valgt å prøve, men med to nystartde bedrifter, og deg som ikke har jobb eller skole eller noen ting lurer jeg litt på hvor dere skal hente pengene fra?

Hvor lenge har dere vært sammen forresten?

Ønsker deg lykke til på en spennende reise i dine egne følelsers berg og dalbane

Endret 1. mars 2011 av Kråkesaks

[Violet Hill]

Lykke til med prøvingen

[Gjest BabyBlue]

Så du skal bruke disse 2++ årene, som egentlig skal gå til selvpleie, til å ta deg av en baby?

Hadde jeg vært deg hadde jeg blitt ferdig med utdannelsen før jeg startet å prøve, men jeg forstår da at ikke alle setter utdanning foran alt annet...

[Poppsilopp]

selvfølelig vet du også her hva alle vil. Jeg synes det skal bli veldig interresant å lese en litt annerledes prøve dagbok, så vær så snill, ikke snakk for alle andre. Det er mer enn nok når du snakker for deg selv!

Masse lykke til med prøvingen Aspera! Så lenge ALT er tenkt igjennom så tror jeg det vil gå veldig bra!

Litt ekstra spennende er det selvfølgelig fordi jeg er selv like gammel som det og samboeren min er like gammel som din, og vi tenker også på å planlegge å bli gravid i løpet av året

Vet foreldre og venner om planene deres? Hvis ja, hvordan reagerte de?

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for spekulasjoner, ensidig meningspåvirkning og krenkelser.

Kråkesaks, moderator.

Endret 1. mars 2011 av Kråkesaks

[Aspera]

Lykke til Aspera. Er du klar og ønsker det så er det vel ikke noe å vente på. Du vil aldri angre på barn du har fått. Det er mange nok godt "voksne" (som meg) som sliter med å åpnå graviditet. :0)

Takk! Nei, jeg føler ikke det er noe jeg trenger å vente med. Et barn er ubetinget kjærlighet, klart jeg ikke kommer til å angre. Jeg bare tenker på hvor uutholdelig det var å reise fra valpen vår i flere uker, tenk hvordan det kommer til å bli med et lite menneske! Håper du klarer å få det du ønsker, masse lykke til!

[Aspera]

Aspera: Jeg vil veldig gjerne følge med i boken din Da jeg var på din alder prøvde jeg og min eks å få barn. Det ble 6 tunge måneder, med mange skuffelser. Jeg tror kanskje disse skuffelse kan gå ekstra hardt inn på en som er veldig ung, så bare forbered deg godt på at det ikke alltid klaffer med en gang.

Det ble forsåvidt slutt mellom meg og eks, og ingen barn ble med videre.

En ting jeg stusser på når jeg leser åpningsinnlegget ditt er økonomi. Jeg regner med dere har tenkt igjennom det siden dere har valgt å prøve, men med to nystartde bedrifter, og deg som ikke har jobb eller skole eller noen ting lurer jeg litt på hvor dere skal hente pengene fra?

Hvor lenge har dere vært sammen forresten?

Ønsker deg lykke til på en spennende reise i dine egne følelsers berg og dalbane

Takk, Envy! Jeg er ihvertfall forberedt på at det kan bli både bedre og tyngre enn jeg noen gang kan forestille meg. Trist at det ikke fungerte med dine tidligere planer,men det var kanskje av en grunn?

Foreløpig går jeg på NAV, men har ikke tenkt til å slite dem ut i all evighet! Når jeg blir gravid har jeg tenkt til å dra tilbake på skole, og da skal jeg klare meg på stipend. Jeg har alltid vært vant til å leve stort på lite penger, så det er ikke noe jeg bekymrer meg særlig over. Min kjære drar også inn penger nok, og om alt går som planlagt lever vi veldig bra innen en unge kommer. Om ikke alt går som planlagt har vi store familier på hver vår side som støtteapparater. ikke det at vi støtter oss til den tanken heller, men poenget er at vår unge vil alltid få hva den trenger, det har jeg ingen tvil om.

Vi har vært sammen nesten ett år, men det har vært lenge nok til å finne ut av at dette er det rette. Jeg har vært igjennom flere forhold, de fleste langvarige, og aldri har et forhold vært så stabilt og sunt som dette, endelig er jeg IKKE sjefen i forholdet!

[Gjest Chanè]

*rister på hodet*

med fare for å virke nedlatende, har du snakket med noen voksne om dette ? Jeg mener, noen ordentlig voksne, sånne som er over trettifem, og som fikk barn veldig tidlig selv?

Det anbefales, og helst før du ser to blå.

[Aspera]

Så du skal bruke disse 2++ årene, som egentlig skal gå til selvpleie, til å ta deg av en baby?

Hadde jeg vært deg hadde jeg blitt ferdig med utdannelsen før jeg startet å prøve, men jeg forstår da at ikke alle setter utdanning foran alt annet...

Disse årene skal gå til å komme meg igjen, og et barn vil ikke stoppe den prosessen. Ingen er for psykisk slitne til sin drømmejobb, det å bli mor er min. Å bli mor ER min selvpleie.

Men som sagt har jeg tenkt til å tilbake på skolen. Jeg vet jeg kan klare dette helt fint. En utdannelse er ikke alt. Du kan bli akkurat hva du vil uansett. En utdannelse vil gi deg en enveisbillett inn i det kontrollerte rotteløpet. Vil du virkelig bli rik og mektig må du utdanne deg SELV rundt dette og opp på toppen.

[Aspera]

selvfølelig vet du også her hva alle vil. Jeg synes det skal bli veldig interresant å lese en litt annerledes prøve dagbok, så vær så snill, ikke snakk for alle andre. Det er mer enn nok når du snakker for deg selv!

Masse lykke til med prøvingen Aspera! Så lenge ALT er tenkt igjennom så tror jeg det vil gå veldig bra!

Litt ekstra spennende er det selvfølgelig fordi jeg er selv like gammel som det og samboeren min er like gammel som din, og vi tenker også på å planlegge å bli gravid i løpet av året

Vet foreldre og venner om planene deres? Hvis ja, hvordan reagerte de?

Takk, Poppsilopp! Alt er tenkt igjennom og vi er klare! Så spennende at dere også er i samme situasjon, del gjerne dine opplevelser

Vi bestemte oss på en tur til Spania og vi kom hjem i går så ingen foreldre er informert, men de fleste venner er. De typiske negative skal vi ikke involvere i dette før vi faktisk er gravide. Foreldrene våre skal vi fortelle det til i nærmeste framtid. Jeg er allikevel sikker på at mine foreldre vil ta dette veldig positivt siden de har en holdning som sier at man skal gjøre hva som gjør en glad, mens hans foreldre er litt mer fokusert på utdannelse, men vil nok støtte oss fullt ut. Min samboer har en ett år yngre bror som allerede er far til to da Skal fortelle hvordan det gikk når det er blitt fortalt!

[Aspera]

*rister på hodet*

med fare for å virke nedlatende, har du snakket med noen voksne om dette ? Jeg mener, noen ordentlig voksne, sånne som er over trettifem, og som fikk barn veldig tidlig selv?

Det anbefales, og helst før du ser to blå.

Jada, jeg har det, men det er allikevel urelevant. Vi er ikke de. Jeg sier ikke dette blir en dans på roser, men det er jo det livet handler om; reprodusering. Jeg tror vi skal takle det ganske så fint

[Envy]

Takk, Envy! Jeg er ihvertfall forberedt på at det kan bli både bedre og tyngre enn jeg noen gang kan forestille meg. Trist at det ikke fungerte med dine tidligere planer,men det var kanskje av en grunn?

Foreløpig går jeg på NAV, men har ikke tenkt til å slite dem ut i all evighet! Når jeg blir gravid har jeg tenkt til å dra tilbake på skole, og da skal jeg klare meg på stipend. Jeg har alltid vært vant til å leve stort på lite penger, så det er ikke noe jeg bekymrer meg særlig over. Min kjære drar også inn penger nok, og om alt går som planlagt lever vi veldig bra innen en unge kommer. Om ikke alt går som planlagt har vi store familier på hver vår side som støtteapparater. ikke det at vi støtter oss til den tanken heller, men poenget er at vår unge vil alltid få hva den trenger, det har jeg ingen tvil om.

Vi har vært sammen nesten ett år, men det har vært lenge nok til å finne ut av at dette er det rette. Jeg har vært igjennom flere forhold, de fleste langvarige, og aldri har et forhold vært så stabilt og sunt som dette, endelig er jeg IKKE sjefen i forholdet!

Ja, det er så absolutt viktig å være forberedt på! Ja, det er trist at det ikke ble noe, men på den annen side er jeg glad det ikke ble noe, så har jeg fått gjort en del ting de siste årene som jeg ellers ikke ville fått gjort. Ble gravid sammen med min nåværende sambo nå i januar (dessverre med SA som resultat) så jeg vet ihvertfall at det ikke er noe galt med meg sånn sett, det er en stor trøst!

NAV er en god hjelp ja! Det kan bli tungt å utdanne seg med et lite barn på 1 år å holde øye med, men dere er jo ikke de første i historien som gjør det

Dere har jo ikke vært sammen så lenge da? Min sambo og jeg har vært sammen snart 2 år, og han vil fremdeles vente et år før vi begynner å prøve

Men sant det er godt å ikke være sjefen i forholdet? Det er så mange tøfler der ute, at det å finne en kar som klarer å stå for sine egne meninger er gull verdt, vi får holde på dem, når vi først har fått så bra mannfolk

Men du, når er første PP da? :happy: Har dere allerede sluttet på prevensjon, eller?

[Lista]

OMG!

Du er så vidt myndig, har vært sammen med kjæresten i UNDER ett år, går på NAV og PLANLEGGER å bli gravid?

Vet ikke om jeg skal le eller gråte!

[Aspera]

Ja, det er så absolutt viktig å være forberedt på! Ja, det er trist at det ikke ble noe, men på den annen side er jeg glad det ikke ble noe, så har jeg fått gjort en del ting de siste årene som jeg ellers ikke ville fått gjort. Ble gravid sammen med min nåværende sambo nå i januar (dessverre med SA som resultat) så jeg vet ihvertfall at det ikke er noe galt med meg sånn sett, det er en stor trøst!

NAV er en god hjelp ja! Det kan bli tungt å utdanne seg med et lite barn på 1 år å holde øye med, men dere er jo ikke de første i historien som gjør det

Dere har jo ikke vært sammen så lenge da? Min sambo og jeg har vært sammen snart 2 år, og han vil fremdeles vente et år før vi begynner å prøve

Men sant det er godt å ikke være sjefen i forholdet? Det er så mange tøfler der ute, at det å finne en kar som klarer å stå for sine egne meninger er gull verdt, vi får holde på dem, når vi først har fått så bra mannfolk

Men du, når er første PP da? :happy: Har dere allerede sluttet på prevensjon, eller?

Det er godt å vite at det ikke er noe galt med en ihvertfall, men det var jo trist SA ble utfallet

NAV er så klart en god støtte å ha, men jeg satser på at det ikke tar så lang tid før jeg er ute av systemet

Vi har ikke vært sammen så veldig lenge, nei, og det er det vi føler mange vil reagere på fordi det høres nok ikke så bra ut. Men når det føles riktig, så føles det riktig. Jeg har vært i lengre forhold enn dette, som har vært tøffelhelter til tusen, som vil gifte seg og få barn, allikevel har det aldri vært noen jeg har sett en framtid med, og det gjør jeg med min samboer

Grunnen til at så mange unge ikke holder sammen er vel fordi de ikke har så mange erfaringer at de ikke vet hva de vil ha og passer sammen med. Jeg føler jeg har det, og jeg vet akkurat hva jeg vil ha, og vi slår nok ikke opp med det første! Klart jeg ikke kan forutse hva som kommer til å skje, men det kan man jo aldri! Det er ingen garanti for at den du får barn med kommer til å være din for resten av livet, men jeg vet jeg aldri vil finne en bedre kandidat til å være far til mine barn.

Jeg sluttet på p-plaster for en stund siden fordi det gav meg noen fryktelige humørsvingninger og voksesmerter, så etter det har vi brukt kondom. Jeg håper systemet mitt har kommet igang ordentlig, slik at vi blir gravide med en gang. Vi sluttet med kondom på valentingsdagen faktisk, og ikke brukt det siden. Vi gleder oss veldig til å se to blå

[Aspera]

OMG!

Du er så vidt myndig, har vært sammen med kjæresten i UNDER ett år, går på NAV og PLANLEGGER å bli gravid?

Vet ikke om jeg skal le eller gråte!

Jeg skjønner du reagerer, men det er det riktige for oss. Alder har ikke noe med dette å gjøre, og det synes jeg er et urelevant emne. At jeg går på NAV og ikke har vært sammen med kjæresten min så veldig lenge er heller forståelig at du ikke synes noe om. Men som sagt; jeg har ikke tenkt til å leve på NAV for evig. Grunnen til at jeg går der nå er fordi jeg har fått lov til å slippe skole og jobb, men jeg kan klart komme meg av om jeg vil. Det er et valg jeg har tatt, ikke fordi jeg ikke har en annen utvei.

Og om meg og min samboer har vært sammen i ett år eller fem, så er fremtiden like usikker. Men jeg vet at jeg ikke kommer til å finne en bedre mann til å være far for mine barn, og det føles riktig for oss. Det er alt som teller

[Gjest Illiya]

Som mor til en 18-åring og en 23-åring, er jeg glad for at de har prioritert utdannelse før de får barn. Utdannelse er viktig, har du det, kan du som regel stå på egne bein gjennom livet når det gjelder forsørgelse av barn og inntekt. Du skal også jobbe i rundt 40 år, så det er viktig å finne en jobb man trives med, og til det må man som regel ha utdanning.

Du er bare 18 år....hvordan er bosituasjonen deres? Bor dere sammen, eller bor du fortsatt hjemme?

Du nevner også at du har hatt en dårlig barndom...såpass dårlig at du nå trenger friår for å komme deg. Det blir altså for mye for deg å gå på skole nå?

Men det å få barn er gjerne mer krevende enn å gå på skole....men det skal du greie helt fint? Og i tillegg gå tilbake til skolen når du blir gravid?

Tror du tar deg litt vann over hodet her. Men det er jo ditt valg.