Å være i et åpent forhold

[#Mj#]

Jeg har ikke fått pratet med henne ansikt-til-ansikt ennå.

Men hun påstår over telefonen at hun er interessert. Selv om jeg føler at vi holder på med forhandlinger. Noe jeg ikke liker.

og nøyaktig hva er det du vil at hun skal si og gjøre?

Endret 15. mars 2011 av #Mj#

[Aspera]

Mennesker er opprinnelig polygame. Sjalusi er er følelse som er skapt av det moderne samfunn. Monogami er noe som ble innført for å hindre incest og sikre arving. Man kunne da ikke vite hvem som var den rettmessige far om moren hadde sex FØR ekteskap. I det moderne samfunn er dette løst, allikevel henger tradisjonene igjen.

Det går helt klart å leve i et forhold hvor man har sex med flere i dag, men det er en veldig vanskelig prosess å bli kvitt sjalusien. Klarer du det er det ingenting å veien med å leve den livsstilen, så lenge det ikke ødelegger for den andre parten heller. Det viktigste i et slikt forhold er ærlighet.

Det er faktisk slik at noen kan ha sex med andre for sexens skyld, men de fleste vil føle seg veldig usikre på det området; Hva om h*n forelsker seg i noen andre, hva om jeg ikke er god nok i senga, hva om h*n ikke er glad i meg lenge, osv.

Det er nok veldig risikabelt, og man må være veldig sikre på hverandre for å få det til uten sårede følelser. Men som sagt, det er mulig om begge er enige.

Det er nok mange fordeler med å ha et slikt forhold, men de fleste er vokst opp med at dette er galt og vil nok ikke trives. Jeg, personlig, kunne aldri levd slik. Jeg er både litt sjalu og en håpløs romantiker, men jeg ser at det kanskje kunne løst noe når man har vært sammen i tjue år og er nokså lei av hverandre. Evt ha sex med en tredje eller fjerde person? Det spørs jo helt på hva dere som par ØNSKER. Det er det viktigste av alt.

[Gjest Passing by]

Nei, selvfølgelig ikke. Da blir alt ødelagt.

Ok, så det gjelder andre regler når noen er utro med deg. Så lenge det er deg damen er utro med så gjør det ikke noe om at hun lyver og holder det skjult for sin ektemann. Da er det "det man ikke vet har man ikke vondt av". Men når det går utover deg, at hun er utro med en annen mens hun er sammen med deg, da gjelder plutselig ikke "det man ikke vet har man ikke vondt av" lenger. Aner jeg en "smule" dobbeltmoral her?

[Steinar40]

Du tar bare på deg skylden hvis hun skulle velge deg til slutt? Du har alt vært med på å ødelegge et ekteskap, Steinar. Samme hva resultatet blir til slutt.

Hvis hun skulle velge å krype tilbake til korset så kan vel ikke jeg påta meg skylden?

Eller hvis hun skulle velge å gå på sin egen vei uten meg.

Samme hva hun velger så er det hennes valg. Ikke mitt.

Endret 16. mars 2011 av Steinar40

[QueenPenelope]

Andres ekteskap er ikke verdiløse for dem. Men andres ekteskap har selvfølgelig ingen verdi for meg - uten at jeg har noe interesse av å ødelegge for andre av den grunn.

Jo, du hadde visst en enorm interesse av å ødelegge for andre. Og gratulerer - det klarte du jo.

Jeg kan ikke se at han opplever noe svik utifra utroskap som han ikke vet noe om.

Det er et nøyaktig like stort svik mot den man har lovet å elske i gode og onde dager, uansett om ektemannen vet det eller ikke.

Sannheten har en ekkel tendens til å komme for dagen, og jo lengre tid det tar, jo verre blir det. Jeg håper for din skyld at han ikke er spesielt stor, og ikke spesielt sterk. At han er ihuga pasifist vil også hjelpe. Samt at du er heldig med at det er en viss avstand mellom dere...

Derimot kan jeg innse at han ikke er veldig fornøyd med at ekteskapet ikke fungerer og at det kan ryke. Men på det området må han også skylde seg mye selv. Han har ikke vist noen vilje eller evne til endring.

Og målet er selvfølgelig at barna hennes skal få det best mulig.

Herregud så teit jeg er. Selvsagt er det hans skyld! Han kunne jo like gjerne ha åpnet forholdet og sagt at hun fikk ligge med hvem hun vil, ettersom han er så håpløs i sitt eget forhold. For du har selvsagt ingen skyld.

Barn har det best sammen med mor og far (gitt at de begge er gode omsorgspersoner, og gir ungene en trygg og forutsigbar ramme i livet. Det var jo ikke akkurat problemet her). Så den kan du dra lengre ut på landet med. Du bryr deg overhodet ikke om ungene hennes. Var det deres beste du hadde i tankene, hadde du holdt deg langt unna, både fysisk og elektronisk! Nåh nei du Steinar, du hadde kun en ting i tankene du, og det var ditt eget beste!

What's in it for me.... passer perfekt.

[Steinar40]

Jo, du hadde visst en enorm interesse av å ødelegge for andre. Og gratulerer - det klarte du jo.

Vel, foreløpig har det skjedd lite i praksis. Så det gjenstår fortsatt å se.

Det er et nøyaktig like stort svik mot den man har lovet å elske i gode og onde dager, uansett om ektemannen vet det eller ikke.

Sannheten har en ekkel tendens til å komme for dagen, og jo lengre tid det tar, jo verre blir det. Jeg håper for din skyld at han ikke er spesielt stor, og ikke spesielt sterk. At han er ihuga pasifist vil også hjelpe. Samt at du er heldig med at det er en viss avstand mellom dere...

Eneste grunnen til at han skulle fått greie på dette, måtte vært at enten hun eller jeg fortalte han det. Høres det sannsynlig ut?

Herregud så teit jeg er. Selvsagt er det hans skyld! Han kunne jo like gjerne ha åpnet forholdet og sagt at hun fikk ligge med hvem hun vil, ettersom han er så håpløs i sitt eget forhold. For du har selvsagt ingen skyld.

Barn har det best sammen med mor og far (gitt at de begge er gode omsorgspersoner, og gir ungene en trygg og forutsigbar ramme i livet. Det var jo ikke akkurat problemet her). Så den kan du dra lengre ut på landet med. Du bryr deg overhodet ikke om ungene hennes. Var det deres beste du hadde i tankene, hadde du holdt deg langt unna, både fysisk og elektronisk! Nåh nei du Steinar, du hadde kun en ting i tankene du, og det var ditt eget beste!

What's in it for me.... passer perfekt.

Jeg har ikke sagt at jeg har ingen skyld.

Men selvfølgelig må det være noe i det for meg. Hvorfor skulle jeg ellers være interessert?

Det sier seg selv. Og du er heller ikke noe bedre på det området. Uten at du får noe ut av det så er heller ikke du interessert.

[Raven Emerald]

Hun valgte å gå fra ham på grunn av deg. Så sviket deres har altså påvirket ham og barna, selv om han kanskje aldri får vite at du lusket i skyggene.

Det man ikke vet, har man ikke vondt av? Så det er altså bedre for ham at han sitter og lurer på hva som skjedde, hva han gjorde galt? Istedetfor å bli informert om at det var kona hans, og en annen drittsekk som er skyld i det? Hvordan mener du det er bedre for ham å sitte med skyldfølelse selv, istedetfor å kunne få være sint på de ansvarlige?

Det er vel helst sånn at "det mannen til tolkningsdama ikke vet, har ikke Steinar vondt av".

Og å sikre deg mot utroskap gjør du ikke best ved å "utrydde" konkurransen. Det gjør du best ved å være en bedre partner enn konkurransen. Så jeg kan helt ærlig ikke se hvordan du skal unngå at damen din vil være utro på et eller annet tidspunkt, med de holdningene dine.

[QueenPenelope]

Vel, foreløpig har det skjedd lite i praksis. Så det gjenstår fortsatt å se.

Igjen, denne selvopptattheten. Du ser alt ut fra deg selv. For deg har det nok ikke skjedd stort i praksis.

Men spør ungene hennes om de synes at det har skjedd lite, som hadde mamma og pappa under samme tak. Kunne se begge to hver dag. Familiemiddager hvor dagens hendelser ble diskutert. Nattaklem av begge to som det er glad i. Som de ikke får oppleve lengre. Tror du de synes at det har "skjedd lite i praksis"?!

Spør mannen hennes, om han synes det har skjedd lite. Som plutselig sitter der alene. Ingen kone lengre og får ikke se de kjære ungene sine hver dag. Må føle på muligheten for at en annen mann skal ta hans plass rundt middagsbordet, en annen mann som følger ungene på fritidsaktivitene han pleide å ta dem med på, en annen mann som skal sitte sammen med det som en gang var kona, og se ungene fremføre skoleavslutninger. Tror du han synes det har "skjedd lite i praksis"?!

Spør vennepar, om de synes det har skjedd lite. Der de før hadde et vennepar, har de nå to individer. Ofte blir det en situasjon hvor de må velge side. Ingen flere vinkvelder med å skravle om smått og stort. Eller venneferier. Eller felles utflukter sammen med alle ungene. Tror du de synes det har "skjedd lite i praksis"?!

Og besteforeldre på begge sider, tanter, onkler.

Et samlivsbrudd berører mange fler enn du tror, og du har bidratt til å endre livene til alle disse, i større eller mindre grad.

Du sier solid, jeg sier egoist.

Eneste grunnen til at han skulle fått greie på dette, måtte vært at enten hun eller jeg fortalte han det. Høres det sannsynlig ut?

Åh, hva folk (hun) kan komme til å si i en opphetet krangel om unger eller penger, for å få inn et siste lite stikk, for å såre. Eller fordi hun har et behov for å rense samvittigheten sin ovenfor en ektemann gjennom et tosifret antall år. Eller hva ungene plutselig plukker opp ved å overhøre en telefonsamtale de ikke skulle hørt, og rapporterer videre til pappa...

Nesten så jeg må føye til "naiv" på lista.

Jeg har ikke sagt at jeg har ingen skyld.

Nei, men du er så god på å bagatellisere og bortforklare din egen rolle, at du like gjerne kunne ha sagt det.

Men selvfølgelig må det være noe i det for meg. Hvorfor skulle jeg ellers være interessert?

Det sier seg selv. Og du er heller ikke noe bedre på det området. Uten at du får noe ut av det så er heller ikke du interessert.

Hva jeg gjør og ikke gjør i livet mitt, og hvordan jeg vurderer min nyttekost, vet du ingenting om. Jeg er slettes ikke perfekt, og i mange sammenhenger er det åpenbart at jeg har en nytte-kost analyse i forhold til "what's in it for me". Men ikke i den utstrekning du gjør det. Det virker å gjennomsyre alt du gjør, på en måte som heller mer mot kynisk, enn mot "gi og ta" og "kompromiss".

[Steinar40]

Hun valgte å gå fra ham på grunn av deg. Så sviket deres har altså påvirket ham og barna, selv om han kanskje aldri får vite at du lusket i skyggene.

Det man ikke vet, har man ikke vondt av? Så det er altså bedre for ham at han sitter og lurer på hva som skjedde, hva han gjorde galt? Istedetfor å bli informert om at det var kona hans, og en annen drittsekk som er skyld i det? Hvordan mener du det er bedre for ham å sitte med skyldfølelse selv, istedetfor å kunne få være sint på de ansvarlige?

Det er vel helst sånn at "det mannen til tolkningsdama ikke vet, har ikke Steinar vondt av".

Og å sikre deg mot utroskap gjør du ikke best ved å "utrydde" konkurransen. Det gjør du best ved å være en bedre partner enn konkurransen. Så jeg kan helt ærlig ikke se hvordan du skal unngå at damen din vil være utro på et eller annet tidspunkt, med de holdningene dine.

Hun forsøkte å få orden på ekteskapet i flere år før jeg kom på banen.

Han viste ingen evne eller vilje til endring. Og ville heller ikke diskutere problemene som han åpenbart ikke engang så.

Er det min feil?

Er det min feil at de to ikke passer i sammen i et parforhold?

[Steinar40]

Hva jeg gjør og ikke gjør i livet mitt, og hvordan jeg vurderer min nyttekost, vet du ingenting om. Jeg er slettes ikke perfekt, og i mange sammenhenger er det åpenbart at jeg har en nytte-kost analyse i forhold til "what's in it for me". Men ikke i den utstrekning du gjør det. Det virker å gjennomsyre alt du gjør, på en måte som heller mer mot kynisk, enn mot "gi og ta" og "kompromiss".

Jeg er fortsatt singel.

Og dermed har jeg ingen behov for "gi og ta" og "kompromiss".

Nødvendigheten av dette kommer først når man lever i et parforhold.

[QueenPenelope]

Hun forsøkte å få orden på ekteskapet i flere år før jeg kom på banen.

Han viste ingen evne eller vilje til endring. Og ville heller ikke diskutere problemene som han åpenbart ikke engang så.

Er det min feil?

Er det min feil at de to ikke passer i sammen i et parforhold?

Nei, men det er din feil at du blander deg inn i noe du ikke er en del av, og ikke har noe med å blande deg inn i.

Du vil jo ikke at hun skal diskutere dere med andre en gang, mens det er greit at hun er utro med deg når det første ekteskapet hennes ikke fungerer.

Herregud.

[#Mj#]

Hun forsøkte å få orden på ekteskapet i flere år før jeg kom på banen.

Han viste ingen evne eller vilje til endring. Og ville heller ikke diskutere problemene som han åpenbart ikke engang så.

Er det min feil?

Er det min feil at de to ikke passer i sammen i et parforhold?

at hun nå har forlatt han er delvis din feil ja, samme hvor dårlig deres forhold var fra før. og du har også bare hørt historien fra hennes side, han har muligens en helt annen historie å fortelle.

[#Mj#]

Jeg er fortsatt singel.

Og dermed har jeg ingen behov for "gi og ta" og "kompromiss".

Nødvendigheten av dette kommer først når man lever i et parforhold.

jeg skjønner ikke hvordan du skal komme deg inn i et forhold vist du ikke har tenkt til å inngå kompromiss, eller gi og ta.

[Steinar40]

Nei, men det er din feil at du blander deg inn i noe du ikke er en del av, og ikke har noe med å blande deg inn i.

Ja, det er det sikkert. Men jeg kan ikke bestemme at hun skal bestemme seg. At hun har dratt ut såpass mye på tiden tar jeg intet ansvar for.

Du vil jo ikke at hun skal diskutere dere med andre en gang, mens det er greit at hun er utro med deg når det første ekteskapet hennes ikke fungerer.

Herregud.

Jeg vil selvfølgelig at hun skal stole på meg og støtte seg på meg.

[Steinar40]

at hun nå har forlatt han er delvis din feil ja, samme hvor dårlig deres forhold var fra før. og du har også bare hørt historien fra hennes side, han har muligens en helt annen historie å fortelle.

Ja, hun er selvfølgelig ikke perfekt hun heller.

Men jeg tror faktisk på at hun har gjort betydelig mer (tidligere) for å få til et bra ekteskap enn det han har gjort.

[Steinar40]

jeg skjønner ikke hvordan du skal komme deg inn i et forhold vist du ikke har tenkt til å inngå kompromiss, eller gi og ta.

Jo, men foreløpig er jeg altså fortsatt singel

[#Mj#]

Jo, men foreløpig er jeg altså fortsatt singel

og vist du ikke forandrer på instillingene dine kommer du nok til å fortsette med det...

[Raven Emerald]

Hun forsøkte å få orden på ekteskapet i flere år før jeg kom på banen.

Han viste ingen evne eller vilje til endring. Og ville heller ikke diskutere problemene som han åpenbart ikke engang så.

Er det min feil?

Er det min feil at de to ikke passer i sammen i et parforhold?

Lurer på om hun forsøkte å få orden på ekteskapet på samme måte som hun nå prøver å få orden på forholdet mellom deg og henne? Isåfall sier ikke det så mye.

Og selv om de hadde trøbbel i sitt ekteskap, betød ikke det at det var fritt frem for deg, eller?

[Raven Emerald]

Men jeg kan ikke bestemme at hun skal bestemme seg.

Men du har jo flere ganger sagt at du har bestemt nettopp det?

[QueenPenelope]

Jeg er fortsatt singel.

Og dermed har jeg ingen behov for "gi og ta" og "kompromiss".

Nødvendigheten av dette kommer først når man lever i et parforhold.

Det var noe med å tørrtrene, da.. og det er ikke bare i parforhold man gir og tar og må inngå kompromiss. Det skjer i alle mulige relasjoner, både privat og profesjonelt.

Og dessuten var dette en kommentar til at du liksom vet hvordan jeg er, og i hvor stor grad jeg er egoistisk.

Ja, det er det sikkert. Men jeg kan ikke bestemme at hun skal bestemme seg. At hun har dratt ut såpass mye på tiden tar jeg intet ansvar for.

Jeg diskuterer DITT valg mens hun enda levde i et 'ekteskapelig forhold' med sin mann. Ikke hva hun har og ikke har gjort etter at hun flyttet ut. Det er to veldig forskjellige ting.

Hadde dette mellom dere to startet samme dag som hun flyttet for seg selv, hadde alt stilt seg annerledes. Da var hun ikke lengre i et forpliktende forhold.

Men du blandet deg inn i et forhold som kun angår to stykker. Du ble en tredjepart som ikke hadde noe med å blande deg inn. Uansett hva slags forhistorie hun serverer. Det hun har sagt om forholdet sitt: "det er nærmest dødt, jeg har prøvd alt, og han vil ikke høre på meg, eller endre seg, eller prøve å imøtekomme meg". Det er vel en av verdens største klisjeer, og en smart mann som deg bør og skal ikke ukritisk bite på slikt vas.

Som Mj sa, du har kun hennes side av historien. Den kan fort se veldig annerledes ut fra mannens side.