Tolkningssak 2

[Gjest Airi]

Hva jeg vil og hva jeg gjør?

Det er ikke noe aktivt jeg kan gjøre i denne situasjonen lenger.

Jeg kan bare se om hun endrer innstilling og oppførsel, eller om hun forsvinner i tomme intet.

Du kan gjøre noe aktivt, nemlig gi henne beskjed om at du ikke gidder lenger, og deretter kutte kontakten tvert. Så kan du begynne å se deg om etter noen andre å kurtisere.

[Steinar40]

Du kan gjøre noe aktivt, nemlig gi henne beskjed om at du ikke gidder lenger, og deretter kutte kontakten tvert. Så kan du begynne å se deg om etter noen andre å kurtisere.

Hun har fått beskjed om at hun må endre innstilling og oppførsel.

Uansett trenger jeg tid til å gå videre. Har aldri vært sånn at jeg hopper ifra det ene til det andre. Slike folk er useriøse i mine øyne.

[Gjest Airi]

Er det noe tegn til at hun har tatt det du har sagt til seg? Det virker som hun er vant til at du stiller krav, men ikke gjør alvor av det og reagere når hun ikke hører etter. Det beste du kan gjøre er å rive av plasteret med en gang, du vet vel innerst inne at dette er et dødfødt prosjekt?

[Gjest Eurodice]

Hun har fått beskjed om at hun må endre innstilling og oppførsel.

Det er det vel sånn ca. et og et halvt år siden hun fikk det første gang og har fått både beskjeder og ultimater med mer eller mindre jevne mellomrom hele denne tiden. Enda tror du på julenissen?

[QueenPenelope]

Og ettersom hun fortsatt ikke viser meg hva hun vil, så er nå veiskillet nært forestående.

Men alvorlig talt så kommer det faktisk ikke til å fortsette som det har gjort hittil.

Fra tolkningssak-tråd nr. 1:

Jeg sender en tekstmelding til denne dama i går med et ultimatum som lød omtrent noe sånt; "Du må nå bestemme deg for om du ønsker å miste meg for alltid eller ikke. Gi meg beskjed senest i morra, men hvis jeg ikke hører noe så går jeg videre i livet uten deg."

Er det rart at dama ikke tar deg på alvor?

Sånn helt ærlig, mener jeg?

[Krill]

I all videste verden....

Jeg har vært borte fra KG i snart 2 mnd men hva ser jeg på toppen?

Tokningssak 2!?!?

Hva skjerà ? Er vi ikke ferdig enda Stoney!?

Nå får du gi deg! Tullebukk!

Har et forslag på en bok du kan lese, mens du står på stasjonen, gir ultimat, setter hardt mot hardt, venter på at toget skal kjøre, venter på at hun skal prate, kommunisere, flytte, våkne... etc. Den kan være verdt å lese for deg.

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=4774306

Lykke til - igjen :klø:

[Steinar40]

Er det noe tegn til at hun har tatt det du har sagt til seg? Det virker som hun er vant til at du stiller krav, men ikke gjør alvor av det og reagere når hun ikke hører etter. Det beste du kan gjøre er å rive av plasteret med en gang, du vet vel innerst inne at dette er et dødfødt prosjekt?

Det er i hvert fall ingenting som beveger seg i riktig retning.

[Steinar40]

Fra tolkningssak-tråd nr. 1:

Er det rart at dama ikke tar deg på alvor?

Sånn helt ærlig, mener jeg?

Kanskje du heller kan forklare meg hvorfor jeg skal behøve å sette noe ultimatum?

Og hvorfor skal hun måtte ta meg på alvor i den sammenheng?

Er det virkelig nødvendig å måtte VITE at du ellers kommer til å miste personen for å klare få ut fingern!???

Det ho tydeligvis ikke skjønner det er at når jeg har bestemt meg så er det for sent.

[Steinar40]

Har et forslag på en bok du kan lese, mens du står på stasjonen, gir ultimat, setter hardt mot hardt, venter på at toget skal kjøre, venter på at hun skal prate, kommunisere, flytte, våkne... etc. Den kan være verdt å lese for deg.

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=4774306

Kan sikkert være en grei bok for mange det.

[Gjest Katee]

I all videste verden....

Jeg har vært borte fra KG i snart 2 mnd men hva ser jeg på toppen?

Tokningssak 2!?!?

Hva skjerà ? Er vi ikke ferdig enda Stoney!?

Nå får du gi deg! Tullebukk!

Har et forslag på en bok du kan lese, mens du står på stasjonen, gir ultimat, setter hardt mot hardt, venter på at toget skal kjøre, venter på at hun skal prate, kommunisere, flytte, våkne... etc. Den kan være verdt å lese for deg.

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=4774306

Lykke til - igjen :klø:

Du vet, Krill, det er nok et NSB-tog dette her, så vi ser nok ikke at det ruller ut fra perrongen heeelt ennå...

[QueenPenelope]

Kanskje du heller kan forklare meg hvorfor jeg skal behøve å sette noe ultimatum?

Og hvorfor skal hun måtte ta meg på alvor i den sammenheng?

Er det virkelig nødvendig å måtte VITE at du ellers kommer til å miste personen for å klare få ut fingern!???

Det ho tydeligvis ikke skjønner det er at når jeg har bestemt meg så er det for sent.

Det er jo det vi prøver å forklare deg gjennom ørtenhundreognittifire sider: Du skal ikke måtte behøve å sette et ultimatum i ditt tilfelle. Det at du må det, betyr kun at forholdet er dødfødt, not meant to be. Man skal aldri måtte bruke ultimatum for å få til et forhold i utgangspunktet.

Forøvrig er det en forutsetning at man skal bli tatt på alvor når man må sette et ultimatum. Det finnes situasjoner der det er påkrevet (i et allerede etablert forhold), men da kan man ikke stille ultimatumet før man er klar til å gjennomføre det. Kan du ikke holde ord - ikke si noe. Rett og slett. Å stille ultimatumer du ikke gjennomfører, er det samme som å be om å ikke bli respektert eller trodd.

Prøv å se det hele fra hennes side, kanskje du får deg en aha-opplevelse...(jada, hun er en dame, du er en mann. Men først og fremst er dere mennesker begge to).

Du fatter rett og slett ikke at det aldri vil bli noe forhold med denne dama. Hun brukte deg antageligvis for å få styrke til å forlate ekteskapet sitt, og i ettertid var du jo en utrolig fin bank. En rentesats på 0% og ingen nedbetalingsplan. Bedre bank er det jo ikke mulig å få...

[EmmaW]

Kanskje du heller kan forklare meg hvorfor jeg skal behøve å sette noe ultimatum?

Og hvorfor skal hun måtte ta meg på alvor i den sammenheng?

Er det virkelig nødvendig å måtte VITE at du ellers kommer til å miste personen for å klare få ut fingern!???

Det ho tydeligvis ikke skjønner det er at når jeg har bestemt meg så er det for sent.

Du gav henne opptil flere ultimatum i sommer, hvor du - ihvertfall på et tidspunkt - skrev til henne at om du ikke fikk et svar innen én uke, kom hun ikke til å høre fra deg igjen. Da var du ferdig med henne.

Hun svarte ikke.

Hun er faktisk ikke interessert i deg. Hun vil ikke engang diskutere praktiske løsninger ifht flytting, og blir irritert når du nevner det. Sier det deg ingenting? I dette halve året som har gått etter at du gav henne siste ultimatum har ikke forholdet beveget seg i noen retninger.

Du "bestemte" deg i sommer, da var det "for sent". Hvisomatte hun ikke fullstendig endret innstilling og oppførsel i løpet av kort tid... Et halvt år er ikke kort tid, det spiller ingen rolle hvor lenge du har kjent dama.

Det er mange her inne som har måttet avslutte dødsdømte forhold av forskjellige grunner. Mange av oss har skilt lag med noen vi elsker fordi vi innså at det hadde ikke kommet til å fungere. Det betyr ikke at man ikke har prøvd hardt nok eller lenge nok, og det betyr heller ikke at man hopper fra et forhold til et annet.

Det krever styrke å innse at det beste for begge parter er å sette punktum for hele greia. Styrke du ikke besitter.

[Steinar40]

Det er jo det vi prøver å forklare deg gjennom ørtenhundreognittifire sider: Du skal ikke måtte behøve å sette et ultimatum i ditt tilfelle. Det at du må det, betyr kun at forholdet er dødfødt, not meant to be. Man skal aldri måtte bruke ultimatum for å få til et forhold i utgangspunktet.

Forøvrig er det en forutsetning at man skal bli tatt på alvor når man må sette et ultimatum. Det finnes situasjoner der det er påkrevet (i et allerede etablert forhold), men da kan man ikke stille ultimatumet før man er klar til å gjennomføre det. Kan du ikke holde ord - ikke si noe. Rett og slett. Å stille ultimatumer du ikke gjennomfører, er det samme som å be om å ikke bli respektert eller trodd.

Prøv å se det hele fra hennes side, kanskje du får deg en aha-opplevelse...(jada, hun er en dame, du er en mann. Men først og fremst er dere mennesker begge to).

Du fatter rett og slett ikke at det aldri vil bli noe forhold med denne dama. Hun brukte deg antageligvis for å få styrke til å forlate ekteskapet sitt, og i ettertid var du jo en utrolig fin bank. En rentesats på 0% og ingen nedbetalingsplan. Bedre bank er det jo ikke mulig å få...

Sannheten er at det er umulig å forstå henne.

Og gudene skal vite at jeg virkelig har forsøkt. Lenge!

Min konklusjon kommer derfor til å bli at hun er et håpløst tilfelle.

[Steinar40]

Det krever styrke å innse at det beste for begge parter er å sette punktum for hele greia. Styrke du ikke besitter.

Jeg ønsket at vi skulle kunne kommunisere og komme frem til den beste løsningen i sammen.

Det har vist seg umulig.

Dermed kommer det til å dø av seg selv i stedet.

[AnonymBruker]

Hva jeg vil og hva jeg gjør?

Det er ikke noe aktivt jeg kan gjøre i denne situasjonen lenger.

Jeg kan bare se om hun endrer innstilling og oppførsel, eller om hun forsvinner i tomme intet.

Jo du kan gjøre noe aktivt: KUTTE KONTAKTEN MED HENNE

[EmmaW]

Min konklusjon kommer derfor til å bli at hun er et håpløst tilfelle.

Det burde den jo har blitt for en stund siden.

Jeg ønsket at vi skulle kunne kommunisere og komme frem til den beste løsningen i sammen.

Det har vist seg umulig.

Dermed kommer det til å dø av seg selv i stedet.

Og hvor lang tid kommer det til å ta før det dør av seg selv, tror du?

Det er tøft å kutte kontakten, men det er i mange tilfeller det beste å gjøre. Dersom man ønsker å fortsette som venner, kan man heller gjenoppta kontakten. Gi beskjed til henne om at du nå trenger tid, og be henne om å ikke kontakte deg på noen måneder. La deg selv få tid til å sørge over det som ikke ble, det er en del av en helt naturlig sorgprosess man må igjennom.

[LilleBille]

Det er i hvert fall ingenting som beveger seg i riktig retning.

Så hvorfor i all verden venter du ennå. Du har nå ventet på at hun skal ta til vett osv i minst halvannet år, uten at du har kommet en millimeter nærmere noe forhold.

Når skal du innse at dette ikke er liv laga?

Det at dere skal bli enige er jo bare svada. Det er kun du som kan ta ansvar i ditt eget liv - men jeg mistenker at du liker¨æ være "offer" for da slipper du å gå ut og møte det virkelige livet.

[AnonymBruker]

Jeg ønsket at vi skulle kunne kommunisere og komme frem til den beste løsningen i sammen.

Det har vist seg umulig.

Dermed kommer det til å dø av seg selv i stedet.

Det kommer aldri til å dø av seg selv så lenge du sitter der og prøver å blåse liv i glørene for full hals. Den beste løsningen er at du ikke har noe mer med henne å gjøre, og den avgjørelsen kan du fint ta selv. Kan du ikke prøve å finne noe annet å engasjere deg i? Du må vel snart skjønne at det ikke går ann å koke suppe på en spiker?

[Gjest KateW]

Ja, jeg så faktisk en gris som fløy forbi vinduet i sta hehe

Men alvorlig talt så kommer det faktisk ikke til å fortsette som det har gjort hittil.

Steinar, det har du sagt siden sommeren 2009. Jeg har et tips til deg, gå ut på toalettet, ta ned buksene og underbuksene. Jeg regner med du har en penis, under denne skal det være noe som heter testikler. Eller baller. Jeg mistenker at du ikke har det. Menn med baller tar nemlig ansvar for eget liv, egen lykke og egne handlinger.

Har du ikke baller, noe jeg nesten tar for gitt, så vil jeg anbefale deg å skaffe deg noen. Ved anskaffelse av baller vi du innse det alle andre som har lest trådene dine på KG vet og er klar over. Du er en ynkelig liten mann, og da vil du kanskje klare å gjøre noe med det. Kvinner vil ikke ha dørmatter og sutrekladder som kun vil ha en kvinne for at han skal bli lykkelig. Vi vil ha menn, med baller.

[Gjest KateW]

Her er et glimt fra meg, som kanskje kan sette tingene litt i perspektiv for deg. Jeg forelsket meg i en gift mann, som hadde to barn. Han forelsket seg i meg.

Jeg har aldri vært så tiltrukket av, eller glad i en mann før, ei heller følt at en mann har "sett" meg slik han gjorde.

Forholdet vårt gikk ikke over steken seksuelt sett, dog ble vi enormt involvert følelsesmessig.

Men han var gift.

Og det er hele cluet.

Han var gift.

Ergo trakk jeg meg ut. Jeg vil IKKE ha en mann som forlater kone og barn for meg, jeg vil ikke være "den andre" kvinnen, jeg vil ikke være dama som tok pappa fra mamma. Han gikk inn i en veldig tankeprosess, men bestemte seg for å bli hos den kvinnen han hadde sin historie og sine barn med. Noe jeg forstår og respekterer. Og faktisk er glad for.

Jeg hadde enorm kjærlighetssorg, men det var helt greit. Jeg hadde rotet meg inn i en annen kvinnes liv, og det var ikke riktig på noe som helst nivå.

Mitt råd til deg er å la kvinnen fra nord velge bort de hun er hos, for SÅ å velge deg. Dette har du delvis gjort, og hun har IKKE valgt deg.Da hadde hun vært hos deg nå.

Når kjærlighetssorgen står på som verst er det ille, ja. Men det går over. Og jo lenger tid du bruker på dette, jo tydeligere vil det bli for deg når det går over at du kastet bort år av livet ditt på en som ikke ville ha deg når det kom til stykket.