Gjør det slutt med samboeren i morgen..

[Gjest mann]

Han har som jeg skrev tidligere, skjønt at noe er i gjerde.. Så helt som lyn blir det ikke.. Men uansett da så må det vel være bedre for han å få den beskjeden enn å være i et forhold hvor han tror forelskelsen er gjensidig..

Det virker jo uansett som om du har bestemt deg 100%, men det er en kjp melding å våkne opp til i det nye året. Vent hvertfall til ettermiddagen, til han har kommet seg hjem fra jobb e.l. Så slipper han å få det rett i trynet på morgenen.

[Havbris]

Er ikke så mye jeg savner.. Bare veldig mye som jeg elsket ved han i begynnelsen som jeg irriterer meg ved nå.. Og jeg tar meg i å korrigere han på veldig mye, og prøve å forandre han hele tiden..

Skal vel ikke være sånn?

Men har du gjort noen analyser som gjør at du klart ser forskjellen på vanlige hverdagsirritasjoner (som alle opplever når man lever tett sammen) og irritasjoner som har utgangspunkt i han som din kjæreste og samboer? Det kan jo være bra for deg å tenke igjennom slike ting slik at du eventuelt ikke drar med deg gammel dritt inn i et nytt forhold/samboerskap.

[Yvonne86]

Jeg har akkurat avsluttet et forhold på litt samme grunnlag. (Et par andre faktorer som spilte inn, og som ble store irritasjonsmomenter underveis.)

Han var uendelig forelsket i meg, og jeg liker ham, men mer som en venn. Skulle jeg da lagt mine egne behov til side for å skape et forhold som kun han trivdes i, og la meg selv visne bort? Det er overhodet ikke snakk om å kaste ham bort for å se etter noe bedre.

(For ordens skyld kan jeg nevne at jeg heretter kommer til å holde menn på en armlengdes avstand. Jeg er bare ikke interessert i et forhold nå Ikke på lenge.)

Takk. Trengte den Helt enig. Ja, det blir vondt for han, men må vel være bedre å være alene enn sammen med en som "later som"..

Kommer nok ikke til å se etter noen ny med det første jeg heller nei

[wahaj]

Han har som jeg skrev tidligere, skjønt at noe er i gjerde.. Så helt som lyn blir det ikke.. Men uansett da så må det vel være bedre for han å få den beskjeden enn å være i et forhold hvor han tror forelskelsen er gjensidig..

Bare husk at menn svært sjeldent tar sånne hint. Du har ikke sagt det rett ut til han, han har kun merket at du har vært fjern.

Så, jo. Det blir som lyn fra klar himmel for han.

[Piper]

Om du allerede har bestemt deg, så forstår jeg ikke helt hvorfor du må vente til i morgen. Er han hjemme i dag, er det vel like greit å hoppe i det. Er han ikke hjemme i dag, får du vel bare vente til i morgen, men du er stygg om du først sender en sms.

[Yvonne86]

Det virker jo uansett som om du har bestemt deg 100%, men det er en kjp melding å våkne opp til i det nye året. Vent hvertfall til ettermiddagen, til han har kommet seg hjem fra jobb e.l. Så slipper han å få det rett i trynet på morgenen.

Venter til han kommer hjem fra jobb utpå kvelden.. Skjønner at den blir kjip..Men det er nok det beste i lengden for begge

[Gjest Purple Haze]

Han har som jeg skrev tidligere, skjønt at noe er i gjerde.. Så helt som lyn blir det ikke.. Men uansett da så må det vel være bedre for han å få den beskjeden enn å være i et forhold hvor han tror forelskelsen er gjensidig..

Mitt poeng er at det kommer til å oppleves som lyn fra klar himmel, all den tid du kort og kontant gjør det slutt, uten noen form for dialog på forhånd. Dere er tross alt samboere, ikke 14-åringer som slår opp.

Om han skjønner at noe er i gjære, så er han likevel ikke tankeleser, og kan forstå at du bare dumper han tvert. Fortjener han ikke å delta i hele prosessen, framfor å bare bli fortalt at sånn blir det?

[Yvonne86]

Men har du gjort noen analyser som gjør at du klart ser forskjellen på vanlige hverdagsirritasjoner (som alle opplever når man lever tett sammen) og irritasjoner som har utgangspunkt i han som din kjæreste og samboer? Det kan jo være bra for deg å tenke igjennom slike ting slik at du eventuelt ikke drar med deg gammel dritt inn i et nytt forhold/samboerskap.

Det går på verdier, fremtidsplaner, ambisjoner, familiesyn..Ting som det.. Som har kommet mer tydelig frem etterhvert..

[Gjest Niema]

Jeg lurer fortsatt på hva du irriterer deg over

[Yvonne86]

Bare husk at menn svært sjeldent tar sånne hint. Du har ikke sagt det rett ut til han, han har kun merket at du har vært fjern.

Så, jo. Det blir som lyn fra klar himmel for han.

Da får det bare lyne.. Jeg kan ikke utsette dette lenger hvertfall.

[Yvonne86]

Om du allerede har bestemt deg, så forstår jeg ikke helt hvorfor du må vente til i morgen. Er han hjemme i dag, er det vel like greit å hoppe i det. Er han ikke hjemme i dag, får du vel bare vente til i morgen, men du er stygg om du først sender en sms.

Han er ikke hjemme.. Jeg skjønte det med sms..Skal ikke sende. Tenkte vel mest på meg selv der da.

[Gjest ts_ts]

Skulle tro dette var eksen min som hadde skrevet for 11 måneder siden da det gikk rett i vasken. Jeg var vel akkurat som eksen din og tok dette veldig veldig tungt. Det verste med det hele var at jeg ikke fikk vite noe på forhånd. Inntil dagen hun gjorde det slutt, sa hun at hun elsket meg og savnet meg hele tiden mens hun var på skole og jobb. Hun gledet seg til å komme hjem til og meg sendte meg x antall meldinger hver dag.

Så kommer hun hjem og det er over.

Jeg hadde det helt forjævlig i ca. et halvt år, hun er ennå ikke glemt og jeg føler meg ennå utrolig såret enkelte ganger.

HVORFOR kan dere ikke si det til han på en måte som ikke smeller rett opp i trynet på han? Han kommer sikkert ikke til å klare jobb omtrent. Du kan i det minste foreslå en liten pause eller at dere begge går inn for at det kan blusse opp igjen? I løpet av et langt forhold SKAL det gå opp og ned med følelser. Det er heelt 100% naturlig at man enkelte ganger har mindre følelser eller så og si bare venne-følelser. Trur dere at man kan være sammen i 70 år og være nyforelskede hele livet?

Uff, jeg synes synd på han... Men jeg klandrer ikke deg, slik er livet. Jeg fikk beskjed at det var nettopp det at jeg var for snill og kjærlig som ødela og fikk meg til å bli vennen hennes istedenfor typen.

Lykke til.

[Gjest Niema]

Det går på verdier, fremtidsplaner, ambisjoner, familiesyn..Ting som det.. Som har kommet mer tydelig frem etterhvert..

I stad beskrev du det som noe du "elsket i starten" men nå irriterer deg over....

[Yvonne86]

Mitt poeng er at det kommer til å oppleves som lyn fra klar himmel, all den tid du kort og kontant gjør det slutt, uten noen form for dialog på forhånd. Dere er tross alt samboere, ikke 14-åringer som slår opp.

Om han skjønner at noe er i gjære, så er han likevel ikke tankeleser, og kan forstå at du bare dumper han tvert. Fortjener han ikke å delta i hele prosessen, framfor å bare bli fortalt at sånn blir det?

Hva skal man gjøre prosess ut av da? Utfallet blir det samme uansett.. Det blir slutt.. Skal jeg lage en prosess for å gjøre det rettferdig for han?

[AnonymBruker]

Noen vil ha det til at mens menn gjerne blir i et måtelig bra forhold er kvinner alltid på jakt etter det perfekte forhold, og at dette er grunnen til at kvinner oftere enn menn tar initiativet til at forholdet brytes. Noe sier meg at dette spiller inn her. Hva er grunnen til dette? Har det å gjøre med at kvinner har det uendelig mye lettere i datingverdenen enn menn (heller ufortjent får en si) og dermed har betydelig større sjans til å raskt finne seg en ny partner enn menn?

[Gjest Susanne]

Ble litt forvirret her siden det er 2 brukere som heter Yvonne, og begge er 24 i tillegg.. trodde først det var Yvonne som er ganske aktiv her og som skal gifte seg.

[Havbris]

Det går på verdier, fremtidsplaner, ambisjoner, familiesyn..Ting som det.. Som har kommet mer tydelig frem etterhvert..

Jeg skjønner jo at hvis dere er så ulike at det er mange ting som ikke er forenelig så vil det påvirke tanker om fremtiden. Jeg skal ikke gnåle mer mht valget ditt - men jeg blir jo nysgjerrig på hva slags grunnlag dere flyttet sammen på? Tok dere aldri diskusjonene som handlet om verdier, fremtidsplaner etc? Og hvordan har dere snakket sammen underveis når slike grunnleggende ting først blir synlige for deg etter så lang tid?

[Gjest Purple Haze]

Hva skal man gjøre prosess ut av da? Utfallet blir det samme uansett.. Det blir slutt.. Skal jeg lage en prosess for å gjøre det rettferdig for han?

Du må selvfølgelig gjøre akkurat som du vil. Jeg syns virkelig synd på stakkaren som brutalt får dette i ansiktet, uten forvarsel.

Og kanskje det hadde vært lurt å ikke flytte sammen så fort, når det er tydelig at dere ikke har samme verdier, framtidssyn osv. Noe måtte jo være så bra med denne mannen, etter som dere flyttet sammen etter såpass kort tid. Har han endret seg så radikalt på så kort tid?

[Yvonne86]

Skulle tro dette var eksen min som hadde skrevet for 11 måneder siden da det gikk rett i vasken. Jeg var vel akkurat som eksen din og tok dette veldig veldig tungt. Det verste med det hele var at jeg ikke fikk vite noe på forhånd. Inntil dagen hun gjorde det slutt, sa hun at hun elsket meg og savnet meg hele tiden mens hun var på skole og jobb. Hun gledet seg til å komme hjem til og meg sendte meg x antall meldinger hver dag.

Så kommer hun hjem og det er over.

Jeg hadde det helt forjævlig i ca. et halvt år, hun er ennå ikke glemt og jeg føler meg ennå utrolig såret enkelte ganger.

HVORFOR kan dere ikke si det til han på en måte som ikke smeller rett opp i trynet på han? Han kommer sikkert ikke til å klare jobb omtrent. Du kan i det minste foreslå en liten pause eller at dere begge går inn for at det kan blusse opp igjen? I løpet av et langt forhold SKAL det gå opp og ned med følelser. Det er heelt 100% naturlig at man enkelte ganger har mindre følelser eller så og si bare venne-følelser. Trur dere at man kan være sammen i 70 år og være nyforelskede hele livet?

Uff, jeg synes synd på han... Men jeg klandrer ikke deg, slik er livet. Jeg fikk beskjed at det var nettopp det at jeg var for snill og kjærlig som ødela og fikk meg til å bli vennen hennes istedenfor typen.

Lykke til.

Det blir ikke helt det samme.. Jeg har ikke oppført meg sånn mot han på lenge. Sex har vi ikke hatt på 2mnd..Så litt rart at han ikke tar opp noe..

Og dette er ikke noe jeg bestemte meg for i løpet av natta.. Tror ikke at følelsene holder seg stabile i 70 år, men enkelte ting må være på plass.. Og jeg mener man bør ha samme grunnsyn i livet..ville det samme når det gjelder familie og fremtid..hvertfall inngå noen kompromisser..når dette ikke er mulig og følelsene forsvinner, da mener jeg det ikke er mye å bygge videre på..desverre..

men skjønner at det blir vondt..det blir vondt for begge, er ikke hyggelig å såre noen

[Flanør]

Hva skal man gjøre prosess ut av da? Utfallet blir det samme uansett.. Det blir slutt.. Skal jeg lage en prosess for å gjøre det rettferdig for han?

Hvis du hadde hatt et snev av anstendighet, ikke vært så umoden eller hensynsløst egoistisk som du tydeligvis er så hadde du innledet den prosessen langt tidligere, dvs. tatt opp det du måtte ha av problemer der og da slik at dere i fellesskap hadde jobbet med løsningen på dem. Det har du altså ikke gjort. Du har bearbeidet problemene helt og holdent i ditt eget hode og hindret ham i å få delta. Nå forsøker du til alt overmål å rettferdiggjøre handlingene dine ved å klynge deg til frasen: han har det bedre uten meg. Det er patetisk og lavmål, og du vet det.