Gjør det slutt med samboeren i morgen..

[Yvonne86]

Du kan selvfølgelig ikke gjøre noe med følelsene dine - men du kan kanskje tenke at det hadde vært bra for kjæresten din om han hadde fått vært deltagende i din prosess slik at han i etterkant iallefall kunne ha en følelse av å ha fått kjempe litt. Slik det er nå har du jo tatt en avgjørelse uten at han har hatt et ord med i laget. Akkurat det kan nok føles helt jævlig for ham!

Jeg veit at det blir jævlig for han.. Men en eller annen gang blir jeg nødt til å ta den samtalen..Og da er det vel bedre å rive av plasteret raskt enn å dra det ut..

[AnonymBruker]

Jammen... Menn er jo tankelesere! Og så har hun nok hintet i det vide og det brede vet du. Han burde jo forstått alt da hennes nye kompis ble nevnt en gang i tiden... Ikke være så hard mot TS da. Hun har jo bare verdens beste mann som elsker henne over alt på jord. Så hvorfor skulle hun ikke finne seg noe bedre? En mann som kan nedverdige henne litt nå og da. Det trengs jo for å holde spenningen oppe. Herregud heller! Kan du tenke deg noe mer døllt enn et forhold basert på kjærlighet, respekt og lojalitet?

Herregud Kan du ikke lese da mann? Dama har ikke følelser for ham, og følelser kan man ikke skape på kunstig vis.

[Gjest Kevlarsjäl]

Hvorfor utsetter du det? Kan du ikke snakke med ham i kveld? MÅ du tenke og gnage mer på dette?

Hvis jeg gruer meg til noe (eksamen/vanskelige samtaler/kjipe jobbmøter osv) så velger jeg ALLTID å ta tyren ved hornene og hoppe rett ut i det. Det er ingen grunn til å gå rundt å grue seg og vurdere fram og tilbake.

Hvis du ikke elsker han, så dump ham, men ikke utsett det!

Det kommer nok til å gå kjempebra, hva er det verste som kan skje? At han blir såra? Jada. Men det blir han uansett av å bo sammen med ei dame som ikke elsker ham.

[Yvonne86]

Jo det kan en. Et forhold er noe som skal dyrkes og verdsettes. I den jobben jobber en med å mane frem og gi næring til de positive følelsene. Her velger TS den klassiske varianten norske kvinner velger. Nemlig å gi opp og å gi faen. For om latten er blitt kald, så kan en jo alltids bestille en ny. Slik forholder norske kvinner seg til menn også. Menn er en forbruksgjenstand.

Gir ikke faen..

[Gjest Niema]

Hva er det du savner ved samboeren din som gjør at du ikke har de rette følelsene (lenger)?

[Yvonne86]

Hvorfor utsetter du det? Kan du ikke snakke med ham i kveld? MÅ du tenke og gnage mer på dette?

Hvis jeg gruer meg til noe (eksamen/vanskelige samtaler/kjipe jobbmøter osv) så velger jeg ALLTID å ta tyren ved hornene og hoppe rett ut i det. Det er ingen grunn til å gå rundt å grue seg og vurdere fram og tilbake.

Hvis du ikke elsker han, så dump ham, men ikke utsett det!

Det kommer nok til å gå kjempebra, hva er det verste som kan skje? At han blir såra? Jada. Men det blir han uansett av å bo sammen med ei dame som ikke elsker ham.

Burde gjort det i kveld ja.. Hvis han hadde vært hjemme

[Yvonne86]

Hva er det du savner ved samboeren din som gjør at du ikke har de rette følelsene (lenger)?

Er ikke så mye jeg savner.. Bare veldig mye som jeg elsket ved han i begynnelsen som jeg irriterer meg ved nå.. Og jeg tar meg i å korrigere han på veldig mye, og prøve å forandre han hele tiden..

Skal vel ikke være sånn?

[Gjest brutal_mann]

Er ikke så mye jeg savner.. Bare veldig mye som jeg elsket ved han i begynnelsen som jeg irriterer meg ved nå.. Og jeg tar meg i å korrigere han på veldig mye, og prøve å forandre han hele tiden..

Skal vel ikke være sånn?

Så i stede for å prøve å vokse som menneske og utvikle deg selv så kaster du helten over alle helter på dør.

Lykke til videre!

[Yvonne86]

Så i stede for å prøve å vokse som menneske og utvikle deg selv så kaster du helten over alle helter på dør.

Lykke til videre!

Skal jeg utvikle meg i et forhold uten følelser? Tror du undervurderer menns evne til å være selvstendige og rett til en hengiven partner.. Du vil vel ikke nøye deg med en som synes du er "bra nok"? Du vil vel bli elsket av en som virkelig elsker deg? Ikke en som bare prøver, for å være fair mot deg..

Du som trenger et lykke til..

[Gjest brutal_mann]

Skal jeg utvikle meg i et forhold uten følelser? Tror du undervurderer menns evne til å være selvstendige og rett til en hengiven partner.. Du vil vel ikke nøye deg med en som synes du er "bra nok"? Du vil vel bli elsket av en som virkelig elsker deg? Ikke en som bare prøver, for å være fair mot deg..

Du som trenger et lykke til..

Du vet at problemet er deg. Men du "løser" det ved å stikke av. Hvem trenger lykke til sa du?

[Yvonne86]

Du vet at problemet er deg. Men du "løser" det ved å stikke av. Hvem trenger lykke til sa du?

Hva er det som gjør at det er jeg som er problemet i dette forholdet da?

[Gjest Tipo]

Du vet at problemet er deg. Men du "løser" det ved å stikke av. Hvem trenger lykke til sa du?

Du har et urealistisk syn på virkeligheten og burde ikke blande dine "visdomsord" i andres forhold.

[wahaj]

I veldig mange tilfeller så går det faktisk an å blusse opp i gamle følelser.

Finn på noe kun dere to, reis vekk. ta en date, ect.

Veldig mange velger den 'enkleste' veien ved å reise. Men hvis man virkelig prøver og kjemper, så vet man at man iallfall har gitt alt. Enn å bare gi opp når ting ikke føles som det skal.

[ninuska_]

Hvis du ikke føler at du har de rette følelsene for han, så er det ikke veldig mye å gjøre med det. Man kan ikke tvinge seg selv til å ha romantiske følelser for noen. Jeg tror ikke at disse følelsene kan arbeides med heller. Det hadde vært en annen ting hvis du følte at forelskelsen manglet eller at du manglet noe konkret i forholdet. Da ville jeg selvfølgelig rådet deg til å snakke sammen, se hva dere ønsket ut av forholdet, arbeide med deler av forholdet og lignende.

Det å være i et forhold for å spare den andres følelser er det verste man kan gjøre. Over tid fører det til irritasjon og frustrasjon, som igjen fører til at den andre parten lider. Samtidig må du være helt sikker på at dette er det du vil - at det ikke kun en periode hvor du kommer til å løpe tilbake og trygle om hans tilgivelse innen en måneds tid.

Lykke til.

[Gjest Niema]

Er ikke så mye jeg savner.. Bare veldig mye som jeg elsket ved han i begynnelsen som jeg irriterer meg ved nå.. Og jeg tar meg i å korrigere han på veldig mye, og prøve å forandre han hele tiden..

Skal vel ikke være sånn?

Jeg syns det er litt vanskelig å vurdere uten konkrete eksempler. Hva irriterer deg? Er det noe av stor betydning? Jeg irriterer meg over at samboeren min i blant presterer å søle på doringen, men jeg kunne ikke i min villeste fantasti dumpet han av den grunn, hvis du skjønner hva jeg mener.

[Gjest Purple Haze]

Hva er det som gjør at det er jeg som er problemet i dette forholdet da?

Det er vel ikke slik at du er problemet i forholdet. Det som gjør dette problematisk, er at du velger å gjøre det slutt som lyn fra klar himmel, uten å gi han en eneste mulighet til å gjøre noe fra eller til.

Han aner fred og ingen fare, for du har tydeligvis ikke vært åpen og ærlig med han om hvordan du har det.

Når man tar det skrittet å flytte sammen med et menneske, bør man tenke over at dette er et valg man tar, og jobbe for å få det til å fungere. Ingenting kommer av seg selv, selv ikke når man er forelsket.

Og hva med neste forhold? Velger du da også minste motstands vei når forelskelsen kjølner?

[Gjest brutal_mann]

Hva er det som gjør at det er jeg som er problemet i dette forholdet da?

Du finner ut, helt alene, at dette ikke er liv laga, så derfor driter du i å snakke med han. du gir blanke faen i at han er nok den beste mannen du kan få og du rettferdigjør deg selv ved å fabrikkere moralske gode grunner for å knuse fyren.

du kunne, om du hadde hatt guts baller og vilje, jobbet med å finne frem til det som førte til forholdet i utganspunktet. Men dette krever jo at du gjør en innsats. En innsats du ikke gidder å legge i forholdet, for du har jo tross alt bare en fantastisk samboer.

[Yvonne86]

Det er vel ikke slik at du er problemet i forholdet. Det som gjør dette problematisk, er at du velger å gjøre det slutt som lyn fra klar himmel, uten å gi han en eneste mulighet til å gjøre noe fra eller til.

Han aner fred og ingen fare, for du har tydeligvis ikke vært åpen og ærlig med han om hvordan du har det.

Når man tar det skrittet å flytte sammen med et menneske, bør man tenke over at dette er et valg man tar, og jobbe for å få det til å fungere. Ingenting kommer av seg selv, selv ikke når man er forelsket.

Og hva med neste forhold? Velger du da også minste motstands vei når forelskelsen kjølner?

Han har som jeg skrev tidligere, skjønt at noe er i gjerde.. Så helt som lyn blir det ikke.. Men uansett da så må det vel være bedre for han å få den beskjeden enn å være i et forhold hvor han tror forelskelsen er gjensidig..

[EmmaW]

Jeg har akkurat avsluttet et forhold på litt samme grunnlag. (Et par andre faktorer som spilte inn, og som ble store irritasjonsmomenter underveis.)

Han var uendelig forelsket i meg, og jeg liker ham, men mer som en venn. Skulle jeg da lagt mine egne behov til side for å skape et forhold som kun han trivdes i, og la meg selv visne bort? Det er overhodet ikke snakk om å kaste ham bort for å se etter noe bedre.

(For ordens skyld kan jeg nevne at jeg heretter kommer til å holde menn på en armlengdes avstand. Jeg er bare ikke interessert i et forhold nå Ikke på lenge.)

[Yvonne86]

Du finner ut, helt alene, at dette ikke er liv laga, så derfor driter du i å snakke med han. du gir blanke faen i at han er nok den beste mannen du kan få og du rettferdigjør deg selv ved å fabrikkere moralske gode grunner for å knuse fyren.

du kunne, om du hadde hatt guts baller og vilje, jobbet med å finne frem til det som førte til forholdet i utganspunktet. Men dette krever jo at du gjør en innsats. En innsats du ikke gidder å legge i forholdet, for du har jo tross alt bare en fantastisk samboer.

Du vet alt om hvilken innsats jeg har gjort eller ikke gjort da eller? Og hvor mye vi har jobbet eller ikke jobbet? Alle menn er ikke fantastiske.. Han er et flott menneske, men bare ikke riktig for meg.. Sånn er det.. Tror ikke han kommer til å tenke helt sånn som du..